Gå til innhold

Når noen ikke klarer å snakke om annet enn seg selv


Anbefalte innlegg

Har dere noen i familien som ikke klarer å føre en samtale hvis det ikke handler om vedkommende? Høres kanskje litt rart ut, men jeg kan forklare litt. Har en svigerinne som elsker å prate om seg selv og sitt. Hvis jeg ikke spør om noe som vedkommer hennes liv eller hennes hverdag, så sier hun ingenting. Det er ikke en sjenert og forsagt dame, hun er bare veldig uinteressert i andre. 

Jeg har testet henne litt ut, og det blir veldig klein stemning dersom jeg ikke spør om noe. Hvis jeg ikke leder samtalen i retning av hennes liv og interesser, så sier hun ingenting. Absolutt ingenting. Så nå er det litt sånn "fint vær" så får jeg til svar "ja". Og så blir det helt stille. Jeg stod i det, og spurte ikke om noe som helst, og hun sa ingenting. Til slutt sa jeg bare at jeg måtte på toalettet en tur, ble for dumt. 

Kjenner dere noen sånne? 

Anonymkode: a42d9...4db

Fortsetter under...

ja jeg kjenner ei sånn. Og jeg har veldig lite med henne å gjøre, da jeg blir veldig usikker på henne og synes det er slitsomt å være rundt henne. Jeg angrer litt på at jeg aldri har tatt kamper med henne som faktisk var verdt å ta der og da, jeg ser jo det nå. Men dette er en dame som ikke innser sine egne feil og mangler, og som bare blir bare fornærmet. Usikkert om det hadde blitt endringer uansett. Hun snakker veldig nedsettende om folk som tydeligvis har irettesatt henne, og jeg kunne jo fint ha tålt det. Men så lenge hun ikke tar det til seg så vet jeg ikke hvor hensiktsmessig det er. 

Endret av Sommerkroppen 2029

Ja, jeg kjenner en sånn. Hun er ikke  taus som din svigerinne,  for hun har perfeksjonert evnen til å snu alle samtaler til å handle om henne. Uansett hva noen snakker om, så vrir hun det til å handle om seg. Det er slitsomt å være sammen med henne, for hun skal hele tiden ha rampelyset og unner ingen andre å fortelle ferdig om noe eller at en diskusjon i noen minutter kan dreie seg om noe hun ikke har greie på. 

Har og en sånn venninne. Hun er så snever og tenker kun på seg selv. Livet hennes består av menn, menn, menn og menn. Hvordan de alle har så sterke følelser for henne at de bare forsvinner ut av livet hennes fordi de ikke klarer å stå i det. Uansett hva man sier, er kommentaren «Ja det er ikke bare du som har det sånn». Morsom comeback egentlig, for hun har det aldri «sånn». Vi kan snakke om en ting og hun blir fornærmet for at hun aldri har hørt om det før, når sannheten er at vi HAR snakket om det, men det var ikke interresant nok for henne. Det er håpløst. Og hun er ekstremt krenkbar. Har begynt å fade vekk fra henne. Jeg har brukt så ulidelig mye tid på henne og hennes drama, vært samtalepartner, lyttet, fulgt opp osv. Men da barnet mitt ble innlagt på sykehuset var det bare «jaja er ikke det eneste barnet som er lagt inn»…

Anonymkode: 80698...d5e

Har ei sånn jeg også. Hvis man forteller noe så kommer hun med noe liknende hun har opplevd, eller noen hun jobber med, eller lest om. Poenget er visst å få tatt over samtalen, og hun stopper ikke. Går man på do fortsetter hun samme setning man hørte på vei til do. Helt utrolig slitsomt. Man får aldri sagt noe eller spurt om noe uten at det hijackes av den dama.

Hun har ikke noe liv da så mulig hun bare er desperat etter å skravle å fortelle om det lille hun har opplevd. Historiene er de samme og er 15+ år

Anonymkode: db6bd...416

Annonse

Jeg kjenner også en slik. Før de fikk barn og hund, var hun lite opptatt av dette. Så fikk hun nok en aha-opplevelse med tanke på hvor glad man kan bli i barn og hund. Men så trekker hun en rar konklusjon om at alle andre også skal være like begeistret for hennes som det hun er. Hun mener andre skal heie på hennes barn på idrett og hobbyer og komme å se på hennes barn selv om deres barn ikke deltar. De skal dele videre bilder av hennes barn og hun blir fornærmet om de gir likes fremfor et hjerte og om de ikke kommenterer. Hun gjør selv ikke dette i retur, selv når andre oppnår store resultater. Når noen passer hund eller barn for dem tror hun oppriktig at hun gjør dem en tjeneste ved å la dem være med verdens beste barn eller hund...  Jeg tror rett og slett at hun tror og forventer at andre skal dele den enorme følelsen hun selv har for sine og tror at de er unik og at det derfor ikke gjelder andre veien 

Anonymkode: e0cd7...b15

Anonym bruker skrev (På 8.3.2024 den 14.04):

Har ei sånn jeg også. Hvis man forteller noe så kommer hun med noe liknende hun har opplevd, eller noen hun jobber med, eller lest om. Poenget er visst å få tatt over samtalen, og hun stopper ikke. Går man på do fortsetter hun samme setning man hørte på vei til do. Helt utrolig slitsomt. Man får aldri sagt noe eller spurt om noe uten at det hijackes av den dama.

Hun har ikke noe liv da så mulig hun bare er desperat etter å skravle å fortelle om det lille hun har opplevd. Historiene er de samme og er 15+ år

Anonymkode: db6bd...416

Det du beskriver er ikke det samme. Jeg er nok litt sånn, det er fordi jeg har ADHD og min (og de fleste andre nevrodivergentes)  måte å vise at en forstår og har empati for deg i den situasjonen er å fortelle relaterbare historier. Jeg vet dette om meg selv, men hjernen min er så rask at jeg på ingen måte klarer å stoppe det når det skjer. Heldigvis har de fleste som kjenner meg takhøyden som trengs. Jeg opplever også at de fleste forstår hva jeg gjør, med unntak av folk som faktisk foretrekker å snakke om seg selv.
 

Forøvrig er det veldig uhøflig å gå på toalettet midt i en setning. Det skjønner til og med jeg😝

Anonymkode: 33899...0aa

Anonym bruker skrev (På 8.3.2024 den 14.04):

Har ei sånn jeg også. Hvis man forteller noe så kommer hun med noe liknende hun har opplevd, eller noen hun jobber med, eller lest om. Poenget er visst å få tatt over samtalen, og hun stopper ikke. Går man på do fortsetter hun samme setning man hørte på vei til do. Helt utrolig slitsomt. Man får aldri sagt noe eller spurt om noe uten at det hijackes av den dama.

Hun har ikke noe liv da så mulig hun bare er desperat etter å skravle å fortelle om det lille hun har opplevd. Historiene er de samme og er 15+ år

Anonymkode: db6bd...416

Føler du snakker om min kollega. Hun er akkurat slik! Det er veldig mye jeg ikke sier til henne, for jeg vet akkurat hvilken av de gamle historiene hun kommer dragende med for å ta over samtalen. 

Anonymkode: ac7b2...8fa

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...