Gå til innhold

Dilemma


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min svigerfar ligger for døden. Han har vært syk lenge, men nå er det på det siste. Det er naturligvis trist, men samtidig naturens gang. 
Det som er vanskelig er at mannen min sitter ved hans side døgnet rundt. Det har han gjort i snart ti dager. Og ingen vet om det er snakk om timer, dager eller uker igjen. 
Og jeg er så sliten av å holde hus og hjem alene. Ungene er små og trenger konstant tilsyn. De minste går i barnehage og hun eldste i andre klasse, så de er for små til å klare seg alene. Og jeg jobbet kveld/natt neste uke, men mannen mener jeg bør ringe meg syk. Det kan jeg jo ikke. Hva gjør andre folk i sånne situasjoner? 

Anonymkode: e3736...881

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Min svigerfar ligger for døden. Han har vært syk lenge, men nå er det på det siste. Det er naturligvis trist, men samtidig naturens gang. 
Det som er vanskelig er at mannen min sitter ved hans side døgnet rundt. Det har han gjort i snart ti dager. Og ingen vet om det er snakk om timer, dager eller uker igjen. 
Og jeg er så sliten av å holde hus og hjem alene. Ungene er små og trenger konstant tilsyn. De minste går i barnehage og hun eldste i andre klasse, så de er for små til å klare seg alene. Og jeg jobbet kveld/natt neste uke, men mannen mener jeg bør ringe meg syk. Det kan jeg jo ikke. Hva gjør andre folk i sånne situasjoner? 

Anonymkode: e3736...881

Man står i det. 

Anonymkode: fd7a9...fd2

Skrevet

Det er jo ikke deg dette er slitsomt for????

Anonymkode: a210b...e27

Skrevet

Det er slitsomt for deg.....tenk på mannen din som sitter der med sin døende pappa. Håper ikke du klager til han.

Anonymkode: b89e7...fd3

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det er slitsomt for deg.....tenk på mannen din som sitter der med sin døende pappa. Håper ikke du klager til han.

Anonymkode: b89e7...fd3

Enig. 

Anonymkode: fd7a9...fd2

Skrevet

Dette står man bare i. 

Svigerfaren din dør bare én gang. Så enkelt. Så vanskelig. 

Anonymkode: 8060f...207

Skrevet

Ja man står i det, men jeg må jo på jobb? Det var liksom det som var dilemmaet mitt. 
Dette kan i verste fall pågå i uker. Jeg jobber turnus og er avhengig av mannen. 

Jeg vet det er vondt å miste en forelder, jeg har mistet min eneste. Men kunne ikke melde meg ut av hverdagen selv om livet var vondt.

 

Anonymkode: e3736...881

Skrevet

Man står i det. Om du må være hjemme natt/ettermiddag så bruker du enten syk barnepasser eller søker velferdspermisjon. 
 

Selvsagt kan man melde seg ut når ens egen pappa skal dø. 

Anonymkode: 74a20...223

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Min svigerfar ligger for døden. Han har vært syk lenge, men nå er det på det siste. Det er naturligvis trist, men samtidig naturens gang. 
Det som er vanskelig er at mannen min sitter ved hans side døgnet rundt. Det har han gjort i snart ti dager. Og ingen vet om det er snakk om timer, dager eller uker igjen. 
Og jeg er så sliten av å holde hus og hjem alene. Ungene er små og trenger konstant tilsyn. De minste går i barnehage og hun eldste i andre klasse, så de er for små til å klare seg alene. Og jeg jobbet kveld/natt neste uke, men mannen mener jeg bør ringe meg syk. Det kan jeg jo ikke. Hva gjør andre folk i sånne situasjoner? 

Anonymkode: e3736...881

Er mannen sykemeldt? Hvis han skulle ha passet dem når du jobber, så har fu per definisjon "syk barnepasser" dersom du ikke har andre som kan stille opp og passe.

Eller så må mannen hjem for å passe de timene og du være beredt til å haste hjem fra jobb og overta dersom tilstanden til den syke forverrer seg.

Anonymkode: 57e6d...038

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Man står i det. Om du må være hjemme natt/ettermiddag så bruker du enten syk barnepasser eller søker velferdspermisjon. 
 

Selvsagt kan man melde seg ut når ens egen pappa skal dø. 

Anonymkode: 74a20...223

Skulle tatt seg ut om de 30% av foreldre som er aleneforsørgere hadde meldt seg ut. 

Anonymkode: 57e6d...038

Skrevet

Det er lov til å si at man er sliten av å holde fortet 10 dager alene. Selvom det fins alenemødre. 

Sjekk opp ang syk barnepasser. 

Anonymkode: 9d160...c5c

Skrevet
Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Skulle tatt seg ut om de 30% av foreldre som er aleneforsørgere hadde meldt seg ut. 

Anonymkode: 57e6d...038

Men hi sin mann er ikke aleneforsørger, han har sin partner å spille på. Å klage over at man er sliten av å ta seg av sine egne barn i 10 dager mens mannen er i dyp sorg er så selvsentrert at det mangler sidestykke. 

Anonymkode: 74a20...223

Skrevet

Jeg er arbeidsgiver…. Og menneske- dere er tøffe tak for dere som familie. Vist du er utslitt og sliten, belastningen stor så be om sykemelding. Dette er jo en overgangsfase - og dere må holde hode over vannet den tiden det står på. Fra at arbeidsgiverperspektiv så vil det være helt forståelig❤️

Anonymkode: fafbf...ab8

Skrevet

Sitter mannen din der hele døgnet? Sover han der? For om han veksler med noen andre og er hjemme og sover, så kan  han jo klare å ta vare på sine egne barn når de sover. Ja, han er i ferd med å miste faren sin, men det skal jo i utgangspunktet ikke gå ut over din arbeidsgiver. Du har ikke noen andre du kan spille på som kan komme og passe ungene mens du drar på jobb?

Anonymkode: 5cff3...9f6

Skrevet

Jeg regner med at din mann har søkt og fått lønnskompensasjon for å være med pårørende på slutten av livet? Du selv får prøve å bytte vakter eller finne en annen barnevakt eller i ytterste konsekvens være hjemme pga manglende barnepass. 
Det skulle bare mangle at din mann får sitte ved sin fars side når han dør! Du holder fortet, selvfølgelig gjør du det! 

Anonymkode: 576e8...75b

Skrevet

Dette er vanskelig for mannen din. Du må finne løsninger til hverdagen for en kort periode.

ring arbeidsgiver din og forklar situasjonen. Spør om det er mulig å gi deg kun dagvakter denne perioden? Kan du ta noen feriedager/avspasering (er jo vinterferie nå/snart) Evt bytt med kolleger (forklar grunnen). 

Enkle middager, spør om barna kan bli med venner hjem fra barnehage/skule, minimum av husarbeid og dropp eventuelle aktiviteter på kveldene.

legg deg tidlig de kveldene du kan. Husk også å ikke klag til mannen din, dette er utrolig tøft for han og da er det ekstra vanskelig med en sutrete kone hjemme.

og du…..tenk deg om du lå på det aller siste. Ville du ikke ønske at noen skulle sitte med deg mest mulig? 

Anonymkode: b861a...4e6

Skrevet

Har du ingen som kan avlaste / hjelpe deg litt? Noen venner, din familie, naboer? En time eller to av og til kan hjelpe mye. Jeg satt hos min mor i 16 dager og mannen var mer eller mindre alene med barna.  Jeg fikk avlasting av et par venninner av mamma som satt litt innimellom, men jeg var ikke så mye til hjelp for mannen for når jeg hadde et par timer "fri" ble det en balanse mellom å være litt sammen med ungene og å hvile hodet.  Min far var også litt med meg på sykehjemmet, men han var syk selv og kunne ikke ta ansvar over lenger tid. Men pleierne kom gjerne inn og sa at nå skulle de sjekke litt ekstra innom litt sånn at jeg kunne ringe mannen og si at han kunne komme ned med ungene så kunne jeg leke litt med dem på utsiden en liten stund. Da kunne han gå seg en liten tur eller bare slappet av på benken og prate med meg. 

Det er slitsomt for alle, og krever mye for å få kabalen til å gå opp, men det dreier seg tross alt om en ganske kort tid av livet selv om det kan gå både dager og noen ganger uker. Det er bare å gjøre det beste ut av det og legge lista lav for alt annet. 

Anonymkode: ff9ca...ae0

Skrevet
Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Men hi sin mann er ikke aleneforsørger, han har sin partner å spille på. Å klage over at man er sliten av å ta seg av sine egne barn i 10 dager mens mannen er i dyp sorg er så selvsentrert at det mangler sidestykke. 

Anonymkode: 74a20...223

Nå må du lære deg å lese, det er ikke det hun skriver at er problematisk.

Hun skriver at hun er satt opp til å jobbe kveld neste uke.

Anonymkode: 57e6d...038

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Nå må du lære deg å lese, det er ikke det hun skriver at er problematisk.

Hun skriver at hun er satt opp til å jobbe kveld neste uke.

Anonymkode: 57e6d...038

Og det må hun ta tak i og ordne, uten å involvere mannen. Det kan ikke være noen som mener at mannen skal forlate sin døende far for å være hjemme mens hi er på jobb? 

Anonymkode: 74a20...223

Skrevet
Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg regner med at din mann har søkt og fått lønnskompensasjon for å være med pårørende på slutten av livet? Du selv får prøve å bytte vakter eller finne en annen barnevakt eller i ytterste konsekvens være hjemme pga manglende barnepass. 
Det skulle bare mangle at din mann får sitte ved sin fars side når han dør! Du holder fortet, selvfølgelig gjør du det! 

Anonymkode: 576e8...75b

Hvis han har hatt mulighet til og søkt det der han jobber, så må HI ordne alternativt barnepass eller få ordnet ulønnet permisjon av egen arbeidsgiver. Da kan ikke syk barnepasser benyttes.

Anonymkode: 57e6d...038

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Og det må hun ta tak i og ordne, uten å involvere mannen. Det kan ikke være noen som mener at mannen skal forlate sin døende far for å være hjemme mens hi er på jobb? 

Anonymkode: 74a20...223

Det er ganske normalt å måtte det. 

Anonymkode: 57e6d...038

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er ganske normalt å måtte det. 

Anonymkode: 57e6d...038

Det tror jeg ikke er særlig normalt, uten at jeg har sett noen forskning på dette. 
 

Når noen nære dør så er det ganske vanlig at storfamilie og venner trår til, jeg har aldri opplevd at noen jeg kjenner har forlatt den døende fordi ens partner ikke evner logistikken med egne barn. 

Anonymkode: 74a20...223

Skrevet
Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Det er lov til å si at man er sliten av å holde fortet 10 dager alene. Selvom det fins alenemødre. 

Sjekk opp ang syk barnepasser. 

Anonymkode: 9d160...c5c

Det er sikkert lov, men for å sette ting i perspektiv så står noen aleneforsørgere i sorg alene, uten nettverk, og med små barn å ta vare på. Selv med sykemelding og «kun» ansvar for barna over periode, er det tøffere enn 10 dager av ‘vanlig’ omsorg.
 

Er det slik at jobben er vanskelig å kombinere med småbarnsliv, så går det an å gjøre noe med jobben, evt.engasjere nettverket. Synes TS det er slitsomt akkurat nå, er det mye hun kan gjøre selv - engasjere nettverket, ha dialog med arbeidsgiver, syk barnepasser dager, sykemelding. 

Anonymkode: b60f2...93f

Skrevet

Forklar problemet for arbeidsgiver. Hør om du kan få byttet til dagvakt eller ta ut ferie. Alternativt snakker du med dine venner eller din familie om de kan overnatte hos dere, eller om barna kan sove hos dem, de nettene du er på jobb.

Anonymkode: 374b6...1ca

Skrevet

Det er vel ikke noe dilemma? De aller fleste er glad i foreldrene sine og vil være der når de tar det siste pust. Du klarer å skaffe barnevakt, sykmelding eller ha syk barnepasser. 

Anonymkode: 680f3...450

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...