Gå til innhold

Rettigheter - Forventninger til voksne vs det offentlige


Anbefalte innlegg

Jeg synes helsevesen, skolevesen, eldreomsorgen, rusomsorgen osv. dytter mye ansvar over på pårørende/voksne. Det nedbemannes og nedbemannes og ansvaret for at det ikke går ordentlig gale dyttes over på den det gjelder eller de pårørende. I tillegg er folk blitt vant med at man må kjempe selv og følge med. Vi har fått en generasjon unge voksne som idoliserer tenårene og ikke orker ansvaret ved å være voksen. Det skapes et større og større skille mellom de som kan lese seg opp på forskning og rettigheter og de som ikke kan det eller ikke har pårørende til å hjelpe seg. I tillegg legger andre rundt ofte ansvaret tungt i fanget på den enkelte eller deres pårørende: "Men hvorfor krevde du ikke en annen lege?" "Du skulle krevd spesialist tidligere" "Hvorfor byttet dere ikke skole?" "Hvorfor forlangte dere ikke en annen behandling"? "Hvorfor forlagte dere ikke at skolen ga barnet bedre ekstraundervisning?" "Hvorfor forlangte dere ikke utreding selv om dere ble avvist?" "Dere har da krav på... hvorfor krevde dere ikke...?" osv.

Når skal man forstå at det offentlig ikke kan styres som et foretak som skal gå i pluss? Man er i ferd med å få et lagdelt samfunn der man selv må vite sine rettigheter. Der man selv må ofte må lete frem muligheter og kjempe for rettigheter som burde kommet automatisk. Dette i stedet for at man har et samfunn der man fikk likebehandling og den hjelpen man trengte uten å måtte slå inn dører. Hva kan man gjøre for å snu utvikling og beholde kvaliteten ved de offentlige tilbudene?

Anonymkode: 115cb...bec

Fortsetter under...

Jeg syns det er fint at folk må finne ut av ting selv og bidra. Staten og myndigheter har på alle plan gjort mange både hjelpesløse og egoistiske. Det blir tøft en generasjon fremover, men så har flere og flere lært å takle utfordringer mer selv.

Anonymkode: 834f6...f36

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jeg syns det er fint at folk må finne ut av ting selv og bidra. Staten og myndigheter har på alle plan gjort mange både hjelpesløse og egoistiske. Det blir tøft en generasjon fremover, men så har flere og flere lært å takle utfordringer mer selv.

Anonymkode: 834f6...f36

Jeg forstår ikke helt hva du mener og hvordan du mener dette vil utarte seg i praksis.
Hva mener du med at folk skal finne ut av ting selv og bidra? Mener du at noen som ikke er lege skal lese seg opp på behandlingsmetoder og foreslå for legen? At noen som har barn med dysleksi skal foreslå for skolen hvordan eleven får hjelp? Tenker du at ekstrahjelp på skolen utgår og at foreldre må finne hjelp til barna på fritiden?
Hva med de som ikke har kognitive evner til å orientere seg og ikke pårørende som kan hjelpe? Skal ikke f.eks. de få like god medisinsk behandling som noen som har lest seg opp på forskning? 

Anonymkode: 115cb...bec

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Jeg forstår ikke helt hva du mener og hvordan du mener dette vil utarte seg i praksis.
Hva mener du med at folk skal finne ut av ting selv og bidra? Mener du at noen som ikke er lege skal lese seg opp på behandlingsmetoder og foreslå for legen? At noen som har barn med dysleksi skal foreslå for skolen hvordan eleven får hjelp? Tenker du at ekstrahjelp på skolen utgår og at foreldre må finne hjelp til barna på fritiden?
Hva med de som ikke har kognitive evner til å orientere seg og ikke pårørende som kan hjelpe? Skal ikke f.eks. de få like god medisinsk behandling som noen som har lest seg opp på forskning? 

Anonymkode: 115cb...bec

Min kommentar var basert på at du syns for mye blir lagt i fanget på pårørende, og at du ikke har skjønt hva å gjøre ref spørsmålene du skriver at du har fått. Vi har blitt halvveis ødelagte og ute av stand til å tenke selv, nettopp fordi andre har trådd til, vurdert, tenkt og tatt avgjørelser for. Beklageligvis. 

Anonymkode: 834f6...f36

Annonse

Men dette er jo ikke noe nytt. Det er ingen som har ringt opp eller skrevet brev til våre foreldre eller besteforeldre med hvilke rettigheter de har eller generelle råd for den livssituasjonen de har vært i. Ingen løp etter noen med søknader til sykehjemsplass eller byggeløyve den gangen heller. Det som er det største forskjellen mellom da og nå er at informasjon er mye lettere tilgjengelig for alle som er digitale. Det er enklere å finne ut hvilke rettigheter og plikter man har, det er enklere å søke om ting, enklere å finne svar og lettere å orientere seg. Ressurssterke personer har alltid klart dette. Selv da det foregikk via brev eller personlig oppmøte. De som har strevd med det ble ikke båret på hendene av noen før heller. Jeg sier ikke at det er slik det skal være, men det skillet du skisserer er ikke nytt. At vi har en hel generasjon med unge voksne som ikke orker ansvaret med å være voksne ser jeg heller ikke. Tvert i mot ser jeg at de fleste er selvstendige, godt orientert, vet hvordan de skal finne ut av verden rundt seg og ordner ting på egenhånd. De har på mange måter en mer strømlinjeformet verden å navigere i. Der jeg måtte reise til banken for å søke om lån og ha med en hel perm med papirer, så sender de inn søknad med noen tastetrykk. 

At det nedbemannes/ effektiviseres kan jeg se, men ansvaret som pårørende, enten det har vært for barn eller gamle foreldre, har alltid vært der. 

Anonymkode: 661de...a9f

Forhåpentligvis vil dette løses med god digitalisering. Vi vil på sikt få mangel på arbeidskraft, men med digitalisering, kan vi flytte personell til å ta seg av mennesker i stedet for andre oppgaver. AI har vist seg bedre på diagnostisering av sykdommer. Med riktig programmering/ maskinlæring føre til bedre saksbehandling og likebehandling av folk, for en lavere pris. Det som gjelder er å få politikerne til å satse på utvikling på riktig måte.

Anonymkode: 651bb...4ea

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Tenker det er på høy tid at folk fokuserer mindre på rettigheter og hva de kan kreve og heller fokuserer mer på å bidra. Det er alltid «noen andre» som liksom skal ta ansvar.

Anonymkode: 724d3...3f5

Jeg er ikke helt uenig, samtidig blir det en skvis her når du i voksen alder forventes å bidra til dette samfunnet. Skal du være på vakt som sykepleier for å pleie andre, må du også kunne stole på at noen andre pleier ditt barn eller syke foreldre når du bidrar med din arbeidskraft for samfunnets behov. 
 

Vi har det godt når det kun er ett behov, men når du står i storm på tredjeskiftet med enten syke foreldre som ikke følges opp eller barn som har behov som ikke dekkes, da blir dette vanskelig. 

Anonymkode: 8e1ef...19e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...