Forberede barn på samlivsbrudd

[Anonym bruker]

Så i en undersøkelse at en av ting barn hadde fortalt etter samlivsbrudd var at bruddet kom som et sjokk. De var ikke forberedt. 

Så, hvordan skal man få forberedt barna på det på en god måte? Selve bruddet vil vel som regel alltid bli et lite sjokk om de ikke tydelig ser at foreldrene ikke liker hverandre. Selv da?

Jeg skjønner at feks å late som alt er fint og flott kan være dumt, at de tror forholdet er bra. Ikke det at en skal krangle foran de altså, men ikke late som?

Tenker man at man snakker sammen med barna om et brudd i god tid før endringer gjøres? Dvs snakke med dem "nå", at vi skal gå fra hverandre, og så si at en planlegger at feks over sommeren så vil pappa flytte til et nytt sted. Forklare hvordan hverdagen blir, la de få være med på å bestemme litt her og der det passer? La prosessen få mye tid? Eller er det dumt å fortsette å bo sammen etter bruddet?

Tanker og erfaringer her?

Anonymkode: c3fb5...b04

[Anonym bruker]

Det er lurt å ta dette opp i god tid før dere flytter ifra hverandre, men jeg tenker uansett når dere sier ifra om det ikke har vært mye krangling så vil det komme som ett sjokk. Så vær forberedt på at det vil komme som ett sjokk. Da må der være forbedt på tårer pg veldig mange spm. 
 

Men om dere har mulighet så er det lurt å si det tidlig slik at de har god tid på prosessen. Ingen fasit for alles situasjon er ulik siden barn reagerer ulikt, dere voksne er ulike, hvordan dere som familie fungerer er ulikt. 

Anonymkode: c6926...9f5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Det er lurt å ta dette opp i god tid før dere flytter ifra hverandre, men jeg tenker uansett når dere sier ifra om det ikke har vært mye krangling så vil det komme som ett sjokk. Så vær forberedt på at det vil komme som ett sjokk. Da må der være forbedt på tårer pg veldig mange spm. 
 

Men om dere har mulighet så er det lurt å si det tidlig slik at de har god tid på prosessen. Ingen fasit for alles situasjon er ulik siden barn reagerer ulikt, dere voksne er ulike, hvordan dere som familie fungerer er ulikt. 

Anonymkode: c6926...9f5

Jeg var ti da mine foreldre skilte seg. De fortalte det i god tid før. I så god tid at jeg trodde at de ikke skulle skilles likevel. Tror det er greit å ikke vente for lenge. Og HI, det blir et sjokk uansett. Det viktigste tenker jeg er å prøve å ha rom og kapasitet for at de får ha sin prosess.

Anonymkode: 4b3e3...ea9

[Anonym bruker]

Jeg var 18, hadde søsken under 10 år.  Det var et stort sjokk, fordi de har alltid holdt sammen samme hvor mye de kranglet. Jeg syns det var bra de skilte seg, men det var et stort sjokk. Det er ikke til å unngå. Barn er forskjellige, men selvfølgelig et stort sjokk når familien oppløses. 

Men det som har vært det verste og det vanskigste er foreldrenes nye kjærester. Det er noe å tenke på når den tid kommer. 

Anonymkode: a7a92...503