Fått mye tilrettelegging - gir ikke det samme til andre?

[Anonym bruker]

Jeg har en bekjent, Hanna, som takler sykdom og skade i nærmeste familie dårlig. Hun blir helt satt ut og fungere ikke til så mye annet enn å uroe seg. Selv ved små ting som et lite sår som kan plastres blir hun helt satt ut og alt dreier seg om dette. Vi rundt har blitt vant med dette, flirer litt av det, men gir henne den slakken hun trenger. Har Hanna ansvaret for noe er det en annen som tar over for hun blir ganske ubrukelig. 

For ikke så lenge siden ble barnet til en annen bekjent (Marie) alvorlig skadet. Barnet må gjennom store operasjoner og det er ganske stor risiko forbundet med dette.  Dette skjedde samtidig som et arrangement skulle organiseres. Da vi andre tok på oss oppgavene til Marie slik at hun kunne konsentrere seg om barnet. Hanna kunne ikke forstå hvorfor. Barnet til Marie skulle jo opereres i mange timer og da mente Hanna at Marie hadde mange timer til å jobbe fra sykehuset..... 

Que???? Vi gjorde ikke så mye med det der og da - vi fordelte bare oppgavene til Marie. På spørsmål gjentar bare Hanna at selvfølgelig har Marie tid og at med hennes egne barn er det selvsagt annerledes.  Jeg ble helt ærlig innrømme at jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan Hanna tenker. Noen som kjenner slike mennesker og vet hvordan de tenker? Hvordan kan de forstå at de selv ikke gjør noe og blir satt ut av småting som et lite skrubbsår, mens de ikke har forståelse for at andre trenger tid ved mye mye mer alvorlige hendelser?

Anonymkode: fd5e5...8e0

[Anonym bruker]

Fordi hun er selvopptatt og selvsentrert og er vant til at folk feier veien for henne.

Anonymkode: 4d451...74d

[Anonym bruker]

Har du skoleoppgave eller prøver du å skrive en "Dette hendte meg" til et ukeblad?

Anonymkode: 36cfb...2ec

[Anonym bruker]

Sier hun at det selvsagt er annerledes med egne barn? Altså når dere sier «Men Hanna, da din sønn fikk skrubbsår på kneet forlangte du fullt fritak, og dette er jo mye mer alvorlig» så svarer hun «Men det er mine barn og det er faktisk annerledes»?

For jeg har vært borti flere foreldre i løpet av livet som venter helt andre ting av andres barn (blant annet at de skal tilpasse seg så deres barn slipper å ta hensyn til andre) men jeg tror ingen av dem ville satt ord på det på den måten. Om de hadde hatt en selvinnsikt på det nivået, så hadde de ikke forventet det de forventer.

 

Felles for de jeg kjenner er at de selv strever med noe. Det kan være mental helse eller oppvekstraumer. En av de jeg kjenner best har alltid blitt tilsidesatt for sine søsken (de er mange og begge foreldrene har flere kull) for de de enten var syke eller yngre (og en del av den foretrukne kjernefamilien), eller for foreldrenes nye partnere. Jeg tror hun er livredd for at hennes barn skal oppleve lignende ting og sørger derfor for at de alltid står først i køen og får mest. Hun evner rett og slett ikke å fordele goder og oppmerksomhet og har også alltid passet på at hvert av hennes barn har en «egen voksen» som står klar til service til en hver tid. Derfor har de heller aldri måttet tilpasse seg hverandre.

Anonymkode: feb1e...33b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Sier hun at det selvsagt er annerledes med egne barn? Altså når dere sier «Men Hanna, da din sønn fikk skrubbsår på kneet forlangte du fullt fritak, og dette er jo mye mer alvorlig» så svarer hun «Men det er mine barn og det er faktisk annerledes»?

For jeg har vært borti flere foreldre i løpet av livet som venter helt andre ting av andres barn (blant annet at de skal tilpasse seg så deres barn slipper å ta hensyn til andre) men jeg tror ingen av dem ville satt ord på det på den måten. Om de hadde hatt en selvinnsikt på det nivået, så hadde de ikke forventet det de forventer.

 

Felles for de jeg kjenner er at de selv strever med noe. Det kan være mental helse eller oppvekstraumer. En av de jeg kjenner best har alltid blitt tilsidesatt for sine søsken (de er mange og begge foreldrene har flere kull) for de de enten var syke eller yngre (og en del av den foretrukne kjernefamilien), eller for foreldrenes nye partnere. Jeg tror hun er livredd for at hennes barn skal oppleve lignende ting og sørger derfor for at de alltid står først i køen og får mest. Hun evner rett og slett ikke å fordele goder og oppmerksomhet og har også alltid passet på at hvert av hennes barn har en «egen voksen» som står klar til service til en hver tid. Derfor har de heller aldri måttet tilpasse seg hverandre.

Anonymkode: feb1e...33b

Vi andre var litt opptatt med praktisk arbeid. Det som ble sagt var vel litt forfjamset noe slikt: "men vi har jo tatt over alle dine oppgaver når barna dine har slått seg. Selv om det der har holdt med et plaster" og at svaret ble jo slik som "ja, men med mine barn var det annerledes". 

Vi har egentlig aldri lagt merke til at hun i andre situasjoner er selvopptatt så det overrasket oss litt hvor annerledes hun vurderte dette enn oss andre. Hun har søsken, men hun er det etterlengtede barnet. Det er mulig at hun i oppveksten har fått fordeler og der det har blitt forklart for søsken, mens hun hørte på, at det var annerledes. Kanskje hun tenker at hun skal få fordeler når hun trenger og at det aldri kan settes opp mot andres behov fordi det alltid er annerledes med henne og hennes barn?

Nei, jeg skriver ikke skoleoppgave eller andre oppgaver/historier. Jeg ble bare litt forfjamset over mangel på overblikk/evnen til å sammenligne og sette ting i perspektiv. 

Anonymkode: fd5e5...8e0

[Anonym bruker]

Dere har tilrettelagt for dette i årevis og så blir dere sjokkerte. Seriøst?? 

Anonymkode: ed4c2...3f4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Dere har tilrettelagt for dette i årevis og så blir dere sjokkerte. Seriøst?? 

Anonymkode: ed4c2...3f4

Det var det jeg og tenkte.

Anonymkode: 4d451...74d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Dere har tilrettelagt for dette i årevis og så blir dere sjokkerte. Seriøst?? 

Anonymkode: ed4c2...3f4

Ja, i alle fall overrasket. Jeg har en venninne som jeg kjenner bedre som også blir helt satt ut over sykdom/skade i egen familie. Hun vet om sin svakhet og forstår at andre takler slike ting bedre. I fredstid flirer hun over hvor sterke stormer hun kan stå i på arbeidsplassen, men hvor ubrukelig hun blir når noe skjer i nære relasjoner. Hun klarer å sette ting i perspektiv og forstår at andre som står i vanskelige situasjoner også kan trenge forståelse og tilrettelegging. 

For Hanna har vi tilrettelagt fordi hun rett og slett ikke fungerer. Hun går i overload og får ikke frem så mange fornuftige tanker. Det er ikke bare i forhold til eksterne oppgaver hun ikke helt fungerer, hun klarer ikke helt å ta en fornuftig rolle i situasjonen overfor barna sine heller. Skjer det noe med Hannas familie så virker hun rett og slett ikke. 

Tror de fleste av oss har tenkt at hun selv ser sin begrensing og vet at det er en svakhet hun selv har. Hadde hun visst/tatt inn over seg sin egen svakhet og klart å sette det i perspektiv, hadde hun også forstått at det er vanskelig for andre som virkelig står i vanskelige oppgaver. 

Anonymkode: fd5e5...8e0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hun går i overload og får ikke frem så mange fornuftige tanker. Det er ikke bare i forhold til eksterne oppgaver hun ikke helt fungerer, hun klarer ikke helt å ta en fornuftig rolle i situasjonen

Nettopp. Her sier du selv hvorfor hun reagerer som hun gjør. Hun fungerer ikke i enkelte situasjoner og dere har båret henne på gullstol slik at hun ikke har vært nødt til å ta tak i det. 

Dere har ikke tatt dette inn over dere på en fornuftig måte. Dere har tilrettelagt slik at adferden blir opprettholdt. Og så blir dere plutselig sjokkerte og overrasket. Det sjokkerer og overrasker meg. 

Anonymkode: ed4c2...3f4

[Himmel og hav]

Jeg har ikke noe godt svar, men jeg deler din undring. Jeg har også noen nær meg som har fått hjelp, støtte og tilrettelegging, men som ikke ser selv at det hun har fått er mye mer enn det søsknene har fått. Om noen av søsknene har fått noe, så mener hun det er urettferdig fordi hun i egne øyne aldri får den samme hjelpen. Jeg tror det danner seg en slags blindhet når man er vant til å få hjelp og tilrettelegging. Det alle andre anser som hjelp, f. eks. barnevakt eller som hos HI at noen overtar oppgavene, anser de som en slags normal og at det ikke demrer for dem at andre ikke får det samme.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp. Her sier du selv hvorfor hun reagerer som hun gjør. Hun fungerer ikke i enkelte situasjoner og dere har båret henne på gullstol slik at hun ikke har vært nødt til å ta tak i det. 

Dere har ikke tatt dette inn over dere på en fornuftig måte. Dere har tilrettelagt slik at adferden blir opprettholdt. Og så blir dere plutselig sjokkerte og overrasket. Det sjokkerer og overrasker meg. 

Anonymkode: ed4c2...3f4

Men de fleste av oss er bare bekjente. Ettersom hun ikke fungerer vil jeg tror ektefelle og familie kanskje også kompenserer.

Sammenligner jeg med venninna min er det mulig å reagere på dette helt forskjellig. Om man settes ut av skader/sykdom i egen familie er det mulig å vite om sin egen svakhet. Dette selv om familie, venner og andre kompenserer. Når noen blir satt ut/ikke virker, er det vanlig for andre å gripe inn. Det er også mulig å forstå at om en selv synes det er vanskelig når et barn får et skrubbsår, så er det naturlig at andre synes det er vanskelig når barna skal inn til alvorlige operasjoner. Regner med det er dette som er det mest vanlige? Det er første gangen jeg treffer på noen som ikke fungerer ved småting og som ikke klarer å sette det i perspektiv og klarer å forstå at et skrubbsår er mye mindre enn en virkelig alvorlig operasjon. 

Anonymkode: fd5e5...8e0

[ReneRene]

Dette er en skikkelig sladretråd. Bare sier det.

Og jeg vet ikke hvorfor du og andre blir overrasket? Det er ikke akkurat nytt at noen er selvopptatte, mangler selvinnsikt eller tror de er et offer.

At du blir irritert kan jeg derimot forstå.

[Iiiiik]

Sliter Hanna med å ta andres perspektiv helt generelt? Tolererer hun f eks uenighet på en voksen måte? Skjønner hun at folk velger annerledes fordi vi er ulike? Hvis hun ellers er brukbart i stand til å ta andres perspektiv, er det kanskje evnen til å håndtere store følelser som er litt svak. Når hun selv blir overveldet av redsel eller bekymring, skyves perspektivtaking til side. 
 

Den sure brukeren her som mener dere kan skylde dere selv, har større forventninger enn meg til hva venner og bekjente kan få til. Jeg ville også kompensert for et slikt menneskes litt svake forutsetninger til å bidra til fellesskapet, og ville nok planlagt fellesoppgaver på en måte som gjorde at hun gikk på topp heller enn at man var avhengige av at hun gjorde sin del.