Moren min kan ikke skjønne at hennes behandling av meg har påvirket hele livet mitt

[Anonym bruker]

Bør visst veldig langt dette. Håper du orker å tråle deg gjennom.

Vi er 3 barn. Jeg er dritten i midten. Broren min er et år eldre enn meg. Han er mors stolthet. Hun har fulgt han opp på treninger og kamper i hele oppveksten. Vasket lagdraktene og hjalp han å flytte da han begynte på skole et godt stykke unna. Har fått mye støtte, bil, førerkort og hun kausjonerte for han da han kjøpte sin første bolig.

Søsteren min er 3 år yngre enn meg. Mammas øyesten. Hun har oversett alt hun har gjort galt, eller tror det et min feil fordi jeg har fått skylden. Betalte bryllupet hennes, solgte henne et hus hun arvet for en billig penge, betalte førerkort og første bil til henne, og er barnevakt to ganger i uken for barna hennes.

Brør og søster inviteres på middag hos mamma en gang i uken.

Meg.. den hun liker minst. Hun prøver å skjule det, men har alltid behandlet leg dårlig. Jeg var litt utagerende i tenårene. Har ADHD, men ingen visste det da, ingen sjekket det heller. Ble sendt i fosterhjem da jeg var 16 fordi hun ikke orket meg. I barnevernsaker står det at hun ikke lenger orket løgnene mine. Faktum var at det var søsteren min som hadde hjemmefester og jeg fikk skylden. For det var jeg som var den utagerende.

Jeg husker mange episoder fra jeg var liten. Søsteren min og mamma kom hjem veldig sent en dag. De hadde bestemt seg for å reise på kjøpesenter sammen. Hun hadde fått fine, nye klær. Jeg ble lei meg for at jeg ikke fikk være med. Mamma sa da at jeg hadde jo arvet så mye fra xxx, så jeg trengte ikke noe. Xxx var mye både høyere og bredere enn meg. Så jeg gikk med «my little pony» genser til etter jeg begynte på ungdomsskolen. En gang arvet jeg en Levis-bukse. Den tok mamma og ga til søsteren min.

Jeg var mobbeoffer på skolen. Mye pga klærne jeg gikk i. Som mamma lot leg arve. Hun sparte nok mye penger på å ikke kjøpe klær til meg, men søsteren men kunne visst ikke arve etter meg, så hun fikk alltid nye klær.

Jeg fikk en Levis-bukse av pappa en gang. Den tok hun og ga til søsteren min.

Jeg fikk ingen hjelp til huskjøp, barnevakt, førerkort eller bil. Men jeg fikk lov å leie en bil av henne for 1000kr mnd.

Jeg har slitt psykisk det meste av livet. Jeg har sett på meg selv som en taper. Så mye at jeg er blitt en. Jeg har 3 barn med to menn, var gift med en av dem i 4 år. Etter det har jeg vært alene i 11 år. Jeg har bært av og på på DPS i mange år, og mamma har bare foraktet meg for det, så jeg har ikke sagt noe om det etter det. Hvis jeg blir syk eller har smerter noe sted, så får jeg beskjed om å skjerpe meg og slutte å klage. Da jeg fikk kraftige magesmerter spurte jeg om hun kunne kjøre meg til legen. Hun ba meg slutte å klage så fælt. Jeg gikk til legen, ble hentet med ambulanse og kjørt inn på sykehuset med sprukken blindtarm. Hun kom ikke.

Da jeg var 17 år ble jeg innlagt på psykiatrisk avdeling. Jeg forsøkte å ta livet mitt. Mamma ville ikke se meg.

Jeg ble innlagt fordi jeg hadde voldsomme svimmelhetsanfall. Jeg falt og var ustø. Jeg var på nevrologisk avd i 1 1/2 uke. De fant noe galt i øret mitt og jeg ble operert. Barna måtte plasseres hos venner av meg. Hun kunne ikke passe dem. Hun tok de med så de fikk besøke meg en gang, men da var hun mest opptatt av å be meg om å slutte å spille skuespill. SÅ ille var ikke den svimmelheten.

Søsteren min brakk et ribben, og mamma stod på døren klar for å hjelpe med barn og husarbeid etter 5 minutter. Broren min svarer ikke på telefonen på et døgn. Mamma står på døren. Jeg svarer ikke på 2 uker. Hun bryr seg ikke.

Hun skryter av begge søsknene mine. Både når de er der og når de ikke er der. Jeg får høre alt jeg gjør galt. Jeg har alltid følt meg verdiløs. Og det er nok årsaken til at jeg har bommet en del på menn jeg har valgt. Når noen har likt meg, så har jeg kastet meg for fort inn i det. Med det resultat at jeg feiler. Jeg vet ikke hvordan kjærlighet fungerer rett og slett.

Nå sist sa jeg fra. Hun har skrevet en del fullmakter og testamente. Der er jeg ikke nevnt med et eneste ord annet enn Xxx skal motta pliktdelsarven. Dette måtte hun så klart vise meg. Sånn for å si nok en gang at de andre er de hun bryr seg om. For det var jo best for meg å vite.

Jeg sa fra. Jeg sa at jeg ikke ser poenget med å gni inn at hun liker leg mindre enn de andre. At jeg ikke forstår hvorfor det er viktig for henne å stadig poengtere at jeg ikke er viktig for henne. Jeg spurte «forstår du ikke at denne behandlingen er årsaken til at jeg har slitt psykisk i alle år?» Det kunne hun så klart ikke forstå. Så begynte hun med «ja, det er jo alltid min skyld» og «hvis jeg er så fæl, hvorfor vil du ha noe med meg å gjøre?» Jeg svarte «fordi jeg ikke har noen andre! Og dårlig familie er bedre enn ingen familie… tydeligvis».

Men nå er jeg ferdig. Jeg har ikke snakket med henne siden. Dette var rett etter jul, og ingen av oss har tatt kontakt. Var invitert til søsteren min i går. Hun begynte å klage på meg. Hvor slem jeg var mot mamma og hvorfor fikk jeg meg til å si sånne ting. Mamma hadde bare vært snill mot oss i oppveksten. Gjort alt for oss. Betalt førerkort, bil og bryllup, og hjulpet oss med å skaffe det første hjemmet. Jeg sa at selv om HUN har fått hjelp til det, så betyr ikke det at JEG har fått deg. Jeg har ordnet alt dette selv. Men det trodde hun ikke på, for mamma hadde sagt noe annet, og hun hadde ikke for vane å lyve. Så var da vi ferdige.

Da har jeg broren min igjen da…

Ingen spørsmål, kun frustrasjon ut tror jeg.

Anonymkode: 2a482...989

[Anonym bruker]

For noen drittmennesker. Din mor er helt grusom og fortjener ikke deg. Bra du har kuttet kontakten med henne. Håper du holder det slik og ikke tar henne inn i livet ditt igjen. 

Anonymkode: a201f...851

[Anonym bruker]

Kutt all kontakt med henne! Tro meg, det er bedre med ingen familie, enn en som er dysfunksjonell! Ha gjerne kontakt med søsken, hvis de etterhvert kan se forskjellsbehandlingen som har skjedd. De har hatt en helt annerledes mor enn det du har hatt, så mulig det kan ta noe tid før de ser det. Hvis de nekter å ta bort skylappene sine, er det beste på lang sikt å kutte de også. Sender deg alle varme klemmer💞

Anonymkode: f7148...3ec

[Anonym bruker]

For ei rasskjerring. Hold avstand! Og en stor klem til deg.

 

Anonymkode: a94b3...775

[Anonym bruker]

Husk at søsteren din har vokst opp med en helt annen historie om oppveksten enn det du har. Det er ikke lett for henne å kjøpe din historie hvis den strider helt med hva hun har trodd. Det var stygt sakt til din mor, selv om det var forståelig. Heldig vis ble hun lei seg.

Ikke gi opp din søster. La henne få litt tid og ikke vær sint på henne for noe din mor har gjort.

Anonymkode: 8c844...65b

[Anonym bruker]

Problemet er at jeg har bare dem. Jeg Jar ingen andre. Det er både vanskelig og vondt å droppe dem. Barna reagerer på det også. De er så store at hun tar kontakt med dem selv. Inviterer dem til seg etter skole/jobb. Hun har egentlig et godt forhold til dem.

Det er som en slags avhengighet. Jeg må ha kontakten for å kunne føle noe. Jeg vet det er destruktivt, jeg vet det er skadelig, men jeg føler i hvert fall noe… om man kan forstå det…? Så blir jeg invitert, så tror jeg at jeg kommer løpende tilbake rett og slett.

Anonymkode: 2a482...989

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Husk at søsteren din har vokst opp med en helt annen historie om oppveksten enn det du har. Det er ikke lett for henne å kjøpe din historie hvis den strider helt med hva hun har trodd. Det var stygt sakt til din mor, selv om det var forståelig. Heldig vis ble hun lei seg.

Ikke gi opp din søster. La henne få litt tid og ikke vær sint på henne for noe din mor har gjort.

Anonymkode: 8c844...65b

Jeg vet jo det. Hun er oppvokst med at jeg er løgneren og den som er minst likt. Derfor har hun valgt å skylde på meg for alt det hun har gjort galt. Som den gangen hun hadde hjemmefest en helg mamma var bortreist. Jeg kom hjem, avsluttet festen, vasket to bad for oppkast, vasket ut røyklukt osv. Hun sa det var jeg som hadde festen.

Mamma ble ikke lei seg. Hun ble sint og barnslig.

Tror ikke søsteren min trenger tid. Mamma er feilfri nemlig.

Anonymkode: 2a482...989

[Anonym bruker]

Oi! Det var drøyt. 
 

Det er ett destruktivt forhold, høres ikke ut som du har så godt av det. Men jeg tror, mulig jeg tar feil, at din mor ser deg som bilde av egne feil. Det er lettere å rømme fra det ved å legge skylden på deg enn å innrømme det som sikkert hvisker veldig langt der inne, at her gjorde hun en dårlig jobb. Det er mer behagelig å slippe å ta ansvar for det selv. Hvis hun forteller seg selv dette nok ganger, så er det lett å tro på det til slutt. 

Anonymkode: 728eb...b46

[Anonym bruker]

Kjære vene Hadde absolutt hatt et minimums kontakt med dette mennensket. Min svigerdatter har hatt det på samme måte gjennom barndommen og ungdomsårene, og har kuttet kontakten med både mor, far og søsken. Hennes nye familie er meg, barna mine, foreldrene mine samt mine søsken. Og hun har flotte venninner som stiller opp.

Anonymkode: 0b475...58a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Kjære vene Hadde absolutt hatt et minimums kontakt med dette mennensket. Min svigerdatter har hatt det på samme måte gjennom barndommen og ungdomsårene, og har kuttet kontakten med både mor, far og søsken. Hennes nye familie er meg, barna mine, foreldrene mine samt mine søsken. Og hun har flotte venninner som stiller opp.

Anonymkode: 0b475...58a

Det er fint for henne. Bra dere tar vare på henne. Jeg har dessverre i min depresjon skjøvet alle venner vekk. Jeg tror det verste om folk, så jeg holder meg unna. Og det blir jo ikke bedre av det. Og ny mann finner jeg nok aldri. Hvem vil ha en taper som meg? Jeg har ikke noe å tilby. Ingen utdannelse, ingen jobb akkurat nå, tre barn og et hus jeg må selge for å kunne klare meg økonomisk. Så blir jeg en taper på nederste hylle. Fy så verdiløs jeg føler meg akkurat nå.

Anonymkode: 2a482...989

[Anonym bruker]

Du burde printe det du har skrevet her og sende til mor, søster og bror. Så de får høre din side av saken. 🩷

Anonymkode: 4fc0f...3f0

[Anonym bruker]

Så grusomt å høre! Sender en god klem 🌸

Anonymkode: a17c6...fa5

[Anonym bruker]

Du er opptatt av at din mor ikke skjønner hvordan hennes atferd virker inn på deg. La oss si hun skjønner det en dag og sier det til deg - hva vil det endre? Svaret er sannsynligvis ikke mye - fordi det er bare du som kan endre det du føler. Og så er det urimelig og vonde ting du beskriver, men som andre påpekte - hvert menneske har sin «verden» og sin versjon av hvordan de opplever seg selv og andre. Så hva din søster, bror og mor føler i relasjon til deg er like legitimt som dine opplevelser..

Anonymkode: 1bef8...7ca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Du er opptatt av at din mor ikke skjønner hvordan hennes atferd virker inn på deg. La oss si hun skjønner det en dag og sier det til deg - hva vil det endre? Svaret er sannsynligvis ikke mye - fordi det er bare du som kan endre det du føler. Og så er det urimelig og vonde ting du beskriver, men som andre påpekte - hvert menneske har sin «verden» og sin versjon av hvordan de opplever seg selv og andre. Så hva din søster, bror og mor føler i relasjon til deg er like legitimt som dine opplevelser..

Anonymkode: 1bef8...7ca

Føler i relasjon til hi? Det er ikke føleri at hi har fått skylda for ting søsteren har gjort, ei heller at søster og bror har fått, og kommer til å få, mye mer enn hi. Det er fakta og kan mest sannsynlig ses på en kontoutskrift.  

Anonymkode: 4d065...45d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Du er opptatt av at din mor ikke skjønner hvordan hennes atferd virker inn på deg. La oss si hun skjønner det en dag og sier det til deg - hva vil det endre? Svaret er sannsynligvis ikke mye - fordi det er bare du som kan endre det du føler. Og så er det urimelig og vonde ting du beskriver, men som andre påpekte - hvert menneske har sin «verden» og sin versjon av hvordan de opplever seg selv og andre. Så hva din søster, bror og mor føler i relasjon til deg er like legitimt som dine opplevelser..

Anonymkode: 1bef8...7ca

Hva vil det endre? Ikke noe om ikke adferden endres i tillegg. Hvis hun hadde sett på meg som en datter og elsket meg betingelsesløst slik hun gjør med de to andre, så hadde jeg kanskje følt at jeg hadde verdi igjen.

De må jo gjerne føle hva de vil, men de trenger ikke gni det inn? Noen følelser kan man holde for seg selv? Noen ganger kan man behandle andre mennesker med respekt i steder for å fortelle dem alt de har gjort galt i livet? Egentlig ønsker jeg bare å føle at noen bryr seg om meg

Anonymkode: 2a482...989

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Hva vil det endre? Ikke noe om ikke adferden endres i tillegg. Hvis hun hadde sett på meg som en datter og elsket meg betingelsesløst slik hun gjør med de to andre, så hadde jeg kanskje følt at jeg hadde verdi igjen.

De må jo gjerne føle hva de vil, men de trenger ikke gni det inn? Noen følelser kan man holde for seg selv? Noen ganger kan man behandle andre mennesker med respekt i steder for å fortelle dem alt de har gjort galt i livet? Egentlig ønsker jeg bare å føle at noen bryr seg om meg

Anonymkode: 2a482...989

Har du hjelp av psykolog? Helst kognitiv terapi?

Jeg tror at mennesker som din mor ser ikke, og kommer aldri til å se, egne feil.

Jeg har selv en far som er rimelig avstumpet, og psykisk ustabil. Jeg brukte mange år på å være lei meg, skuffet, føle meg uelsket osv, for det var så urettferdig at andre hadde en far som fungerte og ikke jeg.

Min pappa gjør også enorm forskjell, han har to barn han har kontakt med og gjør alt for, han har også et stebarn som han inkluderer veldig i sitt liv, også har han to barn han ikke har noe særlig kontakt med (meg og min bror). Jeg kan sende meldinger, gaver, kort osv, uten svar. Han sendte julegave i posten til to av ungene mine, to fikk ingenting. 

Jeg fant ut at jeg bare måtte skyve det bort. Han kan ikke få ha innflytelse på mitt liv. Så enkelt og så vanskelig.

Jeg er meg, og jeg må leve mitt liv. Jeg trenger ikke han for å leve et godt liv, hans tap!

Når jeg klarte å legge vekk bitterhet, sårhet, sjalusi på andre  osv så ble det faktisk mye lettere å puste. Jeg har ansvar for mitt liv, og jeg skal leve det på en ok måte.

Det er det kognitiv terapi handler om. Ja, man har baggasje, ja, man er formet av det man har opplevd, farget av opplevelsene som har vært osv, men fortid er fortid, den får vi ikke gjort noe med. Her og nå starter resten av livet, hvordan skal det leves? Uansett hva som har skjedd tidligere kan man klare å stable sammen et greit liv, men noen ganger trenger man hjelp for å få det til.

Håper du får det til.

Anonymkode: ee115...d99

[Gladjente00]

For din egen psyke ville jeg tatt avstand fra din mor nå. Ha kontakt med søsken hvis de gir deg noe. Bygg deg opp igjen og få hjelp til å sortere tanker og følelser. Slik du har blitt behandlet er den verste sorten fra en mot og Ingen fortjener dette!! Du er verdt like mye som de andre. Og søsteren din har blitt fortalt en annen historie ifra mor din og levdt ett annet liv en deg, så det å få henne til å innse hvordan din mor egentlig har behandlet deg kan ta tid, og i verste fall så vil hun ikke forstå. Og hvis du har hatt problemer pga dette også, så vil hun bare se det kanskje isdedenfor å se årsaken til problemene. Jeg ønsker deg det aller beste ❤️

[Anonym bruker]

Klem til deg hi ❤️ Historien din gjør dypt inntrykk. Hjerteskjærende lesning💔

Anonymkode: 7b5a7...c29

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 14.2.2024 den 19.50):

Det er fint for henne. Bra dere tar vare på henne. Jeg har dessverre i min depresjon skjøvet alle venner vekk. Jeg tror det verste om folk, så jeg holder meg unna. Og det blir jo ikke bedre av det. Og ny mann finner jeg nok aldri. Hvem vil ha en taper som meg? Jeg har ikke noe å tilby. Ingen utdannelse, ingen jobb akkurat nå, tre barn og et hus jeg må selge for å kunne klare meg økonomisk. Så blir jeg en taper på nederste hylle. Fy så verdiløs jeg føler meg akkurat nå.

Anonymkode: 2a482...989

Kjære deg. Du er ikke en taper, du er et resultat av en mor som helt klart er et ødelagt menneske på så mange måter. Du har klart deg bedre i livet enn mange andre, og du har tre sikkert nydelige barn i livet ditt. Hvor gamle er barna dine? Kan du ta noen studier slik at du får en jobb? Om du studerer som enslig forsørger er gir lånekassen gode ordninger, og du kan og søke økonomisk hjelp gjennom NAV når du studerer.

Å selge huset føles nok som et nederlag. Men du finner en annen plass å bo, tenk på det som et nytt kapittel du overkommer. Kanskje til og med til det bedre? Ta kontakt med dine venner, eller skaff deg nye venner. Start med en fritidsaktivitet, en klubb. Vær sosial å få et lite nettverk. Tør å ha tillitt til at ikke alle vil deg vondt. Det finnes gode mennesker der ute også

En dag vil den rette komme å se deg for den du er, når du minst venter det. Du vil ikke alltid være alene. Men tør å spørre deg selv om dette er riktig, ikke slipp hvem som helst inn. Jeg vet det er vanskelig. 

Jeg er selv et resultat av en mor som satte min søster først og som har løyet til meg hele oppveksten min. Hun forlot meg for en mann da jeg var 14, jeg endte opp hos mine alkoholiserte besteforeldre fordi min far ikke kunne ha meg. Da jeg var 17 døde min bestefar, jeg fikk skylden å ble kastet ut for å klare meg selv. Jeg har hatt mange utfordringer etter dette, og veien har vært langt fra lett. Men en ting har jeg lært. Motgang gjør deg sterk, det ruster deg til å bryte deg videre i livet når ting blir tungt. Når du har levd med det store deler av oppveksten, så står du sterkere når du møter det i voksen alder fordi du er jo tross alt vant til motgang og skuffelser. Jeg har i dag et flott hus med en snill mann, to nydelig barn, en utdannelse og en godt betalt jobb jeg trives i, med et nettverk av venner jeg stoler på. Men jeg har måttet jobbe for dette, og mange ganger har jeg følt det akkurat som deg. 

Man lærer seg hva man ikke vil ha etter dårlige forhold, ta det til deg og husk det. Du har like mye rett å ha det bra som alle andre, og du har egenskaper som gjør akkurat deg enestående. Du har masse å tilby, du bare ser det ikke selv fordi din mor har løyet til deg å sagt det motsatte. Se heller på henne som taperen og deg selv som den sterke. Reis deg opp å klapp deg selv på skulderen å si, "jeg er tøff, og dette skal jeg klare"! For når du har klart alt du har gjort til nå, så klarer du resten også ❤️

-fra 1 løvetannbarn til et annet

Anonymkode: be34c...4c5