Jeg er helt tom innvendig

[Anonym bruker]

En ung gutt kom seg opp på taket til en høy bygning og kastet seg ut.
Ei ung jente tok for mange piller.
Dette er begge personer jeg kjente, dette er den gangen jeg var ung. Mange år siden.

En ung gutt i nærområdet tar sitt eget liv.
Mine barn kjenner han ikke, han er i alderen mellom våre barn.

Jeg føler meg matt, marerittet fra sist er tilbake blandet med redselen for at mine barn gjøre det samme...

Hvor skal jeg gjøre av meg, hvem skal jeg snakke med?

Anonymkode: 9471a...4c7

[Himmel og hav]

Kanskje du kan starte med å ringe en hjelpetelefon?

Mental helse: 116 123

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Du bør kanskje be om en time hos fastlegen. 

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (2 minutter siden):

Kanskje du kan starte med å ringe en hjelpetelefon?

Mental helse: 116 123

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Du bør kanskje be om en time hos fastlegen. 

Tusen takk, jeg klarer ikke å tenke akkurat nå

HI

Anonymkode: 9471a...4c7

[Anonym bruker]

Jeg var sånn før også. Bekymret meg så mye for barna. Men så tenkte jeg at 99% av bekymringene blir ikke noe av. Så det er dumt å kaste bort livet på å bekymre seg over noe som ikke kommer til å skje 

Klem til deg❤️

Anonymkode: 86ac8...62b

[Anonym bruker]

Dette leste jeg nettopp om, var en mann som holdt foredrag om tror jeg.

En av de viktigste tingene for å ha det bra var å ikke bekymre seg unødig.

Forskning hadde vist at mist 85% av det vi gikk rundt og bekymret oss for skjedde aldri. Tenkt så mye bortkastet energi....

Vi må ta problemene når de kommer, ikke på forhånd.

Men om dette har tatt helt overhånd for deg blir det en angst du trenger hjelp til å håndtere. Ring fastlegen i morgen du, og begynn der, han kan henvise videre om du trenger noen å snakke med. I kveld må du puste med magen og prøve bruke intelligensen din mot angsten. Du vet at sjansen for at noen av barna dine skal ta livet av seg er liten, og skulle de få psykiske problemer vil du hjelpe dem.

Anonymkode: f1316...55d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Jeg var sånn før også. Bekymret meg så mye for barna. Men så tenkte jeg at 99% av bekymringene blir ikke noe av. Så det er dumt å kaste bort livet på å bekymre seg over noe som ikke kommer til å skje 

Klem til deg❤️

Anonymkode: 86ac8...62b

 

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Dette leste jeg nettopp om, var en mann som holdt foredrag om tror jeg.

En av de viktigste tingene for å ha det bra var å ikke bekymre seg unødig.

Forskning hadde vist at mist 85% av det vi gikk rundt og bekymret oss for skjedde aldri. Tenkt så mye bortkastet energi....

Vi må ta problemene når de kommer, ikke på forhånd.

Men om dette har tatt helt overhånd for deg blir det en angst du trenger hjelp til å håndtere. Ring fastlegen i morgen du, og begynn der, han kan henvise videre om du trenger noen å snakke med. I kveld må du puste med magen og prøve bruke intelligensen din mot angsten. Du vet at sjansen for at noen av barna dine skal ta livet av seg er liten, og skulle de få psykiske problemer vil du hjelpe dem.

Anonymkode: f1316...55d

Jeg vet jeg ikke skal bekymre meg for mye. 

Det jeg skrev var at marerittet fra sist kom tilbake som gjør at jeg akkurat nå bekymrer meg mer enn vanlig.

Tror det er en slags sjokk reaksjon. Hvordan jeg føler meg stemmer veldig med det skrivet vi fikk fra skolen og mulige reaksjoner hos barna.

Det jeg spurte om var hvem jeg kunne kontakte for hjelp til å sortere tanker og følelser. Og det fikk jeg svar på i første innlegg

Det dere snakker om er langtidsbekymringer, dette er mer akutt som kom nå og veldig sterkt

HI

Anonymkode: 9471a...4c7

[Anonym bruker]

Her er jeg også ganske bekymret,er ikke lenge siden en 15 åring ble knivstikket på ett busstopp sønnen min bruker daglig. Å igår oppdaget vi en mann på bussen som hadde en kniv fremme,å sånn satt han lenge. Utrolig skremmende! 12 åringen ble naturlig nok livredd. 

Anonymkode: e45c1...be1

[Anonym bruker]

Dette er ikke din sorg og ikke ditt problem. Det er ikke dine barns sorg heller.

Anonymkode: 9aec3...176

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvordan jeg føler meg stemmer veldig med det skrivet vi fikk fra skolen og mulige reaksjoner hos barna.

Anonymkode: 9471a...4c7

Men du må jo håndtere deg selv. Du er ikke et barn. Hvordan tenker du å møte dine barns reaksjoner hvis du ikke kan være den voksne i situasjonen? 

Anonymkode: 9aec3...176

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Men du må jo håndtere deg selv. Du er ikke et barn. Hvordan tenker du å møte dine barns reaksjoner hvis du ikke kan være den voksne i situasjonen? 

Anonymkode: 9aec3...176

Som er derfor jeg spurte om hvor jeg kunne henvende meg for å ha noen å snakke med

HI

Anonymkode: 9471a...4c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Dette er ikke din sorg og ikke ditt problem. Det er ikke dine barns sorg heller.

Anonymkode: 9aec3...176

Men det rusket opp i gamle ting inni meg. Derfor jeg spurte om hvor jeg kunne henvende meg for å finne noen å snakke med.

Hi

Anonymkode: 9471a...4c7