Er vi flere som er i samme situasjon?

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn. Alle med diagnoser. En over 18, to under. Den over trenger fortsatt mye veiledning. Jeg har søkt NAV om 50% hjelpestønad fordi jeg ret og slett er utslitt. Men jeg får avslag på avslag. Rett og slett fordi de hver for seg fungerer greit nok. Men det NAV ikke forstår er at samlet, så fungerer det ikke. Jeg har en jeg må vekke i 3 timer før hun faktisk står opp. Hun har autisme og generelle lærevansker. Jeg har med en autisme som aldri sovner, og må ha tillatelse til alt han skal gjøre (gå på do, ta litt vann osv) etter leggetid. Og han våkner flere ganger om natten selv om han tar melantolin. Siste er jo voksen og bør klare seg selv, men trenger mye hjelp til gjennomføring av skoleoppgaver. Hun har ADHD, og får grunnstønad til seg selv. Den brukes på de ekstra klærne hun trenger.

Jeg har en som ikke kan spise visse matvarer, ikke tåler lukter, smaker, støy, sterkt lys osv som er vanlig ved autisme, og så har jeg en som utagerer, lager støy, bruker parfyme så det stinker og tramper i gulvet når hun går. Og så har vi den voksne som blir ufattelig sliten av det meste og blir mye mindre fokusert på skolearbeid når det er flere forstyrrende momenter hver dag. Noen ganger tar hun en ekstra dag hos far for å få ro, men han bor så langt unna at skolebussen hennes da går 05.15, og det er tidlig i lengden. Hun tar også melantolin for å sove.

Hjelpestønaden hadde gjort at jeg kunne jobbe 50% i en periode i stedet for 100%. Da kunne jeg være tilstede i de timene der de kommer hjem fra skolen uten at jeg er sliten, må lage middag, kjøre på treninger osv samtidig som jeg skal hjelpe alle på hver sin måte. Det går i surr for oss alle, og når jeg ikke er hjemme, så får ikke alle gjort de tingene de bør mens medisiner fortsatt virker og de har energien til det.

Men NAV forstår rett og slett ikke at barna samlet sett utgjør et enormt behov for hjelp etter skoletid. Avslaget er begrunnet med alder (den over 18), fungering (den med bare autisme er høytfungerende og klarer mange ting selv bortsett fra å forstå at han må spise når han er sulten), og hjelpetiltak på skolen (hun med generelle lærevansker har IOP, men sliter med å orke å være på skolen fordi hub blir mentalt sliten av å streve seg gjennom skoledagen. Hun må kjøres til og hentes på skolen for å i det hele tatt møte opp, men får ikke taxi heller, så jeg må levere henne hos min mor før jobb så hun kan levere og hente, men hun er jo snart 70 år og kunne tenke seg late morgener).

Barna har ikke samme far. Far til eldste har stilt opp i alle år frem til hun ble 18. etter det var plikten hans ferdig. De hun trenger hjelp til på skole av møter, støtte, oppgaver osv er han ferdig med. Far til de to andre deltar ikke på noe. Alle møter på BUP, kurs, skolemøte, møter med PPT, møter med lærer, gjennomgang av ditt og datt, veiledning for foreldre via BFT, timene til barnet med adferdsvansker hos BFT. Ikke noe. Og jeg kan ikke tvinge en mann til å virke. Dette innebærer at jeg og min mor kjører til avtaler minst en gang i uken. Samlet har jeg møter 5-6 ganger i mnd, og det å ta fri for dette gjør at jeg mister inntekt (jeg har timebetaling), eller jeg må jobbe inn timene jeg mister for å få normal lønn.

Jeg har søkt om støttekontakt til han med autisme for å øke sosial kompetanse og fordi han ikke har et sosialt liv utenom skole og trening. Fikk avslag på det fordi han er sosial på skole og trening. 

Jeg er så på felgen at jeg drømmer om å bli skikkelig syk for å få noen dager med hvile. På det verste har jeg tenkt at det hadde vært deilig å sovne inn mens jeg sover, for da slapp jeg å ikke strekke til noen gang. Jeg fantaserer faktisk om å dø, og det er jo ikke sånn det skal være.

Hvordan har dere andre blitt møtt i «apparatet»? Jeg føler at jeg bare stanger hodet i veggen og er litt ferdig med livet, så jeg lever vel egentlig bare fordi barna trenger meg, ikke fordi jeg ønsker å leve, og da begynner det å bli skummelt. Jeg har null energi til å sende søknader på nytt, for jeg orker ikke flere avslag. Jeg sover 4-5 timer om natten og har migrene nesten hver kveld. Jeg orker ikke spise og raser ned i vekt.

Nå høres dette kanskje ut som at dette handler om meg, meg og meg. Men faktum er at om jeg ikke fungerer, så får ikke varna det de trenger. Og jeg ønsker å gi barna mine best mulig liv ved å vite at jeg har gjort alt jeg kan for dem. Og nå har jeg ikke noe å gi. Og det er ingen hjelp å få…

Anonymkode: 68efc...724

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er så på felgen at jeg drømmer om å bli skikkelig syk for å få noen dager med hvile. På det verste har jeg tenkt at det hadde vært deilig å sovne inn mens jeg sover, for da slapp jeg å ikke strekke til noen gang. Jeg fantaserer faktisk om å dø, og det er jo ikke sånn det skal være.

Hvordan har dere andre blitt møtt i «apparatet»? Jeg føler at jeg bare stanger hodet i veggen og er litt ferdig med livet, så jeg lever vel egentlig bare fordi barna trenger meg, ikke fordi jeg ønsker å leve, og da begynner det å bli skummelt. Jeg har null energi til å sende søknader på nytt, for jeg orker ikke flere avslag. Jeg sover 4-5 timer om natten og har migrene nesten hver kveld. Jeg orker ikke spise og raser ned i vekt.

Ta med deg hele innlegget ditt til fastlegen. Du behøver hjelp og du behøver det nå.

Anonymkode: c7429...8f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ta med deg hele innlegget ditt til fastlegen. Du behøver hjelp og du behøver det nå.

Anonymkode: c7429...8f6

Jeg har time hos legen på torsdag. Alt dette tas opp da. Men jeg trodde virkelig at systemet var til for å hjelpe når man ikke kan hjelpe selv, ikke for å gjøre alt vanskeligere. Leksehjelp til barna feks. Jeg har søkt om det, men får avslag. Har søkt på alt jeg kan søke på, og utenom BUP (som bare setter diagnoser), BFT (som veileder meg i hvordan møte barna, men kun i en begrenset periode, ig jeg må henvises om og om igjen), PPT (som har satt inn IOP som ingen har tid til å følge opp og skolen får ikke midler til ekstra ressurser for å følge opp), så har jeg fått avslag fra ALT. 

Anonymkode: 68efc...724

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har time hos legen på torsdag. Alt dette tas opp da. Men jeg trodde virkelig at systemet var til for å hjelpe når man ikke kan hjelpe selv, ikke for å gjøre alt vanskeligere. Leksehjelp til barna feks. Jeg har søkt om det, men får avslag. Har søkt på alt jeg kan søke på, og utenom BUP (som bare setter diagnoser), BFT (som veileder meg i hvordan møte barna, men kun i en begrenset periode, ig jeg må henvises om og om igjen), PPT (som har satt inn IOP som ingen har tid til å følge opp og skolen får ikke midler til ekstra ressurser for å følge opp), så har jeg fått avslag fra ALT. 

Anonymkode: 68efc...724

Godt å høre at du har time.

Jeg skal ikke forsøke å forstå meg på den enkelte saksbehandler og den enkelte søknad. Jeg tenker at når du presenterer det for legen, så vil hun være fokusert på DIN helse, og ut fra dette klare å finne ut hva du behøver i din situasjon. Samt at en lege vil ha myndighet som overgår din, når det gjelder å kreve hjelp.

Begynn med å fortelle hvordan din helse er nå, for det du forteller er alvorlig, og det går ikke over av seg selv. Hele samfunnet er tjent med at du holder deg frisk.

Anonymkode: c7429...8f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Godt å høre at du har time.

Jeg skal ikke forsøke å forstå meg på den enkelte saksbehandler og den enkelte søknad. Jeg tenker at når du presenterer det for legen, så vil hun være fokusert på DIN helse, og ut fra dette klare å finne ut hva du behøver i din situasjon. Samt at en lege vil ha myndighet som overgår din, når det gjelder å kreve hjelp.

Begynn med å fortelle hvordan din helse er nå, for det du forteller er alvorlig, og det går ikke over av seg selv. Hele samfunnet er tjent med at du holder deg frisk.

Anonymkode: c7429...8f6

Overgår myndigheten til legen myndigheten til BUP og PPT? Alle søknader er sendt med støttebrev fra BUP og PPT der de beskriver problemene barna trenger hjelp med.

En sykmelding er også et kortvarig prosjekt. Det ser ikke bra ut hos arbeidsgiver og det er maksimalt et år- hvor arbeidsgiver kan sparke meg. Og jeg mister inntekt etter det året når jeg går over på AAP. Dette varer jo mer enn et år.

Anonymkode: 68efc...724

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Overgår myndigheten til legen myndigheten til BUP og PPT? Alle søknader er sendt med støttebrev fra BUP og PPT der de beskriver problemene barna trenger hjelp med.

En sykmelding er også et kortvarig prosjekt. Det ser ikke bra ut hos arbeidsgiver og det er maksimalt et år- hvor arbeidsgiver kan sparke meg. Og jeg mister inntekt etter det året når jeg går over på AAP. Dette varer jo mer enn et år.

Anonymkode: 68efc...724

Nei, det vet jeg ikke, men hennes myndighet overgår din. Her er det ikke lengre bare barna som behøver støtte, her er det deg.

Jeg vurderte å skrive at du bør vente til etter du har vært hos legen og høre hva legen har å si. For du beskriver en skrantende helse og da er det ikke alltid lett å se klart. Har vært der selv. For eksempel kan du ikke tenke på hva som ser bra ut overfor arbeidsgiver, dersom valget står mellom sykmelding og stadig dårligere helse (på en vei som leder mot uførhet). Du er nødt til å prioritere helsen, men det kan finnes løsninger som legen vet om, som ikke du eller jeg vet om. Sykmeldinger finnes i alle graderinger, og det kan godt være at arbeidsgiver også kan legge bedre til rette.

Anonymkode: c7429...8f6

[Anonym bruker]

Jeg støtter det å ta med det du skriver i hovedinnlegget til legen din torsdag, Hi.

Snakk også med legen om denne kan bli med på møte hos Nav. Du kan snakke med Nav for egen del og be om et møte med en saksbehandler (ang. din helse), og be om at Nav kaller inn deg og legen din til møtet (da betaler Nav legen for tiden denne bruker på møtet).

Ev. kan du også kontakte en advokat, ha et møte med denne hvor du leverer oversikt over søknader og avslag du har fått fra Nav og andre, og la også advokaten få en kopi av det du skriver i hovedinnlegget. Så kan du ta med også advokat i møte hos Nav.

Om det er støtteforening for foreldre med barn med slike diagnoser, ta kontakt med en slik forening og spør om hjelp der.

 

 

(For kommunen er det som skjer ren økonomisk utnytting. Om du, Hi, blir sykemeldt eller uføretrygdet er det staten som betaler deg for å være hjemme. Om barna og du får det tilbud de og du har rett på, alt du har fått avslag på, så er det for det meste kommunen som må dekke utgiftene for det. Ergo er det mange kommuner som utnytter dette, foreldre og pårørende blir sykemeldt/uføre, og kommunen slipper å betale en krone...)

Anonymkode: 5da78...b32

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg har 3 barn. Alle med diagnoser. En over 18, to under. Den over trenger fortsatt mye veiledning. Jeg har søkt NAV om 50% hjelpestønad fordi jeg ret og slett er utslitt. Men jeg får avslag på avslag. Rett og slett fordi de hver for seg fungerer greit nok. Men det NAV ikke forstår er at samlet, så fungerer det ikke. Jeg har en jeg må vekke i 3 timer før hun faktisk står opp. Hun har autisme og generelle lærevansker. Jeg har med en autisme som aldri sovner, og må ha tillatelse til alt han skal gjøre (gå på do, ta litt vann osv) etter leggetid. Og han våkner flere ganger om natten selv om han tar melantolin. Siste er jo voksen og bør klare seg selv, men trenger mye hjelp til gjennomføring av skoleoppgaver. Hun har ADHD, og får grunnstønad til seg selv. Den brukes på de ekstra klærne hun trenger.

Jeg har en som ikke kan spise visse matvarer, ikke tåler lukter, smaker, støy, sterkt lys osv som er vanlig ved autisme, og så har jeg en som utagerer, lager støy, bruker parfyme så det stinker og tramper i gulvet når hun går. Og så har vi den voksne som blir ufattelig sliten av det meste og blir mye mindre fokusert på skolearbeid når det er flere forstyrrende momenter hver dag. Noen ganger tar hun en ekstra dag hos far for å få ro, men han bor så langt unna at skolebussen hennes da går 05.15, og det er tidlig i lengden. Hun tar også melantolin for å sove.

Hjelpestønaden hadde gjort at jeg kunne jobbe 50% i en periode i stedet for 100%. Da kunne jeg være tilstede i de timene der de kommer hjem fra skolen uten at jeg er sliten, må lage middag, kjøre på treninger osv samtidig som jeg skal hjelpe alle på hver sin måte. Det går i surr for oss alle, og når jeg ikke er hjemme, så får ikke alle gjort de tingene de bør mens medisiner fortsatt virker og de har energien til det.

Men NAV forstår rett og slett ikke at barna samlet sett utgjør et enormt behov for hjelp etter skoletid. Avslaget er begrunnet med alder (den over 18), fungering (den med bare autisme er høytfungerende og klarer mange ting selv bortsett fra å forstå at han må spise når han er sulten), og hjelpetiltak på skolen (hun med generelle lærevansker har IOP, men sliter med å orke å være på skolen fordi hub blir mentalt sliten av å streve seg gjennom skoledagen. Hun må kjøres til og hentes på skolen for å i det hele tatt møte opp, men får ikke taxi heller, så jeg må levere henne hos min mor før jobb så hun kan levere og hente, men hun er jo snart 70 år og kunne tenke seg late morgener).

Barna har ikke samme far. Far til eldste har stilt opp i alle år frem til hun ble 18. etter det var plikten hans ferdig. De hun trenger hjelp til på skole av møter, støtte, oppgaver osv er han ferdig med. Far til de to andre deltar ikke på noe. Alle møter på BUP, kurs, skolemøte, møter med PPT, møter med lærer, gjennomgang av ditt og datt, veiledning for foreldre via BFT, timene til barnet med adferdsvansker hos BFT. Ikke noe. Og jeg kan ikke tvinge en mann til å virke. Dette innebærer at jeg og min mor kjører til avtaler minst en gang i uken. Samlet har jeg møter 5-6 ganger i mnd, og det å ta fri for dette gjør at jeg mister inntekt (jeg har timebetaling), eller jeg må jobbe inn timene jeg mister for å få normal lønn.

Jeg har søkt om støttekontakt til han med autisme for å øke sosial kompetanse og fordi han ikke har et sosialt liv utenom skole og trening. Fikk avslag på det fordi han er sosial på skole og trening. 

Jeg er så på felgen at jeg drømmer om å bli skikkelig syk for å få noen dager med hvile. På det verste har jeg tenkt at det hadde vært deilig å sovne inn mens jeg sover, for da slapp jeg å ikke strekke til noen gang. Jeg fantaserer faktisk om å dø, og det er jo ikke sånn det skal være.

Hvordan har dere andre blitt møtt i «apparatet»? Jeg føler at jeg bare stanger hodet i veggen og er litt ferdig med livet, så jeg lever vel egentlig bare fordi barna trenger meg, ikke fordi jeg ønsker å leve, og da begynner det å bli skummelt. Jeg har null energi til å sende søknader på nytt, for jeg orker ikke flere avslag. Jeg sover 4-5 timer om natten og har migrene nesten hver kveld. Jeg orker ikke spise og raser ned i vekt.

Nå høres dette kanskje ut som at dette handler om meg, meg og meg. Men faktum er at om jeg ikke fungerer, så får ikke varna det de trenger. Og jeg ønsker å gi barna mine best mulig liv ved å vite at jeg har gjort alt jeg kan for dem. Og nå har jeg ikke noe å gi. Og det er ingen hjelp å få…

Anonymkode: 68efc...724

Kjære deg ❤️!! Du må snakke med fastlegen din. 

Anonymkode: bad48...663

[Anonym bruker]

Kanskje det kan være lurt å kontakte Løvemammaene? Jeg tror de er eksperter på å vite hva man har krav på og hvordan man kan gå fram.

Ellers, så ja, delvis i hvert fall er vi flere. Forskjellen er at jeg ikke er alene, har ett barn mer enn deg og stadig vekk blir sykemeldt fordi jeg er utbrent. Og jeg har selv (minst) ADHD viste det seg. Fire barn, alle har ADHD, en TS i tillegg, en både TS og autisme i tillegg og en asperger som hoveddiagnose. To er voksne, men trenger mye hjelp fortsatt, men mest utfordrende er yngste, hun med trippel utfordringer, pluss at hun har angst, autistisk utbrenthet jevnlig og PDA, som f.eks. slår seg ut slik du beskriver med at hun ikke spiser når hun er sulten (krav fra kroppen, og det takler hun ikke). Dvs., hun kjenner ikke sultfølelse, bare hører at magen rumler. Det er vanvittig slitsomt, så du har min fulle sympati!

Anonymkode: 19d9c...c88

[Anonym bruker]

At en sykemelding ikke ser bra ut for arbeidsgiver tror jeg du skal blåse i akkurat nå

Du er utbrent, og det er det ingen skam i.

Totalbelastningen full jobb og alenemor til tre diagnosebarn har tvunget deg i kne, og nå må du ta vare på deg selv.

Ta en dag av gangen, ikke planlegg et år eller tre fremover.

Om du blir sykemeldt nå kan du bygge deg opp igjen, bruke tiden som sykemeldt på å bli sterk igjen både psykisk og fysisk.

La oss si det går et år da, et år hvor du bygger deg opp. Da kan du klare alle disse oppgavene bedre enn du gjør nå.

Så ikke vær redd for en sykemelding, nå er det din helse som er førsteprioritet 

Anonymkode: c72e1...4e3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg støtter det å ta med det du skriver i hovedinnlegget til legen din torsdag, Hi.

Snakk også med legen om denne kan bli med på møte hos Nav. Du kan snakke med Nav for egen del og be om et møte med en saksbehandler (ang. din helse), og be om at Nav kaller inn deg og legen din til møtet (da betaler Nav legen for tiden denne bruker på møtet).

Ev. kan du også kontakte en advokat, ha et møte med denne hvor du leverer oversikt over søknader og avslag du har fått fra Nav og andre, og la også advokaten få en kopi av det du skriver i hovedinnlegget. Så kan du ta med også advokat i møte hos Nav.

Om det er støtteforening for foreldre med barn med slike diagnoser, ta kontakt med en slik forening og spør om hjelp der.

 

 

(For kommunen er det som skjer ren økonomisk utnytting. Om du, Hi, blir sykemeldt eller uføretrygdet er det staten som betaler deg for å være hjemme. Om barna og du får det tilbud de og du har rett på, alt du har fått avslag på, så er det for det meste kommunen som må dekke utgiftene for det. Ergo er det mange kommuner som utnytter dette, foreldre og pårørende blir sykemeldt/uføre, og kommunen slipper å betale en krone...)

Anonymkode: 5da78...b32

👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: c7429...8f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

At en sykemelding ikke ser bra ut for arbeidsgiver tror jeg du skal blåse i akkurat nå

Du er utbrent, og det er det ingen skam i.

Totalbelastningen full jobb og alenemor til tre diagnosebarn har tvunget deg i kne, og nå må du ta vare på deg selv.

Ta en dag av gangen, ikke planlegg et år eller tre fremover.

Om du blir sykemeldt nå kan du bygge deg opp igjen, bruke tiden som sykemeldt på å bli sterk igjen både psykisk og fysisk.

La oss si det går et år da, et år hvor du bygger deg opp. Da kan du klare alle disse oppgavene bedre enn du gjør nå.

Så ikke vær redd for en sykemelding, nå er det din helse som er førsteprioritet 

Anonymkode: c72e1...4e3

Helt enig. Du beskriver akkurat det som er problemet når man er deprimert og utbrent; man planlegger og legger strategier, men fordi man er syk, så er det man tenker, ‘dårlig tenkt’. Man behøver å legge vekk seg selv og la noen andre ta kontrollen. 

Anonymkode: c7429...8f6

[Anonym bruker]

Gå til barneverntjenesten. De kan hjelpe!  Jeg vet hvordan du har det. Jeg ønsker også å sovne inn! Ekstremt slitsomt detcdu står i, og enda verre med denne kjempingen 

Det finnes flere gode grupper på Facebook som kan hjelpe også. Hør også med løvemammaene. 

Masse lykke til! Sender deg mange sryrkrklemmer. 

Anonymkode: bfd14...e02

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

At en sykemelding ikke ser bra ut for arbeidsgiver tror jeg du skal blåse i akkurat nå

Du er utbrent, og det er det ingen skam i.

Totalbelastningen full jobb og alenemor til tre diagnosebarn har tvunget deg i kne, og nå må du ta vare på deg selv.

Ta en dag av gangen, ikke planlegg et år eller tre fremover.

Om du blir sykemeldt nå kan du bygge deg opp igjen, bruke tiden som sykemeldt på å bli sterk igjen både psykisk og fysisk.

La oss si det går et år da, et år hvor du bygger deg opp. Da kan du klare alle disse oppgavene bedre enn du gjør nå.

Så ikke vær redd for en sykemelding, nå er det din helse som er førsteprioritet 

Anonymkode: c72e1...4e3

Dette

Anonymkode: bad48...663

[Anonym bruker]

For en forjævlig situasjon du står i, unnskyld ordvalget, men det er ikke annet som dekker. Jeg kan ikke fatte hvordan det kan la seg gjøre, hvordan du overhodet henger sammen. 

Og så jeg som ble virkelig sint i dag morges og syntes alt var slitsomt fordi fjortenåringen hadde glemt å tømme oppvaskmaskinen...

Jeg har ingen hjelp å bidra med, dessverre. Ville bare si at jeg er en nesegrus beundrer av den jobben du gjør med ungene dine. Er du ikke fristet til å kjøre ungene til hver av de ubrukelige fedrene deres med en koffert og si at du drar på en måneds ferie? Men så er vel alt bare verre når du kommer tilbake, selvfølgelig.

Snakk med legen. Du MÅ få hjelp! 

Anonymkode: fea24...15e

[Anonym bruker]

Hvis du har en lege som greier å følge Navs anvisninger for legeerklæring kan du prøve å få pleiepenger. Jeg og mannen fikk det i ett år mens vår autistdatter var dårlig, selvskading, selvmordsforsøk, spiseforstyrelser, skolevergring... Vi delte så vi hadde 30% hver. 

Anonymkode: f8ada...9f4

[Anonym bruker]

Har du ansvarsgruppe og eller individuell plan for barna? 
Dersom det er barnekoordinator i din kommune kan du få bistand/veiledning der?

Anonymkode: 5d91f...44c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

For en forjævlig situasjon du står i, unnskyld ordvalget, men det er ikke annet som dekker. Jeg kan ikke fatte hvordan det kan la seg gjøre, hvordan du overhodet henger sammen. 

Og så jeg som ble virkelig sint i dag morges og syntes alt var slitsomt fordi fjortenåringen hadde glemt å tømme oppvaskmaskinen...

Jeg har ingen hjelp å bidra med, dessverre. Ville bare si at jeg er en nesegrus beundrer av den jobben du gjør med ungene dine. Er du ikke fristet til å kjøre ungene til hver av de ubrukelige fedrene deres med en koffert og si at du drar på en måneds ferie? Men så er vel alt bare verre når du kommer tilbake, selvfølgelig.

Snakk med legen. Du MÅ få hjelp! 

Anonymkode: fea24...15e

Jeg skjønner godt at det med oppvaskmaskinen var irriterende for deg altså. For det svarer til de forventningene du har til ditt barn. Jeg kan ikke forvente de tingene du kan, så selv om det høres ut som «småtteri» i forhold, så har det noe med hva man kan forvente av barna.

09.30 i morgen får legen hele skyllebøtta😀

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hvis du har en lege som greier å følge Navs anvisninger for legeerklæring kan du prøve å få pleiepenger. Jeg og mannen fikk det i ett år mens vår autistdatter var dårlig, selvskading, selvmordsforsøk, spiseforstyrelser, skolevergring... Vi delte så vi hadde 30% hver. 

Anonymkode: f8ada...9f4

Det kan jeg sjekke. Takk for tips

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Har du ansvarsgruppe og eller individuell plan for barna? 
Dersom det er barnekoordinator i din kommune kan du få bistand/veiledning der?

Anonymkode: 5d91f...44c

Ja, både ansvarsgruppe og IOP for to av barna. Minste trenger ikke IOP. Barnevernet trakk seg fort ut, for mine omsorgsevner var det ikke noe å utsette på. Det er der de fokuserer. Vi har BFT i kommunen, og vi har samtaler der hvor jeg veiledes og ene barnet har samtaler.

Anonymkode: 68efc...724