Hvor slitsomt er et brudd?

[Anonym bruker]

Jeg vet at det er en stor livsomveltning, og at det tar på fysisk og psykisk. Både selve bruddet, alt det praktiske, kjøp/salg, deling av ting, flytting. Og det verste midt oppi alt, barna, og "fordeling" av dem. Gjøre det best mulig for dem, og alle hensyn en da må ta. 

Jeg er utbrent, for tiden 100% sykemeldt, men går snart på enda en vegg i den forstand at forholdet til samboer er helt uutholdelig. Meget mulig det bidrar til at jeg er blitt utbrent. Men jeg er jo langt nede både fysisk og psykisk nå, orker ikke stort, og tanken på å gå gjennom denne prosessen gjør meg helt maktesløs. Går det? Jeg skulle gjerne blitt friskere først, men tror ikke jeg blir det når jeg må fortsette å leve i dette døde forholdet med en mann som hverken kommuniserer eller setter pris på meg, ikke er han emosjonelt tilstede heller. Vi har ikke vært hverken kjærester eller venner på mange år... Men nå er nivået av uansvarlighet og ta meg for gutt fra hans side blitt så høyt at der ødelegger meg.

Kan jeg komme gjennom et brudd nå? Jeg har ingen venner eller stort av familie og støtte meg på, så lite nettverk. 

Anonymkode: a5bbd...f77

[Anonym bruker]

Det klarer du. Det er etter min erfaring tyngst å komme fram til at det er nødvendig å gå. Deretter er det praktisk og emosjonell gjennomføring. Det er lettere.

Anonymkode: fd28a...a18

[Anonym bruker]

Lag en plan for det meste - praktiske, juridiske osv. FØR du annonserer bruddet, så ordner det seg med resten. Du kan takle en god del på forhånd med å tenke, ordne og konsultere med advokat/banken for detaljer. Helsemessig blir du antagelig bedre hvis du er innstilt på å ta ansvar for egen helse og ikke havner i «offer» rollen 

Anonymkode: e6c05...379

[Anonym bruker]

Hadde nok ikke tatt en så drastisk valg om man er nede på felgen. 
Vent til du har kommet deg litt ovenpå og snakk med noen du stoler på. Regner med du får hjelp da du er langt nede og snakk med de. 
om du velger brudd, så tenk ut div ang økonomi, bosted, og det praktiske og kjenn på det. 
ikke bli i en kjipt forhold 

Anonymkode: 0ac3c...6b7

[Anonym bruker]

Men.. Hvis du hadde gått til mannen nå, og sagt at du gir opp. Hadde han vært enig, eller helt sjokkert da? 

Han går vel rundt og har det bra, skjønner ikke . 

Har du snakket med han? Helt normalt å ha disse følelsene av og til. 

Klarer du å tenke klart nå? 

Jeg har vært I en livsskrise nå.  Jeg er ikke mye grei mot mannen, skyver han unna. 

Vært sammen i 20 år, og det har vært noen ganger hormonene og sykdom har gjort at jeg tenker at jeg tar en :" Et dukkehjem."... 

Men! Så blir jeg meg selv igjen, jobber med forholdet. Man kan ikke bare sitte der å vente på at de mannfolka våre skal ta oss med storm. Du må snakke med han. Det er en grunn til at dere fant hverandre og fikk bra sammen. 

Hvis han ikke er slem, så tenker jeg at du burde prøve å fikse dette. 

Nei, man skal ikke bli ett trasig forhold, men jeg skal love deg at gresset er ikke grønnere på den andre siden. Ja, barn overlever en skilsmisse.. Men det er veldig tøft å få det teppet revet vekk under beina. 

 

Anonymkode: c823f...74e