Ikke-binær

[MissSaigon]

Jeg anser meg selv som ganske åpen og raus, jeg støtter homofiles rettigheter, skjønner at noen er født i feil kropp, at noen ønsker å kle seg annet enn det kjønnet de er født som osv. Det jeg sliter med  å forstå er de som betegner seg som ikke-binær og insisterer å bli kalt for hen og de/dem. De føler seg ikke som noe kjønn? Hvordan går man rundt og føler på kjønnet sitt? Jeg er kvinne som forelsker meg i menn, men jeg kjenner jo ikke på noen måte at jeg er kvinne, om det gir mening...

Som sagt så respekterer jeg dem og mener at de skal få samme retter som alle andre, men jeg skjønner dem ikke. Er jeg gammeldags og sær, eller er det flere (under 80 år) som tenker det samme? 

[Anonym bruker]

Jeg er selv med å arrangerer pride og deltar aktivt i andre prider, og selv jeg skjønner det ikke. Har fått flere til å forklare det til meg, men jeg sitter litt som deg og føler meg ikke som noe kjønn egentlig. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle følt meg som ett kjønn engang. 

Anonymkode: b5173...565

[Anonym bruker]

Man går jo ikke rundt og føler seg som et kjønn. Men, man går rundt med klær og tilbehør som ofte definerer hvilket kjønn man er. Man viser pupper, eller mangel på pupper. Jeg er ikke ikke-binær selv, og kjenner ingen som er det, men jeg tror jeg forstår. Litt, i hvert fall. 

Anonymkode: da7da...dfb

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (1 minutt siden):

Jeg anser meg selv som ganske åpen og raus, jeg støtter homofiles rettigheter, skjønner at noen er født i feil kropp, at noen ønsker å kle seg annet enn det kjønnet de er født som osv. Det jeg sliter med  å forstå er de som betegner seg som ikke-binær og insisterer å bli kalt for hen og de/dem. De føler seg ikke som noe kjønn? Hvordan går man rundt og føler på kjønnet sitt? Jeg er kvinne som forelsker meg i menn, men jeg kjenner jo ikke på noen måte at jeg er kvinne, om det gir mening...

Som sagt så respekterer jeg dem og mener at de skal få samme retter som alle andre, men jeg skjønner dem ikke. Er jeg gammeldags og sær, eller er det flere (under 80 år) som tenker det samme? 

Datteren min hadde en periode hun omtalte seg selv som ikke-binær, men krevde ikke kjønnsnøytrale pronomen el. Hun forklarte ganske godt hvorfor, og jeg tror faktisk at den forklaringen er gyldig for mange ikke-binære, og også kan forklare at det er svært mange nevrodivergente (spesielt kvinner som har autismespekteretforstyrrelser) i forhold til ellers. 

Det handler om samfunnet sine forventninger til kjønn og hvordan man skal oppføre seg, hva man skal like osv. Selv om vi anser oss som likestilte og åpne i dag, på generelt grunnlag, der kvinner kan bli sveisere og menn sykepleiere, så er det likevel en del ting som blir mer kjønnsspesifikke enn andre. Noen personer føler seg så annerledes, gjerne generelt også, men spesielt med tanke på forventninger knyttet til kjønn, at de synes det er vanskelig å definere seg som er kjønn. De misliker tanken på å automatisk bli tillagt egenskaper, interesser, reaksjoner ol. kun basert på deres biologiske kjønn, og vil derfor helst bli behandlet som den de er som person uavhengig av samfunnets kjønnsforventninger. Ga det mening for deg?

 

Anonymkode: 927f6...be5

[Anonym bruker]

Om noen hadde insistert på at du var binær eller at du var mann i ett og alt, hadde du ikke protestert? Sagt du var kvinne? 
Det hadde jeg. Om noen hadde tiltalt meg som hen eller han hadde jeg sagt fra. 

Anonymkode: 83b0a...bf4

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Datteren min hadde en periode hun omtalte seg selv som ikke-binær, men krevde ikke kjønnsnøytrale pronomen el. Hun forklarte ganske godt hvorfor, og jeg tror faktisk at den forklaringen er gyldig for mange ikke-binære, og også kan forklare at det er svært mange nevrodivergente (spesielt kvinner som har autismespekteretforstyrrelser) i forhold til ellers. 

Det handler om samfunnet sine forventninger til kjønn og hvordan man skal oppføre seg, hva man skal like osv. Selv om vi anser oss som likestilte og åpne i dag, på generelt grunnlag, der kvinner kan bli sveisere og menn sykepleiere, så er det likevel en del ting som blir mer kjønnsspesifikke enn andre. Noen personer føler seg så annerledes, gjerne generelt også, men spesielt med tanke på forventninger knyttet til kjønn, at de synes det er vanskelig å definere seg som er kjønn. De misliker tanken på å automatisk bli tillagt egenskaper, interesser, reaksjoner ol. kun basert på deres biologiske kjønn, og vil derfor helst bli behandlet som den de er som person uavhengig av samfunnets kjønnsforventninger. Ga det mening for deg?

 

Anonymkode: 927f6...be5

Ja, kanskje, på en måte. Men likevel ikke. Man kan jo gjøre alt det du nevner både som mann og kvinne. Og at man ikke vil rette seg etter samfunnets normer er på en måte greit, men det er følelsen av kjønn jeg sliter med å skjønne. 

Jeg aksepterer, men skjønner det ikke. Og tenker kanskje at det er en måte å få oppmerksomhet på...

Men takk for en god forklaring! 

 

 

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Om noen hadde insistert på at du var binær eller at du var mann i ett og alt, hadde du ikke protestert? Sagt du var kvinne? 
Det hadde jeg. Om noen hadde tiltalt meg som hen eller han hadde jeg sagt fra. 

Anonymkode: 83b0a...bf4

Jo, det hadde jeg da. Fordi jeg er biologisk kvinne. Men jeg går ikke rundt og føler meg som en kvinne, jeg er bare meg. At noen kan føle at de er verken eller, det er det jeg ikke skjønner...

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er selv med å arrangerer pride og deltar aktivt i andre prider, og selv jeg skjønner det ikke. Har fått flere til å forklare det til meg, men jeg sitter litt som deg og føler meg ikke som noe kjønn egentlig. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle følt meg som ett kjønn engang. 

Anonymkode: b5173...565

Det er godt at det ikke bare er meg. Det irriterer meg litt at jeg ikke skjønner, fordi jeg ønsker å være fordomsfri og inkluderende. Og det er jeg jo, utpå  

[Anonym bruker]

Jeg tenker det er et resultat av alt "føleriet" vi driver med. Alt skal føles riktig. 

Hva om jeg føler meg som en same? Vel, jeg er ikke same. Det er fakta. 

"Jeg føler meg ikke som ett spesielt kjønn". Vel, du er født gutt eller jente biologisk. Det handler ikke om føleri, det er fakta. 

 

Anonymkode: 7f903...3a0

[Anonym bruker]

Navlebeskuere elsker å finne på denslags fjas. 

Anonymkode: 426cb...997

[Anonym bruker]

Barnet mitt som selv har kjønnsinkongruens (identifiserer seg som et annet kjønn enn det biologiske), forstår det heller ikke  

Men jeg tror det handler om det som en over her nevner at man føler man ikke passer inn i noen av stereotypiene/båsene for mann/kvinne. For noen da, for andre kan det handle om nevrodivergens og andre identitetsforstyrrelser.

Jeg tenker bare at det ikke er alt man trenger å forstå. Man trenger ikke engang like det. Men så lenge folk ikke skader andre, så får de få lov til å leve slik de selv ønsker og ha det kjønnsutrykket de vil uten å skulle bli hetset og trakassert for det (for det er det dessverre mange som blir). 

Anonymkode: 11b6c...a3a

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Barnet mitt som selv har kjønnsinkongruens (identifiserer seg som et annet kjønn enn det biologiske), forstår det heller ikke  

Men jeg tror det handler om det som en over her nevner at man føler man ikke passer inn i noen av stereotypiene/båsene for mann/kvinne. For noen da, for andre kan det handle om nevrodivergens og andre identitetsforstyrrelser.

Jeg tenker bare at det ikke er alt man trenger å forstå. Man trenger ikke engang like det. Men så lenge folk ikke skader andre, så får de få lov til å leve slik de selv ønsker og ha det kjønnsutrykket de vil uten å skulle bli hetset og trakassert for det (for det er det dessverre mange som blir). 

Anonymkode: 11b6c...a3a

Absolutt, de kan få leve akkurat slik de vil. Jeg har bare et irriterende behov for å skjønne ting. 

Når det er sagt så skal de få leve akkurat som de vil, men de kan ikke kreve all verdens tilrettelegging. Samfunnet er lagt opp til de to kjønnene vi har, noen passer ikke helt inn der, men da er det de som må tilpasse seg, og ikke den store masse. Mener jeg  

[Anonym bruker]

Jeg har virkelig ikke peilig, men jeg tror den oppvoksende generasjon føler på mye forvirring.

Da jeg vokste opp (er født i -74) var man gutt eller jente, også var noen litt guttejente eller "tomboy", og det var greit. Hadde ei jente i klassen som alltid var litt guttete, likte gutteting, spilte fotball på guttelaget, hadde helt kort hår osv. Som voksen sto hun frem som lesbisk, og ingen reagerte på det for hun hadde jo alltid "vært litt sånn", men hun er helt klart jente/kvinne.

I dag er ungene åpne om kjønn, forelskelser osv fra barneskolealder. Og der vi hadde et lite oppheng, en slags forelskelse, i bestevenninnen står de frem som lesbiske, selv om der er 8-9 år liksom. Det er jo ikke noe seksuelt over det, bare en "crush", som går over igjen, det har vel de fleste opplevd. Den gangen var det helt normalt og ikke noe man satte navn på, for forelskelser i motsatt kjønn, og seksualitet, våknet litt senere.

Det er jo ikke rart dagens unge bytter fra boks til boks, ikke helt lander noe sted før de er eldre. Og noen ganger er det kanskje vanskelig å lande i en boks, de føler de har et bein i flere bokser, og da blir de ikke-binære. For det har blitt viktig med en boks og et navn på alt.

Datteren min på 17 har en venninne som i ungdomsskolealder sa hun var født i feil kropp. Hun var gutt. Hun skiftet til et guttenavn, gikk i gutteklær osv. Gledet seg til hun ble 18 og kunne starte ferden mot å bytte kjønn. Foreldrene hennes nektet å følge henne på denne veien så hun måtte vente til hun ble 18. Nå på vgs har hun forandret mening, og navn, igjen. Hun er ikke født i feil kropp, hun er ikke-binær. Hun er "de" og har tatt et navn som kan brukes av begge kjønn. Herlig jente, sosial, mange venner, men sliter litt med å finne seg selv som det så fint heter. Håper hun finner en ro nå, at dette spørsmålet ikke skal kreve så mye av henne.

Anonymkode: 9df07...62a

[Anonym bruker]

Jeg har bare tenkt at jeg ikke trenger å forstå alt, jeg kan bare akseptere. Samtidig synes jeg vi var mere inne på en god utvikling på 90-tallet, da vi var opptatt av å rive boksene og utvide rammer og roller. Nå er alt mer individualisert, og for enkelte virker det mer som at de har et behov for å stikke seg ut, og at de ville ha mistrivdes i 90-tallssamfunnet. 

Anonymkode: 05c21...b17

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Herlig jente, sosial, mange venner, men sliter litt med å finne seg selv som det så fint heter. Håper hun finner en ro nå, at dette spørsmålet ikke skal kreve så mye av henne.

Anonymkode: 9df07...62a

H*n er ikke ei jente skriver du jo? Og så skriver du h*n er ei jente?

Anonymkode: 1670f...b32

[ReneRene]

Empati og å måtte forstå er både unødvendig og formålsløst i visse settinger. Aksept og helst respekt er så mye viktigere, og det er jo det som er å være mer raus og åpen. Det krever nemlig ikke særlig mye å være raus ved forståelse og enighet. Ikke på noen måte.

 Hva skal man med forståelse her? Det er selvsagt ikke feil om man skjønner, men jeg lar det være og bryr meg nada om hva folk definerer seg som. Blir de utsatt for hets, så bryr jeg meg, men ellers får de definere seg som det de føler og opplever at de er. Null problem faktisk.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

H*n er ikke ei jente skriver du jo? Og så skriver du h*n er ei jente?

Anonymkode: 1670f...b32

Glemmer meg stadig 🙈

Det har jo vært en jente hele oppveksten, og venninne til min datter. Så ble "de" gutt og fikk guttenavn, jeg bruker stadig det guttenavnet enda. Men det er jo et kjønnsnøytralt navn og "de" nå, og jeg prøver så godt jeg kan å si riktig. Blir ikke fornærmet om jeg sier feil heldigvis.

Anonymkode: 9df07...62a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Glemmer meg stadig 🙈

Det har jo vært en jente hele oppveksten, og venninne til min datter. Så ble "de" gutt og fikk guttenavn, jeg bruker stadig det guttenavnet enda. Men det er jo et kjønnsnøytralt navn og "de" nå, og jeg prøver så godt jeg kan å si riktig. Blir ikke fornærmet om jeg sier feil heldigvis.

Anonymkode: 9df07...62a

Det er veldig snilt for de fleste tar det veldig ille ved hvis du bruker deres dødsnavn.

https://sv.wikipedia.org/wiki/Deadnaming

Anonymkode: 1670f...b32

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Barnet mitt som selv har kjønnsinkongruens (identifiserer seg som et annet kjønn enn det biologiske), forstår det heller ikke  

Men jeg tror det handler om det som en over her nevner at man føler man ikke passer inn i noen av stereotypiene/båsene for mann/kvinne. For noen da, for andre kan det handle om nevrodivergens og andre identitetsforstyrrelser.

Jeg tenker bare at det ikke er alt man trenger å forstå. Man trenger ikke engang like det. Men så lenge folk ikke skader andre, så får de få lov til å leve slik de selv ønsker og ha det kjønnsutrykket de vil uten å skulle bli hetset og trakassert for det (for det er det dessverre mange som blir). 

Anonymkode: 11b6c...a3a

Enig i dette, og jeg vil bare legge til at så lenge ingen skader de som skiller seg mer ut, så er det bra. 

[sug lut]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Det er veldig snilt for de fleste tar det veldig ille ved hvis du bruker deres dødsnavn.

https://sv.wikipedia.org/wiki/Deadnaming

Anonymkode: 1670f...b32

Det kan de godt få gjøre. Bortskjemte selvopptatte unger.

[Anonym bruker]

Jeg forstår heller ikke, men det er kanskje ikke så viktig.  Jeg VET at mange i gruppen av trans/ikke-binær er i en svært sårbar situasjon, og prøver derfor å vise hensyn i navngiving osv.  Det er ikke opp til meg å avdekke om en person gjennomgår en vanskelig indre konflikt eller bare er slitsom og oppmerksomhetssøkende.  Jeg prøver bare å være høflig og hensynsfull.  Jeg trenger ikke alltid å si høyt det jeg tenker. 

Jeg går ikke rundt og føler så mye på at jeg er kvinne, men jeg ER kvinne.  Jeg har opplevd fødsler og amming, PMS, trakassering, positive kvinnefellesskap osv.  Jeg har heldigvis ikke opplevd problemer med egen kjønnsidentitet, det betyr ikke at problemet ikke eksisterer for andre mennesker.  

Jeg tror at om samfunnet hadde vist større aksept for maskuline jenter og feminine gutter hadde mye vært bedre.  Jeg er 100% kvinne, men jeg passer ikke alltid inn i samfunnets kjønnsroller, jeg er for eksempel ikke interessert i klær/mote/sminke/hår.  

Anonymkode: c5f98...e42

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor boksene er blitt så trange at så mange føler at de ikke passer inn i de, og må finne på flere nye bokser for å finne seg selv. Hvorfor er boksene blitt så voldsomt steretypiske, hvor er det samfunnet har feilet på veien egentlig når mange av de unge er så forvirra.. Jeg føler at utviklingen går bakover, og i stedet for å at det er plass til alle, så blir boksene trangere og trangere.

Anonymkode: cbfb1...2df

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (2 timer siden):

Jeg anser meg selv som ganske åpen og raus, jeg støtter homofiles rettigheter, skjønner at noen er født i feil kropp, at noen ønsker å kle seg annet enn det kjønnet de er født som osv. Det jeg sliter med  å forstå er de som betegner seg som ikke-binær og insisterer å bli kalt for hen og de/dem. De føler seg ikke som noe kjønn? Hvordan går man rundt og føler på kjønnet sitt? Jeg er kvinne som forelsker meg i menn, men jeg kjenner jo ikke på noen måte at jeg er kvinne, om det gir mening...

Som sagt så respekterer jeg dem og mener at de skal få samme retter som alle andre, men jeg skjønner dem ikke. Er jeg gammeldags og sær, eller er det flere (under 80 år) som tenker det samme? 

Det er bare tull. Han man pikk er man en mann, har man fitte er man en kvinne. Verre er det ikke. Så svart/hvitt er det. 

Anonymkode: 219b8...921

[ReneRene]

MissSaigon skrev (1 time siden):

Jeg har forklart hvorfor jeg lurer, og siden det sikkert ikke er god nok grunn for deg så trenger du ikke å henge her i denne tråden. Vi har en god og konstruktiv diskusjon her. 

Allerede her ville trådstarter ekskludere meg fra diskusjonen, mens hun påberoper seg å være raus og åpen, og i flere kommentarer ytrer hun fordommer som i å stemple/ putte i trange båser når det gjelder legning og hva man identifiserer seg som. Dette er veldig betegnende, MEN når det er sagt, så er det absolutt mer tolerante OG imøtekommende brukere her! I rettferdighetens navn må jeg si det, som holder seg til sak og ikke brukere/ opphav/ legning osv.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor boksene er blitt så trange at så mange føler at de ikke passer inn i de, og må finne på flere nye bokser for å finne seg selv. Hvorfor er boksene blitt så voldsomt steretypiske, hvor er det samfunnet har feilet på veien egentlig når mange av de unge er så forvirra.. Jeg føler at utviklingen går bakover, og i stedet for å at det er plass til alle, så blir boksene trangere og trangere.

Anonymkode: cbfb1...2df

Helt enig! Og hvorfor i all verden har alle et behov for å plassere seg selv i alle disse boksene? For meg holder det lenge med at jeg er meg, jeg trenger ingen definisjon på hvor jeg bør være. Hva er grunnen til dette? Og hva er grunnen til at alt dette skal kommuniseres til verden? Hvorfor skal barn på skolen orienteres om alle mulige bokser? Jeg har en niåring som er komplett forvirret - som han sier selv: er det ikke godt nok å bare være han?

Anonymkode: dace6...62d