Jeg føler jeg har mistet meg selv :(

[Anonym bruker]

Har akkurat vært gjennom utredning på det ene barnet som viser seg å ha ADHD og kraftig dysleksi.
Det andre barnet sliter med mye migrene og det er ut og inn av sykehus for å prøve å finne noe som hjelper.
Siste barnet ble operert for en ukes tid siden.

Det har vært så mye den siste tiden, er det ikke det ene barnet jeg er på sykehuset med, så er det en av de andre.
Er begrenset hvor mye fri man kan få fra jobben til slike ting, og ender opp med å sitte å jobbe på kvelden og i helgene for å ta igjen det jeg ikke får gjort på ukedagene.
Husker ikke sist jeg kunne buke mer enn 5 minutter i dusjen, eller bruke litt tid på meg selv.
Er ikke sikker jeg lenger husker hvem meg selv er en gang.
Føler jeg mister meg selv oppi at dette med ungene
Er liksom ingenting igjen av bare meg

Jo da, mannen hjelper også til og tar sin del, men han har mindre muligheter til forskyve arbeidstiden enn det jeg har.

Andre som føler de mister seg selv oppi dette med barna?

Anonymkode: 24446...286

[Anonym bruker]

Du står i ekstremsituasjon. Bruk hele nettverket ditt til alt du kan av avlasting, om det bare er for en time.

Anonymkode: 78004...70c

[Anonym bruker]

I perioder ja.

Har fire barn, to med migrene og en med et fysisk handikap som har gitt litt ekstra når det kommer til sykehus, kontroller, operasjoner osv.

Men trøsten er at det er en forholdsvis kort periode av livet.

Mine barn er nå fra 15 til 23 og det er bare yngste det er litt oppfølging med. Alle klarer seg fint i livet og plutselig har jeg mer fritid enn jeg vet hva jeg skal gjøre med, de to eldste har jo flyttet hjemmefra.

Så om jeg tenker at jeg skal leve i 80 år så der ikke de slitsomme årene så mange egentlig 

Anonymkode: 42b1f...b9b

[Anonym bruker]

Åja. Terapeuten min spurte, hva gjør du når du skal lade da? Ehm. Aner ikke 🤷🏼‍♀️ Hva gir deg glede, er det noe du kjenner du gleder deg til å gjøre? Igjen, jeg vet faktisk ikke.
 

I snart 20 år har hele livet mitt handlet om å bygge seg opp, skape ett godt liv for familien, slukke branner på veien. Nå som det endelig ser ut til å lande litt, ting er i ferd med å komme på plass og hverdagen kanskje forutsigbar, er jeg helt nummen og tom. Så jeg gjør de tingene alle sier skal fungere så bra. Gå tur, lese, ta en kaffe med en venn, gjøre ett prosjekt. Men noen ro eller glede gir det fremdeles ikke, selv om dagene føles litt lettere om ikke annet. Det tar vel tid kanskje? 

Anonymkode: 24a8c...1ea