Arv og skjevfordeling

[Anonym bruker]

Min mann og jeg ble sittende å prate om arv.

Jeg er av en familie med mange barn, mine foreldre har så de klarer seg, men ikke spesielt mye mer.
Når arven etter den vil være fordelt vil det ikke bli så mye på hver.

Mannen er enebarn, og skilsmissebarn.
Begge foreldrene har klart seg bra, og han vil til sammen arve rundt 15 millioner (penger+verdipapirer+eiendommer etter gjeld er trukket fra)

Hvordan håndterer man en slik skeivfordeling i ekteskapet når den tid kommer?

 

Anonymkode: b6f58...ec9

[Anonym bruker]

Dere beholder det dere arver som særeie. 

Anonymkode: 36764...8ea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Dere beholder det dere arver som særeie. 

Anonymkode: 36764...8ea

Jeg vet det,  var ikke det jeg spurte om.
Føler det kan bli vanskelig i ekteskapet når en er mangemillionær, og den andre ikke.
Hvordan håndtere denne forskjellen

Anonymkode: b6f58...ec9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet det,  var ikke det jeg spurte om.
Føler det kan bli vanskelig i ekteskapet når en er mangemillionær, og den andre ikke.
Hvordan håndtere denne forskjellen

Anonymkode: b6f58...ec9

Er dere ikke en familie da?

Anonymkode: 6f3a2...710

[Anonym bruker]

Vi bryr oss ikke om regelen om særeie for arv og deler på alt. Vi går helhjertet inn for et liv sammen og det har nå allerede gått fint i 30 år. 

Anonymkode: 70741...623

[Anonym bruker]

Her gikk begges arv inn i as familien. Blir det brudd vet vi jo begge hva det var vi arvet. Arv er særeie ja, men man står fritt til å disponere den.  Vi har i tillegg helt felles økonomi. 

Anonymkode: d7abe...93a

[Anonym bruker]

Så du hi vil ha tilgangen til arven hans? 

Anonymkode: 8b962...82e

[Anonym bruker]

Det er særeie på arv, men pengene som blir brukt kommer jo begge tilgode.

Nedbetaling av lån, kjøp av bil, familieferier og hva det måtte være er jo noe begge nyter godt av.

Mine foreldre lever enda, men mannens er døde. Hans arv har gått inn i familien, vi har jo felles økonomi.

Skulle vi bli skilt vil en del av hans arv som er dyttet inn i gjeld og bolig skjevdeles.

Anonymkode: 8f061...518

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Vi bryr oss ikke om regelen om særeie for arv og deler på alt. Vi går helhjertet inn for et liv sammen og det har nå allerede gått fint i 30 år. 

Anonymkode: 70741...623

Så hvis dere blir skilt en dag, så kommer du til å gjøre krav på verdiene mannen din har arvet? Og han vil gjøre krav på din arv?

Anonymkode: d24f4...431

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Så hvis dere blir skilt en dag, så kommer du til å gjøre krav på verdiene mannen din har arvet? Og han vil gjøre krav på din arv?

Anonymkode: d24f4...431

Det er allerede avklart. 

Anonymkode: 70741...623

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det er allerede avklart. 

Anonymkode: 70741...623

Det er allerede avklart at dere vil gjøre krav på hverandres arv?

Anonymkode: d24f4...431

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg skjønner hva du egentlig spør om, og jeg kjenner litt på dette selv. Vi har vært sammen veldig lenge, 27 år, og har hatt felles økonomi i over 20 år. Han har innprentet i meg at han ser på penger som vårt, ikke mitt og ditt, men likevel føler jeg på en viss maktbalanse i forholdet fordi han har større økonomiske bidrag enn meg både i form av ren lønn, bonuser og utbytte fra fond og aksjer etter å ha solgt seg ut av et firma (rundt 6 mill). Jeg har god lønn sett ut fra gjennomsnitt, rundt 800 k i året, men når han henter ut 1.3-1.4 mill, så blir det likevel en skjevfordeling som gjør at jeg føler at han har mer rett til å bestemme over pengene enn jeg har. I vårt tilfelle vet jeg at det er mitt problem, han ser ikke sånn på det, men ubehaget rundt det er der likevel og dukker innimellom opp litt sterkere, spesielt i forbindelse med større innkjøp/investeringer der jeg føler at jeg må bøye av fordi det jo er mest hans penger som betaler. 

Anonymkode: fb5ff...fd9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror jeg skjønner hva du egentlig spør om, og jeg kjenner litt på dette selv. Vi har vært sammen veldig lenge, 27 år, og har hatt felles økonomi i over 20 år. Han har innprentet i meg at han ser på penger som vårt, ikke mitt og ditt, men likevel føler jeg på en viss maktbalanse i forholdet fordi han har større økonomiske bidrag enn meg både i form av ren lønn, bonuser og utbytte fra fond og aksjer etter å ha solgt seg ut av et firma (rundt 6 mill). Jeg har god lønn sett ut fra gjennomsnitt, rundt 800 k i året, men når han henter ut 1.3-1.4 mill, så blir det likevel en skjevfordeling som gjør at jeg føler at han har mer rett til å bestemme over pengene enn jeg har. I vårt tilfelle vet jeg at det er mitt problem, han ser ikke sånn på det, men ubehaget rundt det er der likevel og dukker innimellom opp litt sterkere, spesielt i forbindelse med større innkjøp/investeringer der jeg føler at jeg må bøye av fordi det jo er mest hans penger som betaler. 

Anonymkode: fb5ff...fd9

Det skulle stå "maktubalanse", ikke balanse. 

Anonymkode: fb5ff...fd9

[Anonym bruker]

Jeg tenker at mannen din er den beste til å være med å sette de premissene. En eventuell skilsmisse i fremtiden kan en nå bare være enig at en tredjepart blir involvert, den tid den sorg. 
 

Her har vi felles økonomi, alt går til husholdningen eller ungene. Jeg vil tro han kanskje tenker en del bør gå til barna deres, bidrag for å komme inn på boligmarkedet? Jeg skal ikke stifte familie med noen andre, uansett hva som skjer med oss to i fremtiden, er den delen noe jeg kun vil oppleve med han. Alt vi gjør i dag er jo for å sikre de en best mulig oppvekst og start på eget liv. 

Anonymkode: 6b7c0...450

[Anonym bruker]

Min mann er enebarn, hans far var også enebarn. Min mann har arvet i to omganger - først fra besteforeldrene og deretter fra foreldrene. 
 

Min mor lever fortsatt, men når hun engang faller dra skal jeg dele arven med mine søsken. I det boet er det noen verdier, men langt fra så mye som min mann har arvet. 
 

så en ganske stor skjevhet altså. Men her går alt inn i felles bo. Han har satt av endel av arven i spesifikke fond som hver av våre barn får utbetalt når de vil kjøpe seg sin egen bolig en gang i framtiden. Ellers har pengene blitt brukt til nedbetaling av lån, kjøp av familiebil og kjøp av hytte (som står i begge våres navn). Det er heller ingen plan om skjevdeling ved en eventuell skilsmisse.

Anonymkode: b8efd...769

[Den perfekte mor, påan igjen]

Så lenge arven består i sin helhet, er den hans ved evt skilsmisse.
Det er jo ikke en inntekt han arver, men en formue. Dersom han velger å bruke hele eller deler av den til ferier, gaver, økt levestandard eller lignende, «bruker han den opp», og kan ikke kreve at det skjevdeles senere. Om han velger å bruke hele eller deler på å betale ned huslån (og endrer eierandelen), kjøpe hytte, bil eller annen eiendom, vil dette tilfalle han ved skilsmisse. 
 

Det er jo egentlig hans holdninger og verdier som bestemmer hvordan han vil bruke pengene, men det er jo ikke usannsynlig at han velger å bruke endel av dem på fellesskapet deres.

[Anonym bruker]

Er ikke en eventuell skilsmisse jeg tenker på.
Han vil sette pengene inn i boet, og den ene hytten beholder vi, men skal pusse opp men penger som er en del av arven.

Det jeg føler på er at jeg har også meninger om hvordan, og til hva vi skal bruke penger på som familie,  har også noen ideer om hvordan vi kan pusse opp denne hytten for å gjøre den mer praktisk, men siden det er han som har pengene er jeg redd jeg ikke vil kunne uttale meg så mye siden de tross alt er hans.
Men på den andre siden, vi har bare felles barn, ingen av oss har barn fra tidligere forhold heller.
Kanskje jeg rett og slett bare skal slutte og tenke, og føle så mye på det siden til slutt vil jo alt gå til våres felles barn uavhengig av hvem av oss som arvet hva i utgangspunktet.

HI

Anonymkode: b6f58...ec9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Er ikke en eventuell skilsmisse jeg tenker på.
Han vil sette pengene inn i boet, og den ene hytten beholder vi, men skal pusse opp men penger som er en del av arven.

Det jeg føler på er at jeg har også meninger om hvordan, og til hva vi skal bruke penger på som familie,  har også noen ideer om hvordan vi kan pusse opp denne hytten for å gjøre den mer praktisk, men siden det er han som har pengene er jeg redd jeg ikke vil kunne uttale meg så mye siden de tross alt er hans.
Men på den andre siden, vi har bare felles barn, ingen av oss har barn fra tidligere forhold heller.
Kanskje jeg rett og slett bare skal slutte og tenke, og føle så mye på det siden til slutt vil jo alt gå til våres felles barn uavhengig av hvem av oss som arvet hva i utgangspunktet.

HI

Anonymkode: b6f58...ec9

Det blir jo det samme for oss som har veldig ulik inntekt. 

Mannen min tjener sikkert tre ganger så mye som meg, i perioder enda mer.

Jeg har selvfølgelig noe jeg skulle sagt både om innkjøp, ferier, interiør osv for det. Jeg bor jo her, dette er mitt liv.

Men mannen bruker mer penger enn jeg ville gjort, og det synes jeg ikke jeg kan protestere på.

Nå sist nye spisestuestoler. Jeg synes de vi hadde var helt ok, han ville ha noen som var bedre å sitte i. Han betaler jo, så da ble det nye stoler 🙈

Anonymkode: 8f061...518