Unge voksne med psykopatiske trekk og deres foreldre

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til en ung voksen som mest sannsynlig er psykopat eller lignende. Hun er et lite helvete for de hun legger for hat og det skal ingenting til før hun legger noen for hat. Hun har derfor vært fullt av drama hele livet. Jeg kjenner også litt til moren hennes og var tilfeldigvis i nærheten når moren til et av ofrene helt fortvilet forsøkte å få hjelp av denne moren til å få datteren til å slutte å ødelegge livet til hennes barn. Moren avviste dette helt. 

Nå trenger vi ikke å debattere om denne jenta er psykopat. Det er egentlig irrelevant. Det jeg lurer litt på - det må jo være fryktelig vanskelig å innse at ens eget barn er psykopat. Er barnet det, vil jeg jo tro man oppdager dette etter hvert? Er det ens egne foreldre eller søsken som er psykopat så innbiller jeg meg at det er enklere å ta avstand og kanskje kutte kontakt. Men jeg tenker dette må være mye vanskeligere med egne barn. Klarer man å innse at ens eget barn er psykopat? Vil man klare å beskytte søsken uten å måtte velge mellom barna?  Kan søsken ha et greit forhold når den ene er psykopat? 

Anonymkode: b1668...587

[ReneRene]

Nei, det er nok ikke lett å tenke eller skjønne at ens eget barn har så alvorlige forstyrrelser. Det er ingen som er mindre objektive enn foreldre, og det ligger gjerne i rollen som en. Foreldre vil gjerne rasjonalisere barns oppførsel så de kan finne en "god forklaring". Har foreldre mistanke så vil de likevel beskytte barnet eller ha en fornektelse, og det er lett å forstå. Det fins selvfølgelig unntak, men hvis en forelder sier at barnet er psykopat eller noe i den retning, så ville ihvertfall jeg lurt på hva som var i veien med den forelderen. Hvis de er urolige for slike forstyrrelser, så snakker man med profesjonelle ( ser bort fra at de kan betro seg til en god venn eller et familiemedlem de stoler fullt og fast på)

[Anonym bruker]

Psykopat er en rimelig hard diagnose å sette sånn uten fagfolk, men datteren min er en aldeles nydelig narsissist. Og nei, søsken har overhodet ikke ett godt forhold. Dvs de hadde det før de ble store nok til å ha egne meninger og ønsker. Senest idag sa eldste sønnen min at hun suger sjela ut av han…

og ja. Jeg er smertelig klar over hvordan hun er, jeg har forsøkt å få hjelp i åresvis, jeg driver konstant med deeskalering rundt henne, og jeg har vært utbrent. 

Anonymkode: 2d67b...f11

[Anonym bruker]

I dette tilfellet er jo barnet voksen. Foreldre gjør ikke opp seg i mellom for voksne barn. Den moren skulle snakket med den som plaget datteren hennes heler enn med foreldrene hennes. Et sted må jo grensene gå for når foreldre skal slutte. Og er det ille, så kan man anmelde det. 

Anonymkode: 8df01...1c1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner til en ung voksen som mest sannsynlig er psykopat eller lignende. Hun er et lite helvete for de hun legger for hat og det skal ingenting til før hun legger noen for hat. Hun har derfor vært fullt av drama hele livet. Jeg kjenner også litt til moren hennes og var tilfeldigvis i nærheten når moren til et av ofrene helt fortvilet forsøkte å få hjelp av denne moren til å få datteren til å slutte å ødelegge livet til hennes barn. Moren avviste dette helt. 

Nå trenger vi ikke å debattere om denne jenta er psykopat. Det er egentlig irrelevant. Det jeg lurer litt på - det må jo være fryktelig vanskelig å innse at ens eget barn er psykopat. Er barnet det, vil jeg jo tro man oppdager dette etter hvert? Er det ens egne foreldre eller søsken som er psykopat så innbiller jeg meg at det er enklere å ta avstand og kanskje kutte kontakt. Men jeg tenker dette må være mye vanskeligere med egne barn. Klarer man å innse at ens eget barn er psykopat? Vil man klare å beskytte søsken uten å måtte velge mellom barna?  Kan søsken ha et greit forhold når den ene er psykopat? 

Anonymkode: b1668...587

Kjære vene. Personlighet og empatien utvikles frem til ordentlig voksen alder, og for så vidt også etter det også, ungdommer får ikke liknende diagnoser.

Anonymkode: 1dc04...fbb