Tanker i natten

[Anonym bruker]

Har noen ting jeg tenker på. 
 

Det første er den sosiale biten. Tror dere noen som ikke er ensom/alene klarer å skjønne hvordan det er? Om du har rikt liv med familie, kjæreste og venner tror jeg ikke det er mulig. Det å aldri få en meld, en klem, hei, går det fint med deg, lyst å finne på noe en dag? Skulle ha en sosial begivenhet forrige uke (første i år), men ble det? Nei. Den sorgen. Ikke sett noen dette året utenom kunder/kollega. 2024 blir tydeligvis et verre år enn de andre. 
 

Det andre er. Har vært singel i xx antall. Helt håpløst når man ikke vil være det. En jeg har på Facebook ble singel rett før jul og annonserte nå at hun er i et forhold. 
 

Det tredje er økonomi/jobb. Er dette som er livet? Jobbe og allikevel ikke ha råd til annet enn mat og dette blir snart enda verre økonomisk.  Blir ikke ferietur i år. 
 

Lurer rett å slett hva er vitsen med dette? Ingenting å se frem til eller glede seg til. Heller det motsatte ser jeg. 

Anonymkode: 6aec5...1f1

[Anonym bruker]

Jeg bytter gjerne liv med deg, ditt liv ville vært en drøm i forhold til mitt.Du kan få mitt gratis.

Anonymkode: 0d473...897

[Anonym bruker]

For 100. gang:

1. Gjør du særlig innsats selv for å få et rikere sosialt liv, eller sitter du stort sett bare og tvinner tommeltotter og venter på at andre skal gjøre jobben?

2. Hva gjør du for å finne en kjæreste? Han kommer ikke bare på døra di en dag av seg selv.

3. Da må du enten lete etter en bedre betalt jobb, eller jobbe ekstra. Sånt er mulig å gjøre noe med. Evt ta en utdannelse på deltid mens du jobber, for å kunne få en jobb med høyere lønn. Det er ikke en menneskerett å dra på ferie hver år, og iallefall ikke utenlands. For mange er ferie en langhelg på hotell i Norge også, det er ikke like dyrt. Og hvor nøye er du på hva du bruker penger på? Har inntrykk av at du f.eks bruker en del på alkohol.

4. Du kommer ikke til å få det bedre før du tar skikkelig grep og kommer deg til legen. Og du må være 100% ærlig helt fra starten. Ingen kan vite hvordan du egentlig har det uten at du forteller det. Ikke de rundt deg, og ikke legen. Ingen er tenkelesere. Men dette har du blitt fortalt x antall ganger, det er KUN opp til deg om du faktisk vil ha det bedre, ingen andre kan gjøre dette for deg.

 

Anonymkode: 6f96d...a38

[Anonym bruker]

Jeg har svart deg utrolig mange ganger før. Jeg har vært medfølende, oppmuntrende, gitt råd og ros, men jeg har også vært oppgitt, frustrert, kritisk og skarp i tilbakemeldingene. Fordi du aldri kommer videre. Du sier som regel til slutt at du skjønner hva vi mener og at du innser det selv, men du gjør ingenting for å bedre situasjonen din. Du kommer ikke til å få det bedre før du slutter å synes at verden behandler deg urettferdig. 
 

Det er ikke normalt å føle på sorg fordi et sosialt møte ikke blir noe av. Skuffelser er en del av livet og man kan ikke gå rett i kjelleren hver eneste gang ting ikke blir som man håper og tror. 

Anonymkode: fcd16...2c7

[Anonym bruker]

Den bobla du lever i, hvor du tror alle andre har det så mye bedre enn deg, og at det er så synd på deg, er psykelig.

Du har skrevet så mange innlegg her, og får svar etter svar etter svar, som du overhodet ikke tar til deg.

Vi kan ikke hjelpe deg!

Du er nødt til å ta tak selv, og søke legehjelp.

Anonymkode: 7810c...6f4

[*Nøtta*]

Nei, de som har et rikt sosialt liv har ingen forutsetninger for å forstå hvor utrolig vondt det er å kjenne på ensomhet.

Jeg har fulgt trådene dine og rådene du har fått HI.

Jeg skjønner veldig godt hvilken følelser du sliter med da jeg tidligere har følt det ganske likt. Og jo, det er lov å føle på sorg når et sosialt møte blir avlyst- igjen. Det gjør noe med et menneske å stadig føle seg avvist.

MEN... du MÅ dra deg opp av denne sumpen selv! Det er ingen som kommer og redder deg desverre. Mitt beste råd er å melde seg inn i en frivillig orginisasjon. Der treffer du folk på jevnlig basis, du får brukt deg selv til noe nyttig og du kommer til å føle mestring og livet får mening. Prøv det,HI- du har ingenting å tape på å prøve. Hvem vet? Kanskje treffer du både en ny venninne og en fremtidig kjæreste der?

Ang arbeid og økonmomi så er det veldig mange som sitter i nøyaktig samme situasjon som deg nå. Ting koster skjorta og maaaaaange har kun nok til husleie og mat. Kanskje vi burde være glad for at vi har såpass? Ikke alle klarer seg selv.

❤️

[Anonym bruker]

Å sulle seg så sinnsykt inn i selvmedlidenhet som du gjør burde det nesten være en premie for. Helt fantastisk. Du maner frem det negative og da blir livet sånn. Det kommer ALDRI til å endre seg så lenge du holder på som dette. Aldri!

Anonymkode: ce440...38f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Jeg bytter gjerne liv med deg, ditt liv ville vært en drøm i forhold til mitt.Du kan få mitt gratis.

Anonymkode: 0d473...897

❤️

 

Nå vet ikke jeg hvilke liv du har, men tolker det som ikke noe kjekt ut i fra det du skriver. 

Anonymkode: 6aec5...1f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

For 100. gang:

1. Gjør du særlig innsats selv for å få et rikere sosialt liv, eller sitter du stort sett bare og tvinner tommeltotter og venter på at andre skal gjøre jobben?

2. Hva gjør du for å finne en kjæreste? Han kommer ikke bare på døra di en dag av seg selv.

3. Da må du enten lete etter en bedre betalt jobb, eller jobbe ekstra. Sånt er mulig å gjøre noe med. Evt ta en utdannelse på deltid mens du jobber, for å kunne få en jobb med høyere lønn. Det er ikke en menneskerett å dra på ferie hver år, og iallefall ikke utenlands. For mange er ferie en langhelg på hotell i Norge også, det er ikke like dyrt. Og hvor nøye er du på hva du bruker penger på? Har inntrykk av at du f.eks bruker en del på alkohol.

4. Du kommer ikke til å få det bedre før du tar skikkelig grep og kommer deg til legen. Og du må være 100% ærlig helt fra starten. Ingen kan vite hvordan du egentlig har det uten at du forteller det. Ikke de rundt deg, og ikke legen. Ingen er tenkelesere. Men dette har du blitt fortalt x antall ganger, det er KUN opp til deg om du faktisk vil ha det bedre, ingen andre kan gjøre dette for deg.

 

Anonymkode: 6f96d...a38

Tusen for at du gidder! Fine svar.  Jeg er ikke helt dum. Jeg er klar over at jeg har gnålt om dette. Og jeg beklager det! 
 

Jeg vet vel og at ingen kommer til å gjøre noe med dette om det er økonomi, kjæreste, venner eller økonomi. Og ingen andre bryr seg heller. Det er bare meg selv som står alene om alt uansett hvordan jeg snur meg. 
 

 

Anonymkode: 6aec5...1f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg har svart deg utrolig mange ganger før. Jeg har vært medfølende, oppmuntrende, gitt råd og ros, men jeg har også vært oppgitt, frustrert, kritisk og skarp i tilbakemeldingene. Fordi du aldri kommer videre. Du sier som regel til slutt at du skjønner hva vi mener og at du innser det selv, men du gjør ingenting for å bedre situasjonen din. Du kommer ikke til å få det bedre før du slutter å synes at verden behandler deg urettferdig. 
 

Det er ikke normalt å føle på sorg fordi et sosialt møte ikke blir noe av. Skuffelser er en del av livet og man kan ikke gå rett i kjelleren hver eneste gang ting ikke blir som man håper og tror. 

Anonymkode: fcd16...2c7

Tusen takk for at du gidder. Jeg skjønner frustrasjonen din med et så håpløst tilfelle som meg. Jeg skjønner det vel egentlig at man er alene om alt uansett hva det er i livet. 
 

Sorgen er vel ikke bare at møte ikke blir. Det er hele situasjonen. Jeg er enig med deg i at det bør man så klart ikke. Ekstra sent en kveld der tanker kommer. 

Anonymkode: 6aec5...1f1

[Anonym bruker]

*Nøtta* skrev (4 timer siden):

Nei, de som har et rikt sosialt liv har ingen forutsetninger for å forstå hvor utrolig vondt det er å kjenne på ensomhet.

Jeg har fulgt trådene dine og rådene du har fått HI.

Jeg skjønner veldig godt hvilken følelser du sliter med da jeg tidligere har følt det ganske likt. Og jo, det er lov å føle på sorg når et sosialt møte blir avlyst- igjen. Det gjør noe med et menneske å stadig føle seg avvist.

MEN... du MÅ dra deg opp av denne sumpen selv! Det er ingen som kommer og redder deg desverre. Mitt beste råd er å melde seg inn i en frivillig orginisasjon. Der treffer du folk på jevnlig basis, du får brukt deg selv til noe nyttig og du kommer til å føle mestring og livet får mening. Prøv det,HI- du har ingenting å tape på å prøve. Hvem vet? Kanskje treffer du både en ny venninne og en fremtidig kjæreste der?

Ang arbeid og økonmomi så er det veldig mange som sitter i nøyaktig samme situasjon som deg nå. Ting koster skjorta og maaaaaange har kun nok til husleie og mat. Kanskje vi burde være glad for at vi har såpass? Ikke alle klarer seg selv.

❤️

Tusen takk for fint innlegg og forståelse ❤️ Fint innlegg. Jeg har tenkt på det med frivillighets arbeid, men har ikke klart det enda. Det kan være hadde gjort meg godt og som du sier sosialt og møtt nye mennesker. 
 

Enig med deg i at man bør være glad for at man har såpass ja. Noen har så klart mindre og! 

Anonymkode: 6aec5...1f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Å sulle seg så sinnsykt inn i selvmedlidenhet som du gjør burde det nesten være en premie for. Helt fantastisk. Du maner frem det negative og da blir livet sånn. Det kommer ALDRI til å endre seg så lenge du holder på som dette. Aldri!

Anonymkode: ce440...38f

Takk for svaret ditt! Ja, jeg er ydmyk og enig med deg at jeg klarer det og vet vel og at det kommer aldri til å forandre seg om ikke jeg klarer noe selv! Ingen andre bryr seg så klart nevneverdig om det! Og det er forståelig. Blir bare irriterende når jeg lager enda en tråd! 

Anonymkode: 6aec5...1f1

[Anonym bruker]

Jeg bruker kanskje dette litt som min sosialisering. 

Anonymkode: 6aec5...1f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Tusen for at du gidder! Fine svar.  Jeg er ikke helt dum. Jeg er klar over at jeg har gnålt om dette. Og jeg beklager det! 
 

Jeg vet vel og at ingen kommer til å gjøre noe med dette om det er økonomi, kjæreste, venner eller økonomi. Og ingen andre bryr seg heller. Det er bare meg selv som står alene om alt uansett hvordan jeg snur meg. 
 

 

Anonymkode: 6aec5...1f1

Du sier ingen andre bryr seg. Men hvis du snur hele greia: Går du rundt og tenker mye på andre? Hvordan de har det, om de muligens har dårlig råd? Om de føler seg ensomme? Om de føler at hele verden er imot dem? Hvis svaret er ja, hva gjør du evt med det? De fleste tenker mest på sitt eget, og det tipper jeg gjelder deg og.

Anonymkode: 6f96d...a38

[Anonym bruker]

Du har kun to valg nå. 

1. Aksepter situasjonen din, og slå deg til ro med det. 

2. Gjør noe med det. 

Uansett hva du velger, må du holde fast ved det valget, og ikke slippe. Ikke ett sekund engang. 

 

 

Anonymkode: 9ec03...a25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Jeg bruker kanskje dette litt som min sosialisering. 

Anonymkode: 6aec5...1f1

Det er helt fint å bruke forumet som sosialisering, det er du nok ikke alene om. Men prøv å gjøre det på en annen måte enn ved å lage stakkars meg tråder, de blir jo ikke noe hyggelige tråder for deg heller. Jeg utfordrer deg til å lage tråd om noe helt annet enn din livsituasjon, hvor misfornøyd du er med ditt og datt, eller spørsmål om hvor ofte vi gjør ditt pg datt, hvor ofte vi treffer den og den.

Anonymkode: 0d473...897

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

❤️

 

Nå vet ikke jeg hvilke liv du har, men tolker det som ikke noe kjekt ut i fra det du skriver. 

Anonymkode: 6aec5...1f1

Nei, jeg har ikke det. Kronisk sykdom som binder meg til hjemmet veldig mye, som gjør at jeg ikke er arbeidsfør lenger. Jeg elsket jobben min, den var sosial og ga meg så utrolig mye. Bor alene, og nå sitter jeg som regel hjemme alene dag etter dag. Venner er borte, de forsvinner når man ikke er dugelig lenger. Jeg har ikke fått en klem på mange år. Det er aldri noen som sender meg melding eller ringer, utenom mamma. Så jeg skjønner godt hvordan du har det, det er ikke godt å ha det sånn. Men jeg kan ikke øse det utover forumet, det er ikke hyggelig for hverken meg eller noen andre. Alle dine klagetråder gjør meg nesten enda mer deprimert,

Anonymkode: 0d473...897

[Anonym bruker]

Hvilken sosial begivenhet var det?

Anonymkode: ae1e7...209

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Du sier ingen andre bryr seg. Men hvis du snur hele greia: Går du rundt og tenker mye på andre? Hvordan de har det, om de muligens har dårlig råd? Om de føler seg ensomme? Om de føler at hele verden er imot dem? Hvis svaret er ja, hva gjør du evt med det? De fleste tenker mest på sitt eget, og det tipper jeg gjelder deg og.

Anonymkode: 6f96d...a38

Ja, det er vel sant. De tenker på barn, barnebarn, foreldre, søsken og  venner. Av de jeg kjenner er det jeg som har færest i livet litt. Og som jeg har sagt er det ikke nærme venner. Alle dem har noen som betyr mer for dem enn meg. Så er langt nede på listen hos absolutt alle. Synes dette er sårt uansett om Jeg er aldri så voksen. Og plutselig ikke foreldre, barn flytter ut. 

Anonymkode: 6aec5...1f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Du har kun to valg nå. 

1. Aksepter situasjonen din, og slå deg til ro med det. 

2. Gjør noe med det. 

Uansett hva du velger, må du holde fast ved det valget, og ikke slippe. Ikke ett sekund engang. 

 

 

Anonymkode: 9ec03...a25

Ja, det er to valg der! Må finne ut av dette. 

Anonymkode: 6aec5...1f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Ja, det er vel sant. De tenker på barn, barnebarn, foreldre, søsken og  venner. Av de jeg kjenner er det jeg som har færest i livet litt. Og som jeg har sagt er det ikke nærme venner. Alle dem har noen som betyr mer for dem enn meg. Så er langt nede på listen hos absolutt alle. Synes dette er sårt uansett om Jeg er aldri så voksen. Og plutselig ikke foreldre, barn flytter ut. 

Anonymkode: 6aec5...1f1

Du misset poenget hennes. Hvem tenker du på utenom deg selv?

Anonymkode: 19f23...a5d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Ja, det er vel sant. De tenker på barn, barnebarn, foreldre, søsken og  venner. Av de jeg kjenner er det jeg som har færest i livet litt. Og som jeg har sagt er det ikke nærme venner. Alle dem har noen som betyr mer for dem enn meg. Så er langt nede på listen hos absolutt alle. Synes dette er sårt uansett om Jeg er aldri så voksen. Og plutselig ikke foreldre, barn flytter ut. 

Anonymkode: 6aec5...1f1

Det er ikke det hun skriver i det hele. Hvem tenker du på? Hvem føler du ansvar for? Hva gjør du for å gjøre dagen bedre for andre?

Anonymkode: fcd16...2c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Det er helt fint å bruke forumet som sosialisering, det er du nok ikke alene om. Men prøv å gjøre det på en annen måte enn ved å lage stakkars meg tråder, de blir jo ikke noe hyggelige tråder for deg heller. Jeg utfordrer deg til å lage tråd om noe helt annet enn din livsituasjon, hvor misfornøyd du er med ditt og datt, eller spørsmål om hvor ofte vi gjør ditt pg datt, hvor ofte vi treffer den og den.

Anonymkode: 0d473...897

Jeg skjønner. Hva skulle det vært om? Jeg har hatt noe sånt og som har vært helt utenom disse teamene. Og så dumper jeg ut i det igjen. 

Anonymkode: 6aec5...1f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Nei, jeg har ikke det. Kronisk sykdom som binder meg til hjemmet veldig mye, som gjør at jeg ikke er arbeidsfør lenger. Jeg elsket jobben min, den var sosial og ga meg så utrolig mye. Bor alene, og nå sitter jeg som regel hjemme alene dag etter dag. Venner er borte, de forsvinner når man ikke er dugelig lenger. Jeg har ikke fått en klem på mange år. Det er aldri noen som sender meg melding eller ringer, utenom mamma. Så jeg skjønner godt hvordan du har det, det er ikke godt å ha det sånn. Men jeg kan ikke øse det utover forumet, det er ikke hyggelig for hverken meg eller noen andre. Alle dine klagetråder gjør meg nesten enda mer deprimert,

Anonymkode: 0d473...897

Trist å høre ❤️ Jeg skjønner det er vanskelig. Du virker som takler det bra etter forholdene selvom jeg skjønner at du har tunge tider. Og er bevist på dette. 

Anonymkode: 6aec5...1f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du misset poenget hennes. Hvem tenker du på utenom deg selv?

Anonymkode: 19f23...a5d

Ser jeg misforsto det. Jeg var veldig flink til å ta kontakt, sende en hilsen, var på rett å slett. Så kom jeg inn i en tung periode og har ikke kommet meg tilbake. Når jeg da så at det dabbet fra de andres side når jeg ikke var like på tok og har jeg tatt mindre og mindre kontakt og sender ikke meld/snap som jeg gjorde. Rett eller feil, men når de viser/viste at det ikke var så viktig når jeg ikke tok initativ. Da mistet jeg helt gnisten og nå er det ikke mye jeg engasjerer meg. Fra og være veldig flink og sosial til nå veldig lite. Det at man betyr så lite for andre har gjort at alt piff er ut av meg. 
 

Ellers gjør små ting for andre som å holde døren for noen eldre i blokken jeg bor i, gått med bosset for en som har vonde ben i blokken, om noen har bare få ting får de gå foran meg i køen på butikken. En liten prat med noen naboer i området om jeg møter dem. Ikke store bidragene, men det er det det er. Har ikke hatt så mye energi og gnist til så mye. Av og til er det plenty å gå på jobb å ha et skuespill å være på og blid. 

Anonymkode: 6aec5...1f1