Hvordan svarer dere slike mennesker?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner noen mennesker som er hyggelige og snille, men som i mine øyne er litt for kontaktsøkende. Jeg er glad i å bli kjent med nye mennesker, men trives også godt i mitt eget selskap. Jeg har to eksempler her: 

Kompisen til min mann har fått seg kjæreste, og hun er helt topp. Hun sender masse snaper hele tiden, og foreslår alt mulig vi kan gjøre sammen. Det blir for mye for meg, jeg har rett og slett ikke tid eller lyst til det. Så jeg svarer henne, men jeg sender på langt nær så mye tilbake til henne. Her en dag sier hun plutselig at hun er lei av å være den som alltid står på for vennskapene sine, og når det gjelder meg så gir hun opp. Hun sier hun har gjort det samme overfor en annen venninne. Vi gir aldri det samme tilbake. Jeg kjenner jeg blir skikkelig provosert, og sier helt ærlig at jeg ikke har tid til å finne på så mye hele tiden, ei heller har jeg overskudd til det. Nå hører jeg ingenting, og det er jo helt skjønt. Men det er liksom ingenting midtimellom. 

Eksempel nr to gjelder et vennepar. Eller, det er et par vi har blitt kjent med via andre. De er også hyggelige, men veldig intense. Sist vi traff dem satt vi alle rundt et langbord der de høyt proklamerte for alle at de hadde prøvd å finne på noe med oss veldig lenge, men at vi aldri kunne. Så nå hadde de gitt opp, hvis vi ikke hadde kommet den kvelden. Damen er ekstremt selvopptatt og prater kun om seg selv. Mannen prøver seg stadig på meg og er skikkelig creepy. Vi ville ikke lage noe drama, men sa bare at vi hadde vært opptatte og ikke hadde ork til å være så sosiale. 

Det som slår meg, er at disse menneskene oppleves for meg som rimelig intense. Jeg kan ikke tro at jeg er den eneste som føler det sånn. Hva er det med disse som ikke legger to og to sammen tro? Er det fordi ingen sier det direkte til dem? Hva svarer dere slike som er sånn? 

Anonymkode: a1627...8ef

[Sommerkroppen 2029]

Jeg vil tro det er fordi de er for selvopptatte. De tolker ikke de usynlige signalene de får. 

Jeg sier aldri noe direkte til dem, bortsett fra at jeg bekrefter at jeg ikke er like flink til å følge opp slik de er. Og det er fordi jeg jobber mye, er sliten, har for mye annet å gjøre, bla bla bla. Dette er mennesker jeg ikke ønsker å ha så mye i livet mitt uansett, så det betyr ikke noe om de blir fornærmet. 

[Anonym bruker]

Sommerkroppen 2029 skrev (37 minutter siden):

De tolker ikke de usynlige signalene de får.

Hvis de er usynlige hvordan skal de da kunne sees, langt mindre tolkes?

Anonymkode: 77a07...71c

[Anonym bruker]

Litt avhengig av relasjonen kanskje, men ideelt sett ville jeg nok sagt at vi er ulike. Jeg er introvert og har ikke overskudd til å være mye sosial, selv om både mennesker og situasjon er kjempehyggelige. Men nå skal det også sies at jeg nesten er livredd for å inngå nye bekjentskap, og ihvertfall inn i privatsfæren. Jeg er redd de skal bli for intense. De kan godt komme på besøk en sjelden gang, men helst ikke ubedt, og jeg våger jo ikke be dem i tilfelle de vil være oftere sosial enn hva jeg orker. Det er også det som holder meg fra å ta initiativ til å besøke andre, at de kanskje vil tenke at de skal besøke meg oftere enn hva jeg ønsker.

Anonymkode: ff8c4...77f

[Sommerkroppen 2029]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Hvis de er usynlige hvordan skal de da kunne sees, langt mindre tolkes?

Anonymkode: 77a07...71c

Signaler som de fleste oppfatter, men som noen ikke klarer å fange opp. Som f.eks at man ikke alltid svarer på meldinger eller snapper, ikke tar kontakt motsatt vei. Sånne ting som de fleste hadde tolket som tydelige hint på at man ikke er så interessert. 

[Anonym bruker]

Neida. Les boken «omgiven av idioter». Der beskrives personligheter ganske bra, disse er nok litt røde, folk som tar styring og har høy forventning. Forventer det samme av andre som seg selv, men tar ikke helt høyde for at vi nå er forskjellig. 
 

Jeg har stort sett venner i den grønne skalaen. Litt forsiktige, liker ikke ta beslutning. Veldig deilig når det kommer til vennskap, om det går 1 mnd eller 3 mnd mellom møtene, så er alle innstilt på at hverdagen nå tross alt spiser overskudd. Samtidig tar det en evighet å finne på noe da, selv det å bestemme seg for hvor vi skal ut å spise, er litt sånn. Samme for meg 😅🤭

Anonymkode: 8f8be...017