Gå til innhold

«Jeg har fibromyalgi», hva tenker du da du hører den setningen?💐


Anbefalte innlegg

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hvis du kan velge er du jo ikke arbeidsufør. Ikke lat som.

Anonymkode: 0cce5...a5d

Forsåvidt godt poeng- jeg er jo ikke arbeidsufør siden jeg er i full jobb. Men som jeg forstår det så er det fult mulig å starte prosessen med å søke basert på summen av alt….. men enn så lenge absolutt på jobb, men den prisen det har på godt og vondt. Tar selvkritikk på at dette kunne tolkes feil og misforstås i retning av at jeg tror noen jukser seg til uføre ved å «velge» det. Jeg skjønner at folk ikke velger, men jeg mener likevel tidspunktet for når et valg eller ikke valg inntreffer variere i takt med variasjon i befolkning og hva hver enkelt vekter høyest. 

Anonymkode: fc3cf...dca

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Forsåvidt godt poeng- jeg er jo ikke arbeidsufør siden jeg er i full jobb. Men som jeg forstår det så er det fult mulig å starte prosessen med å søke basert på summen av alt….. men enn så lenge absolutt på jobb, men den prisen det har på godt og vondt. Tar selvkritikk på at dette kunne tolkes feil og misforstås i retning av at jeg tror noen jukser seg til uføre ved å «velge» det. Jeg skjønner at folk ikke velger, men jeg mener likevel tidspunktet for når et valg eller ikke valg inntreffer variere i takt med variasjon i befolkning og hva hver enkelt vekter høyest. 

Anonymkode: fc3cf...dca

For noe pisspreik.

Anonymkode: 0cce5...a5d

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Forsåvidt godt poeng- jeg er jo ikke arbeidsufør siden jeg er i full jobb. Men som jeg forstår det så er det fult mulig å starte prosessen med å søke basert på summen av alt….. men enn så lenge absolutt på jobb, men den prisen det har på godt og vondt. Tar selvkritikk på at dette kunne tolkes feil og misforstås i retning av at jeg tror noen jukser seg til uføre ved å «velge» det. Jeg skjønner at folk ikke velger, men jeg mener likevel tidspunktet for når et valg eller ikke valg inntreffer variere i takt med variasjon i befolkning og hva hver enkelt vekter høyest. 

Anonymkode: fc3cf...dca

Poenget er vel at uansett hvor syk du er, så er du ikke arbeidsufør. At du velger å ikke starte prosessen basert på diagnose heller enn helse er en annen sak. Man kan ikke velge å late som man er frisk når man er syk. 

Anonymkode: a571e...92f

Det finnes to typer personer med fibromyalgi. De som ønsker å jobbe og de som ønsker å være hjemme. Desverre er de som ønsker å være hjemme i overtall. Latskap i stor grad. 

Anonymkode: ff2e2...fac

Anonym bruker skrev (På 15.5.2024 den 18.16):

Det kommer an på, hva jeg tenker.

Som regel ville jeg tenkt at det må være kjipt å leve med smerter. 

Men i noen tilfeller tenker jeg at det er noen som har «overdrevet» på seg en diagnose for å bli ufør. Da er det fordi at den personen oppfører seg på en slik måte.

Jeg har selv en diagnose mange blir ufør for. Har blant annet epilepsi med mange anfall nesten hver eneste natt. Som gjør meg veldig sliten. Og jeg har nesten fått slengt uføre etter meg, både ergonom og sosionom på epilepsisykehuset mente jeg burde bli ufør. 

Men jeg vil ikke! Så jeg spiser sunt, trener, tar den ene medisinen som hjelper litt (den tar 30% av anfallene ca.) og prøver alt jeg kan å beholde øvrig helse for å veie opp for det epilepsianfallene fører til.

Men på epilepsisykehuset også, der jeg har vært flere ganger, er det mange som kommer som virker som de har «gitt opp litt». Spiser mye usunn mat, dasser rundt i dasseklær.

Jeg tror at de aller fleste kan ta seg sammen og ta tak i ting. Og at også ved fibromyalgi vil det for mange hjelpe å gå ned i vekt, trene og spise sunt.

Vi har i større og større grad, spesielt de siste ti årene, blitt et diagnosesamfunn. Og antall uføre er skyhøyt. Vi er ikke diagnosene våre, vi er så mye mer, og så og si alle har noe de kan bidra med til samfunnet og arbeidslivet.

Av de som er uføre som faktisk MÅ være uføre, tipper jeg det er under 20%.

Alle bør lese om Torstein Lerhol. Bare Google han og ta en titt på hvordan han ser ut. Kroppen hans virker nesten ikke. Han må ligge på en ligge-rullestol. Og han er ikke ufør! Han jobber!

Det har så mye med hvordan man er oppdratt, mindset og verdier. Han ble oppdratt til at han var akkurat som alle andre, med forventninger og krav som til andre barn.

Sånn burde flere oppdras. Og samfunnet bør i tillegg hjelpe folk i større grad, for med tilrettelegging kan mange flere jobber. Det er mange dårlige arbeidsgivere, 

Anonymkode: a0aee...f56

Jeg er litt delt på den der. De som eventuelt overdriver seg til en diagnose, har du lyst til å ha de som en kollega? Gjør man ikke samfunnet en tjeneste ved å slippe det? 

Anonymkode: cd4c1...f5f

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Forsåvidt godt poeng- jeg er jo ikke arbeidsufør siden jeg er i full jobb. Men som jeg forstår det så er det fult mulig å starte prosessen med å søke basert på summen av alt….. men enn så lenge absolutt på jobb, men den prisen det har på godt og vondt. Tar selvkritikk på at dette kunne tolkes feil og misforstås i retning av at jeg tror noen jukser seg til uføre ved å «velge» det. Jeg skjønner at folk ikke velger, men jeg mener likevel tidspunktet for når et valg eller ikke valg inntreffer variere i takt med variasjon i befolkning og hva hver enkelt vekter høyest. 

Anonymkode: fc3cf...dca

Men du kan ikke søke før du er under Nav, og går på AAP, noe du er langt i fra.

Anonymkode: c2081...445

Annonse

Anonym bruker skrev (På 15.5.2024 den 12.17):

Fordi det inntil man gjorde om på diagnosekriteriene var en enorm overvekt av kvinner, samt at det ikke er en sykdom som i stor grad har rammet høyere sosiale lag med andre typer jobber.

Anonymkode: 0cce5...a5d

Noe av årsaken til det er vel at lavtlønnsyrker også er fysisk tyngre jobber. Helse, renhold, frisør osv. 

Anonymkode: 6109f...f1f

Anonym bruker skrev (På 15.5.2024 den 12.20):

Risikofaktorer

Flertallet av pasientene (86 %) relaterer fibromyalgiutviklingen til spesielt belastende livshendelser eller personlig legning, der høye krav til seg selv, skyldfølelse, problemer med grensesetting og ivaretakelse av egne behov står sentralt (egne upubliserte data). Beskrevne risikofaktorer i litteraturen inkluderer kjønn (kvinne), lokaliserte muskelsmerter, langvarig smerte, hypermobilitet, lav utdanning, lavtlønnsyrke med liten påvirkningsmulighet av egen arbeidssituasjon, gjennomgått skilsmisse, depressiv legning, langvarig psykisk og/eller fysisk stress, søvndeprivasjon, somatisering, uhensiktsmessig sykdomsatferd, overgrep eller fysiske traumer/kirurgiske inngrep (14, 17 – 25). Det er dessuten holdepunkter for at samfunnets holdning og en liberal trygdeordning kan virke fremmende på lidelsen (26, 27).

https://tidsskriftet.no/2002/05/tema-funksjonelle-lidelser/fibromyalgi-en-oppdatering

Anonymkode: 0cce5...a5d

Det der er en 22 år gammel artikkel. 

Anonymkode: 6109f...f1f

Anonym bruker skrev (På 20.5.2024 den 15.40):

Men du kan ikke søke før du er under Nav, og går på AAP, noe du er langt i fra.

Anonymkode: c2081...445

Det er selvfølgelig ikke noe krav om at du må gå på AAP for å søke uførepensjon. Hvor i all veden får du det fra??

nå er det selvfølgelig riktig at svært mange går på både sykepenger og AAP før man kommer til en uføresøknad, men det er også mange som ikke gjør det. 
 

hilsen NAV-ansatt

Anonymkode: 01fb0...e29

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Det er selvfølgelig ikke noe krav om at du må gå på AAP for å søke uførepensjon. Hvor i all veden får du det fra??

nå er det selvfølgelig riktig at svært mange går på både sykepenger og AAP før man kommer til en uføresøknad, men det er også mange som ikke gjør det. 
 

hilsen NAV-ansatt

Anonymkode: 01fb0...e29

What??? Hvordan kan man søke ufør uten avklaring i forkant? 

Anonymkode: 71776...8ce

Anonym bruker skrev (På 14.5.2024 den 16.46):

Jeg ville tenkt «å, du er en sånn kvinne» (for det er 99% sikkert at du er kvinne). Jeg synes damer med fibromyalgi er HELT like.

Anonymkode: 11c13...75b

Unnskyld meg. Jeg fikk diagnosen da jeg var 22 år gammel. Etter en bilulykke. Vi som har fått diagnosen er veldig syke. Bare sier det. 

Anonymkode: fe20b...359

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Det er selvfølgelig ikke noe krav om at du må gå på AAP for å søke uførepensjon. Hvor i all veden får du det fra??

nå er det selvfølgelig riktig at svært mange går på både sykepenger og AAP før man kommer til en uføresøknad, men det er også mange som ikke gjør det. 
 

hilsen NAV-ansatt

Anonymkode: 01fb0...e29

Hvordan går man fram da i så fall? Jeg trodde helt oppriktig at man måtte gå på AAP i tre år før man i det hele tatt kunne tenke på uføre, med masse utprøving av restarbeidsevne osv. Jeg har ikke mer kapasitet enn 50 % og er sykemeldt i den prosenten, men må enten opp igjen i 100 % eller over på delvis AAP når tiden min er oppbrukt for sykemelding. Å jobbe 100 % klarer jeg faktisk ikke, og har egentlig ikke klart det heller på flere år. Jeg har forsøkt flere ganger, biter tennene sammen i et halvår og blir fullstendig utbrent og må sykemeldes igjen, og for hver gang blir det verre og verre.  Det hadde jo selvfølgelig være bedre å kunne gå rett til uføre 50 % enn gjennom AAP-møllen.

Anonymkode: 3da68...f4d

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvordan går man fram da i så fall? Jeg trodde helt oppriktig at man måtte gå på AAP i tre år før man i det hele tatt kunne tenke på uføre, med masse utprøving av restarbeidsevne osv. Jeg har ikke mer kapasitet enn 50 % og er sykemeldt i den prosenten, men må enten opp igjen i 100 % eller over på delvis AAP når tiden min er oppbrukt for sykemelding. Å jobbe 100 % klarer jeg faktisk ikke, og har egentlig ikke klart det heller på flere år. Jeg har forsøkt flere ganger, biter tennene sammen i et halvår og blir fullstendig utbrent og må sykemeldes igjen, og for hver gang blir det verre og verre.  Det hadde jo selvfølgelig være bedre å kunne gå rett til uføre 50 % enn gjennom AAP-møllen.

Anonymkode: 3da68...f4d

Det tenker nok alle men det er ikke mulig. Kan hende det går an når det er helt sikkert at en person ikke kan jobbe noe som helst mere, men avklaring av arbeidsevne på gjennomføres når man klarer å jobbe noe. Har vært igjennom mølla selv, til tross for 4 alvorlige kroniske sykdommer på papiret. Har vært en enkel utprøving for min del men skal fortsatt gjennomføres. 

Anonymkode: 71776...8ce

Annonse

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvordan går man fram da i så fall? Jeg trodde helt oppriktig at man måtte gå på AAP i tre år før man i det hele tatt kunne tenke på uføre, med masse utprøving av restarbeidsevne osv. Jeg har ikke mer kapasitet enn 50 % og er sykemeldt i den prosenten, men må enten opp igjen i 100 % eller over på delvis AAP når tiden min er oppbrukt for sykemelding. Å jobbe 100 % klarer jeg faktisk ikke, og har egentlig ikke klart det heller på flere år. Jeg har forsøkt flere ganger, biter tennene sammen i et halvår og blir fullstendig utbrent og må sykemeldes igjen, og for hver gang blir det verre og verre.  Det hadde jo selvfølgelig være bedre å kunne gå rett til uføre 50 % enn gjennom AAP-møllen.

Anonymkode: 3da68...f4d

Folk som kan det, korriger meg om jeg tar feil; slik jeg har forstått det, så kan du i din situasjon søke ufør. Du har allerede gått gjennom utprøving, opp og ned i prosent. Du har funnet ut hvor mye du kan bidra og hvor skoen trykker. Så lenge du kan dokumentere for det, så kan du søke ufør. Du må snakke med veileder i NAV, så kan dei hjelpe med hvordan du skal gå fram.

Anonymkode: 259cd...f40

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er selvfølgelig ikke noe krav om at du må gå på AAP for å søke uførepensjon. Hvor i all veden får du det fra??

nå er det selvfølgelig riktig at svært mange går på både sykepenger og AAP før man kommer til en uføresøknad, men det er også mange som ikke gjør det. 
 

hilsen NAV-ansatt

Anonymkode: 01fb0...e29

Nå skrev jeg dette spesifikt til hun jeg siterte. Mener du at man kan jobbe overt 100% + være student ved siden av, og starte uføresøknad altså? Det er  ikke sånne tilfeller som går rett på uføretrygd regner jeg med.

Anonymkode: c2081...445

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Folk som kan det, korriger meg om jeg tar feil; slik jeg har forstått det, så kan du i din situasjon søke ufør. Du har allerede gått gjennom utprøving, opp og ned i prosent. Du har funnet ut hvor mye du kan bidra og hvor skoen trykker. Så lenge du kan dokumentere for det, så kan du søke ufør. Du må snakke med veileder i NAV, så kan dei hjelpe med hvordan du skal gå fram.

Anonymkode: 259cd...f40

Feil, du får ikke sendt uføresøknad før man har en arbeidsutprøving via en uavhengig part som nav sender søknad til. Man er IKKE utprøvd ved å gå opp og ned i sykemeldingsprosent. 

Anonymkode: 71776...8ce

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Unnskyld meg. Jeg fikk diagnosen da jeg var 22 år gammel. Etter en bilulykke. Vi som har fått diagnosen er veldig syke. Bare sier det. 

Anonymkode: fe20b...359

Hvorfor unnskyld deg? Har jeg på noe som helst tidspunkt skrever at dere ikke er syke?

Du bekrefter forresten inntrykket mitt om at dere er helt like med det småaggressive, indignerte svaret ditt.

Anonymkode: 11c13...75b

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Unnskyld meg. Jeg fikk diagnosen da jeg var 22 år gammel. Etter en bilulykke. Vi som har fått diagnosen er veldig syke. Bare sier det. 

Anonymkode: fe20b...359

Det er vel grader av fibromyalgi, som det er med alle andre syldommer?

Anonymkode: c2081...445

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Det er vel grader av fibromyalgi, som det er med alle andre syldommer?

Anonymkode: c2081...445

Ja, det er det. Jeg synes ikke at jeg er veldig syk, og for meg er mangel på energi og depresjon (lett/moderat) mye verre enn smertene, selv om jeg skjønner at kroniske smerter også bidrar til manglende energi. Min mor og en venninne har også fibromyalgi, og måten de beskriver sine smerter er langt mer alvorlig og omfattende enn det jeg opplever at mine smerter er. Jeg fungerer egentlig ganske normalt sånn sett, men jeg har litt flere begrensninger enn andre ved at jeg f.eks. må være forsiktig med hvor mye jeg bruker armene/hendene (f.eks. er det smerter og ikke tid som gjør at jeg bruker lengre tid på å strikke plagg enn andre. Jeg kan altså strikke, men ikke i flere timer i strekk slik mange andre kan, fordi det blir for vondt), med hvor mye jeg kan gå uten å få for vondt i føttene osv. Det er alltid litt vondt å gå, men helt overkommelig, men jeg har lært meg hvor grensen går og hva jeg må kjenne etter. Jeg kan gå en liten fjelltur på 1-2 timer, men ikke mer og kun hvis jeg ikke trenger å gå/belaste føttene mer den dagen og kanskje dagen etter. Jeg klarer å gjøre husarbeid osv., men må porsjonere det litt mer utover. Og jeg har dessverre kommet til et punkt der 100 % jobb føles helt umulig, men at jeg heldigvis klarer å jobbe litt. 

Anonymkode: 3da68...f4d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...