Oppdragelse barn med ADHD og autisme

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Det er ikke nok plasser der, og hun vil selvsagt gå på skole med vennene sine. Og så har fristen før søknad utgått, så det vi har søkt er det vi har søkt.

Anonymkode: fda67...8ee

Og fristen er 1 mars så det er bare å endre. 

Anonymkode: 8b43a...bd1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Og fristen er 1 mars så det er bare å endre. 

Anonymkode: 8b43a...bd1

Fristen for særskilt inntak er 1.februar.

Når man har iop og så mye fravær kommer man ikke inn på ordinært inntak.

Anonymkode: b89fc...7dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Så hun skal inn på særskilt grunnlag i en vanlig klasse? Når hun til nå i år ikke var vært på skolen? 

Anonymkode: 8b43a...bd1

Nå har hun noen måneder med intens behandling før den tiden, så det kan være at det går bra. 

Anonymkode: fda67...8ee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Og fristen er 1 mars så det er bare å endre. 

Anonymkode: 8b43a...bd1

Fristen var 1. februar 

Anonymkode: fda67...8ee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Nå har hun noen måneder med intens behandling før den tiden, så det kan være at det går bra. 

Anonymkode: fda67...8ee

Tvilsomt. Og utrolig slitsomt for klassen hun skal inn i. Burde aldri gått på vanlig skole. 

Anonymkode: 8b43a...bd1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Tvilsomt. Og utrolig slitsomt for klassen hun skal inn i. Burde aldri gått på vanlig skole. 

Anonymkode: 8b43a...bd1

Nå har hun klart vanlig skole i 9 år, så hvorfor er det så tvilsomt?

Anonymkode: fda67...8ee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Nå har hun klart vanlig skole i 9 år, så hvorfor er det så tvilsomt?

Anonymkode: fda67...8ee

Hun greier det jo ikke nå? Hun er ikke på skolen eller får karakterer. Da skal hun plutselig inn i vanlig klasse hvor ti % fravær fører til ikke karakter. I noen fag er det to ganger vekke så er grensen nådd. Er det vits bare for å droppe ut? 

Anonymkode: 8b43a...bd1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hun greier det jo ikke nå? Hun er ikke på skolen eller får karakterer. Da skal hun plutselig inn i vanlig klasse hvor ti % fravær fører til ikke karakter. I noen fag er det to ganger vekke så er grensen nådd. Er det vits bare for å droppe ut? 

Anonymkode: 8b43a...bd1

Man får da individuelt opplegg på vgd også!

Så lenge det er karaktergrunnlag får du karakter når det er en grunn til at det er mye fravær. Mangles det karaktergrunnlag så må det gjøres en ekstra oppgave.

Og slitsomt å ha i klassen? Regner ikke med hun skal gå realfag og sikte mot legeutdanning akkurat.... Har selv to barn på vgs, og begge har folk i klassen med mye fravær og sosialopplegg, det går helt fint, virkelig.

Anonymkode: b89fc...7dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Hun greier det jo ikke nå? Hun er ikke på skolen eller får karakterer. Da skal hun plutselig inn i vanlig klasse hvor ti % fravær fører til ikke karakter. I noen fag er det to ganger vekke så er grensen nådd. Er det vits bare for å droppe ut? 

Anonymkode: 8b43a...bd1

Det er jo derfor hun går i terapi. For å komme seg tilbake

Anonymkode: fda67...8ee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Jeg har en jente på snart 15 år med ADHD, autisme og Tourettes syndrom, som i tillegg har mye angstproblemer, så jeg kan definitivt relatere til at det er utmattende og helt annerledes med tanke på oppdragelse og tilrettelegging i forhold til andre barn. Forskjellen her er nok mest at min sluttet å agere utover da hun var 8-9 år, og tar nå heller alt innover og eventuelt stenger ned (blir helt taus). Selv om hun definitivt er hyperaktiv av seg og har store humørsvingninger, så oppfattes hun utad som veldig stille, høflig og rolig på skolen, fritid osv. Hjemme er hun mer pratsom, men blir heller lei seg og trekker seg unna når hun blir opprørt, enn aggressiv. Hun var kanskje litt på vei dit, men jeg fikk noen tips da hun var rundt 5 år gammel som utgjorde en stor forskjell hos oss. 

Nå er din så stor at samme taktikk neppe vil virke, men generelt går det ut på å møte dem på en helt annen måte enn man kanskje ville gjort ellers. Legg bort litt tanker om oppdragelse for en tid, det kommer til slutt, og gå rett til kjernen rundt de utrolig store vanskelighetene hun har med å regulere seg selv. Alt er kaos i henne. Tanker, følelser, energi osv. I tillegg er nevrodivergente emosjonelt umodne, så følelsesmessig er hun nå omtrent på nivå med en 11-åring, i en 16 år gammel kropp og dertil forventninger til henne, samt at hun intellektuelt er 16 år. Det blir selvfølgelig en krasj. Møt henne med forståelse for dette kaoset. Jeg vet ikke hvor mye dere snakker om utfordringer knyttet til diagnosene hjemme, men her blir det litt innimellom da hele familien har noe, inkludert begge oss foreldre som har ADHD. Det er noe med psykoaudukasjon som er veldig nyttig og viktig. Det betyr ikke at du skal påpeke hennes negative atferd, men sammen kan dere snakke om bakgrunnen for at det blir sånn, og da åpne opp for å se på løsninger også. 

Min bruker støykansellerende headset en del f.eks., og må innimellom spise alene fordi hun ikke orker lyden av oss som spiser. Når datteren din kommer hjem og virker oppkavet, så anerkjenn det ved å si "uff, du virker veldig overveldet og sliten nå" og tilby eventuelt noe du vet kan roe henne ned. I det hele tatt. Bruk tid sammen til å forstå og møt henne på de vonde følelsene. Øv på hvordan man kan få dem ut på en annen måte, hvis det er mulig. Bruk mye empatitrening. Det går seg til etter hvert, men det tar lengre tid enn med andre, og hun trenger kanskje en del tilpasninger for å ikke være konstant overveldet og utkjørt, noe som vil få henne til å utagere enda mer. 

 

Anonymkode: 66f62...510

Hvilke tips fikk du? Har en femåring med mest sannsynlig tourettes og adhd, kanskje Aspergers (ikke ferdigutredet) og trenger råd som virker. 

Anonymkode: 8af6d...968

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvilke tips fikk du? Har en femåring med mest sannsynlig tourettes og adhd, kanskje Aspergers (ikke ferdigutredet) og trenger råd som virker. 

Anonymkode: 8af6d...968

Det høres sikkert teit ut, men jeg ble anbefalt å ta et steg bakover og senke både forventninger og tanken om å "bestemme". F.eks. var hun nok ofte trøtt om morgenen og brukte evigheter på å skulle kle på seg ol., så vi maste, hun ble sint, vi stresset, hun ville ikke spise, ville ikke noe, vi fikk dårlig tid og begynte å kjefte osv. Det er viktig å understreke at vi på dette punktet ikke visste om noen av diagnosene hennes, selv om vi mistenkte ADHD. 

Så i stedet om morgenen, så begynte vi med å sette oss på sengekanten og vekke henne ved å stryke henne rolig på ryggen, løftet henne over på fanget og satt og koste litt, og så tøyset litt slik at det var god stemning. Vi kledde av henne pysj, og på henne klærne, akkurat som da hun var noen år yngre, hele tiden mens vi pratet om hyggelige ting og var rolige, akkurat som man ville gjort med en 1-åring. Så da vi kom ned på kjøkkenet var hun strålende blid, spiste det hun skulle og fikk tid til å leke litt også. Totalt tok det oss egentlig ikke mye mer tid enn før fordi da stresset vi rundt og maste osv., og stemningen ble totalt annerledes. Ja, en 5-6-åring klarer å kle på seg selv, men hvorfor måtte det være en kamp? Hvorfor ikke bare hjelpe henne? Og etter hvert overtok hun det selv helt av seg selv, så det er ikke akkurat slik at vi fortsatt må kle på henne 😅

Dette var bare et konkret eksempel, dere må jo finne deres triggerpunkter med deres barn. Et annet tips, var at da vi kom hjem fra barnehagen og etter hvert SFO og hun ofte utagerte voldsomt (hun var sikkert fullstendig utmattet, men det visste jo ikke vi), så i stede for å bli irritert eller sint tilbake, så rett og slett løfte henne opp på fanget og si "uff, er du så veldig sliten/lei deg, du da?" og vugge på henne, stryke over rygge osv. Og etter en liten stund, ofte bare noen minutter, kan man småprate litt om dagen som har vært, eller fortelle et eventyr el. Poenget er å hjelpe barnet til å roe ned og gi trøst og kos, møte de vanskelige følelsene og det å være overveldet med ro. Da vi begynte med dette, sluttet også de voldsomme raserianfallene hennes etter hvert og dagen ble mer harmonisk for alle.

Anonymkode: 66f62...510

[Anonym bruker]

Har dere vurdert muligheten for produksjonsskole?

det vil gi henne anledning få venner som sliter med tilsvarende vansker. Personal rundt henne med mye erfaring og mer helhetlig oppfølgning. En skole som gir mestring og ikke måler resultat slik som i ordinær skole.

anledning til å bo på internat i ukene og hjem i helgene. Dere får litt avstand til hverandre og samtidig en mulighet til et bedre samspill eller bygge opp igjen en god relasjon. 
 

har selv flere barn med div utfordringer og har hatt et barn på slik skole. Vi er enda ikke i mål med utdanning men vi er veldig nær, barnet er blitt en ung voksen med egenverdi og mål i livet.

Anonymkode: 30ebd...caf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Man får da individuelt opplegg på vgd også!

Så lenge det er karaktergrunnlag får du karakter når det er en grunn til at det er mye fravær. Mangles det karaktergrunnlag så må det gjøres en ekstra oppgave.

Og slitsomt å ha i klassen? Regner ikke med hun skal gå realfag og sikte mot legeutdanning akkurat.... Har selv to barn på vgs, og begge har folk i klassen med mye fravær og sosialopplegg, det går helt fint, virkelig.

Anonymkode: b89fc...7dc

Jeg har også barn med noen i klassen med spesialoppdrag og inntak på særlig grunnlag, både på allmennfag og på håndverksfag.  Det går ikke særlig bra. De fleste dropper helt ut og de som er igjen er en pent og plage for de andre elevene  særlig når det er gruppearbeid, men også fordi lærerene bruker så mye tid på å lære dem det mest elementære når de innimellom møter opp at de vanlige elevene kan bli sittende i timesvis uten å få gjennomgått pensum de trenger. De flinke elevene får alt for mye jobb med å forsøke å dra med seg spesialelevene. 

Anonymkode: 12b20...d27

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg har også barn med noen i klassen med spesialoppdrag og inntak på særlig grunnlag, både på allmennfag og på håndverksfag.  Det går ikke særlig bra. De fleste dropper helt ut og de som er igjen er en pent og plage for de andre elevene  særlig når det er gruppearbeid, men også fordi lærerene bruker så mye tid på å lære dem det mest elementære når de innimellom møter opp at de vanlige elevene kan bli sittende i timesvis uten å få gjennomgått pensum de trenger. De flinke elevene får alt for mye jobb med å forsøke å dra med seg spesialelevene. 

Anonymkode: 12b20...d27

Det handler jo om systemet og ikke de elevene som krever ekstra ressurser. Da har ikke skolen tilrettelagt nok rett og slett. Dette må jo adresseres til skolen og politikere.

Tenk om man ikke la denne innsatsen til de som trenger det. Hvor mange hadde ikke havnet på skråplanet da? Hvor mye hadde ikke det kostet samfunnet i penger og i ressurser? Det er også mye læring for barn og ungdom å tilpasse seg andre og hjelpe frem de som trenger det. I arbeidslivet jobber man ofte i team og man er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Så da må man lære å gjøre hverandre gode. På skolen skal man ikke bare lære fakta, men også sosiale ferdigheter.

Jeg er sjeleglad for at min datter kom inn på særskilt grunnlag og fikk tilrettelagt undervisning. Dopmiljøet her I byen står med åpne armer. Heldigvis fikk hun et godt opplegg rundt seg og ser ut til å klare vgs greit. Å det ser jammen ut som hennes tidligere klassekamerater også klarer seg greit. De ble ikke nevneverdig påvirket, annet enn kanskje ved gruppearbeid FØR vi fikk diagnose og rett til ekstra tilrettelegging. Men de lærte ett og annet om å ta hensyn og at man må hjelpe frem de som sliter.

Egentlig ikke bare et svar til deg jeg siterer.

Anonymkode: f7d1a...195

[Anonym bruker]

Huff. Føler med deg. Spesielt det å se de yngre søskenes liv bli så påvirket. Har selv en datter på 16 med ADHD og ser noen ganger de sterke følelsene og frustrasjonen hennes. Hun blir ekstremt sliten av å oppføre seg «normalt». ADHD-medisiner har hjulpet henne mye. 

Anonymkode: d8eee...041

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Huff. Føler med deg. Spesielt det å se de yngre søskenes liv bli så påvirket. Har selv en datter på 16 med ADHD og ser noen ganger de sterke følelsene og frustrasjonen hennes. Hun blir ekstremt sliten av å oppføre seg «normalt». ADHD-medisiner har hjulpet henne mye. 

Anonymkode: d8eee...041

Ja, det er det da.. Hun bruker så enorme krefter på å være «normal» at det er er en bombe som slår ned når hun kommer hjem. Hun får medisiner for ADHD, men det er vanskelig å finne rett dose når autismen også krever at hun bruker krefter på å oppføre seg «normalt» ute blant folk og har mange faktorer med stress. Og da reagerer hun ofte med å bli sint.

Søsken er forresten ikke yngre.

Anonymkode: fda67...8ee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 19.2.2024 den 21.35):

Oppdragelse begynner en med fra de er bittesmå barn, sånn utsetter en ikke.

Vi har hatt klare regler og bevist snakket om hva en kan gjøre, hva som ikke er akseptabelt osv.

Har et barn med adhd, men oppfører seg som et normalt barn. Det er fordi vi ikke har latt oppdragelse sklidd ut uansett .

Så det er absolutt ikke en unnskyldning at barnet har en diagnose, har mye med hjemmet og gjøre.

Anonymkode: ac46e...3a1

Du skjønner vel at alle barn med ADHD er veldig forskjellige og takler ting annerledes?! Selv om du har et barn med adhd som oppfører seg normalt så betyr vel ikke det at vi som har barn som utagerer har feilet med oppdragelsen (jeg har to barn med adhd men kun en som har atferdsvansker)

De barna som har nevrologiske utfordringer som reguleringsvansker er ofte umodne og trenger mye veiledning. Man kan sette krav men man må se på de forutsetningene de har. Kjeft og lite forståelse vil bare gjøre at de føler seg mindre vellykket og få et negativt selvbilde. 

Anonymkode: 01e6c...df4