Min datter har det vanskelig på skolen og sosialt.

[Anonym bruker]

Jeg har en datter som har det så vanskelig på skolen fordi hun strever sosialt. Hun har ei beste venninne som ikke går på skolen lenger og hun skjønner ikke hvorfor og foreldrene er ikke åpen om det. Hun har vært litt ilag med tre andre jenter i friminuttene siste tiden men hun føler at den eine jenta ikke vil ha henne med og stenger henne ute. Datteren min tørr ofte ikke å ta kontakt og trekker seg unna. Hun virker veldig usikker på seg selv og de andre jentene. Mye usikkerhet. Nå skal hun snart begynne på ungdomsskolen og min største frykt er at hun skal være aleine og hun ikke har noen å være  sammen med. Hun sjøl synes det med venner er så vanskelig. Noen som kan gi meg noen gode råd hvordan jeg kan kan hjelpe henne? 

Anonymkode: c2d2b...397

[oslofrk]

Snakk med lærer og helsesøster.

De kan både hjelpe din datter og deg og bidra til trygghet og små grep på skolen. Lykke til! 

[Anonym bruker]

At hun skal begynne på ungdomsskolen er jo positivt. Nye klasser og potensielt nye venner.

Anonymkode: 38254...bb4

[Anonym bruker]

Lærer/ teamleder på barneskolen  kan snakke med ungdomsskolen. Så bra at hun skal straks begynne der! Bare positivt! 

Anonymkode: 031db...489

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler også å snakke med lærer, eventuelt ta kontakt med ungdomskolen hun skal begynne på og gi beskjed om bekymringen din. Nå varierer det sikkert litt fra skole til skole, men de fleste ungdomskoler prioriterer å bruke mye tid de første par ukene på det sosiale for å lage et godt klassemiljø der de skal bli kjent med hverandre og bli trygge sammen. Kanskje hun møter nye personer der som hun kan bli venner med?

Anonymkode: 4ffbe...381

[Anonym bruker]

Min datter fikk et helt nytt liv da hun startet på ungdomsskolen. Da kom hin bort fra et litt usunt klikk-miljø og fant sine egne venner. Nå er hun 27 år og har daglig kontakt med flere av sine skolevenninner. 

Anonymkode: 17187...c6f

[ReneRene]

Jeg tror den beste hjelpen er at du ikke har så stor frykt på hennes vegne. Prøv å bygg opp selvtilliten hennes og vær positiv om ungdomsskolen. Jeg vet ihvertfall om to elever som også fikk en helt ny hverdag på ungdomsskolen i veldig positiv forstand, så det er mulig dette blir veldig bra for henne. 

[Anonym bruker]

Snakk med skolen hun går på nå. De har overføringssamtaler med ungdomsskolen. Det er viktig for ungdomsskolen å vite om slike ting når de setter sammen klasser. De kan da få beskjed om det er noen hun kan settes i klasse med fra samme skole og om det er noen hun ikke bør komme i samme klasse som.  

En elev jeg kjenner til var blitt mobbet på barneskolen og foreldrene valgte å flytte før ungdomsskolen. Ungdomsskolen hadde da ingen konkrete forslag til hvem hun burde eller ikke burde komme i klasse med. Da de satte sammen klasser (elevene kommer fra flere barneskoler) plasserte de denne eleven i en klasse der de forventet at mange av elevene var inkluderende. De viste at eleven delte interesse med flere av dem og de visste at ingen av de andre elevene i klassen hadde en ekskluderende væremåte. 

Anonymkode: 804c9...4e7

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen, men har ingen gode råd, dessverre.

Min datter har en bestevenninne, og de to er erteris. Utover det har hun ikke mange venner. De er sammen med noen flere på skolen, men aldri på fritiden. De aller fleste på skolen har hun aldri snakket med - og hun kjenner ingen gutter. 
 

Nå starter hun på videregående og alt hun drømmer om er å få være en del av en større gjeng. Hun skal da starte et annet sted enn  bestevenninnen, og det kan jo gå begge veier. 
 

Det er en utfordring dette at opplevelser gjennom skolen føler til usikkerhet som hemmer det sosiale. Datteren vår har gått fra å være en som møtte hele verden med et stort smil og åpne armer, til å ikke stole på noen ved første møte. Og det skaper jo utfordringer. 
 

Så det å jobbe med slike ting kan jo være en vei å gå dersom det er likt for henta di. 

Anonymkode: a251a...685