Sliten hobbypsykologo?

[Anonym bruker]

Jeg har en venn som i mange år har brukt meg som hobby-psykolog/samtalepartner for alt som er vanskelig. Noen ganger kan det gå uker mellom hver gang, andre ganger kan det være flere ganger i uken,  også flere ganger om dagen. Hver gang vennen min ringer eller kommer innom vet jeg at det blir timesvis med triste historier. Det er også ønske om hjelp til beslutninger der det stilles høye krav til at jeg leser meg opp på diverse tema.

I det siste har jeg begynt å føle meg ordentlig sliten etter samtalene. Det føles som dagen derpå etter en fest. Der hjernen er i minus på dopamin og der man har en uro/stress i kroppen uten at hjernen stresser. Det tar timesvis før jeg føler meg helt I lage igjen.

Noen som vet hva dette kan være og hva jeg kan gjøre for å unngå det?

Anonymkode: f7be2...30b

[Anonym bruker]

Ja, enkelt svar: du kan unngå å svare på telefonen. Noen ganger må man ta et valg om å sette seg selv først. Med mindre dette vennskapet GIR deg masse også? Da må du i tilfelle begynne å sette grenser for henne. Be henne oppsøke en profesjonell i stedet. Dette sliter deg ut. Det er ikke sånn vennskap kan være. 

Anonymkode: 51ab1...7e7

[Anonym bruker]

Anbefaler: skulle gjerne ha hjulpet deg med å løse dette problemet, men jeg har nok med meg selv for tiden. 

Anonymkode: f24ce...619

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å sette grenser. Da sier hun bare at hun MÅ snakke med meg. Hun vil ikke utlevere seg til andre. "En bekymring delt er en halv bekymring" og henviser til alle kampanjer der man oppfordrer alle til å være et medmenneske og prate med de som trenger det. Hun mener nok at det er fryktelig egoistisk å ikke gi henne den hjelpen hun trenger.

Anonymkode: f7be2...30b

[Anonym bruker]

Du har vært en kjempegod venn i lang tid. Si at du setter pris på at hun stoler nok på deg til å dele problemene sine med deg, men at du nå er så sliten selv at du må sette noen grenser for egen del. Spør henne om hva alternativene kunne vært for henne om du ikke var tilstede for henne en periode. (Om du lå i koma i to måneder, liksom…) Få henne til å tenke ordentlig gjennom det samtidig som du viser at dere fortsatt er venner. Går det an å begrense til et visst antall minutter eller temaer per uke? Finner dere på andre ting sammen også eller er du bare hennes psykolog? Prøv å dreie forholdet over til ting som gir dere gjensidig glede, samtidig som du ikke skal gi henne dårlig samvittighet for det som har vært. Du har vært et medmenneske til gangs, nå må du få henne til å se at hun må gi deg den hjelpen du trenger også! Bruk ordene hennes tilbake og se om hun skjønner poenget. Hvis ikke - avslutt vennskapet (med ærlighet, ikke ghosting).

Anonymkode: 3e4ad...15d

[Anonym bruker]

Hva slags problemer er det snakk, med tanke på at det kan være flere ganger på samme dag? 

Gjør dere andre ting sammen, noe hyggelig? 

Anonymkode: 62b2d...853

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Noen som vet hva dette kan være og hva jeg kan gjøre for å unngå det?

Kanskje du kan veilede henne til en annen samtalepartner. For eksempel ved å gå sammen første gang(er). Kanskje er dette noe for henne? Da kan hun lære å bli mer selvstendig og løse ting selv.

Hvis hun ikke har noe alternativ, er det ikke rart at hun er redd for å miste nåværende alternativet. Men hvis hun utforsker en annen løsning sammen med deg... Da er overgangen ikke så stor.

Anonymkode: 813f5...f87