Kortvarig engstelse og nedstemthet - hva kommer det av?

[Anonym bruker]

Det hender jeg våkner med slags engstelse og nedstemthet. Det føles litt som dagen derpå uten at man er fysisk dårlig. Det forsvinner i løpet av 4-5 timer.  Jeg har det ikke så ofte og jeg våkner alltid med det - dvs. det skjer aldri i løpet av en dag. 

Jeg føler at jeg selv kan kjenne at det er kjemisk og jeg kunne tenke meg å finne ut hva som utløser dette. Jeg har fulgt litt med på hva jeg har gjort dagen før når jeg opplever dette. Det er ikke relatert til stressende, vanskelige eller sorgfulle perioder i livet. Jeg har stått i vanskelig situasjoner/beslutninger i forbindelse med alvorlig sykdom og dødsfall uten at det har dukket opp. Det er ikke relatert til alkohol (jeg drikker sjelden). Det er heller ikke relatert til humøret mitt dagen før (f.eks. at jeg har vært veldig glad).

Det som er min hypotese så langt er at det kommer av en dropp i adrenalin. Jeg har en krevende jobb med høye forventninger så jeg ligger nok jevnt over høyt på adrenalin. Dette takler jeg fin og er sjelden stresset. Av og til er det såpass hektisk at jeg sitter å jobber utover kvelden med en vanskelig problemstilling. Når denne er løst, kan jeg endelig legge meg og jeg legger meg med lave skuldre. Da kan jeg våkne med denne engstelsen/nedstemtheten dagen etter (uavhengig av lengde på søvnen).

Andre ganger er jeg i krevende sosiale situasjoner der jeg i tillegg til å føle meg litt malplassert, tar ansvar for andre som sliter med å komme inn i samtalene og fellesskapet. Jeg jobbe hardt mentalt for å få dem inn i fellesskapet uten at det blir kunstig og uten at de må snakke med meg hele kvelden. Ofte er mange opptatt med seg selv, så da blir jeg den som sirkulerer rundt til de som sitter alene (og som ikke ønsker det, men ønsker fellesskapet). Det er ikke sikkert vi har så mye felles, så å holde samtalen i gang og få dem inn i andre samtaler kan være krevende. Samtidig prøve jeg å finne en rolle selv, spesielt etter at jeg har klart å inkludere dem. Her avsluttes det naturlig på et tidspunkt/klokkeslett. Om jeg har jobbet med å inkludere frem til jeg skulle dra og går rett og legger meg kan jeg også våkne med denne engstelsen. Er det færre som skal inkluderes eller det glir lettere slik at siste del, er et selskap der jeg ikke har en jobb, så våkner jeg ikke med dette neste dag. 

Jeg tror jo det er et dropp i adrenalinnivå som utløser dette, men jeg er ikke sikker. Er det noen andre som har noen teorier på hva dette er? 

Anonymkode: 1ebd2...19d

[Anonym bruker]

Livet. Venn deg til det. Det varer antakelig en stund. Herlighet, alt trenger ikke sykeliggjøres.

Anonymkode: 14835...83d

[ReneRene]

Hadde en periode hvor jeg våknet  på samme måte, og det var så deprimerende siden også jeg elsker tidlige morgener, våkne opplagt og nyter ro, kaffe og frokost. Så den perioden var ikke ok. Men jeg grublet ikke noe særlig over hvorfor, og så gikk det jo heldigvis over etter en stund. Kan jo være dårlig søvn, drømmer, noe som påvirker en, eller hva som helst. 

Endret 9. mai 2024 av ReneRene

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du? Kan det være hormonelt? Overgangsalder, hormonprevensjon? 

Jeg har det slik i perioder, det er eksistensielt for meg, jeg må borre for å komme til der skoen trykker. Har jeg gjort de rette livsvalgene? Tar jeg godt nok vare på meg selv og min energi? osv osv

Fysisk aktivitet har vært reddende for meg. Å starte dagen med en treningsøkt gir et fysisk boost som overskygger nedstemtheten

 

Håper du finner ut av det!

Anonymkode: 41fbf...74e

[Anonym bruker]

Har du tenkt på om det bli bedre når du får i deg noen raske karbohydrater? Jeg kan bli nedstemt og engstelig av lavt blodsukker. Prøv med et glass juice eller litt frukt når du våkner slike dager og se om det hjelper. 

Anonymkode: 5d226...e12