Anonym bruker Skrevet 15. mars 2024 #1 Skrevet 15. mars 2024 Om man av en eller annen grunn ikke kan få barn på den tradisjonelle måten sammen med en livspartner så tenker jeg at det å inngå en avtale som venner er en klok og god måte å få en familie på. Da vet man at man får barn med en man liker og som virker, premissene er klare helt fra starten, man skriver en avtale som ivaretar barnet og foreldrene på best mulig måte og man har større sjans til et godt samarbeid når man ikke har gått gjennom et brudd og kjenner på sjalusi om den andre parten får seg kjæreste. Hva tenker dere andre om dette, hvilke eventuelle skjær kan dukke opp på veien? Jeg tenker at den største utfordringen kan være at den ene kan få følelser som ikke blir gjengjeldt. Det unngår man jo om man får barn med en med en annen legning enn seg selv. Anonymkode: 61f90...3ee
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2024 #2 Skrevet 15. mars 2024 En kan skrive de avtaler en måtte la fantasien få fritt spillerom for, men det er fortsatt barnet som har rettigheter, ikke foreldrene. Foreldre er foreldre, venner eller ei. Når barnet vokser opp med foreldre som ikke holder sammen, som ikke elsker hverandre, så vil det påvirke barnet, i følge moderne forskning. https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/xg6LLQ/ny-forskning-sterk-sammenheng-mellom-foreldres-samlivsbrudd-og-skolefrafall-hos-barna Anonymkode: c7518...0c8
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2024 #3 Skrevet 15. mars 2024 Jeg hadde dette som en plan med min bestevenn. Vi har snakket om det i årevis og jeg har sagt at han er den eneste jeg ville gått gravid for igjen. Nå var tanken at jeg kun skulle være babyrede for han og ikke ha den daglige omsorgen. Dessverre er ikke det gjennomførbart lenger og han kommer til å forbli barnløs. Men ja. Det hadde absolutt vært mulig å få til Anonymkode: c6668...c5d
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2024 #4 Skrevet 15. mars 2024 Anonym bruker skrev (16 minutter siden): En kan skrive de avtaler en måtte la fantasien få fritt spillerom for, men det er fortsatt barnet som har rettigheter, ikke foreldrene. Foreldre er foreldre, venner eller ei. Når barnet vokser opp med foreldre som ikke holder sammen, som ikke elsker hverandre, så vil det påvirke barnet, i følge moderne forskning. https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/xg6LLQ/ny-forskning-sterk-sammenheng-mellom-foreldres-samlivsbrudd-og-skolefrafall-hos-barna Anonymkode: c7518...0c8 Men her er det ikke samlivsbrudd. Det er jo hele poenget. Man elsker hverandre som venner og har ingen konflikter i forbindelse med å ha to boliger. Anonymkode: 61f90...3ee
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2024 #5 Skrevet 15. mars 2024 Barnet vil oppleve det å bo i to hjem fra dag 1 som et samlivsbrudd uansett om det var et forhold eller ikke. Selv om de ikke kjenner til noe annet, så vet de jo at de ikke er et resultat av kjærlighet, men et resultat av praktiske løsninger. Om foreldrene ikke forteller det, så blir barnet voksen og skjønner greia. Hadde mor fått barn med donor hadde det antakelig vært enklere for barnet enn å ha to foreldre som aldri har bodd sammen, og man er et resultat av praktisk. Og det er minst like mange konflikter som kan oppstå i slike løsninger som ved et samlivsbrudd. Det å få et barn skal ikke være en kontrakt. Anonymkode: aa016...b81
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2024 #6 Skrevet 15. mars 2024 Anonym bruker skrev (16 minutter siden): Barnet vil oppleve det å bo i to hjem fra dag 1 som et samlivsbrudd uansett om det var et forhold eller ikke. Selv om de ikke kjenner til noe annet, så vet de jo at de ikke er et resultat av kjærlighet, men et resultat av praktiske løsninger. Om foreldrene ikke forteller det, så blir barnet voksen og skjønner greia. Hadde mor fått barn med donor hadde det antakelig vært enklere for barnet enn å ha to foreldre som aldri har bodd sammen, og man er et resultat av praktisk. Og det er minst like mange konflikter som kan oppstå i slike løsninger som ved et samlivsbrudd. Det å få et barn skal ikke være en kontrakt. Anonymkode: aa016...b81 Du er svært bastant? Er dette noe du vet, eller synser du? Barnet kan absolutt være et resultat av kjærlighet mellom foreldrene, det finnes mange typer kjærlighet. Og hvilke konflikter kan oppstå når sjalusi og bitterhet ikke er en del av pakken? Når det økonomiske og ansvaret er fordelt på forhånd? Å få barn via surrogati, adopsjon, donasjon eller ivf er også kontraktbundet, er det også galt? hi Anonymkode: 61f90...3ee
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2024 #7 Skrevet 16. mars 2024 Anonym bruker skrev (34 minutter siden): Barnet vil oppleve det å bo i to hjem fra dag 1 som et samlivsbrudd uansett om det var et forhold eller ikke. Selv om de ikke kjenner til noe annet, så vet de jo at de ikke er et resultat av kjærlighet, men et resultat av praktiske løsninger. Om foreldrene ikke forteller det, så blir barnet voksen og skjønner greia. Hadde mor fått barn med donor hadde det antakelig vært enklere for barnet enn å ha to foreldre som aldri har bodd sammen, og man er et resultat av praktisk. Og det er minst like mange konflikter som kan oppstå i slike løsninger som ved et samlivsbrudd. Det å få et barn skal ikke være en kontrakt. Anonymkode: aa016...b81 Du aner da virkelig ikke hva barnet "vil oppleve". Onkelen min mista mora da han var 3 år, faren var ikke i bildet. Han vokste opp delt mellom 2 hjem, det var en fordeling mellom besteforeldrenes hjem og tantens (mors tvillingsøster). Han opplevde det som kjærlig og trygt, selv om han allerede bar på en tapsopplevelse etter dødsfallet. Anonymkode: 29878...c5f
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2024 #8 Skrevet 16. mars 2024 Jeg synes det er en fin ide, vi trenger barn som er ønsket i dette samfunnet, med dedikerte foreldre. Det kan fjerne mye støy, hvis forventningene er satt i forkant. Jeg tror det kan være største terskel, hvor skal man bo? Skolekrets, hos hvem når? Finne ut av det praktiske først er nok en god ide. Klarer man det, tror jeg forutsetningene er gode. Nei, hvorfor ikke? Ett ønsket barn er stort sett bare velstand. Det finnes mange der ute som ville vært fabelaktige foreldre, det er kun livssituasjon som er til hinder. Anonymkode: 3329f...3ab
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2024 #9 Skrevet 16. mars 2024 Livet skjer jo mens man har barn, så det er mye som fortsatt kan føre til krangel mellom disse foreldrene: sjalusi/uenighet ift barnet, hvis det foretrekker den ene forelderen foran den andre f.eks, forskjellige innfallsvinkler ift oppdragelse, den ene forelderen stiller ikke så mye opp som den andre på dugnader/kamper/konserter/skolearrangementer, en av dem finner en drømmejobb som ikke er fra 8-16 og kompliserer ting for den andre, nye partnere som kommer inn og vil ha en mening om det meste, besteforeldre som vil være involverte og har en mening om alt, endring i fordelingstidsplaner vil mest sannsynlig bli nødvendig underveis, en kan føle på at den alltid må strekke seg, mens den andre krever, kanskje en aldri klarer å følge opp avtaler og planer fra bhg/skole, det er tusenvis av ting å krangle om når man har barn 😅 Disse tingene kan jo «vanlige» foreldre også krangle om, men det er naivt å tro at samarbeidet blir så mye enklere for to som kanskje aldri har bodd sammen, og ikke kjenner hverandres uvaner og dårlige sider så godt som man tror. Men jeg tror likevel en slik løsning kan fungere vel så bra som mange av dagen løsninger med par og barn 😊 Anonymkode: 19920...ee6
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2024 #10 Skrevet 16. mars 2024 Anonym bruker skrev (9 timer siden): Du er svært bastant? Er dette noe du vet, eller synser du? Barnet kan absolutt være et resultat av kjærlighet mellom foreldrene, det finnes mange typer kjærlighet. Og hvilke konflikter kan oppstå når sjalusi og bitterhet ikke er en del av pakken? Når det økonomiske og ansvaret er fordelt på forhånd? Å få barn via surrogati, adopsjon, donasjon eller ivf er også kontraktbundet, er det også galt? hi Anonymkode: 61f90...3ee Jeg vet ikke. Men jeg har en venninne som er et resultat av et vennskap som endte i barn etter en ubetenksom natt. Sjalusi og konflikter er ikke noe som skjer kun om man har vært et par. Det kan oppstå når man skal velge barnehager, skoler, det kommer nye kjærester inn, når barnet ikke vil til den andre forelderen, om en forelder flytter, om man er uenig i oppdragelse osv. Mange ting forandrer seg med tiden. Alt er ikke det samme hele tiden. Og man kan ikke skrive kontrakt på at oppdragelse skal være sånn eller slik. Uenigheter vil det bli uansett, og det kan oppstå like mange konflikter i slike forhold som der det har vært kjærlighet. Anonymkode: aa016...b81
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå