Lei meg på barnas vegne

[Anonym bruker]

Gutten min på 11 er litt usikker og sliter med litt ulike ting. I dag kom han hjem lei seg fra skolen fordi en gutt i klassen hadde sagt han ikke kledde den nye genseren han stolt hadde valgt ut selv. Nær han forteller om dette blir jeg skikkelig lei meg på hans vegne, for jeg vet hvor sårt sånn er for ham. Viste ikke ham det, men gråt (?) faktisk på skjul på do. Det er vel ikke normalt?

Jeg prøvde å trygge ham og forklare at noen bare sier dumme ting og at han ikke må bry seg og at det han selv synes er viktigst. Samtidig anerkjente jeg at det er vondt å høre sånn fra andre. 

Hva ellers burde jeg gjort? Hva sier man? Og hvordan ikke la sånt såre meg? Han sliter med så mye, sikkert defor, han trenger ikke sånt i tillegg liksom. 

Anonymkode: 6b925...ff5

[Optatium]

Jeg pleier å si til mine barn at man har forskjellig smak, det er fint for da blir verden variert. Men, man trenger ikke si sånt så andre hører det. Han er fornøyd med genseren, det er det viktigste. Han skal ikke tilpasse seg hva andre liker. Noen ganger er folk kjipe. 
 

Det er kanskje ikke helt vanlig for meg å gråte over sånne ting, men dine følelser er reelle for deg. Bare pass åå at du ikke overfører din usikkerhet til han. 

[Anonym bruker]

Jo, du reagerte helt normalt. Syns også at du håndterte det bra ovenfor gutten din. Jeg hadde nok også sagt at jeg skjønner at sånt er sårende å høre, og så hadde jeg nok sagt at alle har forskjellige meninger, men at man må lære seg å ikke si alt høyt. Og så hadde jeg sagt at faktisk så kler han genseren veldig godt, med et smil.

Anonymkode: 818f7...587

[Anonym bruker]

Optatium skrev (58 minutter siden):

Jeg pleier å si til mine barn at man har forskjellig smak, det er fint for da blir verden variert. Men, man trenger ikke si sånt så andre hører det. Han er fornøyd med genseren, det er det viktigste. Han skal ikke tilpasse seg hva andre liker. Noen ganger er folk kjipe. 
 

Det er kanskje ikke helt vanlig for meg å gråte over sånne ting, men dine følelser er reelle for deg. Bare pass åå at du ikke overfører din usikkerhet til han. 

Takk, det var fin måte å beskrive det på! 

Anonymkode: 6b925...ff5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Jo, du reagerte helt normalt. Syns også at du håndterte det bra ovenfor gutten din. Jeg hadde nok også sagt at jeg skjønner at sånt er sårende å høre, og så hadde jeg nok sagt at alle har forskjellige meninger, men at man må lære seg å ikke si alt høyt. Og så hadde jeg sagt at faktisk så kler han genseren veldig godt, med et smil.

Anonymkode: 818f7...587

Takk😊

Anonymkode: 6b925...ff5

[Anonym bruker]

Huff, det høres ikke noe greit ut.

Samtidig er det sånn at om du blir lei deg fordi noen sa at ikke sønnen din kledde en genser, koller du til å bli mye lei deg i fremtida 😕

Fordi mange sier ubetenksomme og slemme ting.

Min 9-åring har fortalt om så mange slemme kommentarer fra medelever. Vi forklarer at når noen sier sånne ting har de det ikke bra med seg selv. Prøver å lære henne å ikke ta det personlig. Men hun blir jo lei seg for det, men som oftest går der fort over…

Men det aller beste er om en klarer å skjønne at det dumme andre sier og gjør reflekterer dem selv. Ikke så lett bestandig, og spesielt for barn.

Men, som man sier i England, onward and upward. «Opp på hesten igjen». Reise seg opp og gå med hevet hode. 

Dattera mi hadde fått en badedrakt hun var kjempestolt av. Så sa noen i klassen at den var «dritstygg». Hun var så lei seg og fortvila, ville kaste badedrakten.

Jeg hørte på henne først, og bekreftet følelsene hennes, og etterpå snakket med henne om at hun hadde likt den. at det spilte ikke noen rolle hva andre synes. Jeg har en bil i en sterk farge som jeg elsker og den gjør meg glad. Da spiller det ikke noen rolle at voksne flest mener at biler helst skal være grå  eller at det er barnslig å ha en bil i en sterk farge. Da er jeg barnslig da  står i det.

Men disse tingene er absolutt ikke så lett når man er et barn som går på skole.

Men synes vi bør forsette å prøve å lære barna våre det!

Anonymkode: ab48b...019

[Anonym bruker]

Jeg forklarer barna mine at ord sårer. Jeg husker fortsatt gutten i klassen som kalte den nye jakka mi for gyselig og jeg brukte den aldri igjen. 

Gutten min kom hjem og sa at fotball t skjorta hans var feil/ ikke ekte osv. 

Jeg kunne fiksa det, men lærte han heller h ordan han skal ta det. 

" Pøh. Han er nok misunnelig. Han ønsker seg den nok selv. Liker du den? Ja? Du vet sannheten. Det fins alltid noen som er slik.  Børst det av deg. Skjønner du ble lei deg, men den t skjorta er fin. Han ønsker seg den kanskje selv. " 

En gutt i klassen til gutten min hadde ledd og sagt mye stygt om de fake stygge pokemon kortene hans. En time senere stjal han dem. En eldre gutt hadde ransakt tyven og kortene var i jakka på gutten. 

Flere ganger har sønnen ledd litt av det der. Han andre gutten likte ikke de stygge korta, men han stjal dem..  hvorfor? Fordi han var misunnelig. 

Syns barn er verre nå enn da jeg gikk på skolen. Så mange drittunger som sier stygge ring til folk. Før var jeg en fikser, nå lærer jeg barna hvordan hanskes  med idioter. 

Anonymkode: 945df...cfa

[prekæs]

Greit nok svar det der, men er ikke bedre enn at jeg hadde lagt til at sånne unger ødelegger bare for seg selv og at det er stor sjans for at ungen ikke vil ha venner etter hvert. Da er det verst for dem.

[Anonym bruker]

Ikke så rart om du blir lei deg. Du vet sikkert hvor mye han gledet deg til å gå på skolen med ny genser, og som mamma føler du jo det barna føler.

Jeg husker første gang jeg opplevde at et annet barn kalte jenta mi stygg. Hun var 3 og gutten som sa det var vel en 5 år, jeg ble helt satt ut, og ba om samtale med pedagogen neste morgen. Når jeg fortalte hva som hadde skjedd brøt jeg sammen i krampegråt. 
 

Jeg ler mitt av det nå. Hun pedagogen m jo ha trodd jeg var helt fjern. Siden den tid har jeg jo hørt både det ene og det andre bli servert til barnet, men har klart å se mer rasjonelt på det. Men noen ting har stukket litt ekstra 

Grunnen til min voldsomme reaksjon var at jeg ble mobbet selv på skolen, og rullegardina gikk rett ned når dette skjedde. Jeg fikk helt panikk for at hun skulle få det som meg.

Så det handler om hvilken bagasje man selv har med. Jeg har jobbet mye med å skille min historie fra hennes, og ikke lese mine følelser inn i hennes opplevelser. Av og til har det vært tydelig at jeg har følt mer på det enn henne, og da må ikke jeg skape en situasjon sv noe som ikke er det for henne. 

Anonymkode: 75fa8...f10

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ikke så rart om du blir lei deg. Du vet sikkert hvor mye han gledet deg til å gå på skolen med ny genser, og som mamma føler du jo det barna føler.

Jeg husker første gang jeg opplevde at et annet barn kalte jenta mi stygg. Hun var 3 og gutten som sa det var vel en 5 år, jeg ble helt satt ut, og ba om samtale med pedagogen neste morgen. Når jeg fortalte hva som hadde skjedd brøt jeg sammen i krampegråt. 
 

Jeg ler mitt av det nå. Hun pedagogen m jo ha trodd jeg var helt fjern. Siden den tid har jeg jo hørt både det ene og det andre bli servert til barnet, men har klart å se mer rasjonelt på det. Men noen ting har stukket litt ekstra 

Grunnen til min voldsomme reaksjon var at jeg ble mobbet selv på skolen, og rullegardina gikk rett ned når dette skjedde. Jeg fikk helt panikk for at hun skulle få det som meg.

Så det handler om hvilken bagasje man selv har med. Jeg har jobbet mye med å skille min historie fra hennes, og ikke lese mine følelser inn i hennes opplevelser. Av og til har det vært tydelig at jeg har følt mer på det enn henne, og da må ikke jeg skape en situasjon sv noe som ikke er det for henne. 

Anonymkode: 75fa8...f10

Uff, leit å høre at du ble mobbet. Jeg har ingen baggasje selv, så det er kun på hans vegne jeg blir lei meg. Han sliter med både angst og depresjon og har flere ganger sagt han ikke vil leve mer. Så er nok derfor jeg reagerer så sterkt. Jeg er lei meg enda pga det om jeg tenker på ansiktet hans når han fortalte det.

Genseren ligger i en krøll i hjørnet på rommet hans og blir nok ikke brukt mer. Han har jo følelsene utenpå, synes alt er vondt og vanskelig, og det er så vanskelig å hjelpe ham, og hjerteskjærende å vite hvor vanskelig hsn har det. Kan jo ikke beskytte ham mot slikt, bare prøve å ruste ham. Og siden jeg selv hadde en "perfekt" barndom og oppvekst blir kontrasten så stor til hvordan han har det. Vi får hjelp fra BUP, men det tar tid. 

Anonymkode: 6b925...ff5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Uff, leit å høre at du ble mobbet. Jeg har ingen baggasje selv, så det er kun på hans vegne jeg blir lei meg. Han sliter med både angst og depresjon og har flere ganger sagt han ikke vil leve mer. Så er nok derfor jeg reagerer så sterkt. Jeg er lei meg enda pga det om jeg tenker på ansiktet hans når han fortalte det.

Genseren ligger i en krøll i hjørnet på rommet hans og blir nok ikke brukt mer. Han har jo følelsene utenpå, synes alt er vondt og vanskelig, og det er så vanskelig å hjelpe ham, og hjerteskjærende å vite hvor vanskelig hsn har det. Kan jo ikke beskytte ham mot slikt, bare prøve å ruste ham. Og siden jeg selv hadde en "perfekt" barndom og oppvekst blir kontrasten så stor til hvordan han har det. Vi får hjelp fra BUP, men det tar tid. 

Anonymkode: 6b925...ff5

Jeg tror kanskje jeg hadde trappet opp/ skrevet et brev til foreldrene.  Når et barn har det så fælt, at det ikke preller av slike dumme kommentarer, så si ifra til foreldrene. Akkurat det du skrev over. At barnet ditt har det vanskelig, at barnet deres bidrar til det. Er lov å si ifra. ❤️ 

Det jeg pleier å si, er at slike barn som må gjlre andre barn mindre, komme med kommentarer osv, er det noe med. Ikke unnskylde de , for selvom man har det dårlig så skal man ikke være jævelig med andre. 

Jeg sier det rett ut, slike folk er idioter og forandrer seg aldri. 

Håper det blir bedre for sønnen din. ❤️

Det fins opplegg med at barn kan være en dag i uka på gård osv, for å finne glede og mestring. 

Anonymkode: 945df...cfa