Lese seg opp på ting

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg i lang tid tok det som en selvfølge at folk flest leser seg opp på ting som er nytt for dem, f.eks. om man får en sykdom, vil kjøpe seg en ny bil, begynner på en ny tv-serie en liker osv. Etter hvert har jeg skjønt at det ikke er en selvfølge, men hvor vanlig er det?

Altså, hvis du f.eks. fikk vite at du har fått cøliaki, hvor mye ville du funnet ut om dette da? Hørt på det legen sa og det var det? Googlet det og lest litt slik at du fanger opp essensen? Lest alt du kommer over, helt ned til hva som skjer på cellenivå, lært deg alt om hvordan du skal kjenne igjen trygge matvarer osv.? Eventuelt noe annet?

Jeg gjør alltid det siste. Altså dykker ned i dypet og lærer meg alt jeg kan, uavhengig av hva det måtte være, så lenge det er noe som er eller blir viktig for meg, eller jeg bare blir interessert i. 

Anonymkode: 73ed7...79c

[Anonym bruker]

Nei jeg gidder virkelig ikke lese meg ned til «cellenivå» om en tv serie jeg ser på. Livet er for kort til det. 

Anonymkode: 5c65b...2fe

[Anonym bruker]

Det er jo en milevis forskjell på å lese seg grundig opp på sykdommer man evt får kontra å bakgrunnssjekke en serie man ønsker å se. Ved sykdom/diagnoser leser jeg så mye jeg kan for å ta riktige valg. Jeg stoler overhodet ikke blindt på en lege. 
En serie jeg liker ser jeg. Legger ikke mer i det. 

Skal jeg kjøpe ny bil så har jeg undersøkt det jeg har premisser for å forstå 

Anonymkode: 9d576...244

[Anonym bruker]

Veldig stor forskjell på å se en TV serie og få en sykdom/diagnose da.

Jeg leser om sykdommer som dukker opp, ikke ned på cellenivå akkurat, men nok til å forstå. Lese på NHI og Helsenorge er et minimum.

Men å lese meg opp på tv serier o.l. gidder jeg ikke altså. 

Anonymkode: 8c25b...55a

[Anonym bruker]

Når det gjelder sykdom så leser jeg meg opp. Fokuset er enten på forløp og når en risiko er passert f.eks. Dette kan jeg gjøre fordi jeg bare bruker det til å være forberedt. Deretter klarer jeg å legge det fra meg. En venninne jeg har klare ikke dette. Om hun leser om prognoser og ting som kan gå galt eller bivirkninger etc. så får hun angst og ser for seg at alt det verste skal slå til (selv om det f.eks. er under 1% sjanse og det er pasienter med et helt annet sykdomsbilde). Jeg setter grensen ved prognoser når behandlingen har sluttet å virke. Der vil jeg heller leve i nuet enn å telle ned og forholde meg til prognoser den siste tiden. 

Jeg leser meg også opp på behandling og hvordan man best bør leve med sykdommen. Dette fordi noe behandling må man be om selv fordi det er underkommuniseres og fordi Norge er veldig treg med å ta i bruk ny behandling. I tillegg snakkes det f.eks. lite om kostholdsråd i Norge, selv om dette kan ha stor betydning. Her leser jeg meg opp på forskningsrapporter, men bare til det nivået jeg trenger. Jeg har en venninne som går all-inn selv ved små hendelser og omtrent utdanner seg til lege hver gang. Skjer det noe litt alvorlig i familien klarer hun ikke å passe jobben sin eller andre forpliktelser fordi hun skal lese seg opp.  Selv om hun en sjelden gang kan få kunnskap som er veldig vanskelig tilgjengelig og som faktisk har verdi, så mener jeg slik omfangsrik dypdykking ville ødelagt min livskvalitet. I de fleste tilfeller får man nok kunnskap ved mye mindre dypdykk.

Når det gjelder bilkjøp og huskjøp leser jeg meg på det jeg trenger for å ta et godt valg. Dette trenger ikke ta lang tid om jeg finner det jeg trenger fra kilder jeg stoler på. 

TV-serier leser jeg meg ikke opp på. Om jeg skal velge å se noe sammen med andre, kan jeg sjekke en anmeldelse eller scoren fra IMDB for å være sikrere på at vi velger noe alle som skal se på liker, men ikke alltid. Noe mer utover det bruker jeg ikke tid på. Så ser vi gjerne første episode og gjør oss opp en mening etter dette.

Anonymkode: 168c5...79f

[Anonym bruker]

Det var da virkelig noen merkelige eksempler du kommer med. Det er en ørliten forskjell på behovet for kunnskap om sykdom og TV-serier. 

Anonymkode: e4169...3a7

[the amazing spidermamma]

Jo, hvis jeg lurer på noe, så leser jeg meg opp. 

Jeg er enig i at eksemplene er litt rare.

Noen ting, sånn som f. eks sykdom eller hvis man skal kjøpe noe som koster mye penger, trenger man jo informasjon for å ta kvalifiserte valg. 

Men en tv-serie, da handler det bare om interesse. Jeg kan godt finne på å lete etter info om noe som er tema i en tv-serie eller noe som jeg leser om i ei bok. Men det er bare for gøy, og det er ikke sikkert at jeg går "ned til cellenivå" av den grunn. 

[Anonym bruker]

Jeg jobber i dyrebutikk og jeg kan si at overaskende få leser seg opp før de kommer og skal kjøpe seg enten kjæledyr eller akvarium. Det er skuffende få faktisk.

Anonymkode: 98bbe...770

[Anonym bruker]

Jeg leser meg opp på det jeg trenger, av viktige ting, som jobb/fag, og ev sykdom. Leser det jeg trenger når vi kjøper en ny vaskemaskin el.l., og sjekker f.eks. viktige funksjoner når vi kjøper ny bil, og leser mer når ev utfordringer dukker opp. Uviktige ting som tv-serier gidder jeg ikke bakgrunnssjekke. 

Anonymkode: 33e2e...2ea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg jobber i dyrebutikk og jeg kan si at overaskende få leser seg opp før de kommer og skal kjøpe seg enten kjæledyr eller akvarium. Det er skuffende få faktisk.

Anonymkode: 98bbe...770

Det tror jeg på, synes alt for mange skaffer seg dyr, uten å ha lest seg opp på det. Eller de som skal ha en tøff hund, men har null kunnskap om hvordan den hunden skal trenes opp, og hva den trenger.

Jeg er selv allergisk mot pelsdyr. Så jeg har lest veldig mye om reptiler, og derfor kommet fram til at det er dyr jeg ikke kan ha. 

Jeg leser meg opp, på alt det jeg synes er viktig. Men en tv serie synes jeg ikke er så viktig. Er den ikke bra, så er det bare å slutte å se på den.

Anonymkode: e227a...f6e

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg ser jo at jeg nok avviker fra normalen her. Det med dyr er et annet godt eksempel. Da vi skulle få hund leste jeg alt mulig om hunder, fra kroppsspråket deres, via trening, stell og om lovverket rundt hundehold. Min svigerinne, som forøvrig er svært høyt utdannet og intelligent og som jeg er vant til at har høyt kunnskapsnivå, fikk hund like etter oss, og jeg ble litt satt ut over hvor lite hun hadde lært seg om hunder og hundehold. Sannsynligvis var hennes nivå det normale da, og mitt litt ekstremt, men jeg er bare slik.

Når det gjelder tv-serier, så var det kun ment som et eksempel på noe en kan interessere seg for. Det kunne like gjerne vært en bokserie, strikking, fisking el. Og selvfølgelig ikke alle serier man ser, men de man virkelig liker. F.eks. da Game of thrones begynte, før det tok helt av, leste jeg alle bøkene som er kommet ut, leste alt jeg kom over om filmingen, triva fra innspillingen og skuespillerne, intervjuer med forfatteren osv.

HI

Anonymkode: 73ed7...79c