Hvem ville dine foreldre helst sett deg gift med?

[Anonym bruker]

Og hadde en slik person med disse interessene og egenskapene gjort deg lykkelig, om det ble arrangert et ekteskap?

Anonymkode: baf47...0ba

[Anonym bruker]

Har aldri fått en liste over hvem mine foreldre helst hadde sett meg gift med. Bør jeg begynne på barna sin? 

Anonymkode: 8cd1d...d19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Og hadde en slik person med disse interessene og egenskapene gjort deg lykkelig, om det ble arrangert et ekteskap?

Anonymkode: baf47...0ba

Du blander. Interesser og egenskaper er noe man velger etter i et romantisk ekteskap. Familie og tradisjoner er noe man velger etter i et arrangert ekteskap. Du kan ikke rive mannen ut av familien og se på han som et individ, når du snakker om arrangerte ekteskap. Så interesser og egenskaper har ingenting med arrangert ekteskap å gjøre, heller hvem faren hans er.

Anonymkode: 1bbb6...37f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Du blander. Interesser og egenskaper er noe man velger etter i et romantisk ekteskap. Familie og tradisjoner er noe man velger etter i et arrangert ekteskap. Du kan ikke rive mannen ut av familien og se på han som et individ, når du snakker om arrangerte ekteskap. Så interesser og egenskaper har ingenting med arrangert ekteskap å gjøre, heller hvem faren hans er.

Anonymkode: 1bbb6...37f

Vi er ikke i Pakistan.

Anonymkode: baf47...0ba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Vi er ikke i Pakistan.

Anonymkode: baf47...0ba

Lenge siden du var i Oslo?

Anonymkode: d4fab...858

[LillaGorilla♥♥]

Det har de aldri blandet seg borti, faktisk. Utenom at de har sagt at jeg må finne meg en som er snill og behandler meg bra. Og det gjorde jeg, så da er de fornøyd med det  

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Du blander. Interesser og egenskaper er noe man velger etter i et romantisk ekteskap. Familie og tradisjoner er noe man velger etter i et arrangert ekteskap. Du kan ikke rive mannen ut av familien og se på han som et individ, når du snakker om arrangerte ekteskap. Så interesser og egenskaper har ingenting med arrangert ekteskap å gjøre, heller hvem faren hans er.

Anonymkode: 1bbb6...37f

Det stemmer ikke alltid. Jeg kjenner noen som kommer for en kultur der arrangerte ekteskap er vanlig, men der tradisjoner har mindre å si. Der velge foreldrene kandidater etter egenskaper og interesser, men innenfor rammen av religion og også utdannelse og jobbmuligheter. Dvs at familiens status betyr mindre, mens kandidatens fremtid betyr mer. Tanken bak er at barna som unge voksne ikke skal la seg rive med av følelser, men heller se mer fornuftig på ekteskapet. Har de like verdier med tanke på barneoppdragelse og økonomi så er tanken at de vil få færre konflikter. Håpet er at de vil vokse sammen med tiden og få økt kjærlighet og respekt for hverandre. De ser med skrekk på skillsmisseraten i mange land og mener at den kommer av at lidenskap har for stor plass og fornuft for liten. 

Barna er innstilt på dette fra de er små og ser derfor ikke etter kjærester selv. Når de er unge voksne sendes de på date med foreldrenes kandidater og er forventet å velge en av disse. I de fleste familier har de unge voksne vetorett, men presset vil nok øke om de nærmer seg 30 uten å ha funnet en livspartner. De kan også finne kjærester selv, men det er forventet at de har brukt en viss fornuft slik at de i tillegg til kjærligheten også har mye felles å bygge videre på. Du vil dermed sjelden se par der motsetninger tiltrekker hverandre og at det ender i ekteskap. 

Mine foreldre blandet seg ikke i mitt valg av partner i det hele tatt. Jeg er fornøyd med mitt valg og han har blitt tatt godt i mot i familien. Som ungdom/ung voksen, og før jeg traff mannen min, hadde jeg en nær venn som var alt en kunne ønske seg av en fremtidig mann og familiefar. Han ble i tillegg forelsket i meg. Hadde jeg skulle valgt fornuftsekteskap til meg selv hadde jeg valgt denne unge mannen, men for meg var det ingen andre følelser enn vennskap.

Anonymkode: 6b94d...8d0

[Anonym bruker]

Poenget er ikke at de skal blande seg inn i ditt faktiske liv, poenget er om du tror de hadde klart å matche deg bra. For program som Gift ved første.. viser jo at ekspertene sliter veldig 

Anonymkode: baf47...0ba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Poenget er ikke at de skal blande seg inn i ditt faktiske liv, poenget er om du tror de hadde klart å matche deg bra. For program som Gift ved første.. viser jo at ekspertene sliter veldig 

Anonymkode: baf47...0ba

Om jeg var født inn i en kultur med arrangerte ekteskap tror jeg foreldrene mine hadde klart å matche meg bra.

I slike program er det nesten umulig å lykkes. Det viktigste er at ekspertene ikke kjenner personene godt. Foreldrene dine vil ha nok erfaring med deg til å kjenne alt det underliggende (som hvem du mest sannsynlig vil ha kjemi med). Det vil ikke ekspertene. Foreldrene dine er veldig investert i dag og vil bruke tid på å finne en partner. Ekspertene har en hel mengde deltager de skal matche. Det vil dermed bli mye mer overfladisk. Foreldrene dine har også mange flere kandidater å velge mellom enn en liten håndfull som har meldt seg på et program.

Utgangspunktet til deltagerne er også veldig forskjellig. Mange er nok kun med for å være på TV og fordi det er et spennende prosjekt. De har store forventninger og er nok veldig spent både pga TV og fordi de er spent på hvem som velges ut for dem. Det første de ser er det ytre og da vil dette bli det mest styrende. Det er også en forventning om at noe skal skje/klikke og at de skal føle noe raskt. Gjør de ikke det, så ødelegges egentlig starten på forholdet - gjerne slik at en slik relasjon ikke lar seg reparerer.

Forventningene dine, om du stolte på foreldrene dine, var at de ville ha tatt et godt valg. Tidshorisonten din vil være mye lenger og du ville hatt tid til å bli kjent med denne personen i ro og mak. Dere ville vært mye ærligere på hvem dere er, i stedet for hvordan dere vil bli fremstilt på TV. Man er ikke så high wired og forventer ikke så raskt kjemi/følelser/noe, men kan ta det som det kommer. 

Anonymkode: 6b94d...8d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vi er ikke i Pakistan.

Anonymkode: baf47...0ba

Det var du som nevnte arrangert ekteskap.

Anonymkode: 1bbb6...37f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Lenge siden du var i Oslo?

Anonymkode: d4fab...858

Ikke mange pakistanere her i Oslo sammenlignet med andre steder i Norge. De jeg kjenner som er arrangert gift, de er fra India. 

Anonymkode: 1bbb6...37f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det stemmer ikke alltid. Jeg kjenner noen som kommer for en kultur der arrangerte ekteskap er vanlig, men der tradisjoner har mindre å si. Der velge foreldrene kandidater etter egenskaper og interesser, men innenfor rammen av religion og også utdannelse og jobbmuligheter. Dvs at familiens status betyr mindre, mens kandidatens fremtid betyr mer. Tanken bak er at barna som unge voksne ikke skal la seg rive med av følelser, men heller se mer fornuftig på ekteskapet. Har de like verdier med tanke på barneoppdragelse og økonomi så er tanken at de vil få færre konflikter. Håpet er at de vil vokse sammen med tiden og få økt kjærlighet og respekt for hverandre. De ser med skrekk på skillsmisseraten i mange land og mener at den kommer av at lidenskap har for stor plass og fornuft for liten. 

Barna er innstilt på dette fra de er små og ser derfor ikke etter kjærester selv. Når de er unge voksne sendes de på date med foreldrenes kandidater og er forventet å velge en av disse. I de fleste familier har de unge voksne vetorett, men presset vil nok øke om de nærmer seg 30 uten å ha funnet en livspartner. De kan også finne kjærester selv, men det er forventet at de har brukt en viss fornuft slik at de i tillegg til kjærligheten også har mye felles å bygge videre på. Du vil dermed sjelden se par der motsetninger tiltrekker hverandre og at det ender i ekteskap. 

Mine foreldre blandet seg ikke i mitt valg av partner i det hele tatt. Jeg er fornøyd med mitt valg og han har blitt tatt godt i mot i familien. Som ungdom/ung voksen, og før jeg traff mannen min, hadde jeg en nær venn som var alt en kunne ønske seg av en fremtidig mann og familiefar. Han ble i tillegg forelsket i meg. Hadde jeg skulle valgt fornuftsekteskap til meg selv hadde jeg valgt denne unge mannen, men for meg var det ingen andre følelser enn vennskap.

Anonymkode: 6b94d...8d0

Ikke for å fornærme, men det virker som du ikke kjenner veldig godt til hvordan disse menneskene egentlig velger ut partner. 

Anonymkode: 1bbb6...37f

[Anonym bruker]

Eneste mine foreldre har sagt er at jeg må finne en mann jeg har det bra sammen med, som behandler meg bra.

Det gjorde jeg, og vi har vært gift i 24 år.

Anonymkode: 83564...cd8

[Anonym bruker]

Mine foreldre hadde nok helst sett meg med en kristen mann som hadde solid jobb og som er handy. Man ønsker jo det man anser som best for sine barn. Har selv en datter som har hatt kjærester der jeg virkelig håper det ikke varer fordi jeg mener det er feil «mann» for henne. 

Anonymkode: c7167...143

[Anonym bruker]

De hadde giftet meg bort til en lege som var borgerlig og dannet. Jeg er oppvokst borgerlig og dannet, men har blitt en uregjerlig kunstner som sier opp faste jobber og lever i usikkerhet. Det freaker dem ut. Tror likevel jeg kunne blitt lykkelig med en lege om han hadde riktig personlighet og vært svært kulturinteressert, gjerne spilt et instrument som amatør

Anonymkode: 1b60a...a16

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Ikke for å fornærme, men det virker som du ikke kjenner veldig godt til hvordan disse menneskene egentlig velger ut partner. 

Anonymkode: 1bbb6...37f

Joda, disse kjenner jeg godt til  Jeg vet også at i andre kulturer gjør man det veldig annerledes. 

Anonymkode: 6b94d...8d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Joda, disse kjenner jeg godt til  Jeg vet også at i andre kulturer gjør man det veldig annerledes. 

Anonymkode: 6b94d...8d0

Poenget mitt er at du brukte ordene tradisjon og status og fremtid om hverandre, uten noen sammenheng. Det holder altså ikke å kjenne familiene, man bør være vokst opp med det. Men pytt, du får bare tro hva du vil. 

Anonymkode: 1bbb6...37f

[Anonym bruker]

En kongelig. 
 

Det ble ikke helt slik 😅

Anonymkode: 27c39...3b2

[Anonym bruker]

Moren min hadde foretrukket at jeg ble sammen med en «plaget» filosofisk sjel, en ukonvensjonell person som drakk mye rødvin og var kultivert, men også hadde en del psykologiske issues, kanskje depresjoner.

Det er helt sant. Hun har alltid sett veldig opp til slike menn og sagt mange ganger på mange måter at hun håpet jeg fant meg en slik en.

Jeg hadde som 19-åring en eldre kjæreste som var litt sånn og hun likte han SÅ godt. Men han var en dust og var ikke bra for meg.

Året etter fant jeg mannen i mitt liv. En stabil og rasjonell mann, snill og morsom, svært intelligent men ikke så interessert i de tingene moren min synes er viktig. Mer interessert i andre ting, som jeg synes er vel så interessante.

Moren min likte han aldri, og sa hun skulle ønske jeg heller forble sammen med han andre eller fant meg en mer «interessant» mann. Hun sa det til og med foran mannen min.

dette er mange år siden. Av veldig mange andre grunner har jeg ikke kontakt med henne nå. Hun var IKKE bra for meg.

Anonymkode: ebb93...3e3

[Anonym bruker]

Johan Olav Koss. 😂 Og nei... tro'kke det gitt. 🤣  

Anonymkode: f3670...2e4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Johan Olav Koss. 😂 Og nei... tro'kke det gitt. 🤣  

Anonymkode: f3670...2e4

Han kunne nok faren min også foreslått. Vi gikk på vgs sammen, og er en smart og hyggelig fyr, så et helt ok forslag. 

Anonymkode: b3795...89b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Johan Olav Koss. 😂 Og nei... tro'kke det gitt. 🤣  

Anonymkode: f3670...2e4

Jeg var såå betatt av han da jeg var barn. Tok bussen til Dyreparken en gang han skulle være der. Tuslet litt rundt i parken før det skulle skje noe. Plutselig hørte jeg en som sa heeei. Det var Johan Olav Koss som småløp forbi meg og sa hei til meg! Han så meg uten at jeg hadde sett han først og sa hei til meg uten å kjenne meg!

Det var det mest starstruck jeg noen gang har vært 😂🤩😂 Hahah, gode minner.

Anonymkode: 1bbb6...37f

[Iiiiik]

Mine foreldre kunne nok ikke valgt for meg. De er mer konservative enn meg, og hadde nok funnet en mann jeg ville synes var kjedelig. 

[☆☆☆]

Dei hadde kanskje funne det meir fordelaktig med ein formuande mann eller ein med høg inntekt enn ein fattigfrans som må forsørgast, og dei hadde nok funne det upraktisk med ein svigerson som ikkje er stø i norsk eller engelsk. Og dei ville nok sjå mørkt på ein kriminell eller psykopatisk svigerson. Eller ein som held med Liverpool. Men ut over det anar eg ikkje.

[Anonym bruker]

Mamma tror jeg ikke bryr seg utover at han er snill og ansvarsfull. Pappa var opptatt av at jeg skulle finne meg en «real arbeidskar som ikke er redd for å ta i et tak verken hjemme eller på jobb, og som for faen ikke går til sengs før snøen er måkt, bilMOTTor’n er REPParert, flisene på badet lagt og fuga og STILLaset trygt montert og klart til bruk så man rekker ei økt på huset før man er på arbe klokka 07 PRESSis».

Jeg traff bare sånn passelig, men godt nok til at min kjære far med beina stødig plassert i arbeiderklassen ble relativt fornøyd 🤣♥️

Anonymkode: de0a1...5cf