Hvordan oppfører deres barn på 12-13 år seg?

[Anonym bruker]

Hvordan oppfører deres barn på 12-13 år seg? 

Jeg har ett barn 12 år å er konstant i dårlig humør å lar det går utover meg når jeg kommer inn på rommet hans med en beskjed. Alt jeg sier å gjør er visst galt å sånn har det vært en god stund nå. Han roper og skriker hvis jeg kommer inn å lager så utrolig dårlig stemning! Å hans dårlige humør smitter over på meg. Jeg må også gi hundre beskjeder før han faktisk følger de,blir bare så lei! 

Hvordan er det hos dere? Er de i mye dårlig humør?  

Anonymkode: b0062...e4b

[Anonym bruker]

Gutt 12 år som stort sett er blid og fornøyd. Travelt opptatt med skole, venner, fotball og gaming. 
 

I vårt hus er det ikke akseptabelt å skrike til hverandre. Man kan være i dårlig humør, men det er ikke aktuelt å svare frekt eller ikke følge beskjeder. 
 

Det høres ikke ut som din sønn har det så bra? En tolvåring er neppe så sint og vrang uten at det ligger mer bak. 

Anonymkode: 20a5c...813

[Anonym bruker]

Det er jo helt tydelig at det er et eller annet med din 12-åring hi, og da er det vel egentlig litt urettferdig mot han å sammenligne han med normaltfungerende barn.

Anonymkode: f1e88...40d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo helt tydelig at det er et eller annet med din 12-åring hi, og da er det vel egentlig litt urettferdig mot han å sammenligne han med normaltfungerende barn.

Anonymkode: f1e88...40d

Fy fader så kjip du er. 

Anonymkode: aef24...113

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Det er jo helt tydelig at det er et eller annet med din 12-åring hi, og da er det vel egentlig litt urettferdig mot han å sammenligne han med normaltfungerende barn.

Anonymkode: f1e88...40d

Han har ingen diagnoser eller noe sånt,denne oppførselen begynte for ca ett halvt år siden. Tenkte det bare er tenåringsfakter selv om han ikke helt er blitt tenåring enda.

Anonymkode: b0062...e4b

[Anonym bruker]

Eller han er jo ikke bare i dårlig humør,vi kan sitte å snakke litt sammen i stuen å da går det greit. Men han er mer i dårlig humør enn godt humør,mot meg da. Med venner hører jeg at han er i godt humør når de spiller sammen. Har tenkt at han kanskje tester litt grenser.

Anonymkode: b0062...e4b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvordan oppfører deres barn på 12-13 år seg? 

Jeg har ett barn 12 år å er konstant i dårlig humør å lar det går utover meg når jeg kommer inn på rommet hans med en beskjed. Alt jeg sier å gjør er visst galt å sånn har det vært en god stund nå. Han roper og skriker hvis jeg kommer inn å lager så utrolig dårlig stemning! Å hans dårlige humør smitter over på meg. Jeg må også gi hundre beskjeder før han faktisk følger de,blir bare så lei! 

Hvordan er det hos dere? Er de i mye dårlig humør?  

Anonymkode: b0062...e4b

Så du sier at det du driver med ikke funker? 

Du må regulere følelsene dine. Di skal være en trygg voksen. Gir beskjeder.. Hva er det han ikke gjør? Les alt av Montgomery.  Les mere om preteens og ungdommer. 

Tenk litt på hva du kan gjøre anderledes. 

Anonymkode: b435f...a52

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Eller han er jo ikke bare i dårlig humør,vi kan sitte å snakke litt sammen i stuen å da går det greit. Men han er mer i dårlig humør enn godt humør,mot meg da. Med venner hører jeg at han er i godt humør når de spiller sammen. Har tenkt at han kanskje tester litt grenser.

Anonymkode: b0062...e4b

Helt normalt at de løsriver seg. Det er akkurat slik det skal være. 

Bor du og barnefar sammen? 

Anonymkode: b435f...a52

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Helt normalt at de løsriver seg. Det er akkurat slik det skal være. 

Bor du og barnefar sammen? 

Anonymkode: b435f...a52

Nei vi bor ikke sammen. 

Anonymkode: b0062...e4b

[Anonym bruker]

Min 13 åring er bare snill og god, vi sitter ofte og prater eller går tur og prater . 
Spør hvordan dagen hans her vært og han forteller. 
Her i huset skriker vi ikke til hverandre , og ungene oppfører seg bra, både hjemme og ute med andre. 
Så har aldri hatt problem med at barna svarer surt og er ufine.

Selvfølgelig kan de og ha dager som ikke er bra , da prater vi om det isteden for at de skal sitte sure på rommet sitt, i tillegg er nok søvn og utrolig viktig i denne alderen, de må lære å drite i at venner er oppe til 23-23.30 i skoledager, for det skjer ikke her.

Anonymkode: 1f525...d31

[Anonym bruker]

Min 13årige datter er rolig av natur. Ho trives best hjemme, og har et par gode venner, men kun ei som ho bruker fritiden sin på. Da et de ofte her, og har overnattinger. Ellers er ho litt på ungdomsklubben på fredager. Datteren min kom tidlig i puberteten, så vi er "ferdig" med perioden med humørsvingninger, men overtenkingen henger fortsatt med, og ho er ei som setter andre før seg selv, så blir ofte mange tanker rundt dette, men da snakker vi sammen, og finner ut av det Jeg er veldig glad for at vi har et godt og trygt forhold, og at ho faktisk snakker til meg og forteller om hvordan ho har det. Får håpe resten av ungdomstiden går like smooth 😅🤞

Anonymkode: 4129e...36c

[Anonym bruker]

Jeg begynner og forstå hvorfor vi har de problemene vi har i videregående skole! Altså - når en 12 åring får lov til å utagere mot mor på hjemmebane, hvordan skal vi i skolen kunne forvente respekt eller folkeskikk?? 

HVORFOR i alle dager lar du han skrike til deg? Som mor?? Hvordan kan du backe ut som forelder og ikke ta oppdragerrollen til barnet du har skaffet deg? Det å oppdra barn til å bli "dugelige borgere" er faktisk like viktig som mat og klær! Om du ikke driver med oppdragelse, er det altså omsorgssvikt! Han kommer til å få svi i fremtiden ved å ikke ha tilegnet seg sosial mestring. Du må be om veiledning på helsestasjonen eller BUP.

Anonymkode: 477dc...8c9

[Anonym bruker]

Jeg har en på samme alder, og han kan selvsagt også være sur og grinete. Men da er det stort sett hvis han er veldig sliten, har mye lekser eller det har skjedd noe på skolen. Til vanlig er han snill og grei, men merker at det innimellom kan være tyngre å få han til å feks gjøre husarbeid enn storesøster. Da er det til tider mye sukking og stønning over hvor kjedelig det er 🤪

Ellers er han veldig kosete fortsatt, og sier daglig at han elsker meg. Roping og skriking skjer svært sjelden.

Anonymkode: 9d94d...537

[Anonym bruker]

Den jeg har nå er snill og grei. Ikke så pratsom, men har aldri vært i opprør på noen måte. Gjør som han får beskjed om uten mas, uten klager.

Anonymkode: 51ea7...d95

[Anonym bruker]

Har ei som blir 13 når snart. Hun er heldigvis enkel å ha med og gjøre. Hun er sosial og og mye med venner og holder på med idretten sin. Sjeldent sur og sint. 
Hun eldste derimot var mye sint og sur. De to har helt forskjellig personlighet. Hun ble satt grenser for, men hadde allikevel mange raserianfall. Er heldigvis bedre nå. Nå er hun 17 år. 

Anonymkode: b4428...6bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg begynner og forstå hvorfor vi har de problemene vi har i videregående skole! Altså - når en 12 åring får lov til å utagere mot mor på hjemmebane, hvordan skal vi i skolen kunne forvente respekt eller folkeskikk?? 

HVORFOR i alle dager lar du han skrike til deg? Som mor?? Hvordan kan du backe ut som forelder og ikke ta oppdragerrollen til barnet du har skaffet deg? Det å oppdra barn til å bli "dugelige borgere" er faktisk like viktig som mat og klær! Om du ikke driver med oppdragelse, er det altså omsorgssvikt! Han kommer til å få svi i fremtiden ved å ikke ha tilegnet seg sosial mestring. Du må be om veiledning på helsestasjonen eller BUP.

Anonymkode: 477dc...8c9

Har da virkelig ikke skrevet at jeg ikke tar taki det,selvfølgelig gjør jeg det! Men har jo ikke kommet noe vei med det enda

Anonymkode: b0062...e4b

[Anonym bruker]

På Dib er det farlig å fortelle om uperfekte liv, for dette er hjemmet til alle perfekte mødre 😇. 

At en tenåring er hissig, sur og grenseutprøvende mot foreldre er helt vanlig. Men det betyr selvsagt ikke at det er greit og skal aksepteres. Du forteller at dere har fine stunder sammen også. Det er veldig bra! Da har du noe positivt å forsterke, samtidig som du kan være krystallklar på at han har å respektere deg. 

Da min var 13 var han følsom, tankefull, emosjonell og syntes vi var litt teite. Men også klok, humoristisk og snill. De fleste lander fint på beina med en god dose grensesetting og kjærlighet.

Anonymkode: 327ac...5dc

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, yngste er 14 år, så jeg har vært gjennom "pre-teen" fire ganger.

Det er mye personlighet i det, noen er mer utagerende enn andre, noen er mer innesluttet, noen har mer humørsvingninger, noen preges mer av ytre faktorere som skolemiljø osv. Ingen er like, men siste årene på barneskolen, og ungdomsskolen, er gjerne de tøffeste årene i tenårene, for det er så mye som skjer både i kropp og sinn.

Jeg har to barn som stort sett har smilt seg gjennom tenårene, aldri vært noe som helst problemer med dem. Rolige barn som har hatt det bra, hatt gode venner, gjort det greit på skolen og stort sett har glidd gjennom puberteten uten store problemer.

Så har jeg en som var sur, innesluttet og vanskelig å komme innpå i mange år. Han ville være i fred, og tålte overhodet ikke kritikk. Han sa til og med en gang at han skulle ønske han hadde en annen familie 🙈. Andre skrøt av han, så morsom og sjarmerende type, skikkelig glimt i øyet osv, som vi da overhodet ikke så her hjemme. Nå er han 20 år og fremdeles ikke den mest meddelsomme typen, men likevel blid og avbalansert, rolig og omtenksom, så det ble da folk av han også.

Har også ei som har slitt veldig, selvskading, depresjon, vanskelig sosialt miljø på skolen osv. Blid og grei hjemme, aldri noe problemer med henne her. Hun snakker fint med oss, er kjærlig og gjør som hun får beskjed om. Flink på skolen osv. Men likevel et indre mørke, et slit, som det er vanskelig å hjelpe henne gjennom.

Det er en periode som det skjer veldig mye i kropp og sinn, og humørsvingninger, irritasjon, å synes foreldre er skikkelig slitsomme osv er helt normalt. Vi må bare ta det som foreldre, sette noen regler, og gi litt slakk andre steder. Man trenger ikke mase hele tiden på tenåringen, en periode har de litt nok med seg selv, og fremstår som temmelig egoistiske, men det går over. Her i huset har det vært helt uaktuelt å skrike til hverandre, det gjør ingen. Helt greit å være i dårlig humør, men da kan man faktisk si det og trekke seg tilbake. Alle har forståelse for et "Nå er jeg skikkelig grinete, jeg går på rommet mitt og hører på litt musikk", man trenger ikke mase om å støvsuge gangen akkurat da.

Jeg har stor tro på å yte etter evne, få etter behov, men vi foreldre er tross alt voksne og kan føle litt på når vi skal kreve at de rydder ut av oppvaskmaskinen. Mine har stort sett gjort som de har fått beskjed om, og absolutt bidratt, men noen ganger er det faktisk bedre å rydde ut av oppvaskmaskinen selv enn å ta kampen med den slitne, sure og trøtte tenåringen.

Plutselig er denne perioden over, og om man da har hatt et jevnt krav om å bidra, rydde etter seg osv, men likevel vist litt slakk så det ikke har blitt full krig hver uke, så gjør de ting helt av seg selv. En 12 åring ser ikke at det trengs å støvsuge i gangen, og en 14 åring kan være helt i sin egen verden og tråkke over søppelposen foran døra istedenfor å ta den med ut, men plutselig er de 17 og ønsker selv at badet skal være rent og kjellerstua støvsugd før de får besøk. De har tross alt vokst opp i et rydding hjem og plutselig ser de selv hva som må gjøres.

Anonymkode: a26fc...2c1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

På Dib er det farlig å fortelle om uperfekte liv, for dette er hjemmet til alle perfekte mødre 😇. 

At en tenåring er hissig, sur og grenseutprøvende mot foreldre er helt vanlig. Men det betyr selvsagt ikke at det er greit og skal aksepteres. Du forteller at dere har fine stunder sammen også. Det er veldig bra! Da har du noe positivt å forsterke, samtidig som du kan være krystallklar på at han har å respektere deg. 

Da min var 13 var han følsom, tankefull, emosjonell og syntes vi var litt teite. Men også klok, humoristisk og snill. De fleste lander fint på beina med en god dose grensesetting og kjærlighet.

Anonymkode: 327ac...5dc

Nei jeg har sagt klart ifra at sånn oppførsel ikke er greit.

Han er snill og omsorgsfull,å oppfører mye bedre andre steder enn hjemme. Det er nok mer pga at han er så trygg på meg at tar det ut der han føler seg tryggest.

Anonymkode: b0062...e4b