Ungdom og dårlige valg

[Anonym bruker]

Hvordan håndterer dere ungdom som gjør dårlige valg? Noen av dem har jo mistet helt logikken og overblikket.

Får det en konsekvens for dem så er det jo greit, da er det læringspotensiale og de forstår at valget ikke var godt.

Av og til får det konsekvenser for andre i stedet. Er det alvorlige ting så tar man jo takk i det. Men hvordan håndterer dere mindre alvorlige ting, som ikke går utover ungdommen selv, men går ut over andre? Og der ungdommen selv ikke klarer å sette seg inn I situasjonen fra den andres perspektiv selv om man har snakket om det. Lar dere det bare gå og skriver det på kontoen for teite ting ungdom gjør eller før dere flere forsøk på å nå gjennom?

Anonymkode: 79d86...f3d

[Anonym bruker]

Hva slags ting tenker du på?

Anonymkode: 316db...933

[Anonym bruker]

Omskrevet eksempeler/tilsvarende historier: En slektning (barn) skulle få en utmerkelse. Ungdommen skulle ta med en flott plakat som skulle overrekkes. Barnet hadde fått nyss om dette og gledet seg til overrekkelsen av plakaten. Selv om ungdommen hadde fått beskjed om dette, ble plakaten igjen hjemme fordi det ikke var plass til den på sykkelen og ungdommen ønsket ikke å gå i ti minutter. Ungdommen mente dessuten at plakaten sikkert ikke betydde noe og at de voksne ikke hadde peiling. Plakaten kunne jo barnet bare få en annen dag.

En ungdom synes det er veldig kjekt å stå i kiosken under fotballturneringer, men kan ikke så der alene. En annen ungdom har ofret seg og stått der sammen med han to ganger i løpet av året. Ungdommen som synes det er kjekt skal flytte til sommeren og hadde lyst å stå der en siste gang for å få en fin avslutning. For å få det til måtte den andre ungdommen stå der sammen et par timer tidlig en lørdag. Like før trekker denne ungdommen seg for å sove lenger. Ungdommen som ville stå,  kunne da ikke stå og fikk ikke den avslutningen vedkommende hadde sett for seg. Ungdommen som ikke kom kunne ikke forstå hvorfor det kjedelige arbeidet var så viktig og befolkede hadde jo tross alt ofret seg ved to tidigere anledninger.

En ungdom overtaler fetteren til å dra innom butikken etter is. Fetteren som er sjåfør skal rekke å se søsteren på kulturskolen. Ungdommen somler slik at fetteren kommer for sent (fikk bare med seg bittelitt). Ungdommen kunne ikke forstå at dette var viktig og mente han hadde reddet fetteren fra en kjedelig opptreden og at en kald is var viktigere. 

Eksemplene ble kanskje litt merkelige. Poenget er at det hadde krevd lite av ungdommene å bidra og det ville utgjort en stor forskjell for de andre. Likevel klarte ikke ungdommene å forstå, selv om det ble fortalt,  at dette kunne være viktig for de andre fordi de selv ikke synes det var viktig. 

Anonymkode: 79d86...f3d

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Omskrevet eksempeler/tilsvarende historier: En slektning (barn) skulle få en utmerkelse. Ungdommen skulle ta med en flott plakat som skulle overrekkes. Barnet hadde fått nyss om dette og gledet seg til overrekkelsen av plakaten. Selv om ungdommen hadde fått beskjed om dette, ble plakaten igjen hjemme fordi det ikke var plass til den på sykkelen og ungdommen ønsket ikke å gå i ti minutter. Ungdommen mente dessuten at plakaten sikkert ikke betydde noe og at de voksne ikke hadde peiling. Plakaten kunne jo barnet bare få en annen dag.

En ungdom synes det er veldig kjekt å stå i kiosken under fotballturneringer, men kan ikke så der alene. En annen ungdom har ofret seg og stått der sammen med han to ganger i løpet av året. Ungdommen som synes det er kjekt skal flytte til sommeren og hadde lyst å stå der en siste gang for å få en fin avslutning. For å få det til måtte den andre ungdommen stå der sammen et par timer tidlig en lørdag. Like før trekker denne ungdommen seg for å sove lenger. Ungdommen som ville stå,  kunne da ikke stå og fikk ikke den avslutningen vedkommende hadde sett for seg. Ungdommen som ikke kom kunne ikke forstå hvorfor det kjedelige arbeidet var så viktig og befolkede hadde jo tross alt ofret seg ved to tidigere anledninger.

En ungdom overtaler fetteren til å dra innom butikken etter is. Fetteren som er sjåfør skal rekke å se søsteren på kulturskolen. Ungdommen somler slik at fetteren kommer for sent (fikk bare med seg bittelitt). Ungdommen kunne ikke forstå at dette var viktig og mente han hadde reddet fetteren fra en kjedelig opptreden og at en kald is var viktigere. 

Eksemplene ble kanskje litt merkelige. Poenget er at det hadde krevd lite av ungdommene å bidra og det ville utgjort en stor forskjell for de andre. Likevel klarte ikke ungdommene å forstå, selv om det ble fortalt,  at dette kunne være viktig for de andre fordi de selv ikke synes det var viktig. 

Anonymkode: 79d86...f3d

Det tar tid å utvikle empati. Å forstå hvor den andre befinner seg og hvordan andre har det. Å snakke hjelper svært lite- barn og ungdom må erfare og oppleve. Du skjønner jo heller ikke hvor den unge befinner seg?  Og det er jo første bud egentlig. Ikke krev mer av unge enn hva du selv presterer og forstår. 

[Anonym bruker]

Jeg er da ikke ferdig å oppdra selv om barna blir tenåringer. Jeg gir selvsagt beskjed om uakseptabel oppførsel. 

Anonymkode: a463b...0b2

[Anonym bruker]

Det er foreldrenes feil at ungdommen tar dårlige valg. Mangel på oppdragelse rett og slett. 

Anonymkode: 74656...6ea

[Anonym bruker]

Det er en ungdom. Sikringene går hele tiden, det er kortslutning og sånn har vært til alle tider. Dårlige valg skal tas, og gode valg skal tas. De skal prøve og feile en del. Og om det går utover andre, så kommer til å slå tilbake på ungdommen selv, og etter 5-6 ganger lærer de

Anonymkode: 8413a...98e

[Anonym bruker]

Tenåringer trenger fortsatt både oppdragelse og veiledning, så jeg trekker meg ikke selv om de begynner å bli store. Selv eldstemann på 21 år fikk seg en skikkelig samtale sist han var hjemme da han fortalte om noe der jeg synes han kunne ha handlet bedre. Han er normalt veldig empatisk av seg, men det er ikke alltid man helt klarer å se at det er en selv som kanskje burde gjort noe annerledes. 

Anonymkode: 69d00...270

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Tenåringer trenger fortsatt både oppdragelse og veiledning, så jeg trekker meg ikke selv om de begynner å bli store. Selv eldstemann på 21 år fikk seg en skikkelig samtale sist han var hjemme da han fortalte om noe der jeg synes han kunne ha handlet bedre. Han er normalt veldig empatisk av seg, men det er ikke alltid man helt klarer å se at det er en selv som kanskje burde gjort noe annerledes. 

Anonymkode: 69d00...270

Kanskje han skulle flytte ut

Anonymkode: 5a2a9...c62