Liker å være alene i lunsjen

[Anonym bruker]

Jeg har lange dager med to barn som er ganske krevende. De er veldig energiske og tøysete og rampete, og tester mye grenser og høylytte. De har også mange gode egenskaper, mengde krever mye.

I tillegg har jeg en full jobb som krever ganske mye av meg.

Og jeg sover ikke så bra, så er mye trøtt og sliten.

Jeg har alltid vært en person som har likt å spise alene og være alene innimellom (er nok litt introvert). Jeg elsker for eksempel å gå på kafé eller restaurant alene. Da jeg var student lot jeg som jeg var veldig oppslukt i studentavisa da jeg satt i kantina om jeg i sidesynet så noen kjente komme gående!

Vi vel kanskje også si at jeg er litt kresen. Om den som kom gående hadde vært en jeg hadde hatt veldig god kjemi med eller en av mine beste venner hadde det nok vært større sjanse for at jeg hadde sett opp og vinket og sagt «hei!» så de skulle komme bort.

På jobben min er vi bare en håndfull personer, og de andre damene er ganske skravlete, men de snakker om ting jeg overhode ikke er interessert i. Jeg blir bare tappet og småsur om jeg sitter sammen med dem i lunsjen. 
 

Jeg har en stillesittende jobb, så jeg har begynt å gå turer i lunsjen. De lurer på hva som er i veien, hvorfor jeg ikke vil spise lunsj med dem.

Jeg tar en hvit en og sier selvsagt ikke noe om at jeg ikke liker dem så godt. Men sier at det går i ett med jobb og familie og at det er deilig med litt egentid og en liten luftetur i lunsjen.

Men dette er altså noe som har gått igjen i mange år, spesielt i perioder hvor jeg er sliten.

«Selektiv sosial» og kanskje introvert. Selv om jeg kan være ganske bablete også. Men jeg blir tappa av de fleste, og liker bedre å være for meg selv enn å være sammen med 80% av folk.

Flere som har det sånn? 😅

Anonymkode: b2810...030

[Anonym bruker]

Sikkert. 

Anonymkode: a4a54...8fe

[Anonym bruker]

Sånn tror jeg de fleste har det fra tid til annen. Da jeg var alene med barn på 3,5 og 13 år og alle i hver sin trass, så satt jeg på kontoret mitt og spiste. Sa fra til de jeg jobbet med da. At nå er det så mye at jeg må ha den halvtimen med ro hver dag. Ingen som klaget på det.

Men det at du ikke egentlig liker noen av dem, eller andre du har kjent opp igjennom er vel kanskje ikke introvert eller selektiv sosial. Mer sær.

Anonymkode: 0f8a6...19d

[Anonym bruker]

Jeg er akkurat sånn som deg. Heldigvis har jeg en jobb hvor vi går til lunsj én om gangen, så jeg kan sitte i fred. 

Jeg har kontakt med folk hele dagen, både hjemme og på jobb, så det å få et lite pusterom er så viktig. 

Jeg vet ikke hvor forståelsesfulle kollegaer du har, men kan du ikke bare si det som det er, at det ikke handler om dem, men at du trenger litt egentid, et lite pusterom fordi du alltid har mennesker rundt deg? 

Anonymkode: 8d5ea...d05

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er akkurat sånn som deg. Heldigvis har jeg en jobb hvor vi går til lunsj én om gangen, så jeg kan sitte i fred. 

Jeg har kontakt med folk hele dagen, både hjemme og på jobb, så det å få et lite pusterom er så viktig. 

Jeg vet ikke hvor forståelsesfulle kollegaer du har, men kan du ikke bare si det som det er, at det ikke handler om dem, men at du trenger litt egentid, et lite pusterom fordi du alltid har mennesker rundt deg? 

Anonymkode: 8d5ea...d05

Sorry, det er jo akkurat det du har sagt til dem! 😄Men joda, vi er flere! 

Anonymkode: 8d5ea...d05

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Sorry, det er jo akkurat det du har sagt til dem! 😄Men joda, vi er flere! 

Anonymkode: 8d5ea...d05

Godt å høre at vi er flere 

 

HI

Anonymkode: b2810...030

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat som deg. Liker best å ha pause alene. 

Anonymkode: 037c9...800

[Anonym bruker]

Dette er svært spesielt! Når man ansetter nye arbeidstakere, er det ikke bare den etterspurte kompetanse innen fagfeltet som er viktig. Like viktig er det at vedkommende "passer inn" og har evne og vilje til å bidra og utvikle arbeidsmiljøet. Et godt arbeidsmiljø er en viktig kvalitetsindikator mtp effektivitet og det produkt som produseres. 

At en ansatt ekskluderer seg selv - og dermed sine medarbeidere - er egentlig ikke akseptabelt! Dette vil på sikt nesten helt sikkert gjøre "noe" med arbeidsmiljøet som er uheldig. 

Å bidra aktivt til et godt arbeidsmiljø er en klar forventning når man ansetter noen. Det er til og med nedfelt i lov (Arbeidsmiljøloven).

Anonymkode: abcd2...176

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Dette er svært spesielt! Når man ansetter nye arbeidstakere, er det ikke bare den etterspurte kompetanse innen fagfeltet som er viktig. Like viktig er det at vedkommende "passer inn" og har evne og vilje til å bidra og utvikle arbeidsmiljøet. Et godt arbeidsmiljø er en viktig kvalitetsindikator mtp effektivitet og det produkt som produseres. 

At en ansatt ekskluderer seg selv - og dermed sine medarbeidere - er egentlig ikke akseptabelt! Dette vil på sikt nesten helt sikkert gjøre "noe" med arbeidsmiljøet som er uheldig. 

Å bidra aktivt til et godt arbeidsmiljø er en klar forventning når man ansetter noen. Det er til og med nedfelt i lov (Arbeidsmiljøloven).

Anonymkode: abcd2...176

Et godt inkluderende arbeidsliv skal også inkludere introverte som har behov for tid for seg selv. 

Anonymkode: 5ee97...273

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Et godt inkluderende arbeidsliv skal også inkludere introverte som har behov for tid for seg selv. 

Anonymkode: 5ee97...273

Dette fungerer svært dårlig. De aller fleste er "normalt fungerende" og forventer at medarbeidere fungerer sosialt. En som ekskluderer vil vel alltid være et forstyrrende element.

Anonymkode: abcd2...176

[Anonym bruker]

Jeg var så sikker på at det sto at du liker å være alene i dusjen,lurte på hvorfor du dusjet i lunsjen på jobben 😂😂 Men ser nå at det står lunsjen,det gir jo mye mer mening ja

Anonymkode: 7b3bd...7a2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Dette fungerer svært dårlig. De aller fleste er "normalt fungerende" og forventer at medarbeidere fungerer sosialt. En som ekskluderer vil vel alltid være et forstyrrende element.

Anonymkode: abcd2...176

Man kan fint samarbeide med andre hele resten av dagen selv om man går seg en tur i lunsjen. 

Jeg har faktisk fått skryt for å være et samlingspunkt og den som binder avdelingen sammen, men lunsjen min, den tar jeg helst alene. 

Anonymkode: 8d5ea...d05

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Man kan fint samarbeide med andre hele resten av dagen selv om man går seg en tur i lunsjen. 

Jeg har faktisk fått skryt for å være et samlingspunkt og den som binder avdelingen sammen, men lunsjen min, den tar jeg helst alene. 

Anonymkode: 8d5ea...d05

Jaha? Det inntrykket gav du ikke i HI, der du tvert imot sa noe om at de andre var helt uinteressante og at du er "kresen" og ikke liker dem! De har jo også bemerket dette ved å faktisk spørre om du ikke liker dem! Da er det temmelig merkbart og garantert noe som har vært en snakkis før de tok det opp med deg. Så tipper dette er et langt større problem enn du tror.

Anonymkode: abcd2...176

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Jaha? Det inntrykket gav du ikke i HI, der du tvert imot sa noe om at de andre var helt uinteressante og at du er "kresen" og ikke liker dem! De har jo også bemerket dette ved å faktisk spørre om du ikke liker dem! Da er det temmelig merkbart og garantert noe som har vært en snakkis før de tok det opp med deg. Så tipper dette er et langt større problem enn du tror.

Anonymkode: abcd2...176

Jeg er ikke HI. Men det er du som finner på at det "fungerer svært dårlig" at en kollega spiser lunsj for seg selv. Dette stemmer ikke med realitetene, og du overdramatiserer noe voldsomt ved å trekke inn arbeidsmiljøloven. 

Poenget mitt var bare at man kan bidra sosialt og likevel bevilge seg en halvtime for seg selv, slik som jeg gjør. 

Det fleste greier da fint å holde en god og hyggelig tone med kollegaer selv om man ikke er bestevenn med dem eller har masse til felles med dem. 

Anonymkode: 8d5ea...d05

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke HI. Men det er du som finner på at det "fungerer svært dårlig" at en kollega spiser lunsj for seg selv. Dette stemmer ikke med realitetene, og du overdramatiserer noe voldsomt ved å trekke inn arbeidsmiljøloven. 

Poenget mitt var bare at man kan bidra sosialt og likevel bevilge seg en halvtime for seg selv, slik som jeg gjør. 

Det fleste greier da fint å holde en god og hyggelig tone med kollegaer selv om man ikke er bestevenn med dem eller har masse til felles med dem. 

Anonymkode: 8d5ea...d05

Men om man betegner sine kollegaer som "uinteressante og noen man ikke liker" OG at de har tatt opp med henne om hun ikke liker dem? Da tenker jeg at det er veldig merkbart og hakket lenger enn at hun bare "vil spise lunsjen sin i fred".

Anonymkode: abcd2...176

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Men om man betegner sine kollegaer som "uinteressante og noen man ikke liker" OG at de har tatt opp med henne om hun ikke liker dem? Da tenker jeg at det er veldig merkbart og hakket lenger enn at hun bare "vil spise lunsjen sin i fred".

Anonymkode: abcd2...176

Liker du alle kollegene dine på et personlig plan? Synes du alle er interessante?

Jeg har kolleger jeg verken liker eller finner interessante. Likevel klarer jeg fint å samarbeide med dem og samhandle med dem. Men å bruke tiden min på å høre kjedelige historier om barnebarna deres eller deres banale generelle betraktninger om alt og ingenting gidder jeg ikke.

Anonymkode: 5ee97...273

[prekæs]

Ikke vondt ment, men stort sett ingen kolleger trenger en dyptgående analyse av hvorfor det velges som det gjør. Ikke er hjemmeliv, introvert, ekstrovert, slitsomme unger etc noe særlig av interesse eller. For egen del, som de fleste andre, forstår man hintet. Å særforklare seg selv ved å antyde at andre er uinteressante, trengs ikke.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Jeg har lange dager med to barn som er ganske krevende. De er veldig energiske og tøysete og rampete, og tester mye grenser og høylytte. De har også mange gode egenskaper, mengde krever mye.

I tillegg har jeg en full jobb som krever ganske mye av meg.

Og jeg sover ikke så bra, så er mye trøtt og sliten.

Jeg har alltid vært en person som har likt å spise alene og være alene innimellom (er nok litt introvert). Jeg elsker for eksempel å gå på kafé eller restaurant alene. Da jeg var student lot jeg som jeg var veldig oppslukt i studentavisa da jeg satt i kantina om jeg i sidesynet så noen kjente komme gående!

Vi vel kanskje også si at jeg er litt kresen. Om den som kom gående hadde vært en jeg hadde hatt veldig god kjemi med eller en av mine beste venner hadde det nok vært større sjanse for at jeg hadde sett opp og vinket og sagt «hei!» så de skulle komme bort.

På jobben min er vi bare en håndfull personer, og de andre damene er ganske skravlete, men de snakker om ting jeg overhode ikke er interessert i. Jeg blir bare tappet og småsur om jeg sitter sammen med dem i lunsjen. 
 

Jeg har en stillesittende jobb, så jeg har begynt å gå turer i lunsjen. De lurer på hva som er i veien, hvorfor jeg ikke vil spise lunsj med dem.

Jeg tar en hvit en og sier selvsagt ikke noe om at jeg ikke liker dem så godt. Men sier at det går i ett med jobb og familie og at det er deilig med litt egentid og en liten luftetur i lunsjen.

Men dette er altså noe som har gått igjen i mange år, spesielt i perioder hvor jeg er sliten.

«Selektiv sosial» og kanskje introvert. Selv om jeg kan være ganske bablete også. Men jeg blir tappa av de fleste, og liker bedre å være for meg selv enn å være sammen med 80% av folk.

Flere som har det sånn? 😅

Anonymkode: b2810...030

Liker og å spise alene i lunsjen med en avis eller sjekke ting på mobilen.

Har en jobb med kunder som krever mye, og trenger det jeg kan få av stillhet i løpet av dagen.

Men kommer en kollega inn til pause mens jeg er der, prater vi jo sammen og

Anonymkode: 3dc64...b54

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Liker du alle kollegene dine på et personlig plan? Synes du alle er interessante?

Jeg har kolleger jeg verken liker eller finner interessante. Likevel klarer jeg fint å samarbeide med dem og samhandle med dem. Men å bruke tiden min på å høre kjedelige historier om barnebarna deres eller deres banale generelle betraktninger om alt og ingenting gidder jeg ikke.

Anonymkode: 5ee97...273

Men det er jo akkurat dette som er cluet her: Om man liker eller ikke, om det kollegaer snakker om er interessant eller ikke, er av liten betydning! Å være skikket til arbeidslivet betyr at man kan sosiale koder, forstår viktigheten (og plikten!) av å være en god kollega, kunne oppføre seg normalt selv med de man ikke er bestevenn med! Det betyr også at man som oftest greier å oppholde seg sammen med vanlige folk på jobb og spise lunsj. Småprate om den enkeltes liv, det er faktisk av betydning å dele litt fra privatlivet, by på seg selv. Det er vanlig folkeskikk å tolerere smalltalk selv om man selv ikke syns det er interessant nok! 

Lunsjen er på de fleste arbeidsplasser en vanlig og viktig arena for å skape relasjoner og dermed arbeidsmiljø! Å ikke forstå slike ting, gjør deg mindre (lite) skikket til arbeidslivet faktisk!

Anonymkode: abcd2...176

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Men det er jo akkurat dette som er cluet her: Om man liker eller ikke, om det kollegaer snakker om er interessant eller ikke, er av liten betydning! Å være skikket til arbeidslivet betyr at man kan sosiale koder, forstår viktigheten (og plikten!) av å være en god kollega, kunne oppføre seg normalt selv med de man ikke er bestevenn med! Det betyr også at man som oftest greier å oppholde seg sammen med vanlige folk på jobb og spise lunsj. Småprate om den enkeltes liv, det er faktisk av betydning å dele litt fra privatlivet, by på seg selv. Det er vanlig folkeskikk å tolerere smalltalk selv om man selv ikke syns det er interessant nok! 

Lunsjen er på de fleste arbeidsplasser en vanlig og viktig arena for å skape relasjoner og dermed arbeidsmiljø! Å ikke forstå slike ting, gjør deg mindre (lite) skikket til arbeidslivet faktisk!

Anonymkode: abcd2...176

På ingen som helst måte. Man kan helt fint være en dyktig medarbeider og god kollega selv om man foretrekker å lunsje alene. Det er ingen absolutter som tilsier at grensa for skikket/ikke skikket for arbeidslivet går ved deltakelse/ikke deltakelse i lunsjen, med mindre man har en helt ekstremt enkel tankegang.

Anonymkode: 5ee97...273

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Liker du alle kollegene dine på et personlig plan? Synes du alle er interessante?

Jeg har kolleger jeg verken liker eller finner interessante. Likevel klarer jeg fint å samarbeide med dem og samhandle med dem. Men å bruke tiden min på å høre kjedelige historier om barnebarna deres eller deres banale generelle betraktninger om alt og ingenting gidder jeg ikke.

Anonymkode: 5ee97...273

Nei du er jo sikkert 100 ganger mer interessant vil jeg tro.....På jobb er man kolleger, ikke venner. Man kan fint delta i lunsjen og på den måten bidra til arbeidsmiljøet, uten å måtte henge sammen med alle på fritiden. 

Anonymkode: 5770a...956

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg er ikke HI. Men det er du som finner på at det "fungerer svært dårlig" at en kollega spiser lunsj for seg selv. Dette stemmer ikke med realitetene, og du overdramatiserer noe voldsomt ved å trekke inn arbeidsmiljøloven. 

Poenget mitt var bare at man kan bidra sosialt og likevel bevilge seg en halvtime for seg selv, slik som jeg gjør. 

Det fleste greier da fint å holde en god og hyggelig tone med kollegaer selv om man ikke er bestevenn med dem eller har masse til felles med dem. 

Anonymkode: 8d5ea...d05

Hvordan bidrar man sosialt når man ikke vil treffe noen av kollegene? Det er en selvfølge at man er hyggelig og sier god morgen og takk for idag. Det blir jo lagt merke til at man melder seg ut. Jeg var en av dem som ikke deltok i lunsjen før. Nå tvinger jeg meg selv til å gjøre det, og er faktisk kjempeglad for at jeg tok tak i det. Det er blitt mye hyggeligere på jobb for min del. 

Anonymkode: 5770a...956

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Dette er svært spesielt! Når man ansetter nye arbeidstakere, er det ikke bare den etterspurte kompetanse innen fagfeltet som er viktig. Like viktig er det at vedkommende "passer inn" og har evne og vilje til å bidra og utvikle arbeidsmiljøet. Et godt arbeidsmiljø er en viktig kvalitetsindikator mtp effektivitet og det produkt som produseres. 

At en ansatt ekskluderer seg selv - og dermed sine medarbeidere - er egentlig ikke akseptabelt! Dette vil på sikt nesten helt sikkert gjøre "noe" med arbeidsmiljøet som er uheldig. 

Å bidra aktivt til et godt arbeidsmiljø er en klar forventning når man ansetter noen. Det er til og med nedfelt i lov (Arbeidsmiljøloven).

Anonymkode: abcd2...176

Det er da ikke nedfelt i arbeidsmiljøloven at man skal spise sammen i lunsjen. Det får du være måte på hvor detaljstyrt man skal være. 

 

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jaha? Det inntrykket gav du ikke i HI, der du tverttvert imot sa noe om at de andre var helt uinteressante og at du er "kresen" og ikke liker dem! De har jo også bemerket dette ved å faktisk spørre om du ikke liker dem! Da er det temmelig merkbart og garantert noe som har vært en snakkis før de tok det opp med deg. Så tipper dette er et langt større problem enn du tror.

Anonymkode: abcd2...176

Anonymkoder er skikkelig unødvendig ihvertfall. 

Anonymkode: 68429...77f

[Anonym bruker]

Ja! Ble nesten litt smårar, ett par kollegaer som fortalte de samme historiene om og om igjen. Hjalp lite å si noe, med mindre man vil være krass, jeg har kanskje fortalt det før? Ja, det var om det og det? Ja. Så bare fortsatte på historien 😵‍💫 

Nå driver jeg selvstendig, min lunsj er i sofaen ved dårlig vær eller ut på rusletur ved godt vær. Jeg elsker det! Nå har jeg endelig litt overskudd om familie eller venner vil slå av en prat på telefon eller over en kaffe. Før var jeg så sosialt overbelastet at det opplevdes mer som ork. Nå er det hyggelig. 
 

Fortsett med turene dine du, med en stillesittende jobb vil det ikke være rart om du trenger å røre på deg i lunsjen. 

Anonymkode: 7f8c3...203

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Nei du er jo sikkert 100 ganger mer interessant vil jeg tro.....På jobb er man kolleger, ikke venner. Man kan fint delta i lunsjen og på den måten bidra til arbeidsmiljøet, uten å måtte henge sammen med alle på fritiden. 

Anonymkode: 5770a...956

Nei, det tror jeg absolutt ikke. Og hvor interessant jeg eller andre er var heller ikke poenget.

Hvis du ikke klarer å samarbeide med kolleger og bidra til et godt arbeidsmiljø uten å delta i den felles lunsjen, så er det faktisk du som både har et problem og som bidrar til problemer. 

Anonymkode: 5ee97...273