«Å angre på å få barn»

[Anonym bruker]

Det er en trend å hylle barnløsheten. Det er hipt å ikke ville ha barn. Ingeborg Senneset er en av dem som har satt dette på dagsordenen igjen og igjen. Nå har hun hørt fra mange foreldre som angrer på å ha fått barn.

For meg er det et merkelig konsept. Ja, i slitsomme perioder kan jeg savne hvordan ting var før jeg fikk barn, all egentiden og energien. 

Men å angre på å at man har fått barn? For meg er det litt som om man angrer på at man har funnet seg en meningsfull jobb som krever litt av deg heller enn å NAV’e.

Å angre på at man sto opp om morgenen i stedet for at man ble liggende hele dagen å se på Netflix.

Biologisk sett er meningen med livet å bringe genene videre. Også er det slik at biologien og evolusjonen har programmert hjernene våre til å ønske dette. Til å føle mening med det.

Å ikke ville ha barn er litt som å ikke ville spise eller drikke vann, mener jeg. Noen mennesker liker ikke mat, de spiser kanskje kun fordi de må. Spiser kanskje bare energibarer. Noen mennesker vil helst ikke treffe andre mennesker, de vil helst ikke jobbe, de vil helst ikke oppnå noe i livet eller gjøre noe i livet.

Og alt dette er avvik som vi må akseptere. Det vil alltid være noen som tenker sånn. 
 

Men når samfunnet har blitt sånn at alt for få får barn samtidig som vi har behov for at vi får flere barn, så bør idealiseringen av det barnløse liv og snakket om hvor fælt det er med barn og hvor mye folk «angrer» (og ja, da min datter skrek 20 timer i døgnet av kolikk angrer jeg faktisk innimellom, men det gikk jo over) tones kraftig ned.

I stedet for å snakke om hvor «dritt» det er å ha barn, hva med å gjøre ting litt enklere for oss foreldre?

6 timers arbeidsdag for foreldre for eksempel. Barnehageplass også for de som er født i desember-mai. The list goes on

Anonymkode: 52228...8e4

[Anonym bruker]

Det er et latterlig egofokus. Folk som ikke har barn er svært sjelden spesielt velutviklede sosiale individer, de mangler helt vesentlige erfaringer for å være fullt og helt mennesker.

Anonymkode: bc5ca...205

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er et latterlig egofokus. Folk som ikke har barn er svært sjelden spesielt velutviklede sosiale individer, de mangler helt vesentlige erfaringer for å være fullt og helt mennesker.

Anonymkode: bc5ca...205

Jeg tror også at de fleste av oss ikke har det bra med et liv uten barn, akkurat som de fleste ikke har godt av å gå hjemme med uføretrygd uten noe meningsfylt å drive med. Det er sunt å bry seg om andre, og å ha ansvar for noen andre

Anonymkode: 52228...8e4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er et latterlig egofokus. Folk som ikke har barn er svært sjelden spesielt velutviklede sosiale individer, de mangler helt vesentlige erfaringer for å være fullt og helt mennesker.

Anonymkode: bc5ca...205

Så hvis barna dine velger å ikke få barn, så vil du mene det samme om de?

Anonymkode: 280eb...b10

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Det er en trend å hylle barnløsheten. Det er hipt å ikke ville ha barn. Ingeborg Senneset er en av dem som har satt dette på dagsordenen igjen og igjen. Nå har hun hørt fra mange foreldre som angrer på å ha fått barn.

For meg er det et merkelig konsept. Ja, i slitsomme perioder kan jeg savne hvordan ting var før jeg fikk barn, all egentiden og energien. 

Men å angre på å at man har fått barn? For meg er det litt som om man angrer på at man har funnet seg en meningsfull jobb som krever litt av deg heller enn å NAV’e.

Å angre på at man sto opp om morgenen i stedet for at man ble liggende hele dagen å se på Netflix.

Biologisk sett er meningen med livet å bringe genene videre. Også er det slik at biologien og evolusjonen har programmert hjernene våre til å ønske dette. Til å føle mening med det.

Å ikke ville ha barn er litt som å ikke ville spise eller drikke vann, mener jeg. Noen mennesker liker ikke mat, de spiser kanskje kun fordi de må. Spiser kanskje bare energibarer. Noen mennesker vil helst ikke treffe andre mennesker, de vil helst ikke jobbe, de vil helst ikke oppnå noe i livet eller gjøre noe i livet.

Og alt dette er avvik som vi må akseptere. Det vil alltid være noen som tenker sånn. 
 

Men når samfunnet har blitt sånn at alt for få får barn samtidig som vi har behov for at vi får flere barn, så bør idealiseringen av det barnløse liv og snakket om hvor fælt det er med barn og hvor mye folk «angrer» (og ja, da min datter skrek 20 timer i døgnet av kolikk angrer jeg faktisk innimellom, men det gikk jo over) tones kraftig ned.

I stedet for å snakke om hvor «dritt» det er å ha barn, hva med å gjøre ting litt enklere for oss foreldre?

6 timers arbeidsdag for foreldre for eksempel. Barnehageplass også for de som er født i desember-mai. The list goes on

Anonymkode: 52228...8e4

Nå er jo ikke den dama i vater i det hele tatt, så ikke hør på henne da. Hun skulke jo vært luket bort fra det offentlige rom.

Anonymkode: 0eadc...c3e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror også at de fleste av oss ikke har det bra med et liv uten barn, akkurat som de fleste ikke har godt av å gå hjemme med uføretrygd uten noe meningsfylt å drive med. Det er sunt å bry seg om andre, og å ha ansvar for noen andre

Anonymkode: 52228...8e4

Hvorfor drar du uføretrygd inn i dette? Det er jo ikke noe folk velger, det får de jo fordi de er for syke til å jobbe.

Anonymkode: 0eadc...c3e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Det er et latterlig egofokus. Folk som ikke har barn er svært sjelden spesielt velutviklede sosiale individer, de mangler helt vesentlige erfaringer for å være fullt og helt mennesker.

Anonymkode: bc5ca...205

Det er det dummeste jeg har hørt. 

Er selvsagt glad i barna mine, men jeg angrer på at jeg har fått barn. Vanskelig å forklare hvorfor. 

Anonymkode: 6223a...e10

[Anonym bruker]

Det å sammenligne å være barnløs med å gå på NAV og ligge og dra seg i sengen til langt på dag blir jo bare latterlig. Et liv uten barn er et like meningsfylt liv som ett med. Det er kun du som har fasiten på hvordan ditt liv er, og det gjelder samtlige av oss. Og tiden og samfunnet vi lever i nå gjør ikke akkurat familieplanlegging videre attraktivt.

Anonymkode: 07637...c81

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tror også at de fleste av oss ikke har det bra med et liv uten barn, akkurat som de fleste ikke har godt av å gå hjemme med uføretrygd uten noe meningsfylt å drive med. Det er sunt å bry seg om andre, og å ha ansvar for noen andre

Anonymkode: 52228...8e4

Jaggu. Det er fullt mulig å bry seg om andre uten å få egne barn. Det fins attpåtil mange yrker der barnløse nettopp har ansvar for noen andre enn seg selv. 

Anonymkode: 34769...b05

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er et latterlig egofokus. Folk som ikke har barn er svært sjelden spesielt velutviklede sosiale individer, de mangler helt vesentlige erfaringer for å være fullt og helt mennesker.

Anonymkode: bc5ca...205

Dummeste jeg har lest på lenge.

Anonymkode: 7a870...6cb

[Iiiiik]

Jeg kan forstå at noen kan velge å ikke få barn. Valget kan jo begrunnes både ut fra egne egenskaper og erfaringer, og ut fra at verden er overbefolket fra før. Jeg kan også forstå at man kan tenke at verden ser ut til å gå i feil retning, og at man er bekymret for om ens egne barn vil kunne leve godt både med tanke på miljø. fordeling av ressurser og krig. 

Det å angre på barna sine er vanskeligere å forstå. Man kan kanskje angre på at man satte barn til verden, med samme begrunnelse som det jeg har oppgitt over, men det å angre på det lille mennesket som du har ansvar for, det er nesten ikke lov. Å bli gravid er for mange enklere enn det er å være forelder, men man skylder faktisk barna sine å ikke bruke krefter på å angre på dem. 

[Anonym bruker]

Etter å ha brukt to år på å holde et barn som ikke vil leve i livet, er jeg jaggu ikke sikker. Jeg er glad i barnet mitt og har i mange år levd på barnets premisser, og de to siste årene har vært ekstreme. Ville jeg foretrukket å slippe det? Jepp. 

Anonymkode: 96df1...95a

[the amazing spidermamma]

Jeg kjenner flere som er frivillig barnløse. 

Dette er reflekterte, høyt utdannede damer med et stort nettverk, meningsfulle verv og høy sosial kompetanse. 

De har gjort et bevisst valg, og de er gift/samboende med menn som også vil leve uten barn. 

Jeg ser ikke poenget med å stemple folk som ikke vil ha barn, det er virkelig mange grunner til å la være. 

Og de som angrer, kan godt elske barna sine høyt, men likevel innse at livet hadde vært lettere uten, hvis omstendighetene er tøffe nok. 

Jeg synes det er vanskelig å sette seg inn i å skulle angre på mine barn, men så har jeg også et relativt enkelt liv uten de store utfordringene. 

[Anonym bruker]

Folk som angrer på at de fikk barn angrer sjelden på at de fikk barna de fikk, men at de fikk barn over hodet. Jeg har til gode å høre om noen som gjør denne angeren personlig.

Utover det, er det noe verden slettes ikke trenger, så er det at folk får flere barn. 

Anonymkode: fd890...7cc

[Anonym bruker]

Vi kunne ikke få barn og valgte å ikke sette i gang noen store prosesser med å få det. Da valgte vi heller å være en ressurs for søskens barn, og vi levde et veldig bra og lykkelig liv. Så plutselig en dag hadde vi tydeligvis funnet en nøkkel.... omgangssyken eller matforgiftningen eller hva det nå var, viste seg å være en graviditet. "Alle" fortalte oss da hvor mye lykkeligere livet vårt kom til å bli nå...  Nå skulle livet liksom bli fullverdig.  

Vel, ja - vi er lykkelige og vil selvfølgelig ikke bytte bort ungene, men ikke noe lykkeligere enn før vi fikk barn og meningen med livet har ikke forandret heller. Vi er ikke ulykkeligere heller. Men jeg blir fremdeles irritert over folk som prøver å fortelle meg hvor mye bedre livet er med barn.  Når det er sagt, så trenger vi at det blir født nye barn. 

Anonymkode: b1460...45f

[Anonym bruker]

Det er vel bedre at de som ikke vil ha barn ikke får barn enn at de får barn?

Anonymkode: 7f5d9...ae6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vi kunne ikke få barn og valgte å ikke sette i gang noen store prosesser med å få det. Da valgte vi heller å være en ressurs for søskens barn, og vi levde et veldig bra og lykkelig liv. Så plutselig en dag hadde vi tydeligvis funnet en nøkkel.... omgangssyken eller matforgiftningen eller hva det nå var, viste seg å være en graviditet. "Alle" fortalte oss da hvor mye lykkeligere livet vårt kom til å bli nå...  Nå skulle livet liksom bli fullverdig.  

Vel, ja - vi er lykkelige og vil selvfølgelig ikke bytte bort ungene, men ikke noe lykkeligere enn før vi fikk barn og meningen med livet har ikke forandret heller. Vi er ikke ulykkeligere heller. Men jeg blir fremdeles irritert over folk som prøver å fortelle meg hvor mye bedre livet er med barn.  Når det er sagt, så trenger vi at det blir født nye barn. 

Anonymkode: b1460...45f

Så bra! Og jeg uttrykte meg uheldig i hovedinnlegget ser jeg. Jeg mener dessuten at man kan leve fullverdige og lykkelige liv som ufør eller med å ikke gå ut eller lignende. Men det er nok vanskeligere enn når man velger det folk flest gjør.

Hverken jeg eller mannen min har søsken, og tanken på å ha et barnløst søsken som kunne ha vært en tante eller onkel til våre barn høres veldig hyggelig ut.

Jeg vil ikke si at jeg er lykkeligere nå enn før jeg fikk barn, akkurat som jeg ikke er lykkeligere med den jobben jeg har nå som et ganske meningsfull enn jeg var da jeg som 20-åring jobbet i en butikk ved siden av studiene.

Livet går opp noen «levels» i vanskelighetsgrad både av å ha en utfordrende jobb og ved å ha barn. 
 

Jeg er sikker på at det er mange måter å finne mening i livene sine på. OG det er mange «udugelige» og fæle folk som har barn, og mange flotte folk som ikke har det.

Men jeg står for at det naturlige er at de fleste av oss ønsker seg det (slik du jo også gjorde), og at samfunnet bør tilrettelegge bedre og ikke idealisere å ikke ha barn, og skape et samfunn der det å ha barn er så slitsomt.

 

HI

Anonymkode: 52228...8e4

[Anonym bruker]

Jeg angrer på at jeg fikk barn. Ikke fordi det er så slitsomt, eller fordi det hadde vært lettere uten. Jeg ønsker ikke barna jeg har ikke-eksisterende heller. Jeg bare angrer på at jeg fikk dem. Er det virkelig et problem for folk?

Anonymkode: 840c0...7a7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg angrer på at jeg fikk barn. Ikke fordi det er så slitsomt, eller fordi det hadde vært lettere uten. Jeg ønsker ikke barna jeg har ikke-eksisterende heller. Jeg bare angrer på at jeg fikk dem. Er det virkelig et problem for folk?

Anonymkode: 840c0...7a7

For folk - nei, de kan jo velge deg bort. For barna dine - ja, et kjempeproblem.

Anonymkode: bc5ca...205

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

For folk - nei, de kan jo velge deg bort. For barna dine - ja, et kjempeproblem.

Anonymkode: bc5ca...205

Absolutt ikke. Tror du virkelig at de betyr mindre for meg enn dine for deg?

Anonymkode: 840c0...7a7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Folk som angrer på at de fikk barn angrer sjelden på at de fikk barna de fikk, men at de fikk barn over hodet. Jeg har til gode å høre om noen som gjør denne angeren personlig.

Utover det, er det noe verden slettes ikke trenger, så er det at folk får flere barn. 

Anonymkode: fd890...7cc

Tvert i mot i enkelte områder. Flere land har ett skrikende behov for at flere får barn. Det er enorm forskjell på Italia vs Nigeria. I det ene landet sliter de med aldrende befolkning uten nye borgere som kan ivareta alle behov, mens i det andre henger ikke infrastruktur med og man ender mer en befolkning hvor 12 år gamle jenter giftes bort og forblir analfabeter. Man må skille på miljøet barna vokser opp i. 
 

Jeg legger meg ikke opp i hvem som har eller ikke har barn, om det er frivillig eller ufrivillig, eller at det skal være hele meningen med livet. Kan også forstå at for en del blir dette fullstendig sjokk i dagens samfunn og man overhodet ikke er mentalt forberedt på hvilken enorm innvirkning det har på livet. Største sjokket for min del var følelsen av å aldri være uredd igjen. 
 

Så blir jeg så irritert på frivillige barnløse som bruker «alle barna i verden som er uten foreldre eller dysfunksjonelle foreldre» som argument for eget behov for selvrealisering. Hvis ikke man har tenkt til å ivareta de barna, spar meg for argumentet. De fleste jeg kjenner som har fosterbarn, har egne barn også, så det er ikke slik at å velge det bort i første omgang gjør det så mye rausere og nyttig for samfunnet av den grunn. 

Anonymkode: fb0ad...6db

[Anonym bruker]

Verdens største tabu må jo være å si man ikke ønsker seg barn. 

Jeg fikk barn tidlig, ved ett uhell. Og da ble det jo bare sånn da. Jeg har 3 barn jeg elsker over alt på jord, men jeg er helt sikker på at jeg kunne levd ett lykkelig liv uten de også. Jeg har venninner som har det helt supert uten barn og som ikke vil ha det, og jeg har venninner som gjerne ønsker seg barn, men ikke har mann, eller sliter med å få barn. 

Anonymkode: 15e39...d32

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Så bra! Og jeg uttrykte meg uheldig i hovedinnlegget ser jeg. Jeg mener dessuten at man kan leve fullverdige og lykkelige liv som ufør eller med å ikke gå ut eller lignende. Men det er nok vanskeligere enn når man velger det folk flest gjør.

Hverken jeg eller mannen min har søsken, og tanken på å ha et barnløst søsken som kunne ha vært en tante eller onkel til våre barn høres veldig hyggelig ut.

Jeg vil ikke si at jeg er lykkeligere nå enn før jeg fikk barn, akkurat som jeg ikke er lykkeligere med den jobben jeg har nå som et ganske meningsfull enn jeg var da jeg som 20-åring jobbet i en butikk ved siden av studiene.

Livet går opp noen «levels» i vanskelighetsgrad både av å ha en utfordrende jobb og ved å ha barn. 
 

Jeg er sikker på at det er mange måter å finne mening i livene sine på. OG det er mange «udugelige» og fæle folk som har barn, og mange flotte folk som ikke har det.

Men jeg står for at det naturlige er at de fleste av oss ønsker seg det (slik du jo også gjorde), og at samfunnet bør tilrettelegge bedre og ikke idealisere å ikke ha barn, og skape et samfunn der det å ha barn er så slitsomt.

 

HI

Anonymkode: 52228...8e4

Du har helt rett - du uttrykte deg veldig uheldig i hovedinnlegget.

Og likevel fortsetter du med det samme her - med først å si at uføretrygdede eller folk som aldri går ut sikkert kan være lykkelige de også, men at det nok er vanskeligere om de velger å ikke gjøre det folk flest gjør.

Snakker om å avsløre egen uvitenhet og fordommer...

Anonymkode: 58432...ea0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 13.2.2024 den 21.41):

Så bra! Og jeg uttrykte meg uheldig i hovedinnlegget ser jeg. Jeg mener dessuten at man kan leve fullverdige og lykkelige liv som ufør eller med å ikke gå ut eller lignende. Men det er nok vanskeligere enn når man velger det folk flest gjør.

Hverken jeg eller mannen min har søsken, og tanken på å ha et barnløst søsken som kunne ha vært en tante eller onkel til våre barn høres veldig hyggelig ut.

Jeg vil ikke si at jeg er lykkeligere nå enn før jeg fikk barn, akkurat som jeg ikke er lykkeligere med den jobben jeg har nå som et ganske meningsfull enn jeg var da jeg som 20-åring jobbet i en butikk ved siden av studiene.

Livet går opp noen «levels» i vanskelighetsgrad både av å ha en utfordrende jobb og ved å ha barn. 
 

Jeg er sikker på at det er mange måter å finne mening i livene sine på. OG det er mange «udugelige» og fæle folk som har barn, og mange flotte folk som ikke har det.

Men jeg står for at det naturlige er at de fleste av oss ønsker seg det (slik du jo også gjorde), og at samfunnet bør tilrettelegge bedre og ikke idealisere å ikke ha barn, og skape et samfunn der det å ha barn er så slitsomt.

 

HI

Anonymkode: 52228...8e4

Tenker du at folk velger å bli syk og ufør?

Anonymkode: fb7f3...2bf

[Anonym bruker]

Det blir for dumt å sammenlikne behov for å få barn, med behov for mat og vann. Da har jo ikke ufrivillig barnløse noen sjanse til et fullkomment liv. Jeg har barn. Jeg er glad for og elsker familien min. Allikevel har jeg ingen problemer med å se at livet uten barn hadde vært godt og kanskje bedre, med mindre bekymringer. For kloden sin del, er det bra at folk velger bort barn.

Anonymkode: 690a3...880