Ingen prater med meg på jobb

[Anonym bruker]

Det er ikke kollegaene dine sin feil at du ikke deltar i lunsjen. Ikke er det deres feil at du har angst heller. Og så er det ikke deres feil at du, bår det ble avtalt, ikke deltar. Da blir du en av dem som startet konflikten, men ikke vil gjøre noe videre med det.

Altså: dette bør du jobbe med. Det er bare deg selv du kan endre.

Anonymkode: b715a...08c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Vi har hatt en liten opprydding på jobben min, etter at det oppstod en konflikt. Det er snakket ut om, og alle har gjort mine til slett spill. Ingen virker sure eller noe. Den ene tingen som ble tatt opp, var at arbeidsmiljøet er dårlig. Og da ble det foreslått at man skulle spise lunsjen sammen. Jeg har aldri deltatt i lunsjen, i og med at jeg har angst. Jeg mistrives med mennesker tett på meg. Jeg vet at det er valgfritt å delta i lunsjen, det er en halvtime alle har til egen rådighet. Det er ikke lov å tvinge noen med. Men nå er alle begynt å gå til lunsj. Jeg føler meg utenfor, for ingen kommer innom og snakker med meg heller. 

Vet ikke hva jeg ville med innlegget, måtte bare få det ut. Jeg er så lei av jobben min.....

Anonymkode: cfdf2...e20

Du vil ikke være sammen med dem, men plages av at de ikke prater med dem. Du kan ikke få begge deler.

Anonymkode: 03ba9...ca6

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det kan være vanskelig, i alle fall et stort steg å delta i lunsjen, men ønsker du å være en del av fellesskapet så må du delta i felleskapet også. Og det vil jo ofte være i pausene, som f.eks lunsjen eller morgen / ettermiddagspausen for dem som har det i tillegg. 

Du trenger ikke å snakke så masse heller for å delta, det er sikkert nok av andre som snakker. Jeg er er (var) ikke så snakkesalig selv og har trent meg opp på smalltalk - og det er faktisk en god ide å gjøre. Men det å være tilstede, selv uten å si noe, er en start det også.  Det kan være nok å nikke og smile litt i begynnelsen, og så etter hvert velge seg noen enkle fraser av typen "Det hørtes gøy / fint / vondt / spennende / interessant (eller hva som nå passer) ut"  Og så heller være lydhør og konsentrere deg og det de andre snakker om.  Så skal du ikke se bort i fra at du etter hvert klarer å være med litt selv også.  

Begynn i det små! Kanskje bare å være tilstede.  Som en foreslå her, kom det siste 10 minuttene, sett deg ned, si hei og lytt til samtalen, smil og si "ha det" når du går igjen. Lytt og lær! 

 

Anonymkode: 93c86...d45

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg blir irritert… Jeg forstår du har angst, men jeg blir irritert fordi jeg er i samme situasjon men på motsatt side (en av de som spiser lunsj og bidrar aktivt til endring). 
 

Du har en ansvar for å bidra selv! Arbeidsplassen tilrettelegger / tilbyr tiltak, men du kan ikke forvente at alle skal huske på deg, når du selv velger det bort. 
 

Om du så velger å ikke spise lunsj - hva gjør du for å bidra til godt arbeidsmiljø? Kan du gi komplimenter, ros, små ting i hverdagen som viser at du er der og bryr deg??

Anonymkode: d2757...dde

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 6.3.2024 den 17.58):

Det har nettopp vært konflikt på den jobben, som HI har vært del i. Å dele noe så personlig er kanskje ikke det HI bør gjøre sånn situasjonen er nå, da det kan forverre angsten. Det hadde min angst gjort i et slikt tilfelle, men selvsagt kan HI reagere annerledes enn meg. Det hun heller bør fokusere på er å eksponere seg. Det kan hjelpe mot angsten i det lange løp og i andre situasjoner.

Anonymkode: 4bdce...9e7

Støtter dette.

Anonymkode: cf802...7a6