Hvordan gi mer f#%n?!

[Anonym bruker]

Jeg er nesten redd meg selv jeg.Slitsomt å ha det slik.

Har vokst opp med en meget streng far som jeg vil påstå ødela meg litt. Føler meg frekk som skriver det tilogmed.Unnskyld.

Jeg turte aldri, og da mener jeg aaaldri gjøre noe galt.Ikke engang når vennene mine gjorde uskyldige rampestreker. Jeg gikk for meg selv da.Livredd han skulle kjefte meg huden full!Han har temperament!
 
Jeg er slik i dag også. Det utviklet seg til angst, en angst ikke mannen min kjenner særlig til engang. 
Redd for å gjøre feil, redd for å gjøre feil og ikke oppdage det selv, redd for å skade noen eller andre sine ting, redd for å tro at jeg har gjort noe galt, blir usikker på om jeg har gjort noe galt og ser for meg alle scenarier i hodet mitt som kan skje som konsekvens av det!

Jeg er utadvendt og blid, men nerver som bare det! Det styrer dagene mine ekstremt mye. Skjønner ikke hvordan jeg skal gi litt f…..Aldri lært det. 

Jeg føler nesten at jeg burde gå med unnskyld i panna mi!😩Nesten som jeg føler jeg «dikter» opp ting som jeg skal ha skyldfølelse for.Vet ikke om det ga noe mening.

 

 

Anonymkode: 28959...fba

[ReneRene]

Du har tvangstanker, og du bør snakke med psykolog. Har du mulighet så sjekk opp psykologer med god kompetanse på tvang. Det er ihvertfall gode utsikter for at behandling vil hjelpe uten at det tar år.

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 time siden):

Du har tvangstanker, og du bør snakke med psykolog. Har du mulighet så sjekk opp psykologer med god kompetanse på tvang. Det er ihvertfall gode utsikter for at behandling vil hjelpe uten at det tar år.

Ja du har nok rett i det, har bare vanskelig for å innrømme og ta i mot hjelp🥹Jeg øver meg til å bli flinkere til det💖

Anonymkode: 28959...fba

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Ja du har nok rett i det, har bare vanskelig for å innrømme og ta i mot hjelp🥹Jeg øver meg til å bli flinkere til det💖

Anonymkode: 28959...fba

Det er ikke så uvanlig å ha tvangstanker, men du har det jo i ganske stor grad da. Det blir jo mye stress og angst som følger med, så det er bra å få hjelp til det. Du vil sikkert bli overrasket over hvor mange som har det 🙂 Selv om de fleste har det i mindre og mer moderat omfang.

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (59 minutter siden):

Det er ikke så uvanlig å ha tvangstanker, men du har det jo i ganske stor grad da. Det blir jo mye stress og angst som følger med, så det er bra å få hjelp til det. Du vil sikkert bli overrasket over hvor mange som har det 🙂 Selv om de fleste har det i mindre og mer moderat omfang.

Ja, jeg har det dessverre🥹Føler at livet handler mest om tankene mine.Redd noen skal tro det har klikka helt for meg om jeg sier noe.

Anonymkode: 28959...fba

[Anonym bruker]

Du har allerede tatt første steget, som er å innrømme høyt til seg selv at man trenger hjelp. 

Når du har funnet ut hvilken vei du vil gå videre (fastlege eller privat psykolog), kan du faktisk vise det du har skrevet her, hvis du syns det er vanskelig å si det høyt. 

Jeg har vært i behandling for noe helt annet, men likheten er at jeg alltid har vært sensitiv (redd) for å få kjeft. Særlig av mamma. Jeg husker mamma som autoritær og med lite validering av følelser. Mine brødre (én eldre og én yngre) har ikke samme erindringer av mamma.

Noe av det vanskeligste jeg har gjort, er å si høyt til behandler at jeg ikke har følt meg sett (for den jeg var og er) av mamma. Å klage på en mamma som aldri har gjort meg vondt, som har fostret tre flotte barn og som alltid har stilt opp når jeg spurt om hjelp, det satt langt inne. 

Men det var godt å få hjelp til å sortere alle følelser og tanker. Med en dyktig behandler man har god kjemi med, kan det meste jobbes med. 

Anonymkode: 15642...ee0

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Ja, jeg har det dessverre🥹Føler at livet handler mest om tankene mine.Redd noen skal tro det har klikka helt for meg om jeg sier noe.

Anonymkode: 28959...fba

Jeg forstår frykten, for tvangstanker er jo ofte helt irrasjonelle. Det betyr ikke at du er det. Hvis det er noen trøst, så er det flere med suksess som får slike tanker sånn at de utfører ritualer og utfører merkelige handlinger fordi de tror at hvis ikke, så vil de mislykkes. Det er i samme gate men av forskjellige grunner. Tenk på fobier da, for det er jo minst like irrasjonelt, og de fleste har en eller tre. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (17 minutter siden):

Jeg forstår frykten, for tvangstanker er jo ofte helt irrasjonelle. Det betyr ikke at du er det. Hvis det er noen trøst, så er det flere med suksess som får slike tanker sånn at de utfører ritualer og utfører merkelige handlinger fordi de tror at hvis ikke, så vil de mislykkes. Det er i samme gate men av forskjellige grunner. Tenk på fobier da, for det er jo minst like irrasjonelt, og de fleste har en eller tre. 

Du svarer så fint.Tusen takk for at du tar deg tid❤️

Jeg er også der at jeg må gjøre noen handlinger, hvis ikke så skjer det noe grusomt. Også tar det en evighet å komme meg ut av hus/jobb etc fordi jeg må forsikre meg om at alt er helt ok før jeg forlater.Når jeg leser dette ser det jo bare helt teit ut😭Hvorfor lever jeg så tungvint…

Anonymkode: 28959...fba

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du svarer så fint.Tusen takk for at du tar deg tid❤️

Jeg er også der at jeg må gjøre noen handlinger, hvis ikke så skjer det noe grusomt. Også tar det en evighet å komme meg ut av hus/jobb etc fordi jeg må forsikre meg om at alt er helt ok før jeg forlater.Når jeg leser dette ser det jo bare helt teit ut😭Hvorfor lever jeg så tungvint…

Anonymkode: 28959...fba

Ja, for noen ser det unektelig rart ut. For andre er det veldig gjenkjennelig. Jeg syns du skal søke hjelp, og jeg lover deg at en psykolog vil forsikre deg om at det er ganske vanlig, og også kan det være lettere å behandle enn mye annet!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Du har allerede tatt første steget, som er å innrømme høyt til seg selv at man trenger hjelp. 

Når du har funnet ut hvilken vei du vil gå videre (fastlege eller privat psykolog), kan du faktisk vise det du har skrevet her, hvis du syns det er vanskelig å si det høyt. 

Jeg har vært i behandling for noe helt annet, men likheten er at jeg alltid har vært sensitiv (redd) for å få kjeft. Særlig av mamma. Jeg husker mamma som autoritær og med lite validering av følelser. Mine brødre (én eldre og én yngre) har ikke samme erindringer av mamma.

Noe av det vanskeligste jeg har gjort, er å si høyt til behandler at jeg ikke har følt meg sett (for den jeg var og er) av mamma. Å klage på en mamma som aldri har gjort meg vondt, som har fostret tre flotte barn og som alltid har stilt opp når jeg spurt om hjelp, det satt langt inne. 

Men det var godt å få hjelp til å sortere alle følelser og tanker. Med en dyktig behandler man har god kjemi med, kan det meste jobbes med. 

Anonymkode: 15642...ee0

Godt å høre at du fikk god hjelp❤️

Nei det er jo det med å skal klage på noen som har gitt oss livet og fostret oss opp, med kjærlighet i bunnen.Ingen foreldre gjør alt riktig, men jeg føler det er enkelte ting man burde søke hjelp om som forelder hvis det går utover barna.
 

Tilogmed barna mine har kommentert oppførselen til pappa. Uten selvfølgelig at de vet hvordan jeg hadde det.

Nå beskriver jeg han som grusom høres det ut som, men han var ikke bare det altså!☺️

Anonymkode: 28959...fba

[Anonym bruker]

Sånn er jeg og av samme grunn. Har kompleks ptsd. 

Søk hjelp. Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 994e1...6e5

[Anonym bruker]

Profesjonell hjelp er første bud. 

Ellers er det å være din egen bestevenn.  Snakk deg opp, ha det bra i eget selskap. 

Prøv å tenk deg at voksne deg tar seg av barnet deg. ❤️ 

Du er voksen. Ingen som har makt over deg. 

Anonymkode: ee2b7...75d

[Winterlady]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg er nesten redd meg selv jeg.Slitsomt å ha det slik.

Har vokst opp med en meget streng far som jeg vil påstå ødela meg litt. Føler meg frekk som skriver det tilogmed.Unnskyld.

Jeg turte aldri, og da mener jeg aaaldri gjøre noe galt.Ikke engang når vennene mine gjorde uskyldige rampestreker. Jeg gikk for meg selv da.Livredd han skulle kjefte meg huden full!Han har temperament!
 
Jeg er slik i dag også. Det utviklet seg til angst, en angst ikke mannen min kjenner særlig til engang. 
Redd for å gjøre feil, redd for å gjøre feil og ikke oppdage det selv, redd for å skade noen eller andre sine ting, redd for å tro at jeg har gjort noe galt, blir usikker på om jeg har gjort noe galt og ser for meg alle scenarier i hodet mitt som kan skje som konsekvens av det!

Jeg er utadvendt og blid, men nerver som bare det! Det styrer dagene mine ekstremt mye. Skjønner ikke hvordan jeg skal gi litt f…..Aldri lært det. 

Jeg føler nesten at jeg burde gå med unnskyld i panna mi!😩Nesten som jeg føler jeg «dikter» opp ting som jeg skal ha skyldfølelse for.Vet ikke om det ga noe mening.

 

 

Anonymkode: 28959...fba

Kjære deg ❤️. Det gir mening. Det høres ut som du har blitt påført skyld- og skamfølelse i barnfommen som følger deg. Du har ingenting å be om unnskyldning for. 

Det høres ut som du plages av katastrofetanker av denne grunn. Vit at katasttofetanker og tvangsgrubling rundt dette er en type angst. 

Og husk at den som aldri tør gjøre feil, den verlen lærer eller lever. Vi er ment å gjøre feil og vokse som mennesker av det. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ja, jeg har det dessverre🥹Føler at livet handler mest om tankene mine.Redd noen skal tro det har klikka helt for meg om jeg sier noe.

Anonymkode: 28959...fba

Snakk med noen som kan litt om det. Å sette ord på det vil kunne hjelpe. 

Anonymkode: 591a1...68d