Martyrer

[Anonym bruker]

Litt inspirer av en av en annen tråd her, kom jeg til å tenke på en organisasjon/gruppe jeg kjente til. Der utviklet det seg et uheldig miljø/stemning som endte opp med å oppløse hele tilbudet. Dette virket å ha sitt utspring rundt to foreldre. 

Ene forelderen hadde bestemt seg for at de ikke trengte bil og at de alltid ville klare å finne andre løsninger. Det går busser her så det lar seg fint gjøre. Men de hadde en tendens til å finne feil ved alle andre løsninger enn at de ble hentet og levert av andre (for eksempel kan ikke ta bussen fordi det regner). Utfordringer var at de bor i motsatt retning av de fleste, og på andre siden av køen, slik at det var utfordrende å hente/levere. Folk sa derfor at om de skal hente måtte de hente barnet på vei hjem fra jobb og at barna da kunne spise middag hos dem om det ikke rekk å spise hjemme og deretter dra på aktiviteten derfra. Eller at de kunne kjøre sitt eget barn til aktiviten først (for tidlig) og deretter hente det andre barnet. Da kom barnet noen minutter for sent, men det lot seg gjennomføre med tid/kø. Ingenting av dette ville foreldrene. De ville at barnet skal hentes rett før aktiviteten. De fleste sa da at de ikke kunne hente. 

En mor fortsatte å kjøre og hente dette barnet. For å få dette til, følte hun at hun måtte dra tidligere fra jobb og hun klaget og bar seg ofte og over alt fordi dette kompliserte hverdagen hennes (ikke bare i gruppen, men til kolleger, venner, familie osv.). Hver gang noen i gruppen foreslo en kjekk aktivitet for barna - jobbet hun aktivt, på grensen til å sabotere, for at dette ikke skulle bli noe av, for det er så slitsom for henne å hente/bringe dette andre barnet. Det endte da med at all vanskeliggjøringen/sabotasjen/surmuligen trakk humøret til de andre ned. Det var veldig utfordrende å få utført noe og aktiviteten ble til slutt oppløst. I ettertid har begge disse foreldrene klaget over at tilbudet ble lagt ned og det ser ikke ut til å streife noen av dem at de hadde i rolle i det.     

Jeg synes dette fint kunne vært løst om mor som egentlig ikke kunne kjøre hadde sagt nei når det ikke passet. Den andre familien kunne da benyttet seg av de bærekraftige forslagene som forelå. De andre burde selvsagt overhørt klagingen/sutringen, men det var vanskelig å komme rundt alle kjeppene i hjulene denne moren fikk til.

Hvordan forholder dere dere til selvvalgte martyrer? 

Anonymkode: f0d15...6e0

[Anonym bruker]

Dette var veldig forvirrende.

Anonymkode: 4553d...a48

[Admin]

Tråden er ryddet for avsporinger og brukerdebatt.

Admin

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 12.3.2024 den 12.07):

Litt inspirer av en av en annen tråd her, kom jeg til å tenke på en organisasjon/gruppe jeg kjente til. Der utviklet det seg et uheldig miljø/stemning som endte opp med å oppløse hele tilbudet. Dette virket å ha sitt utspring rundt to foreldre. 

Ene forelderen hadde bestemt seg for at de ikke trengte bil og at de alltid ville klare å finne andre løsninger. Det går busser her så det lar seg fint gjøre. Men de hadde en tendens til å finne feil ved alle andre løsninger enn at de ble hentet og levert av andre (for eksempel kan ikke ta bussen fordi det regner). Utfordringer var at de bor i motsatt retning av de fleste, og på andre siden av køen, slik at det var utfordrende å hente/levere. Folk sa derfor at om de skal hente måtte de hente barnet på vei hjem fra jobb og at barna da kunne spise middag hos dem om det ikke rekk å spise hjemme og deretter dra på aktiviteten derfra. Eller at de kunne kjøre sitt eget barn til aktiviten først (for tidlig) og deretter hente det andre barnet. Da kom barnet noen minutter for sent, men det lot seg gjennomføre med tid/kø. Ingenting av dette ville foreldrene. De ville at barnet skal hentes rett før aktiviteten. De fleste sa da at de ikke kunne hente. 

En mor fortsatte å kjøre og hente dette barnet. For å få dette til, følte hun at hun måtte dra tidligere fra jobb og hun klaget og bar seg ofte og over alt fordi dette kompliserte hverdagen hennes (ikke bare i gruppen, men til kolleger, venner, familie osv.). Hver gang noen i gruppen foreslo en kjekk aktivitet for barna - jobbet hun aktivt, på grensen til å sabotere, for at dette ikke skulle bli noe av, for det er så slitsom for henne å hente/bringe dette andre barnet. Det endte da med at all vanskeliggjøringen/sabotasjen/surmuligen trakk humøret til de andre ned. Det var veldig utfordrende å få utført noe og aktiviteten ble til slutt oppløst. I ettertid har begge disse foreldrene klaget over at tilbudet ble lagt ned og det ser ikke ut til å streife noen av dem at de hadde i rolle i det.     

Jeg synes dette fint kunne vært løst om mor som egentlig ikke kunne kjøre hadde sagt nei når det ikke passet. Den andre familien kunne da benyttet seg av de bærekraftige forslagene som forelå. De andre burde selvsagt overhørt klagingen/sutringen, men det var vanskelig å komme rundt alle kjeppene i hjulene denne moren fikk til.

Hvordan forholder dere dere til selvvalgte martyrer? 

Anonymkode: f0d15...6e0

Jeg prøver å begrense min omgang med sånne mennesker!

Vi hadde en tilsvarende dame i FAU i min sønns klasse. Hun ringte, terroriserte og sjikanerte i 3 år, mens de gikk på ungdomsskolen. Påskuddet var elevenes mulige klassetur i 10.klasse. Hun bestilte inn hundrevis av kakebokser som familiene skulle selge, og tik dermed økonomiske avgjørelser på vegne av oss. Selv ville jeg ikke ha en eneste boks, da jeg så hvor lite klassen satt igjen med: hvis vi solgte bokser for 1200 kr, gikk 200 til klassekassen! Helt crazy i mine øyne, særlig fordi vi ikke fikk solgt så mange (hun bestilte dem attpåtil i november, de kom midt i julebaksten…) og det dermed bare ble utgifter for oss. Jeg hadde sluppet billigere fra det ved å donere 500 kr til klassekassen for hver runde med kakesalg, og klassen hadde tjent på det!

Men denne tyranniske dama ga seg ikke før hun så ved selvsyn hvor dårlig inntjening det ble. Da hadde hun skjelt ut folk etter noter i 2 runder fordi vi ikke var tilstrekkelig entusiastiske. Deretter kom flaskepant-rundene. Hvis man er mange i lag og foreldrene kjører bil for å frakte, kan de jo bli litt penger. Jeg jobber mange kvelder, så det er ikke alltid jeg kan kjøre, men jeg og sønnen min samla på andre dager. Det var heller ikke bra nok, hun ville ta opp i klassen hvem som skulle «få lov» å bli med på tur, basert på hvor mange oppmøter de hadde på flaskepanting…

Men da tida for å bestille tur kom, da var det kun én av foreldrene som var villig til å ta 2 dager fri på jobb og reise med dem, og det var meg! 
 

Skrulla klarte imidlertid å få stoppet hele turen. Det viste seg at hennes dyrebare datter ikke ville reise. Mora fant på et påskudd for at de andre ikke skulle dra heller, og pengene i klassekassen ble delt ut i kontanter til ungdommene! 
 

Og gjett hva påskuddet var? Jeg og klassens kontaktlærer (damer begge to) kunne ikke ta med 16 ungdommer til Tromsø i 4 dager, for det «måtte» være en far med også. Hvorfor det? Jo, hvis det skjedde noe inne på hytta til de 6 guttene! 

 

Anonymkode: a1811...209

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg prøver å begrense min omgang med sånne mennesker!

Vi hadde en tilsvarende dame i FAU i min sønns klasse. Hun ringte, terroriserte og sjikanerte i 3 år, mens de gikk på ungdomsskolen. Påskuddet var elevenes mulige klassetur i 10.klasse. Hun bestilte inn hundrevis av kakebokser som familiene skulle selge, og tik dermed økonomiske avgjørelser på vegne av oss. Selv ville jeg ikke ha en eneste boks, da jeg så hvor lite klassen satt igjen med: hvis vi solgte bokser for 1200 kr, gikk 200 til klassekassen! Helt crazy i mine øyne, særlig fordi vi ikke fikk solgt så mange (hun bestilte dem attpåtil i november, de kom midt i julebaksten…) og det dermed bare ble utgifter for oss. Jeg hadde sluppet billigere fra det ved å donere 500 kr til klassekassen for hver runde med kakesalg, og klassen hadde tjent på det!

Men denne tyranniske dama ga seg ikke før hun så ved selvsyn hvor dårlig inntjening det ble. Da hadde hun skjelt ut folk etter noter i 2 runder fordi vi ikke var tilstrekkelig entusiastiske. Deretter kom flaskepant-rundene. Hvis man er mange i lag og foreldrene kjører bil for å frakte, kan de jo bli litt penger. Jeg jobber mange kvelder, så det er ikke alltid jeg kan kjøre, men jeg og sønnen min samla på andre dager. Det var heller ikke bra nok, hun ville ta opp i klassen hvem som skulle «få lov» å bli med på tur, basert på hvor mange oppmøter de hadde på flaskepanting…

Men da tida for å bestille tur kom, da var det kun én av foreldrene som var villig til å ta 2 dager fri på jobb og reise med dem, og det var meg! 
 

Skrulla klarte imidlertid å få stoppet hele turen. Det viste seg at hennes dyrebare datter ikke ville reise. Mora fant på et påskudd for at de andre ikke skulle dra heller, og pengene i klassekassen ble delt ut i kontanter til ungdommene! 
 

Og gjett hva påskuddet var? Jeg og klassens kontaktlærer (damer begge to) kunne ikke ta med 16 ungdommer til Tromsø i 4 dager, for det «måtte» være en far med også. Hvorfor det? Jo, hvis det skjedde noe inne på hytta til de 6 guttene! 

 

Anonymkode: a1811...209

Hva var matyraktig med denne avhandlingen?

Anonymkode: 08a2b...54b