Tar du på deg skyld?

[Anonym bruker]

Jeg er profesjonell skyldtaker, vet ikke om det er et ord.😝

Hvis du er usikker om barnet ditt slo døra i bilen til noen (mest sannsynlig ikke)på parkeringa og ser et merke der, søker du opp denne personen?
Hvis du er uheldig på butikken og river opp noe egentlig ubetydelig, varen kan absolutt selges…sier du noe?

Anonymkode: dde3f...f39

[Anonym bruker]

Det er jo ikke å ta på seg skyld, det er jo bare å være ett godt menneske. Jeg gjør de tingene du skisserer, men jeg tar ikke på meg skylda for det. Jeg bare ordner opp der andre kanskje lar være 

Anonymkode: 90976...a41

[Anonym bruker]

Min mor kan ikke si unnskyld til noe som helst. Jeg synes det er så ute, så jeg tar på meg skyld der jeg tenker det er riktig. Det er viktig for meg å anerkjenne når jeg trår feil. 

Anonymkode: a934a...d88

[ReneRene]

Selvfølgelig tar jeg ikke kontakt med bileier hvis jeg ikke vet hvem som forårsaket skaden!  Ikke vil jeg bry meg om en vare som skulle bli revet opp heller, og jeg vil si at du er i overkant nevrotisk uten at det er ment som kritikk. Jeg vil også si at du må slutte hvis andre ikke skal tenke at du mangler noe i toppen, for alle skjønner ikke psykiatri og vil tenke at personen er helt ute.

Og når det handler om skyld, så har du kun skyld om du påfører andre vonde eller vanskelige følelser, helst med akkurat den intensjonen. Iblant uten å ønske det. Hva de gjør med disse følelsene er deres ansvar, men normalt ber man om unnskyldning hvis man blir konfrontert med at man har påført noen vanskelige tanker på grunn av ubetenksomhet eller egoisme.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg er profesjonell skyldtaker, vet ikke om det er et ord.😝

Hvis du er usikker om barnet ditt slo døra i bilen til noen (mest sannsynlig ikke)på parkeringa og ser et merke der, søker du opp denne personen?
Hvis du er uheldig på butikken og river opp noe egentlig ubetydelig, varen kan absolutt selges…sier du noe?

Anonymkode: dde3f...f39

Jeg synes skyld var et merkelig ord i denne sammenhengen. Jeg ville brukt ansvar. Første situasjon er ikke en situasjon jeg har kommet i. Jeg stod alltid i nærheten når barna åpnet bilførere. Når de var små stod jeg mellom slik at det var umulig å komme borti.  Så jeg ville visst om de var borti bilen ved siden av. Det går også an å se på skaden om den er relativt ny og man kan også se på plassering av skaden om det er mulig at din dør forårsaket skade.

Har man forårsaket skade synes jeg man skal ta ansvar selv om ingen andre så at det skjedde. Hadde jeg forårsaket skade på en annen bil hadde jeg meldt det til forsikringen og tatt ansvaret. 

Om jeg skader emballasjen på et produkt som jeg kan ha bruk for så kjøper jeg det. Skader jeg emballasjen på et produkt jeg ikke skal ha, gir jeg beskjed til en ansatt. Da velger de selv hva de gjør med produktet. Jeg har også sett noen rive ned syltetøyglass der syltetøy og glassbiter har sprutet og der vedkommende bare gikk. Da gir jeg også beskjed til en ansatt slik at de kan ordne før noen skader seg. (Jeg gir også beskjed til ansatte om jeg ser utgåtte produkter i en hylle. Det er kjedelig for andre kunder å komme hjem med produkter de må kaste)

For meg er det naturlig å ta ansvar om jeg skader noe. Men jeg er ikke ofte i slike situasjoner. Jeg går ikke inn i butikker med store bager eller sekker. Og må jeg likevel det en sjelden gang, er jeg ekstra forsiktig. Når ungene åpnet bildørene hjalp jeg til når det var knapt med plass osv. Om man følger litt med, kan man forebygge mye. 

Er det slik at du til stadig kommer i situasjoner der du skader eller nesten skader noe, så kan du spare deg mange bekymringer ved å planlegge på forhold og stresse ned i situasjonen. Er det slik at du lager deg situasjoner i ettertid "tenk om jeg egentlig var borti", "tenk om jeg egentlig ripet den emballasjen litt" så kan du nok ga godt av å snakke med noen som kan gi deg verktøy for å håndtere slike tanker.

Anonymkode: 59614...9d1