Ferdig som klassekontakt nå og ingen nye melder seg

[Anonym bruker]

Er det min jobb å få noen (loddtrekning??) eller er det rektor/lærer sitt ansvar ?🤷

Anonymkode: f53c1...43e

[☆☆☆]

I alle fall ikkje di oppgåve.

[sug lut]

Virkelig ikke ditt problem. Ta en øl og feir at du er ferdig 

[Anonym bruker]

Her velges klassekontakter på foreldremøte om høsten, om ingen melder seg frivillig blir det avstemming, dvs vi krysser av på er skjema med alle foreldrenes navn og den som får flest stemmer blir klassekontakter, 1 far og 1 mor.

Anonymkode: aa0ac...9cd

[Anonym bruker]

Det tas på foreldremøte til høsten, og valget arrangeres enten av lærer eller av foreldregruppa selv.

Det er ikke din oppgave.

Anonymkode: bd874...f81

[frk Nilsen]

Ikke din oppgave. 

[Anonym bruker]

Jeg blir altså så irritert over de som sitter og glor i gulvet ved hvert eneste valg hele grunnskolen gjennom. Har man barn på skolen må man beregne å være klassekontakt minst én gang

Å få noen til å si ja er ikke din oppgave, men en gang sprakk jeg og spurte hva de som stirrer hull i gulvet ved hvert valg er redd for og om de syns det var greit at andre tok på set jobben år etter år. Da hadde jeg vært sammenhengende klassekontakt og FAU representant i fem år, fordelt på mine tre barn. 

Anonymkode: 143cf...d41

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Jeg blir altså så irritert over de som sitter og glor i gulvet ved hvert eneste valg hele grunnskolen gjennom. Har man barn på skolen må man beregne å være klassekontakt minst én gang

Å få noen til å si ja er ikke din oppgave, men en gang sprakk jeg og spurte hva de som stirrer hull i gulvet ved hvert valg er redd for og om de syns det var greit at andre tok på set jobben år etter år. Da hadde jeg vært sammenhengende klassekontakt og FAU representant i fem år, fordelt på mine tre barn. 

Anonymkode: 143cf...d41

Åh, jeg skulle gjerne vært ei flue på veggen der 😅

Bra gjort, du adresserte elefanten i rommet som så mange tenker, men ikke sier høyt. 

Anonymkode: a76f0...a36

[Anonym bruker]

På mine barn sin barneskole var eldste sin lærer også lei av at foreldre stirret i gulvet. Det ble da de samme som tok jobben år etter år. Ikke fordi de ville, men fordi de følte de måtte da ingen meldte seg. I tillegg ble det færre og færre som kom på foreldremøtene ettersom årene gikk (de følte nok at de burde meldte seg), 

Lærer tok klasselisten og fordelte to foreldre til klassekontakt og to foreldre til FAU hvert år. Man kunne sende inn år man ikke hadde mulighet og dukket noe opp hjalp lærer også med å bytte. De årene trinnet hadde ekstra ansvar var det tre klassekontakter. Om det f.eks. var noen foreldre med sosialangst, kunne de få oppgaver i forkant eller etterkant av arrangementet. Virket veldig bra. Nesten alle var klassekontakt eller FAU (alle var ikke grunnet flytting og nye som kom til), ingen protesterte og neste alle foreldrene kom på hvert foreldremøte. De kunne nå konsentrere seg om informasjonen og var ikke lenger redd for å bli valgt for de visste når det var deres tur. 

Anonymkode: e1a97...a21

[Anonym bruker]

Jeg la ut på FB siden, at noen måtte melde seg . Viss ingen gjorde det, ble det tatt opp på foreldremøte etterpå.

Vi har og skrevet inn på FB siden, de som har vært, slik at de som ikke gidder å stille, skal se det!
Vi har vært 1 gang for hvert barn, så er ikke redd for å « unnasluntre» nå, er så mange foreldre som ikke gidder, som nå kan ta i et tak!

Anonymkode: 1c7b3...f31

[Anonym bruker]

loddtrekning om ingen melder seg. For å sikre at det funker, velg 2 som samarbeider. Sjeldent det blir 2 med solist angst. 

Etter vi var i årevis, mannen min og jeg, laget jeg en liste over dem som hadde hatt verv og delte. Oppfordret de andre til å melde seg. 

Anonymkode: 3e515...bd4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

På mine barn sin barneskole var eldste sin lærer også lei av at foreldre stirret i gulvet. Det ble da de samme som tok jobben år etter år. Ikke fordi de ville, men fordi de følte de måtte da ingen meldte seg. I tillegg ble det færre og færre som kom på foreldremøtene ettersom årene gikk (de følte nok at de burde meldte seg), 

Lærer tok klasselisten og fordelte to foreldre til klassekontakt og to foreldre til FAU hvert år. Man kunne sende inn år man ikke hadde mulighet og dukket noe opp hjalp lærer også med å bytte. De årene trinnet hadde ekstra ansvar var det tre klassekontakter. Om det f.eks. var noen foreldre med sosialangst, kunne de få oppgaver i forkant eller etterkant av arrangementet. Virket veldig bra. Nesten alle var klassekontakt eller FAU (alle var ikke grunnet flytting og nye som kom til), ingen protesterte og neste alle foreldrene kom på hvert foreldremøte. De kunne nå konsentrere seg om informasjonen og var ikke lenger redd for å bli valgt for de visste når det var deres tur. 

Anonymkode: e1a97...a21

Så lurt👍 vi er en liten skole med ca. 80 elever (12 i klassen) Her er de som er klassekontakt også med i FAU. HI

Anonymkode: f53c1...43e

[Anonym bruker]

Hos oss er det avtroppende foreldrekontakt som har ansvaret for at det blir valgt ny. Hvis ingen melder seg er det loddtrekning i regi av foreldrekontaktene. Heldigvis sjeldent vi må gjøre det. Skjedde en gang i min yngste sin klasse, og da takket vedkommende nei takk.  Veldig vittig.

Anonymkode: 788f8...8b3

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at alle bør ta sin tørn, men det er noen som virkelig ikke burde være klassekontakter altså.

Det er en liten jobb som må gjøres, og om den som blir trukket ikke evner det så er det faktisk bedre at noen som evner er to ganger.

Anonymkode: bd874...f81

[☆☆☆]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Jeg er enig i at alle bør ta sin tørn, men det er noen som virkelig ikke burde være klassekontakter altså.

Det er en liten jobb som må gjøres, og om den som blir trukket ikke evner det så er det faktisk bedre at noen som evner er to ganger.

Anonymkode: bd874...f81

Det er virkelig ikkje rakettforsking, alle kan gjere jobben.

[LillaGorilla♥♥]

Hos oss er det loddtrekning blant de som ikke har vært før, dersom ingen melder seg frivillig. Jeg har sagt stopp nå etter at mannen og jeg har vært klassekontakter i totalt 4år, samt å ha vært i FAU, SU, KFAU og 17.mai-komiteen. Heretter ser jeg ned i bordet med god samvittighet, altså. 

Hjelper gjerne til om noen spør om det, men vi har tatt vår tørn.

Og som stjerna sier- det er ikke rakettforskning, alle kan få det til. 

[Himmel og hav]

Det er ikke ditt problem, i hvert fall. Det er jo resten av foreldrene som må finne ut hvem som vil stille nå som du er ferdig. Det du kanskje må slite med er trangen til å melde seg allikevel når alle andre kikker i gulvet, glaner i taket, sjekker mobilen og prøver å leke usynlig. Jeg har meldt meg noen ganger av reinspikka irritasjon over at andre foreldre kan være så inni hampen treige, og så har jeg sparka meg selv i leggen hele veien hjem fordi jeg hadde lovet meg selv å ikke ende opp med noen verv. Øv deg allerede nå på å sitte på hendene dine og se i taket . 

[frk Nilsen]

Himmel og hav skrev (4 minutter siden):

Det er ikke ditt problem, i hvert fall. Det er jo resten av foreldrene som må finne ut hvem som vil stille nå som du er ferdig. Det du kanskje må slite med er trangen til å melde seg allikevel når alle andre kikker i gulvet, glaner i taket, sjekker mobilen og prøver å leke usynlig. Jeg har meldt meg noen ganger av reinspikka irritasjon over at andre foreldre kan være så inni hampen treige, og så har jeg sparka meg selv i leggen hele veien hjem fordi jeg hadde lovet meg selv å ikke ende opp med noen verv. Øv deg allerede nå på å sitte på hendene dine og se i taket . 

Samme her, derav verv fra barnehagen tom 9.trinn.... Da sa jeg NEI! 

[ReneRene]

Skjønner veldig godt at foreldre ikke gidder den "jobben", og dermed blir de mer frempå eller de som vil gi godt inntrykk klassekontakt. Det betyr ikke at de gjør en god jobb. Tror de fleste ser hvem de kan ha tillit til, og lærer ser også hvem det er lurt å samarbeide litt mer med, og da syns jeg de bør kunne velges. Det er som regel mer enn en mer oppegående forelder i klassen, men er det ingen som noengang tar ordet, ingen som utmerker seg på en positiv måte, så blir det verre. Men det skal litt til, så klassekontakter burde blir valgt. Det er mest sannsynlig ikke din jobb å fikse ny, men det kan være at du må organisere loddtrekning eller noe.

[frk Nilsen]

Det er ikke avtroppende FAU/klassekontakt som skal orge ulike valgordninger. Loddtrekning eller andre løsninger får skolen ta seg av. 

[Optatium]

Så lenge man har klart å produsere unger, må man klare å være klassekontakt. Det er virkelig ikke vanskelig. 
Vi velger også ny klassekontakt på våren som blir Vara fra høsten av. Hvis ingen melder seg, trekker vi. 

[Anonym bruker]

Og grunnen til at man sitter og stirrer i gulvet er kanskje fordi man er skamfull, nettopp fordi det som skrives over her, og gjerne sies høyt og tydelig av enkelte foreldre på foreldremøtene, svir skikkelig. "Det er ikke mye jobb", "Herregud, alle har det travelt, og klarer jeg det som har x antall unger, så klarer alle det!", "Har man fått barn må man stille opp!" osv. Jeg skulle gjerne ha byttet! Når som helst skulle jeg irritert rakt opp hånden og himlet litt med øynene over alle de som leker døve når det blir spurt om frivillige, og kjent at jeg har ikke så lyst, men, men, sånn er det nå når man har barn.

Jeg kan ikke svare for alle som ser i gulvet, men jeg er neppe alene om å sitte der og kjenne på skam. Til å ha lyst til å krympe seg når mammaen til Emil høyt sier "Ja, nå har jeg vært tre ganger, så nå er det virkelig noen andre sin tur!" og ser strengt utover klasserommet.

For det handler ikke om å ikke forstå at det føles urettferdig, eller rimeligheten i at noen mener at alle må stille opp når en først har fått barn, til og med ikke rundt at noen mener at det er jo en liten jobb. For meg handler det om at jeg ikke makter noe mer enn det jeg allerede har. Og det jeg har er usynlig for omtrent alle. Noen vet litt, et par til mer, ingen av de andre foreldrene der vet i nærheten av alt.

Jeg gjetter at jeg framstår som både oppegående, hyggelig og ressurssterk, og det er jeg egentlig også, men det vises ikke at kapasiteten min ble sprengt i fillebiter for mange år siden. Ting jeg ikke en gang hadde tenkt på da jeg fikk barna, at kunne bli så utfordrende og vanskelig. At jeg på et punkt skulle komme til et sted der det bare handler om å overleve fra dag til dag, og der selv det å klare å gå de 15 minuttene bort til skolen og sitte på et foreldremøte føles som så uoverkommelig tungt at jeg kollapser i krampegråt når jeg omsider kommer hjem igjen, nok en gang ekstra tynget av skyldfølelse over å ikke kunne melde meg frivillig. Og jeg er neppe alene om å stå i en situasjon der jeg tror omtrent samtlige som har svart i denne tråden sannsynligvis ville sagt med stor medfølelse i stemmen sin "herlighet, jeg skjønner godt at du ikke orker!" om jeg hadde fortalt min historie, selv om deres historier er annerledes enn min. Beklager langt svar, som ikke egentlig svarer på det HI lurer på, men jeg håper noen orker å lese dette og klarer å hoste opp et snev av vilje til å la tvilen komme andre til gode neste gang du ser dem se i gulvet. Det som kanskje er et bare og en selvfølge for deg, kan føles helt umulig for andre.

Anonymkode: 49260...3f4

[Optatium]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Og grunnen til at man sitter og stirrer i gulvet er kanskje fordi man er skamfull, nettopp fordi det som skrives over her, og gjerne sies høyt og tydelig av enkelte foreldre på foreldremøtene, svir skikkelig. "Det er ikke mye jobb", "Herregud, alle har det travelt, og klarer jeg det som har x antall unger, så klarer alle det!", "Har man fått barn må man stille opp!" osv. Jeg skulle gjerne ha byttet! Når som helst skulle jeg irritert rakt opp hånden og himlet litt med øynene over alle de som leker døve når det blir spurt om frivillige, og kjent at jeg har ikke så lyst, men, men, sånn er det nå når man har barn.

Jeg kan ikke svare for alle som ser i gulvet, men jeg er neppe alene om å sitte der og kjenne på skam. Til å ha lyst til å krympe seg når mammaen til Emil høyt sier "Ja, nå har jeg vært tre ganger, så nå er det virkelig noen andre sin tur!" og ser strengt utover klasserommet.

For det handler ikke om å ikke forstå at det føles urettferdig, eller rimeligheten i at noen mener at alle må stille opp når en først har fått barn, til og med ikke rundt at noen mener at det er jo en liten jobb. For meg handler det om at jeg ikke makter noe mer enn det jeg allerede har. Og det jeg har er usynlig for omtrent alle. Noen vet litt, et par til mer, ingen av de andre foreldrene der vet i nærheten av alt.

Jeg gjetter at jeg framstår som både oppegående, hyggelig og ressurssterk, og det er jeg egentlig også, men det vises ikke at kapasiteten min ble sprengt i fillebiter for mange år siden. Ting jeg ikke en gang hadde tenkt på da jeg fikk barna, at kunne bli så utfordrende og vanskelig. At jeg på et punkt skulle komme til et sted der det bare handler om å overleve fra dag til dag, og der selv det å klare å gå de 15 minuttene bort til skolen og sitte på et foreldremøte føles som så uoverkommelig tungt at jeg kollapser i krampegråt når jeg omsider kommer hjem igjen, nok en gang ekstra tynget av skyldfølelse over å ikke kunne melde meg frivillig. Og jeg er neppe alene om å stå i en situasjon der jeg tror omtrent samtlige som har svart i denne tråden sannsynligvis ville sagt med stor medfølelse i stemmen sin "herlighet, jeg skjønner godt at du ikke orker!" om jeg hadde fortalt min historie, selv om deres historier er annerledes enn min. Beklager langt svar, som ikke egentlig svarer på det HI lurer på, men jeg håper noen orker å lese dette og klarer å hoste opp et snev av vilje til å la tvilen komme andre til gode neste gang du ser dem se i gulvet. Det som kanskje er et bare og en selvfølge for deg, kan føles helt umulig for andre.

Anonymkode: 49260...3f4

At det finnes noen i din situasjon, det vet alle. Men når det er 47 unger på et trinn og det ikke er mulig å skrape sammen et menneske til fau, da blir jeg provosert. Det kan da ikke være sånn at flertallet sitter med skjulte vansker og hemmelige diagnoser. I min datters klasse er det bare 14 barn, da MÅ alle ta sin turn et år. Til gjengjeld er det lavterskel og man kan Lene seg litt på Vara og klassekontaktene i de andre klassene. Jeg bare nekter å akseptere at de fleste, eller nesten alle, har en sånn grunn som du skisserer til å ikke kunne stille. Jeg tror dessverre at de fleste ikke gidder, og da syns jeg godt de kan skamme seg litt. 

[Anonym bruker]

Jeg har hatt barn på skolen i 13 år, klassekontakt har jeg ikke vært. Er ikke flau over det og det betyr virkelig ikke at jeg ikke gjør en innsats. Jeg valgte bevisst å si ja til å være leder av 17.mai-komiteen det året trinnet til et av barna arrangerte. Jeg var leder for skolekorpset i 7 år, nå er jeg barneidrettsansvarlig i en større klubb i Oslo-området. Så når jeg får slengt i fleisen "Så mye er barna våre verdt", "Nå er det din tur" osv. så fnyser jeg av det. Jeg har flere hundre dugnadstimer i året for barn og unge i nærområdet. Jeg MÅ sette grensen et sted, selv for noe som er lite jobb. Hvis jeg først sier ja til noe tar jeg det ansvaret alvorlig, jeg klarer virkelig ikke mer enn det jeg har.

Så neste gang, prøv en annen fremgangsmåte. Det er helt sikkert mange som kunne og burde sagt ja, men det gjelder ikke alle og vi trenger virkelig ikke å måtte forklare og forsvare oss hverken for den ene eller andre årsaken!

Anonymkode: 8c7bc...7ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Så når jeg får slengt i fleisen "Så mye er barna våre verdt", "Nå er det din tur" osv. så fnyser jeg av det. Jeg har flere hundre dugnadstimer i året for barn og unge i nærområdet. Jeg MÅ sette grensen et sted, selv for noe som er lite jobb. Hvis jeg først sier ja til noe tar jeg det ansvaret alvorlig, jeg klarer virkelig ikke mer enn det jeg har.

Samme her. Jeg har ikke kapasitet til dette i tillegg. Og jeg har vært trener i over 20 år i en idrett hvor foreldre som ikke er utøvere selv kan ha trenerverv. Da faller veldig mye dugnadsarbeid på oss trenere når det er treninger flere ganger i uka og vi skal ha konkurranser i form av klubbstevner og mesterskap og vi skal være sensorer på graderinger og vi skal holde seminarer. Det er pga. slike som oss at barna har treninger, stevner, graderinger og seminarer å delta på. 

Alle kan ikke bidra på alle punkte/arenaer, men sammen i det store bildet får vi bidratt og dekt alle.

Anonymkode: 308fd...20c