Kan dere hjelpe meg å sortere litt i hodet? (Jada, partnerproblemer🥵)

[Anonym bruker]

Min samboer har endel rutiner som minner mer om tvangshandlinger enn godt begrunnede handlinger. Det toppet seg i dag til morgenen, fordi mitt eldste barn hadde laget seg en kopp kaffe i kaffemaskinen (integrert) før han dro på jobb. Da mente samboer at hadde det ikke vært for at jeg skulle være hjemme i dag, måtte han gjøre ren maskinen før han dro også, ellers ble den stående hele dagen. Altså, hvilken rolle spiller det om vi er hjemme og den står hele dagen om man tilfeldigvis bare vil ha en kopp om morgenen? Også han har startet dagen med en kopp, og så har det ikke blitt laget flere i løpet av dagen. Jeg argumentere med at jeg mente det ikke var nødvendig siden kaffemaskina ofte står så lenge, og det har ikke vært skadelig på noen måte. Men nei, sånn skulle det bare være, så det var ikke noe mer å diskutere. 
 

Han har meninger om det meste, og det er selvsagt hans mening som er riktig, selv om det kan finnes flere alternativ som heller ikke egentlig har noen betydning. For eksempel hvor på tunet man skal parkere. Han har bestemt at ingen får tråkke på dørstokken ved utgangsdøren fordi det blir sand på den, og det er heller ikke lov til å bevege seg utenfor dørmatten med sko på. Mens har man bare sokker på er det ikke lov å tråkke på den. Håndvask er veldig viktig for han, men ikke nødvendigvis å utføre den riktig. Det må ikke bli vanndråper på vasken, veggen bak eller på gulvet på badet. Han har til og med irritert seg over og påpekt at mitt barn gikk en omvei til kjøkkenet, fordi det var unødvendig og slet ekstra på gulvet.

 

Nå høres han jo egentlig gal ut, og jeg føler også at han har noen sider som er det. Men han har jo også mange gode sider, og jeg ønsker egentlig ikke å gå fra han. Men nå ble det en konfrontasjon i dag tidlig, og han hadde da et behov for å fortelle meg at dette skulle vi snakke mer om i kveld. Han har ingen forståelse for at hans rutiner er sære, og for å bære ærlig begynner også jeg å få problemer med å skille på særheter og virkelige og seriøse argumenter. 
 

Jeg tar meg ofte i å vurdere ting utifra hvordan han kommer til å reagere på ting, og ikke utifra eget perspektiv og synspunkt. For eksempel, skal jeg parkere bilen i garasjen eller utenfor? Mener han at den er for våt og skitten og må stå ute å renne av seg først, eller mener han at den ikke skal stå ute og stå i veien?

Anonymkode: 6eaed...f6c

[Anonym bruker]

Dette må være veldig vanskelig å leve i og med. Han har reaksjoner og en adferd som ikke er forenlig med et godt samliv. 
 

Du blir sannsynligvis mer og mer usikker og redd for å gjøre feil. Det høres ut som han har overdreven trang til kontroll. At han har har en tvangslidelse høres sannsynlig ut. Det er åpenbart at han trenger å se dette selv og søke hjelp for det. 

Anonymkode: 2377c...2fd

[Anonym bruker]

….ekstra slitasje på gulvet? 
 

Har han bestandig vært sånn eller er det noe som har kommet til? Er det dine barn eller deres?

Jeg hadde en samboer en gang som også hadde sånne nykker. Kunne ikke parkere sånn, kunne ikke henge jakka på den knaggen, kunne ikke kjøre ut av kommunen etc etc. 

Når det har gått så langt at du tviler på egen dømmekraft da tenker jeg det har gått for langt 

Anonymkode: f4159...b1c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Altså, hvilken rolle spiller det om vi er hjemme og den står hele dagen om man tilfeldigvis bare vil ha en kopp om morgenen?

Sånn tenker menn flest om mye av rengjøringsregler som kvinner har. I dette tilfelle er det en mann som har strengere rengjøringsregler enn du som kvinne har.

Hva er det for hat vi pleier spy mot menn når de ikke lever opp til kvinners rengjøringsregler? Det hatet gjelder deg nå.

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Men nei, sånn skulle det bare være, så det var ikke noe mer å diskutere.

Sånn er det andre veien som regel for menn å diskutere med kvinner om rengjøring.

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Han har meninger om det meste, og det er selvsagt hans mening som er riktig, selv om det kan finnes flere alternativ som heller ikke egentlig har noen betydning.

Happy wife, happy life.

Du er blitt mannen i forholdet og han er blitt konen. Det er derfor det føles galt for deg.

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Nå høres han jo egentlig gal ut

Nei, du høres ut som en som sliter på samme måte som mange menn sliter.

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Men han har jo også mange gode sider, og jeg ønsker egentlig ikke å gå fra han.

Det er en grunn til at du har valgt han, og det er ikke hans fine hår. Det er jo noe fint ved han, sikkert en hel del fint ved han, ellers hadde du gått for lenge siden.

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Han har ingen forståelse for at hans rutiner er sære

De er ikke sære. Det er bare det at de problemer du har er de problemer mange menn har med sine koner. Dere har det omvendt, av en eller annen grunn. Han har strengere rengjøringsregler enn du har. Altså, hva han oppfatter som må til for at det skal være rent er strengere enn hva du oppfatter må til for at det skal være rent.

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Jeg tar meg ofte i å vurdere ting utifra hvordan han kommer til å reagere på ting, og ikke utifra eget perspektiv og synspunkt.

Sånn tror jeg det er for mange menn også. De er bare ikke så flinke til å sette ord på følelsene sine.

Det skal ikke være sånn! Du skal være trygg på at du er elsket samme hva. Akkurat som han skal være trygg på det samme andre veien.

Det vanskelige er at det høres ut som om han er lukket for dine følelser og meninger. Han må ta deg seriøst, han må forstå at han ikke kan kjøre over deg, slik han har gjort så langt.

Jeg forstår godt at du blir frustrert! Han lytter jo ikke. Det trenger dere å jobbe med. Eller han, men om bare han skal gjøre det vil han aldri gå med på det.

Anonymkode: e1cd4...589

[Anonym bruker]

Høres helt sinnsykt ut. Regner med det ikke er hans barn som bor i huset, høres ut som en sikkelig koselig stefar… 

Det der har jeg aldri i livet orket å leve med

Anonymkode: 88d7f...1e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Sånn tenker menn flest om mye av rengjøringsregler som kvinner har. I dette tilfelle er det en mann som har strengere rengjøringsregler enn du som kvinne har.

Hva er det for hat vi pleier spy mot menn når de ikke lever opp til kvinners rengjøringsregler? Det hatet gjelder deg nå.

Sånn er det andre veien som regel for menn å diskutere med kvinner om rengjøring.

Happy wife, happy life.

Du er blitt mannen i forholdet og han er blitt konen. Det er derfor det føles galt for deg.

Nei, du høres ut som en som sliter på samme måte som mange menn sliter.

Det er en grunn til at du har valgt han, og det er ikke hans fine hår. Det er jo noe fint ved han, sikkert en hel del fint ved han, ellers hadde du gått for lenge siden.

De er ikke sære. Det er bare det at de problemer du har er de problemer mange menn har med sine koner. Dere har det omvendt, av en eller annen grunn. Han har strengere rengjøringsregler enn du har. Altså, hva han oppfatter som må til for at det skal være rent er strengere enn hva du oppfatter må til for at det skal være rent.

Sånn tror jeg det er for mange menn også. De er bare ikke så flinke til å sette ord på følelsene sine.

Det skal ikke være sånn! Du skal være trygg på at du er elsket samme hva. Akkurat som han skal være trygg på det samme andre veien.

Det vanskelige er at det høres ut som om han er lukket for dine følelser og meninger. Han må ta deg seriøst, han må forstå at han ikke kan kjøre over deg, slik han har gjort så langt.

Jeg forstår godt at du blir frustrert! Han lytter jo ikke. Det trenger dere å jobbe med. Eller han, men om bare han skal gjøre det vil han aldri gå med på det.

Anonymkode: e1cd4...589

Det hjelper jo ikke hi at det finnes kvinner som er like, eller verre! Det hun beskriver er ikke normal oppførsel uanhengig av kjønn. 
 

Hi, jeg har en mann med samme tendensene, selv om det ikke er så omfattende her. Jeg kjenner igjen følelsen ved å vurdere ting etter hva han kan tenkes å reagere på heller enn å lytte til egen sunn fornuft. 
 

Etter at jeg ble bevisst på det har jeg klart å sette grenser og gi beskjed om at hans oppheng er hans problem. Prøv å øv inn et standardsvar, for eksempel om han kommenterer på at du har parkert bilen feil (!) så svarer du at du syns du har parkert helt fint. Ikke trå på dørstokken, ok, det kan han la være, du velger at det ikke er viktig for deg, osv. 

Denne kampen må du ta for barna (dine?), de må få slippe å leve i et regime hvor vanlig oppførsel blir plukket på. Tenk hvordan det påvirker deg, som voksen og med medbestemmelsesrett, og skån barna for å bli usikre i eget hjem. 

Anonymkode: 04742...57c

[Anonym bruker]

Jeg tenker at han har en del særheter, men det er ikke sikkert det er tvangstanker.

Vi har alle noen særheter, men hos dere har det blitt en skjevhet i kommunikasjon og maktbalanse så du tar på deg ansvaret for hans særheter. Sånn skal det jo ikke være.

Om han mener kaffemaskinen må vaskes etter hver bruk så er det hans ansvar å gjøre det.

Om han mener det ikke kan komme vannsprut på vasken når noen vasker hender så får han gå og tørke over den fire ganger om dagen

Om han mener det ikke skal komme bøss fra sko inn i gangen så får han støvsuge hver dag

Om han mener bilen er parkert feil får han gå ut og flytte den.

I de fleste forhold finner man middelveier og kompromiss, noen ganger finner man ut at ens egne hang-ups ikke er så viktig likevel. Ting man ville gjort om man er alene fungerer ikke i et hus med partner og barn så man må legge det vekk litt.

Dette har aldri mannen din måttet gjøre, for du og barna har tilpasset dere hans nykker og han har ikke trengt tilpasse seg  noe.

Jeg har også en mann som bodde alene til han var 30 år, og slet litt med å tilpasse seg partner og etterhvert barn. Men det har han måttet gjort. Jeg gidder ikke krangle med han, men jeg gidder ikke føye han heller. Heldigvis fikk han en partner som er vokst opp med fire søsken, så jeg er litt mer vant til tilpasninger enn han som er enebarn.

Nå er han 55 år og barna våre tenåringer, det har faktisk gått helt greit, men fremdeles hender det jeg må svare som jeg gjorde i begynnelsen når jeg synes han er urimelig.... "Er det viktig for deg så fikser du det selv, du vet hvordan du vil ha det. Når du bor sammen med mange mennesker må du tåle at det synes i huset vårt".

Anonymkode: 6a314...f36

[Anonym bruker]

Jeg har barn fra før, men vi har også to sammen. Han har etter å ha fått de innsett at standarden hans er uforenelig med å leve flere mennesker sammen, selv om han kan være håpløst opphengt i å beskytte hus og materiell mot det jeg anser som vanlig slitasje. Og isolert sett er ingen av tingene håpløse, men summen av det blir voldsom. Det er ikke lov å legge ting eller leke i vinduskarmene. Det er ikke lov å slippe harde ting på gulvet, og om de blir mistet skal det håndteres som om det er sluppet. Det er ikke lov å kjøre bil på vegger eller innredninger. Det er ikke lov å gå med/prøve nye  sko inne utenom yttergangen , selv om de aldri har hatt sålen sin ute på bakken.

Det er slitsomt, og jeg er usikker på om det er riktig å stå i det, for han blir sur og uspiselig om jeg «opponerer» mot hans mening. Jeg ønsker likevel helst å få det til å funke, for jeg er jo glad i han, og han har mange gode sider. Utover opphengene hans er han også en god og tålmodig far, som setter barna høyt.

Jeg skulle nok ønske at han innså urimelighetene sine, og det er egentlig det jeg ønsker å få han til, slik at vi sammen kan bli enige om hva slags regler og rutiner som er viktige og ikke. At vi har ulik standard på renhold og hygiene er helt greit, for da kan man kompromisse. Men det blir så ekstremt at det er vanskelig å ta argumentene seriøst, og at jeg jenker meg for husfreden mer enn fordi det egentlig har noen hensikt. Det er f.eks viktig at sengetøy blir ristet før det kan i maskinen, så man får ut støvet. Jeg ser ikke poenget, fordi det er endel av hensikten med å vaske sengetøy i seg selv. Når det gjelder kaffemaskinen så tar den hverken mer eller mindre skade av å stå med vann og kaffegrut om den er alene hjemme eller ei.

Jeg blir fort påvirket i de situasjonene hvor han skal ta opp ting. Jeg prøver å være saklig, men han blir fort personlig istedenfor, og det ender ofte med eskalering og høylydt krangel. Jeg er egentlig ikke dum, men han kan av og til uttrykke seg på måter som gjør at jeg ikke forstår helt hva han mener, og han blir da sint om jeg etterspør tydeligere kommunikasjon, men like sint om jeg tar en sjanse på å gjette hva han mente og tar feil. For i hans verden har han vært tydelig, og jeg burde ha forstått hva han mente.

Anonymkode: 6eaed...f6c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Jeg tenker at han har en del særheter, men det er ikke sikkert det er tvangstanker.

Vi har alle noen særheter, men hos dere har det blitt en skjevhet i kommunikasjon og maktbalanse så du tar på deg ansvaret for hans særheter. Sånn skal det jo ikke være.

Om han mener kaffemaskinen må vaskes etter hver bruk så er det hans ansvar å gjøre det.

Om han mener det ikke kan komme vannsprut på vasken når noen vasker hender så får han gå og tørke over den fire ganger om dagen

Om han mener det ikke skal komme bøss fra sko inn i gangen så får han støvsuge hver dag

Om han mener bilen er parkert feil får han gå ut og flytte den.

I de fleste forhold finner man middelveier og kompromiss, noen ganger finner man ut at ens egne hang-ups ikke er så viktig likevel. Ting man ville gjort om man er alene fungerer ikke i et hus med partner og barn så man må legge det vekk litt.

Dette har aldri mannen din måttet gjøre, for du og barna har tilpasset dere hans nykker og han har ikke trengt tilpasse seg  noe.

Jeg har også en mann som bodde alene til han var 30 år, og slet litt med å tilpasse seg partner og etterhvert barn. Men det har han måttet gjort. Jeg gidder ikke krangle med han, men jeg gidder ikke føye han heller. Heldigvis fikk han en partner som er vokst opp med fire søsken, så jeg er litt mer vant til tilpasninger enn han som er enebarn.

Nå er han 55 år og barna våre tenåringer, det har faktisk gått helt greit, men fremdeles hender det jeg må svare som jeg gjorde i begynnelsen når jeg synes han er urimelig.... "Er det viktig for deg så fikser du det selv, du vet hvordan du vil ha det. Når du bor sammen med mange mennesker må du tåle at det synes i huset vårt".

Anonymkode: 6a314...f36

Fin innfallsvinkel, jeg kan prøve å bruke den. 
 

En annen frustrasjon er at han nok er tydeligere enn meg på hva han gjør, og uttrykker oftere sin misnøye med forventninger som ikke er innfridd for han. Dette er en sak som har ligget noen dager nå, fordi det har blitt litt for stort for meg å ta opp spontant, jeg må rydde litt. Han gjør nemlig ikke mer enn meg, men han ser ikke nødvendigvis hva jeg gjør. Dette er ikke et problem for meg, men det blir det når alt jeg gjør uansett ikke er godt nok. Hver kveld sovner han med barna, jeg rydder leker og ordner mens han sover. Likevel klarte han å si at jeg ikke ryddet godt nok fordi jeg hadde glemt å rydde en leke på et annet rom. Hadde det vært mens han også gjorde noe så var det en ting, men han lå og snorket! Jeg gjorde jo mye mer enn han uansett. Og ja, det er reelt at jeg gjør mer, og tar vi i bruk den appen som viser hva vi gjør vil den vise det tydelig. 
 

Poenget med den digresjonen har jeg glemt🙈

Anonymkode: 6eaed...f6c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Fin innfallsvinkel, jeg kan prøve å bruke den. 
 

En annen frustrasjon er at han nok er tydeligere enn meg på hva han gjør, og uttrykker oftere sin misnøye med forventninger som ikke er innfridd for han. Dette er en sak som har ligget noen dager nå, fordi det har blitt litt for stort for meg å ta opp spontant, jeg må rydde litt. Han gjør nemlig ikke mer enn meg, men han ser ikke nødvendigvis hva jeg gjør. Dette er ikke et problem for meg, men det blir det når alt jeg gjør uansett ikke er godt nok. Hver kveld sovner han med barna, jeg rydder leker og ordner mens han sover. Likevel klarte han å si at jeg ikke ryddet godt nok fordi jeg hadde glemt å rydde en leke på et annet rom. Hadde det vært mens han også gjorde noe så var det en ting, men han lå og snorket! Jeg gjorde jo mye mer enn han uansett. Og ja, det er reelt at jeg gjør mer, og tar vi i bruk den appen som viser hva vi gjør vil den vise det tydelig. 
 

Poenget med den digresjonen har jeg glemt🙈

Anonymkode: 6eaed...f6c

Hva svarer du når han påpeker det du gjør feil/ikke gjør?

Anonymkode: 04742...57c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hva svarer du når han påpeker det du gjør feil/ikke gjør?

Anonymkode: 04742...57c

Det kommer nok litt an på situasjonen. Med kaffemaskinen spurte jeg om han var seriøs, og svarte at jeg ikke var enig at det var nødvendig siden den vanligvis ellers også står like lenge. At den eneste forskjellen var at det ikke var noen hjemme. Den parkeringen som ble kommentert i går så svarte jeg at jeg ikke klarte å se at det var noen praktisk betydning rundt hvor den bilen stod, den stod ihvertfall ikke mer i veien der den stod akkurat nå. Noen ganger kan det jo også være noe fornuft i det han sier, og det er totalen som blir heftig. Da kommer nok svarene litt mer an på helheten og mitt overskudd til denne hakkingen. F.eks så ja, ungene trenger ikke leke i vinduskarmen, jeg er enig i at det lettere blir hakk og stygt der da. Samtidig så er dette helt normalt å gjøre, og så lenge det er «normal» lek og ikke lekesnekring så blir ikke slitasjen større enn hva man må forvente med småbarn. Så noen ganger føyer jeg meg, noen ganger argumenterer jeg imot og andre ganger så møter jeg han med forståelse/enighet.

Om han har en formening om at jeg burde ha kjørt forbi en bil, så argumenterer jeg med at jeg ikke vurderte det slik, og at slettes ikke har som jobb å kommentere alt jeg gjør. Han selv mener da nærmest at han gjør meg en tjeneste, fordi jeg blir «herdet». Det kan godt være at det er et slags forsvarsargument for ikke å ta feil.

Anonymkode: 6eaed...f6c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det kommer nok litt an på situasjonen. Med kaffemaskinen spurte jeg om han var seriøs, og svarte at jeg ikke var enig at det var nødvendig siden den vanligvis ellers også står like lenge. At den eneste forskjellen var at det ikke var noen hjemme. Den parkeringen som ble kommentert i går så svarte jeg at jeg ikke klarte å se at det var noen praktisk betydning rundt hvor den bilen stod, den stod ihvertfall ikke mer i veien der den stod akkurat nå. Noen ganger kan det jo også være noe fornuft i det han sier, og det er totalen som blir heftig. Da kommer nok svarene litt mer an på helheten og mitt overskudd til denne hakkingen. F.eks så ja, ungene trenger ikke leke i vinduskarmen, jeg er enig i at det lettere blir hakk og stygt der da. Samtidig så er dette helt normalt å gjøre, og så lenge det er «normal» lek og ikke lekesnekring så blir ikke slitasjen større enn hva man må forvente med småbarn. Så noen ganger føyer jeg meg, noen ganger argumenterer jeg imot og andre ganger så møter jeg han med forståelse/enighet.

Om han har en formening om at jeg burde ha kjørt forbi en bil, så argumenterer jeg med at jeg ikke vurderte det slik, og at slettes ikke har som jobb å kommentere alt jeg gjør. Han selv mener da nærmest at han gjør meg en tjeneste, fordi jeg blir «herdet». Det kan godt være at det er et slags forsvarsargument for ikke å ta feil.

Anonymkode: 6eaed...f6c

Jeg har lært meg (eller øver fremdles) å ikke argumentere på slike ting, jeg sier meg bare uenig.  
 

Du parkerte feil - jeg syns bilen står bra der, men om du vil kan du flytte den. 
 

Kaffemaskinen må vaskes hver dag - ok, vær så god å vask den. 
 

Du har ikke ryddet godt nok - sier du det, da får du ta resten. 
 

Og enten overhøre eller gjenta om han ikke gir seg. Han har ingen rett til å gi deg korreks, hans måte er ikke den eneste riktige. 

Anonymkode: 04742...57c

[the amazing spidermamma]

Det høres jo ut som om dere må gå på nåler hele tiden, sånn skal det ikke være. 

Kanskje det hadde vært lurt å bestille time hos et familievernkontor eller noe slikt, slik at en nøytral person kan realitetsorientere ham litt? 

Det er ikke normalt å være så opphengt i alle mulige detaljer. 

Alle i familien må kunne slappe av i sitt eget hjem, selv om det er en ripe i parketten. Dere er mennesker, ikke roboter, og mennesker mister ting og roter og glemmer uten at man skal måtte bli irettesatt. 

[the amazing spidermamma]

Og, ja, har man et krav til standard som er så langt over det som handler om vanlig renhold /vedlikehold, så må man faktisk ta ansvaret for det selv,ikke dytte det på alle andre. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har lært meg (eller øver fremdles) å ikke argumentere på slike ting, jeg sier meg bare uenig.  
 

Du parkerte feil - jeg syns bilen står bra der, men om du vil kan du flytte den. 
 

Kaffemaskinen må vaskes hver dag - ok, vær så god å vask den. 
 

Du har ikke ryddet godt nok - sier du det, da får du ta resten. 
 

Og enten overhøre eller gjenta om han ikke gir seg. Han har ingen rett til å gi deg korreks, hans måte er ikke den eneste riktige. 

Anonymkode: 04742...57c

Jeg vet du har rett, men likevel sitter argumentene løst for hvorfor dette ikke vil fungere, som jo også egentlig er grunnen til at argumentering ikke funker😅

the amazing spidermamma skrev (2 minutter siden):

Det høres jo ut som om dere må gå på nåler hele tiden, sånn skal det ikke være. 

Kanskje det hadde vært lurt å bestille time hos et familievernkontor eller noe slikt, slik at en nøytral person kan realitetsorientere ham litt? 

Det er ikke normalt å være så opphengt i alle mulige detaljer. 

Alle i familien må kunne slappe av i sitt eget hjem, selv om det er en ripe i parketten. Dere er mennesker, ikke roboter, og mennesker mister ting og roter og glemmer uten at man skal måtte bli irettesatt. 

Han vil ikke involvere tredjeparter, så jeg når ikke inn med det. Jeg har også vurdert om jeg selv burde søke råd fra tredjepart for å få en realitetsjekk på min reaksjon, om det er meg som er urimelig eller om jeg har grunn til å bli såret eller være uenig. Og det i seg selv er jo også et dårlig tegn. Men nå regner jeg med det blir «oppvaskmøte» i kveld. Jeg har sendt melding til banken for å sjekke om jeg kan få huslån i tilfelle det ikke er løsbart.

Anonymkode: 6eaed...f6c

[the amazing spidermamma]

Kanskje det er det som må til for at han skal innse at han går for langt, han vil vel ikke miste deg? 

Men det er jo det som vil skje dersom han ikke skjønner at han også må jenke seg. 

[Anonym bruker]

the amazing spidermamma skrev (12 minutter siden):

Kanskje det er det som må til for at han skal innse at han går for langt, han vil vel ikke miste deg? 

Men det er jo det som vil skje dersom han ikke skjønner at han også må jenke seg. 

Nei, han sier han ikke vil det. Men så er det hvor lurt det er å ta en beslutning utifra den siste tids hendelser (egentlig mye mer, men han vil nok ikke forstå det), og om det på den måten kan bli en avgjørelse tatt i affekt. 

Anonymkode: 6eaed...f6c

[Blop]

At han ikke vil involvere tredjeparter, er jo fullt forståelig.  Da vil han nemlig få vite hva han må endre på og hva han gjør feil. Det blir nok for mye realitetsorientering for han. 

[Anonym bruker]

Hvordan er det for barna å vokse opp i dette regimet, får de være trygge ubekymrede barn eller må de også gå på nåler?

At du skal være en buffer mellom far og barna hele tiden blir jo det også feil. Du vil slite deg helt ut...

Har han noen diagnoser, det hadde kanskje vært lettere å akseptere og tilpasse seg for deg også om det var en grunn han ikke helt hadde kontroll over når det kommer til rigiditeten.

Anonymkode: 6a314...f36

[Anonym bruker]

Jeg har nok vært en buffer mellom han og mine barn, men jeg trenger ikke være det mellom han og våre barn. Han har nok lettere for å forstå hvordan samspill med andre mennesker funker gjennom dem, siden han ser selv at ting ikke funker slik som han har hatt en forestilling om. Min eldste bor med oss nå, og jeg går nok litt på nåler for å «skjule spor» etter han, og har mistet litt gangsyn for hva som er greit og hva som faktisk må tas tak i. Min sønn kunne nok bidratt mer, men når det er så mange regler for hvordan ting skal og kan gjennomføres, så har nok han også gitt opp å prøve, det vil aldri være godt nok uansett. Han har ingen diagnoser som jeg vet om ihvertfall.

Anonymkode: 6eaed...f6c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Min samboer har endel rutiner som minner mer om tvangshandlinger enn godt begrunnede handlinger. Det toppet seg i dag til morgenen, fordi mitt eldste barn hadde laget seg en kopp kaffe i kaffemaskinen (integrert) før han dro på jobb. Da mente samboer at hadde det ikke vært for at jeg skulle være hjemme i dag, måtte han gjøre ren maskinen før han dro også, ellers ble den stående hele dagen. Altså, hvilken rolle spiller det om vi er hjemme og den står hele dagen om man tilfeldigvis bare vil ha en kopp om morgenen? Også han har startet dagen med en kopp, og så har det ikke blitt laget flere i løpet av dagen. Jeg argumentere med at jeg mente det ikke var nødvendig siden kaffemaskina ofte står så lenge, og det har ikke vært skadelig på noen måte. Men nei, sånn skulle det bare være, så det var ikke noe mer å diskutere. 
 

Han har meninger om det meste, og det er selvsagt hans mening som er riktig, selv om det kan finnes flere alternativ som heller ikke egentlig har noen betydning. For eksempel hvor på tunet man skal parkere. Han har bestemt at ingen får tråkke på dørstokken ved utgangsdøren fordi det blir sand på den, og det er heller ikke lov til å bevege seg utenfor dørmatten med sko på. Mens har man bare sokker på er det ikke lov å tråkke på den. Håndvask er veldig viktig for han, men ikke nødvendigvis å utføre den riktig. Det må ikke bli vanndråper på vasken, veggen bak eller på gulvet på badet. Han har til og med irritert seg over og påpekt at mitt barn gikk en omvei til kjøkkenet, fordi det var unødvendig og slet ekstra på gulvet.

 

Nå høres han jo egentlig gal ut, og jeg føler også at han har noen sider som er det. Men han har jo også mange gode sider, og jeg ønsker egentlig ikke å gå fra han. Men nå ble det en konfrontasjon i dag tidlig, og han hadde da et behov for å fortelle meg at dette skulle vi snakke mer om i kveld. Han har ingen forståelse for at hans rutiner er sære, og for å bære ærlig begynner også jeg å få problemer med å skille på særheter og virkelige og seriøse argumenter. 
 

Jeg tar meg ofte i å vurdere ting utifra hvordan han kommer til å reagere på ting, og ikke utifra eget perspektiv og synspunkt. For eksempel, skal jeg parkere bilen i garasjen eller utenfor? Mener han at den er for våt og skitten og må stå ute å renne av seg først, eller mener han at den ikke skal stå ute og stå i veien?

Anonymkode: 6eaed...f6c

Lytt til podcasten psykodrama. Smeise bra om tematikken OCD

Anonymkode: 77579...f9a

[Anonym bruker]

Takk for tips❤️

Anonymkode: 6eaed...f6c

[Iiiiik]

Det aller verste her er hvordan han virker å være ute etter barnet ditt som bor hos dere. Det er absolutt ikke greit. Kanskje er det å handle i affekt, men det kan også tenkes at dette er dråpen som får begeret til å renne over. Det er klart han er i sin fulle rett til å mene at det ikke går an å løse ting på andre måter enn hans, men du er også i din fulle rett til å tenke at du også må kunne gjøre ting på din måte. Da setter han et samliv på spissen basert på vask av en kaffemaskin, ikke du. Det å vise at her går det en grense ivaretar deg, men også barna som vokser opp i dette regimet. 

[Anonym bruker]

Han har faktisk ikke sagt noe om det i kveld. Jeg tenker at det er fint, for da kan vi snakke lettere om det når vi får fordøyd det litt. Slik jeg kjenner han, så tar jeg det også som et tegn på at han enten har innsett at det var et irrasjonelt krav, eller at han kan leve med at den evt står. 
Men nå får vi se om det sies noe i morgen tidlig. Jeg tror nok ikke at han er ute etter barnet mitt, men et barn/ungdom setter helt naturlig mer spor enn en voksen. Og det irriterer han nok litt. 

Anonymkode: 6eaed...f6c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Han har faktisk ikke sagt noe om det i kveld. Jeg tenker at det er fint, for da kan vi snakke lettere om det når vi får fordøyd det litt. Slik jeg kjenner han, så tar jeg det også som et tegn på at han enten har innsett at det var et irrasjonelt krav, eller at han kan leve med at den evt står. 
Men nå får vi se om det sies noe i morgen tidlig. Jeg tror nok ikke at han er ute etter barnet mitt, men et barn/ungdom setter helt naturlig mer spor enn en voksen. Og det irriterer han nok litt. 

Anonymkode: 6eaed...f6c

Så du skal bare glatte over det, denne gangen også. Når han innser at han var urimelig, men ikke er mann til å innrømme det, så spiller du med og lar det gli over uten konsekvenser. 
 

Det irriterer han nok litt at store barn setter spor? Som å slite ut gulvet ved å gå på det. Dette lar du barna dine vokse opp i. Vær du trygg på at dette er minner de bærer med seg resten av livet. Ikke trå på dørstokken og ikke trå unødvendig mye på gulvet. 

Anonymkode: 04742...57c