Uro, og forstyrrende adferd. Likevel veldig skoleflink

[Anonym bruker]

Hei! 
Har et barn i småskole alder (2klasse) som har veldig uro i klassen. Snakker med medelever når det ikke passer seg, begynner å lage merkelige lyder for å få oppmerksomhet (og forstyrre), soner ut og prater om andre tema enn det undervisningen handler om, fikler og mister fokuset lett. 
Barnet tåler også motgang dårlig (dersom man ikke mestrer med ENGANG, eller får irettesettende beskjeder «kan du stå stille» feks) stormer da ofte ut av klassen, slamrer med dører. Vanskelig med å holde følelsene i fornuftig nivå, altså veldig intenst følelses register. 
vi kan snakke med barnet om et tema, og midt i starter barnet å prate om noe heeeelt annet. 
 

Jeg er litt rådvill på hvordan vi skal klare å støtte barnet i å klare å regulere seg og holde fokus. 
Vi bruker positiv forsterkning og har aldri fokus på det negative. (Type: vi skjønner det ble vanskelig nå, og at du ble sint/lei deg. Vi kan ikke kaste fjernkontrollen i bakken da kan den bli ødelagt» som et eksempel. 
Vi sitter alltid med barnet når h*n blir sint/lei seg og tilbyr støtte/kos når h*n er klar. Vi kommer likevel ikke noe vei før barnet selv er klart. Det kan ta minutter eller vi kan ha det gående i mange timer.  
Det største problemet er selve fokuset og ikke kan holde temaet, forstyrrelser i klassen. 
Skolen sier at de vil se an til 3 klasse før de ønsker mer tiltak. 
Lærer tenker da på ADHD. Barnet er ekstremt sterkt faglig, i alle fag. (Dvs topp 3 i klassen på lesing, skriving, matte) 
Selv føler jeg ADHD kan passe, men jeg syns også det kan være relatert til umodenhet. 
 

Er det ikke også vanlig med adhd er relatert til mer konsentrasjonsproblemer som fører til at skolearbeid kan bli vanskelig? 
noen som har vært i lignende situasjoner som har noen råd? Evt inspill? 

Anonymkode: bb682...682

[Anonym bruker]

Mennesker med ADHD er da like forskjellige som andre, og det har absolutt ingenting med intelligens å gjøre. Jeg har 8 års universitetsutdannelse (master ++), skal ikke si det var problemfritt, men det gikk stort sett helt fint. 

 

For mange handler ADHD om å lære seg fornuftige strategier for å takle hverdagen på en måte som gjør at man passer noenlunde greit inn i samfunnet. Dessverre er det sånn at de som skiller seg negativt ut i tidlig alder fort kan få et stempel og dra med seg dette i årevis. 

Medisiner kan hjelpe, og jeg ser at tenåringen min trenger hjelp fra medisinene for å klare å holde orden i hormonsurret og har mer enn nok med å være tenåring om han ikke skulle gått umedisinert på toppen. Vet skolene gjerne vil vente til 3. klasse før de utreder, noen barn ER jo faktisk bare litt all over the place. Håper dere har forståelse for at det både er frustrerende for barnet, men også for skolen som garantert ikke har nok ressurser til å vente ut et barn som slår seg vrang i en time med jevne mellomrom. Hadde nok bedt om utredning via fastlegen dersom det var så ille. 

Anonymkode: 5516d...a7d

[Anonym bruker]

Jo, ADHD gir konsentrasjonsvansker, men det betyr ikke hele tiden eller alltid. For et barn med godt evnenivå og tidlig i skoleløpet, trenger ikke vanskene med konsentrasjon gå utover skolearbeidet. Jeg har selv en jente på 14 år med ADHD, og hun er også veldig faglig sterk. Fram til mellomtrinnet lå han langt foran klassen i alle fag, f.eks. leste hun Hunger Games på engelsk i 3.klasse og hadde mattebok for flere trinn over sitt eget. Først på mellomtrinnet ble vanskene virkelig synlig med tanke på konsentrasjon og fokus, og nå er det veldig utfordrende for henne. Dersom ikke faget eller temaet fenger henne har null fokus og ender med IV, mens fag eller temaer som treffer hennes interesse utløser hyperfokus og gjør at hun får 6-ere. Jeg har ADHD selv også og konsentrere meg ekstremt godt når jeg er interessert i noe, altså hyperfokus, men får store problemer når jeg synes noe er kjedelig. 

Anonymkode: 5cae9...eb7

[Anonym bruker]

Lurer også på om dere som har erfaring med ADHD kjenner igjen adferden? 
 

TS

Anonymkode: bb682...682

[Anonym bruker]

Med godt evnenivå kan barnet snappe opp det meste i små glimt. Det er mye repetisjon på småtrinnet og veldig ulikt hvor modne barna er.
 

Mange kan ha dårlig fokus også uten ADHD i den alderen, men i kombinasjon med dårlig følelsesregulering og uro generelt er det verdt å sjekke ut om her er noe mer.
 

Om det ikke er noe mer, er ingen skade skjedd. Om det er noe mer, lønner det seg å vite om det før barnet eventuelt begynner å slite sosialt og faglig. 

Anonymkode: f88d5...a0d

[Anonym bruker]

Høres ganske likt ut som min datter, dessverre fikk hun ikke ADHD diagnose før hun var voksen. Selv om vi hadde 3 runder på BUP. Hun er smart, så hun trengte jo ikke å følge bra med, for å gjøre det bra. Her og så hadde hun en idrett som hun elsket, og trente mye. Dette roet henne og litt. Så BUP så ikke helt problemet, siden hun gjorde det faglig bra, og ikke var for utagerende.  

Anonymkode: a07fa...562

[Anonym bruker]

Kanskje barnet ikke får nok faglige utfordringer i timene? Hvis h*n synes oppgavene er veldig enkle er det lett å begynne å kjede seg og lage uro. Kanskje læreren også gir mest oppmerksomhet til elevene som trenger hjelp til det faglige. 2. klasse er tidlig, oftest går det seg til.

Anonymkode: 9d5c3...026

[Anonym bruker]

Bup vil neppe utrede på det grunnlaget uansett. Skolen må tilrettelegge. Kan også vere et evnerikt barn som er emosjonelt umoden enda. Det henger ofte sammen. 

Anonymkode: a6ed4...0da

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva som betegnes som «evnerik» i dag, men barnet leser nå på 6 klasse nivå, og bøkene leses på 0.0. Jeg har etterlyst større utfordringer til barnet, men jeg får beskjed om at skolen ikke vil, da alle barn har godt av repitisjon og automatisering av ord. Barnet kan også allerede å regne med gange. 
Så mulig barnet er noe understimulert faglig også. 
Det er likevel tydelig at barnet soner veldig ut i samtaler som ikke interesserer. Det kan feks være at vi snakker om fritidsaktiviteten til barnet, og midt i samtalen kan barnet spørre hvor langt det er til månen. 
Syns dette er veldig vanskelig, for jeg ønsker bare det beste for barnet mitt, og være i stand til å støtte opp så mye jeg kan. Forstår jo også at det er slitsomt for lærer at barnet ofte lager mye forstyrrelser så lite ressurser de har, er det ofte vanskelig å ta seg tid til å møte hvert enkelt barn som skulle hatt litt ekstra. 
 

TS

Anonymkode: bb682...682

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen, burde hatt diagnose som barn. Merket ekstrem bedring da jeg begynte å trene veldig mye. 

Anonymkode: 0a7fe...ab8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hva som betegnes som «evnerik» i dag, men barnet leser nå på 6 klasse nivå, og bøkene leses på 0.0. Jeg har etterlyst større utfordringer til barnet, men jeg får beskjed om at skolen ikke vil, da alle barn har godt av repitisjon og automatisering av ord. Barnet kan også allerede å regne med gange. 
Så mulig barnet er noe understimulert faglig også. 
Det er likevel tydelig at barnet soner veldig ut i samtaler som ikke interesserer. Det kan feks være at vi snakker om fritidsaktiviteten til barnet, og midt i samtalen kan barnet spørre hvor langt det er til månen. 
Syns dette er veldig vanskelig, for jeg ønsker bare det beste for barnet mitt, og være i stand til å støtte opp så mye jeg kan. Forstår jo også at det er slitsomt for lærer at barnet ofte lager mye forstyrrelser så lite ressurser de har, er det ofte vanskelig å ta seg tid til å møte hvert enkelt barn som skulle hatt litt ekstra. 
 

TS

Anonymkode: bb682...682

Først, så ja, jeg kjenner igjen mye av det du beskriver, men datteren min maskerte uroen godt på skolen slik at det til gjengjeld ble dobbelt så mye hjemme. 

Evnerik defineres som regel når det er IQ på over 130, min datter regnes som evnerik og har en IQ på rundt 140 i følge testen de tok på henne. I en del andre land kalles barn, og voksne forøvrig, som både er evnerike og har utfordringer som f.eks. ADHD, autisme el. for twice exeptionale. Første gang jeg leste om det fikk jeg faktisk litt frysninger, for det var som om noen hadde satt seg ned og observert datteren min og deretter skrevet en oppsummering av henne. Jeg kunne krysse av på absolutt alle punktene, og det var faktisk en stor lettelse å lese om dette fordi hun skiller seg ganske mye ut også fra andre på egen alder med ADHD. Kanskje litt på siden dette, men du kan jo lese litt om det hvis du vil?

Anonymkode: 5cae9...eb7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Jeg vet ikke helt hva som betegnes som «evnerik» i dag, men barnet leser nå på 6 klasse nivå, og bøkene leses på 0.0. Jeg har etterlyst større utfordringer til barnet, men jeg får beskjed om at skolen ikke vil, da alle barn har godt av repitisjon og automatisering av ord. Barnet kan også allerede å regne med gange. 
Så mulig barnet er noe understimulert faglig også. 
Det er likevel tydelig at barnet soner veldig ut i samtaler som ikke interesserer. Det kan feks være at vi snakker om fritidsaktiviteten til barnet, og midt i samtalen kan barnet spørre hvor langt det er til månen. 
Syns dette er veldig vanskelig, for jeg ønsker bare det beste for barnet mitt, og være i stand til å støtte opp så mye jeg kan. Forstår jo også at det er slitsomt for lærer at barnet ofte lager mye forstyrrelser så lite ressurser de har, er det ofte vanskelig å ta seg tid til å møte hvert enkelt barn som skulle hatt litt ekstra. 
 

TS

Anonymkode: bb682...682

Høres ut som min sønn. Han fant seg aldri til rette i offentlig skole, så nå går han på steinerskole og trives kjempe godt. Har ingen utagering lenger og får masse ros på skolen. 

Han har alltid tenkt "annerledes" enn andre. Spurte om store spørsmål veldig tidlig, som døden, lage barn-prosessen, universet, skapelsen, tro og tvil og hadde (har fortsatt) ensformige interesser. Han var helt inne i Thomastog-verdenen i 4 år, så ble det Lego Ninjago i 4 år. Nå er det gaming. Han liker orden og system, forutsigbarhet og forberedelser. Reagerer fremdeles noe i overkant negativt på motgang, men det ser jeg bedres måned for måned. 

Jeg har vurdert utredning siden han var 3 år, men noe har holdt meg igjen hele veien. Jeg er utdannet førskolelærer, har jobbet med barn i 17 år og 4 av dem med barn med spesielle behov. Så jeg burde være rustet til å se om barnet mitt trenger hjelp, tenker jeg. 

Etter tre tøffe år med mobbing og  utagering på første skolen (endte med selvmordsplaner, flytting, skolebytte og barnepsykolog), så et par nogenlunde greie år på neste skole, ble vår løsning til slutt å flytte til pappaen og begynne på steinerskole. 

Jeg vet ikke alle er så heldige å ha mulighet til å flytte sånn, men for oss var det redningen. Nå har jeg en happy sønn som blomstrer i skolesammenheng. 

Dette ble altfor langt, men jeg tror poenget er å kjenne godt etter om du vil utrede. Er det en liten tvil, mener jeg man burde vente og evt se på andre årsaker. Du kan med opplæringsloven i hånda kreve tilrettelagt undervisning. Det er helt tydelig at barnet ditt ikke får nok å strekke seg etter faglig. Og da kjeder man seg og dessverre utagerer mange gutter når de kjeder seg på skolen. 

Anonymkode: b61a7...92e