Diskusjon med kjærest vedrørende husregler

[Anonym bruker]

Kjæresten min og jeg har vært sammen i 3 år, og han og datteren har nylig flyttet inn til meg og mine 2 barn. Mine barn går på VGS og ungdomsskole, hans på ungdomsskole. Jeg har regler i mitt hus som mine barn er nødt til å overholde. De må rydde etter seg etter middag og om de lager mat, klær skal ikke ligge på gulvet å slenge, de må gå med søpla og rydde ut av oppvaskmaskinen for å hjelpe til hjemme, og de setter begge på klær selv om det er noe de vil ha rent utenom når jeg vasker klær. De hjelper til å vaske badene i huset, og holder sine egne rom ryddige, om vinteren hjelper de til med snømåking. Videre bruker de øreplugger om de vil se på telefonen i stua som er felles oppholdsrom, men har fri tilgang til å sette på det de vil på TV om det er noe de ønsker å se når vi sitter der da det er fellesrom for alle. Videre står de selv opp hver morgen, lager seg mat og kommer seg med buss til skolen. De får selvsagt ukelønn, og penger når de behøver til ting og alle er fornøyde. Jeg mener at unger har godt av å lære seg å hjelpe til hjemme og det å klare å gjøre ting selvstendig, og det å ta hensyn til at man har andre rundt seg i en familie.

Her blir det konflikt med min kjærest og hans datter. Hun er ikke vant til å måtte gjøre ting hjemme da han gjør alt for henne. Han står opp med henne og skjærer brød til henne da hun ikke klarer dette selv, og kjører henne gjerne til skolen da hun ikke liker å ta buss. Spør han henne om å hjelpe til med søpla etc sier hun nei det er kjedelig og slipper unna. Bytter hun klær ligger klærne igjen akkurat der hun tok dem av seg, både ytterklær og hverdagsklær, og badet lar hunn alt hun gjør ligge igjen på vasken. Jeg ber henne sikkert 2-3 ganger om dagen å ikke ha lyden så høyt på telefonen i stua da hun tilbringer mye tid på tiktok. Jeg har tatt disse tingene opp med kjæresten min, men han får rett i forsvar for henne. Når hun kommer til oss etter samvær med moren får hun rote som hun vil 2-3 dager for han vil ikke gjøre henne opprørt ved å be henne rydde med en gang hun kommer til oss......

Hun er en morgenfugl, og hver morgen står hun opp og gjør noe som høres ut som en tiktok dans over gulvet i flere minutter så jeg våkner og ikke får sove igjen. Hun har fått et soverom som er rett over vårt soverom. Jeg har forsøkt å snakke med henne å forklare at om morgenen må hun prøve å ikke gå så mye over gulvet da vi hører dette veldig godt nede, men samme skjer dag etter dag. Jeg har en jobb jeg tidvis begynner senere på dagen, og liker dermed å få sovet litt om morgenen. Samme i helgene, jeg trenger mye søvn og bruker helgene på å sove ut. Min stedatter er gjerne oppe 7-8 i helgene og trør fram og tilbake over gulvet.

I dag hendte dette igjen og jeg sa til kjæresten min at vi er nødt til å gjøre endringer om ikke hun kan begynne å ta hensyn å ikke gå fram og tilbake slik hver morgen. Jeg vet ikke hva hun gjør, for hun svarer bare ikke så mye når jeg spør. Og kjæresten min prøver å bortforklare det med at hun må jo få kose seg om morgenen, og at jeg bare må tåle å våkne tidlig da vi er en familie nå. Dessuten plager jo ikke dette han. Men jeg kjenner at jeg har fått nok av å være "den slemme" som ønsker å ha regler i huset, og ikke minst nå få kjeft av han fordi datteren hans ble sur da han sa i fra til henne at hun måtte være stille. Er det virkelig galt av meg å forvente at min stedatter skal følge reglene mine barn følger, som de var klar over når de flyttet inn? Og ikke minst lære seg å ta hensyn til at det sover folk under henne så hun ikke driver å går fram og tilbake når vi sover? For jeg vet ikke hva jeg skal tro akkurat nå, kjæresten min mener jeg er helt urimelig, jeg mener man må kunne forvente noe av en tenåring, blant annet å ta hensyn til andre?

 

 

Anonymkode: 1265b...8b2

[Anonym bruker]

Oi, dette kommer til å ende i kræsjlanding. Dere har to så fundamnetalt forskjellige syn på oppdragelse, væremåte, selvstendighet og det å ta hensyn til hverandre at jeg ikke kan se hvordan det skal fungere for dere.

Anonymkode: 6a58f...30e

[Anonym bruker]

Enig med hun over. Dette går til helvete. Snakker dere ikke om disse tingene før dere flytta sammen med hver deres barn?

Anonymkode: d8eb6...710

[Anonym bruker]

Her må dere bli enige. Og jeg er mest enig med deg her (dvs er HELT enig med deg). Hun må lære seg å ta hensyn og å rydde opp etter seg. Om du mener mannen er noe å satse på kan du ta han med på en time hos familievernkontoret. Men hvis han ikke står sammen med deg i dette kommer det ikke til å gå så bra nei

Anonymkode: ea77d...e14

[Anonym bruker]

Her må dere bare starte flytteprosessen med en eneste gang! Dere kan ikke leke familie på denne måten! Vær særboere til barna flytter ut!

Anonymkode: 0b3a4...f0a

[Anonym bruker]

De visste om reglene før se flyttet inn? Hva sa de da de fikk vite om reglene?

Mine barn som er på barneskolen må/prøve å skjære brød sjøl. Eldste på 10 står opp selv da jeg og mannen begynner på jobb før han må opp. Og de får ikke bråke i helgene hvis vi voksne fortsatt sover. Man tar hensyn

Ang. At hun er oppe tidlig så må det være greit, men hun trenger ikke bråke, evt. Oppholde seg på stua hvis det er bedre. 

Anonymkode: d1ce3...b71

[Anonym bruker]

Jeg mener dere har rett begge to. Hun er 16 år og vant til et liv, og så skal det endres på 5 min fordi du vil at dine regler skal være gjeldende for alle. Han mener at det han gjør er best. Dere må finne en middelvei, og du må gi det tid. Datteren hans kommer til å hate både deg og han om du skal komme inn og bestemme alt om alt.

Og.. dette skulle dere ha snakket om dere i mellom og blitt enige om før flyttingen. Og dere skulle tatt en prat med barna om det før flyttingen. 

Anonymkode: 1d20e...38d

[Anonym bruker]

De var klar over reglene her, de har overnattet her tidligere selv om ikke det er det samme. Men jeg har sagt både til han og henne at vi rydder opp etter oss, hjelper til og tar hensyn til andre i huset. Hun var enig i dette, og det var faren også. Jeg mener at ungene skal ha både oppgaver og vise hensyn da jeg ønsker at de skal bli selvstendige, respektfulle folk. Han har sagt at han er enig med meg, men etter noen mnd virker det som han ikke orker ta den kampen likevel da datteren hans fortsatt ikke rydder, hjelper eller tar hensyn og blir sur og frekk når hun blir snakket til av far. Han mener dermed at siden det er mine husregler bør jeg ikke plage han med dette men ta det direkte opp med datteren hans. Jeg tenker at her må vi jo samarbeide, det er da ikke min jobb alene å oppdra ungen hans alene når han ikke har klart det til nå?

Det er alltids en unnskyldning for hvorfor hans datter skal slippe unna. Da jeg tok opp dette med bråk om morgenen (sa forøvrig slik ei over her sa at hun kan jo være i stua om hun ønsker å røre på seg) begynte han med at det var jo ting med mine og som kunne være irriterende. Sa at det må vi jo prate om, skal vi bo sammen her så må vi jo kunne snakke om ting. Men når kortene ble lagt på bordet viste det seg at han ikke hadde noe annet enn at min datter var hos kjæresten i helgene å måtte hentes litt sent. Selv om det var han selv som sa jeg var urimelig som skulle hente henne så tidlig. Og at det knirket i trappa når sønnen min går ned trappen om morgenen for å ta buss til skolen, slik at han måtte kanskje gå ut kjøkkenveien heretter for å unngå dette. For meg virket det som han grep etter halmstrå som det heter.

Jeg er enig i at det kanskje er mye på en gang for stedatter når hun er vant til noe helt annet. Men jeg syns det er trist at faren hennes nå ikke virker til å likevel synes ting er greit her selv om han var enig i at hans datter godt kunne lært seg å være mer selvstendig å hensynsfull. Jeg har vært veldig tålmodig og sett mellom fingrene på ting, og dermed måtte latt mine slippe unna med ting da jeg ikke syns at jeg kan be dem gjøre sitt når hun ikke drar sin del av lasset. Min datter har følt det har vært urettferdig at hun må gjøre husarbeid når stedatter slipper unna, og helt riktig så. Hun har til og med ryddet opp etter henne da hun er lei av rotet hun lager.

Veldig usikker hvordan jeg skal gå videre her da jeg fortsatt mener at reglene i et hjem skal følges av alle, men hva gjør man da når den andre voksne stiller seg på bakbena for å "beskytte" datteren sin? Jeg har lest en del om helikopterforeldre å lurer på om ikke kjæresten min faller under denne kategorien?

HI

 

Anonymkode: 1265b...8b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

De var klar over reglene her, de har overnattet her tidligere selv om ikke det er det samme. Men jeg har sagt både til han og henne at vi rydder opp etter oss, hjelper til og tar hensyn til andre i huset. Hun var enig i dette, og det var faren også. Jeg mener at ungene skal ha både oppgaver og vise hensyn da jeg ønsker at de skal bli selvstendige, respektfulle folk. Han har sagt at han er enig med meg, men etter noen mnd virker det som han ikke orker ta den kampen likevel da datteren hans fortsatt ikke rydder, hjelper eller tar hensyn og blir sur og frekk når hun blir snakket til av far. Han mener dermed at siden det er mine husregler bør jeg ikke plage han med dette men ta det direkte opp med datteren hans. Jeg tenker at her må vi jo samarbeide, det er da ikke min jobb alene å oppdra ungen hans alene når han ikke har klart det til nå?

Det er alltids en unnskyldning for hvorfor hans datter skal slippe unna. Da jeg tok opp dette med bråk om morgenen (sa forøvrig slik ei over her sa at hun kan jo være i stua om hun ønsker å røre på seg) begynte han med at det var jo ting med mine og som kunne være irriterende. Sa at det må vi jo prate om, skal vi bo sammen her så må vi jo kunne snakke om ting. Men når kortene ble lagt på bordet viste det seg at han ikke hadde noe annet enn at min datter var hos kjæresten i helgene å måtte hentes litt sent. Selv om det var han selv som sa jeg var urimelig som skulle hente henne så tidlig. Og at det knirket i trappa når sønnen min går ned trappen om morgenen for å ta buss til skolen, slik at han måtte kanskje gå ut kjøkkenveien heretter for å unngå dette. For meg virket det som han grep etter halmstrå som det heter.

Jeg er enig i at det kanskje er mye på en gang for stedatter når hun er vant til noe helt annet. Men jeg syns det er trist at faren hennes nå ikke virker til å likevel synes ting er greit her selv om han var enig i at hans datter godt kunne lært seg å være mer selvstendig å hensynsfull. Jeg har vært veldig tålmodig og sett mellom fingrene på ting, og dermed måtte latt mine slippe unna med ting da jeg ikke syns at jeg kan be dem gjøre sitt når hun ikke drar sin del av lasset. Min datter har følt det har vært urettferdig at hun må gjøre husarbeid når stedatter slipper unna, og helt riktig så. Hun har til og med ryddet opp etter henne da hun er lei av rotet hun lager.

Veldig usikker hvordan jeg skal gå videre her da jeg fortsatt mener at reglene i et hjem skal følges av alle, men hva gjør man da når den andre voksne stiller seg på bakbena for å "beskytte" datteren sin? Jeg har lest en del om helikopterforeldre å lurer på om ikke kjæresten min faller under denne kategorien?

HI

 

Anonymkode: 1265b...8b2

Du skriver de visste reglene når de flyttet inn. Du skal ha det sånn og sånn, for det er dine regler. Men husk at han og datteren ikke er gjester i ditt hus, du kan ikke forvente at de skal oppføre seg akkurat som du vil. Det skal være deres hjem og, ikke skap en alle mot han sin datter situasjon, det hjelper ingenting.

Anonymkode: 6a58f...30e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du skriver de visste reglene når de flyttet inn. Du skal ha det sånn og sånn, for det er dine regler. Men husk at han og datteren ikke er gjester i ditt hus, du kan ikke forvente at de skal oppføre seg akkurat som du vil. Det skal være deres hjem og, ikke skap en alle mot han sin datter situasjon, det hjelper ingenting.

Anonymkode: 6a58f...30e

Jeg ser den, men samtidig vil jeg at mine barn skal få den oppdragelsen jeg ønsker. Jeg ser ikke helt hvordan jeg kan fortsette om hun skal få frikort for mange av tingene som forventes av dem, det vil jo skape bitterhet mellom dem også. Min og hans datter har et veldig godt forhold i dag, men de er veldig opptatte begge to av å bli behandlet likt. Noe jeg gjør i størst mulig grad da det er viktig for meg å behandle ungene likt uansett om de er mine eller hans. Det føles veldig urettferdig at jeg skal måtte endre det jeg står for sånn at min stedatter kan fortsette å rote å la være å ta hensyn, med fare for å høres stygg ut.

HI

Anonymkode: 1265b...8b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ser den, men samtidig vil jeg at mine barn skal få den oppdragelsen jeg ønsker. Jeg ser ikke helt hvordan jeg kan fortsette om hun skal få frikort for mange av tingene som forventes av dem, det vil jo skape bitterhet mellom dem også. Min og hans datter har et veldig godt forhold i dag, men de er veldig opptatte begge to av å bli behandlet likt. Noe jeg gjør i størst mulig grad da det er viktig for meg å behandle ungene likt uansett om de er mine eller hans. Det føles veldig urettferdig at jeg skal måtte endre det jeg står for sånn at min stedatter kan fortsette å rote å la være å ta hensyn, med fare for å høres stygg ut.

HI

Anonymkode: 1265b...8b2

Hvis du ikke er villig til å fire noe som helst, så er dette dømt til å mislykkes.

Anonymkode: 6a58f...30e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Kjæresten min og jeg har vært sammen i 3 år, og han og datteren har nylig flyttet inn til meg og mine 2 barn. Mine barn går på VGS og ungdomsskole, hans på ungdomsskole. Jeg har regler i mitt hus som mine barn er nødt til å overholde. De må rydde etter seg etter middag og om de lager mat, klær skal ikke ligge på gulvet å slenge, de må gå med søpla og rydde ut av oppvaskmaskinen for å hjelpe til hjemme, og de setter begge på klær selv om det er noe de vil ha rent utenom når jeg vasker klær. De hjelper til å vaske badene i huset, og holder sine egne rom ryddige, om vinteren hjelper de til med snømåking. Videre bruker de øreplugger om de vil se på telefonen i stua som er felles oppholdsrom, men har fri tilgang til å sette på det de vil på TV om det er noe de ønsker å se når vi sitter der da det er fellesrom for alle. Videre står de selv opp hver morgen, lager seg mat og kommer seg med buss til skolen. De får selvsagt ukelønn, og penger når de behøver til ting og alle er fornøyde. Jeg mener at unger har godt av å lære seg å hjelpe til hjemme og det å klare å gjøre ting selvstendig, og det å ta hensyn til at man har andre rundt seg i en familie.

Her blir det konflikt med min kjærest og hans datter. Hun er ikke vant til å måtte gjøre ting hjemme da han gjør alt for henne. Han står opp med henne og skjærer brød til henne da hun ikke klarer dette selv, og kjører henne gjerne til skolen da hun ikke liker å ta buss. Spør han henne om å hjelpe til med søpla etc sier hun nei det er kjedelig og slipper unna. Bytter hun klær ligger klærne igjen akkurat der hun tok dem av seg, både ytterklær og hverdagsklær, og badet lar hunn alt hun gjør ligge igjen på vasken. Jeg ber henne sikkert 2-3 ganger om dagen å ikke ha lyden så høyt på telefonen i stua da hun tilbringer mye tid på tiktok. Jeg har tatt disse tingene opp med kjæresten min, men han får rett i forsvar for henne. Når hun kommer til oss etter samvær med moren får hun rote som hun vil 2-3 dager for han vil ikke gjøre henne opprørt ved å be henne rydde med en gang hun kommer til oss......

Hun er en morgenfugl, og hver morgen står hun opp og gjør noe som høres ut som en tiktok dans over gulvet i flere minutter så jeg våkner og ikke får sove igjen. Hun har fått et soverom som er rett over vårt soverom. Jeg har forsøkt å snakke med henne å forklare at om morgenen må hun prøve å ikke gå så mye over gulvet da vi hører dette veldig godt nede, men samme skjer dag etter dag. Jeg har en jobb jeg tidvis begynner senere på dagen, og liker dermed å få sovet litt om morgenen. Samme i helgene, jeg trenger mye søvn og bruker helgene på å sove ut. Min stedatter er gjerne oppe 7-8 i helgene og trør fram og tilbake over gulvet.

I dag hendte dette igjen og jeg sa til kjæresten min at vi er nødt til å gjøre endringer om ikke hun kan begynne å ta hensyn å ikke gå fram og tilbake slik hver morgen. Jeg vet ikke hva hun gjør, for hun svarer bare ikke så mye når jeg spør. Og kjæresten min prøver å bortforklare det med at hun må jo få kose seg om morgenen, og at jeg bare må tåle å våkne tidlig da vi er en familie nå. Dessuten plager jo ikke dette han. Men jeg kjenner at jeg har fått nok av å være "den slemme" som ønsker å ha regler i huset, og ikke minst nå få kjeft av han fordi datteren hans ble sur da han sa i fra til henne at hun måtte være stille. Er det virkelig galt av meg å forvente at min stedatter skal følge reglene mine barn følger, som de var klar over når de flyttet inn? Og ikke minst lære seg å ta hensyn til at det sover folk under henne så hun ikke driver å går fram og tilbake når vi sover? For jeg vet ikke hva jeg skal tro akkurat nå, kjæresten min mener jeg er helt urimelig, jeg mener man må kunne forvente noe av en tenåring, blant annet å ta hensyn til andre?

 

 

Anonymkode: 1265b...8b2

Håper de flytter. Hadde ikke orket å bodd hos deg. Gjør du annet enn å klage på datteren? Er du sjalu? Gjett om hun føler seg skvisa ut fra før av, så kommer du. 

Anonymkode: c99d5...d98

[Anonym bruker]

De har ingenting de skulle sagt. Ditt hus. La dem flytte ut.

Anonymkode: 3a04f...2a2

[Anonym bruker]

Så lenge de visste om reglene før de flyttet inn, har de jo sagt at det er ok å følge de. Reglene er der for en grunn, og det skal respekteres. Vil de ikke følge disse reglene, er det vel ikke noe annet å gjøre enn å flytte. 

Anonymkode: 850f2...231

[Anonym bruker]

Ørepropper på morgenen. Du må bare la noe av dette fare. Ikke slit ut deg selv og alle andre på å irritere deg. 

Anonymkode: 6fd1b...866

[Gjest Fornax]

Hva om dere bytter soverom med henne? Da viser du fleksibilitet. 

Ville prioritert å jobbe med å rydde opp etter seg og bidra i familien. 

[Anonym bruker]

Kall inn alle til familiemøte. Ta en ærlig evaluering fra alle på hva som funker og ikke nå som dere bor sammen. Bli enige om noen få punkter alle må forholde seg til, og så fokuserer dere på å følge opp bare disse punktene til neste familiemøte. Ungene er såpass store nå at dine vel har fått nok oppdragelse uansett. Og nå som dere bor sammen er det faktisk alle sitt hus, ikke bare du som bestemmer lenger.

Anonymkode: 837e9...566

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

De var klar over reglene her, de har overnattet her tidligere selv om ikke det er det samme. Men jeg har sagt både til han og henne at vi rydder opp etter oss, hjelper til og tar hensyn til andre i huset. Hun var enig i dette, og det var faren også. Jeg mener at ungene skal ha både oppgaver og vise hensyn da jeg ønsker at de skal bli selvstendige, respektfulle folk. Han har sagt at han er enig med meg, men etter noen mnd virker det som han ikke orker ta den kampen likevel da datteren hans fortsatt ikke rydder, hjelper eller tar hensyn og blir sur og frekk når hun blir snakket til av far. Han mener dermed at siden det er mine husregler bør jeg ikke plage han med dette men ta det direkte opp med datteren hans. Jeg tenker at her må vi jo samarbeide, det er da ikke min jobb alene å oppdra ungen hans alene når han ikke har klart det til nå?

Det er alltids en unnskyldning for hvorfor hans datter skal slippe unna. Da jeg tok opp dette med bråk om morgenen (sa forøvrig slik ei over her sa at hun kan jo være i stua om hun ønsker å røre på seg) begynte han med at det var jo ting med mine og som kunne være irriterende. Sa at det må vi jo prate om, skal vi bo sammen her så må vi jo kunne snakke om ting. Men når kortene ble lagt på bordet viste det seg at han ikke hadde noe annet enn at min datter var hos kjæresten i helgene å måtte hentes litt sent. Selv om det var han selv som sa jeg var urimelig som skulle hente henne så tidlig. Og at det knirket i trappa når sønnen min går ned trappen om morgenen for å ta buss til skolen, slik at han måtte kanskje gå ut kjøkkenveien heretter for å unngå dette. For meg virket det som han grep etter halmstrå som det heter.

Jeg er enig i at det kanskje er mye på en gang for stedatter når hun er vant til noe helt annet. Men jeg syns det er trist at faren hennes nå ikke virker til å likevel synes ting er greit her selv om han var enig i at hans datter godt kunne lært seg å være mer selvstendig å hensynsfull. Jeg har vært veldig tålmodig og sett mellom fingrene på ting, og dermed måtte latt mine slippe unna med ting da jeg ikke syns at jeg kan be dem gjøre sitt når hun ikke drar sin del av lasset. Min datter har følt det har vært urettferdig at hun må gjøre husarbeid når stedatter slipper unna, og helt riktig så. Hun har til og med ryddet opp etter henne da hun er lei av rotet hun lager.

Veldig usikker hvordan jeg skal gå videre her da jeg fortsatt mener at reglene i et hjem skal følges av alle, men hva gjør man da når den andre voksne stiller seg på bakbena for å "beskytte" datteren sin? Jeg har lest en del om helikopterforeldre å lurer på om ikke kjæresten min faller under denne kategorien?

HI

 

Anonymkode: 1265b...8b2

Du skriver at dine barn har lært det ene og det andre, og dere er vant til å ha det sånn og slik, og for dere fungerer det tydeligvis akkurat som du vil. Derfor mener du at sånn må alle gjøre det for at du skal være fornøyd. Det at du klager på at jenta er våken tidligere enn du ønsker fordi du trenger mye søvn, er umodent av deg, Du vil hun skal gå et annet sted hvis hun må røre på seg, og det er ikke bare umodent, men helt urimelig også. Du klager på bagateller og har klart å gå inn i rollen som det største barnet i huset. Hvis det blir for lytt med hennes rom over deres, så kan det løses på flere måter uten at du skal syte til faren for at hun ikke viser hensyn. Voks opp og slutt å se på hus og regler som ditt revir og dine bestemmelser alene.

Anonymkode: 43c63...85c

[Anonym bruker]

Jeg hadde latt dette gå, for husfredens skyld. Å stå på ditt gagner ingen. 

Anonymkode: a543f...d5e

[Anonym bruker]

Jeg tror at hvis du snakket med hans eks, så ville du ha forstått langt mer om hvorfor de to ikke er sammen lenger.

Han tar ikke ansvar for oppdragelsen av eget barn.

Og når han ikke oppdrar eget barn så svikter du egentlig dine barn når du slutter å oppdra dine, slutter å stille krav til dine. Du lar egne barn få lære at hvis man ikke gidder gjøre noe, da bare driter man i avtaler man har gjort, unnlater å gjøre noe, og overlater oppgaver til andre.

Du kan jo be ham bli med i parterapi, men om han kommer til å endre seg, det er vel tvilsomt.

En ungdom som går på ungdomsskole som ikke kan skjære seg noen brødskiver er et barn som enten har store utfordringer/mulige diagnoser, eller et barn som er sviktet av sine foreldre...

Anonymkode: 24d30...4ba

[Anonym bruker]

Du vil at dine barn skal få den oppdragelsen du vil at de skal ha, men stedatteren ikke skal få den oppdragelsen faren vil alt hun skal ha?  

Vel, når man flytter sammen med flere, er det flere som må få være med å bestemme og å tilpasse seg. Jeg tror jeg ville ha gått for et all-møte der hele familien skal få komme med sine tanker og ønsker og så samler man sammen og ser hvem som må gi og ta hvor.  Og alle må gi og ta, viss ikke er det et diktatur.  Alle kan jo i utgangspunktet begynne med å velge en ting som er viktig for dem, og i stede for å tre noe nedover hodet  på noen man seg fram til løsninger.  Så gjelder det å gi og ta litt. 

Her må dere voksne ta styringen og snakke sammen på forhånd sånn at dere er mest mulig enige, og i alle fall ikke begynner å argumentere mot hverandre, dere må framstå som et lag.

Anonymkode: 39dbf...6bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror at hvis du snakket med hans eks, så ville du ha forstått langt mer om hvorfor de to ikke er sammen lenger.

Han tar ikke ansvar for oppdragelsen av eget barn.

Og når han ikke oppdrar eget barn så svikter du egentlig dine barn når du slutter å oppdra dine, slutter å stille krav til dine. Du lar egne barn få lære at hvis man ikke gidder gjøre noe, da bare driter man i avtaler man har gjort, unnlater å gjøre noe, og overlater oppgaver til andre.

Du kan jo be ham bli med i parterapi, men om han kommer til å endre seg, det er vel tvilsomt.

En ungdom som går på ungdomsskole som ikke kan skjære seg noen brødskiver er et barn som enten har store utfordringer/mulige diagnoser, eller et barn som er sviktet av sine foreldre...

Anonymkode: 24d30...4ba

Dette er ensidig og sikkert bygget på din erfaring. Du glemmer at hi også har et brutt forhold bak seg, så kanskje det kunne vært en tanke å ha spurt hennes eks. Jeg har sjelden sett så mye klaging på alt fra at faren skjemmer henne bort med å skjære brød til at hun står opp for tidlig om morgenen. Hun setter far og datter opp mot hverandre ved å kreve at han videreformidler hennes klager, samtidig som hun maser flere ganger om dagen til datteren selv. Og de har nylig  flyttet sammen.

Anonymkode: 43c63...85c

[Anonym bruker]

«Regler i mitt hus som alle hos meg må følge» høres ikke ut som den beste plattformen for å bygge en felles fremtid der alle føler seg hjemme og alle blir hørt. Gjør dem en tjeneste og kast dem ut. 

Anonymkode: acf51...ac1

[Anonym bruker]

Dere er en lappeteppefamilie, det er ikke enkelt og kommer aldri til å bli enkelt.

Hans måte å oppdra sin datter er ikke mindre viktig enn din måte å oppdra dine barn på. Han skal ikke føye seg mer enn deg fordi det er "ditt hus".

Han må kunne rydde opp etter sin datter om han ønsker det, selv om du mener barna kan rydde selv.

Jeg oppdrar mine barn som du oppdrar dine, men skulle jeg tatt en mann og hans barn i hus kunne jeg ikke forlangt at de begge skulle endret seg om de var vant til og ønsket det annerledes.

Du må rett og slett akseptere at de gjør ting annerledes, og leve med det, for dere bor i samme hus.

Kan du ikke akseptere det skulle dere aldri flyttet sammen. Noen ganger er det å være særboer til ungene flytter hjemmefra best altså.

I lappeteppefamilier må man rett og slett akseptere at ting gjøres forskjellig. Han oppdrar sitt barn, du oppdrar dine, også skal alle fungere sammen i samme hus. Alle må tåle, akseptere, gi og ta, også du.

Anonymkode: 683e3...a9b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette er ensidig og sikkert bygget på din erfaring. Du glemmer at hi også har et brutt forhold bak seg, så kanskje det kunne vært en tanke å ha spurt hennes eks. Jeg har sjelden sett så mye klaging på alt fra at faren skjemmer henne bort med å skjære brød til at hun står opp for tidlig om morgenen. Hun setter far og datter opp mot hverandre ved å kreve at han videreformidler hennes klager, samtidig som hun maser flere ganger om dagen til datteren selv. Og de har nylig  flyttet sammen.

Anonymkode: 43c63...85c

Tenker en 14 åring virkelig burde kunne skjære sitt eget brød, rydde klærne sine, ikke elte søppel og tingene sine over alt, og forstå at man danser ikke til tiktok klokken 8 om morningen på rommet sitt når folk ligger å sover rett undet deg.

De hadde lyst å flytte til meg for jeg har et større hus. Jeg krevde at det skal ryddes opp etter en selv og at telefonen ikke skal ha lyd på i stua. Dette med trampinga på rommet kom i ettertid. Om det er for meget forlangt, og man blir møtt med sure miner fordi man er misfornøyd med at man må bidra, så kan man selvsagt sette seg ned å prate som noen her foreslo. Ja ting har fungert bra for meg og mine, og kjærest og stedatter visste akkurat hvordan ting ligger an, fe kunne heller sagt fra at de ville ha ting på en annen måte. Ja vi bor sammen, men det er visse ting jeg ikke vil ha, som tramping rett over hodet mitt når jeg skal sove. Om det gjør meg til et usmakelig menneske, ja da skal jeg si meg helt enig.

HI

Anonymkode: 1265b...8b2