Søsken, ikke alltid lett

[Anonym bruker]

Søsteren min har blitt veldig selvsentrert med årene og jeg synes det er så vanskelig å forholde seg til.

Hun snakker bare om seg og sitt og viser så liten interesse for andre.

Jeg spør og engasjerer meg i hva hun holder på med og ikke minst i hennes barn. Har tatt barnet mye med på ferie sammen med mitt, sett på barnets idrettsaktiviteter etc. 

Vi traff hverandre nylig sammen med barna (vi har 1 hver, de er nå ungdommer, bor i hver vår by) , som vanlig på mitt initiativ, hun snakket overhodet ikke med barnet mitt, ikke et spørsmål en gang. Og det var rikelig med anledninger. 

Noen ganger tenker jeg at jeg skal slutte å ta initiativ, men jeg vil ha kontakt med tantebarnet og jeg lurer på om det som for mange år siden var et bedre søskenforhold har håp om å komme tilbake. 

Noen gode råd? 

Anonymkode: da9c8...94f

[Anonym bruker]

Du skriver at hun har blitt mer selvsentrert de siste årene og at forholdet var bedre før, det tyder på at noe kan ha endret seg for henne som du kanskje ikke vet om, eller som hun kanskje ikke er klar over selv en gang. Jeg ville prøvd å få til et besøk en gang der det bare er dere to, og så virkelig snakket med henne. Ikke med utgangspunkt i at du er lei av hennes mangel på interesse og initiativ, selv om det kanskje kan komme litt underveis, men for å høre om hun egentlig har det bra. Manglende interesse for andre og initiativ, kan være tegn på depresjon for eksempel, og hvis du spør med det utgangspunktet at du er bekymret for henne, vil du kanskje få henne til å åpne seg opp og kan da i så fall vurdere om du klarer å få henne til å oppsøke hjelp, hvis hun ikke allerede får dette. 

Jeg tror dette er den beste måten å gå fram pø hvis målet er at deres relasjon skal bli bedre også, ikke bare at du vil ha kontakt med tantebarnet. At du er lei skjønner jeg veldig godt, men gi det å ta et stort initiativ til et forsøk i hvert fall før du gir opp. Hvis samtalen utvikler seg på en god måte, kan du heller fortelle at du blir lei deg over at hun ikke spør om ditt barn, men prøv å formulere det på en måte som ikke blir anklagende. Lykke til!

Anonymkode: c6f1e...005

[Anonym bruker]

Takk for fine ord. Det virker som alt er bra livet hennes, men jeg må prøve å få til en god samtale uten å være anklagende.

Har flere ganger foreslått at vi to gjør noe hyggelig sammen, men da er svaret nesten alltid at hun er så travel, så spør jeg om hun har forslag til tidspunkt, så skjer ingenting. 

Noen ganger lurer jeg på om jeg skal spørre rett ut hvorfor hun tilsynelatende ikke ønsker kontakt, men da blir kanskje vondt verre. 

Anonymkode: da9c8...94f

[ReneRene]

Det er jo ikke alle søsken som vil tilbringe så mye tid sammen, eller for den del passer sammen. Jeg har ungene til ene søsteren ganske ofte, eller mye mer tidligere, men hun og jeg går ikke godt sammen, men faktisk bedre nå. Uansett, vi bør ikke være for mye sammen. Hun er ok mot mine barn, og inviterer dem osv, men hun har aldri passet dem eller hatt de med. Det gjør ingenting, for min rolle i familien var å ha alle ungene sammen. Det var der jeg kunne bidra mest.

Men din søster viser jo ikke interesse ovenfor ditt barn, og det syns jeg er kjipt. Kan det være at dere begge reagerer på hvordan den andre er, altså at hun reagerer på noe ved deg hun også, som hun ikke vil si? Jeg tenker du og henne kan ta en prat alene om i hyggelig kontekst, og så kan du jo bringe temaet på bane. Dere er jo tross alt søsken, så det bør jo være mulig med mer åpen kommunikasjon? 

Endret 30. mai 2024 av ReneRene

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Du skriver at hun har blitt mer selvsentrert de siste årene og at forholdet var bedre før, det tyder på at noe kan ha endret seg for henne som du kanskje ikke vet om, eller som hun kanskje ikke er klar over selv en gang. Jeg ville prøvd å få til et besøk en gang der det bare er dere to, og så virkelig snakket med henne. Ikke med utgangspunkt i at du er lei av hennes mangel på interesse og initiativ, selv om det kanskje kan komme litt underveis, men for å høre om hun egentlig har det bra. Manglende interesse for andre og initiativ, kan være tegn på depresjon for eksempel, og hvis du spør med det utgangspunktet at du er bekymret for henne, vil du kanskje få henne til å åpne seg opp og kan da i så fall vurdere om du klarer å få henne til å oppsøke hjelp, hvis hun ikke allerede får dette. 

Jeg tror dette er den beste måten å gå fram pø hvis målet er at deres relasjon skal bli bedre også, ikke bare at du vil ha kontakt med tantebarnet. At du er lei skjønner jeg veldig godt, men gi det å ta et stort initiativ til et forsøk i hvert fall før du gir opp. Hvis samtalen utvikler seg på en god måte, kan du heller fortelle at du blir lei deg over at hun ikke spør om ditt barn, men prøv å formulere det på en måte som ikke blir anklagende. Lykke til!

Anonymkode: c6f1e...005

Eller så har hun bare blitt mer selvsentrert med årene. Alt MÅ ikke være tegn på depresjon.

Anonymkode: 4618f...243

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg skal ikke gi opp, men det var godt å lufte det litt. 

Anonymkode: da9c8...94f

[Anonym bruker]

Høres ut som det er mulig å ha kontakt bare med tantebarnet siden det er ungdom? Ville heller gjort det enn å bli skuffa over manglende initiativ fra søsteren 

Anonymkode: 67ca4...dc5

[oslofrk]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Høres ut som det er mulig å ha kontakt bare med tantebarnet siden det er ungdom? Ville heller gjort det enn å bli skuffa over manglende initiativ fra søsteren 

Anonymkode: 67ca4...dc5

Det tenkte jeg og! Hvis tantebarnet er feks 15år kan du jo bare invitere henne - hvis det er henne du vil ha kontakt med…