Slemt og Ikke være interessert i venninners baby og barn?

[Anonym bruker]

Jeg gratulerer de og går på barselsbesøk selvsagt men etter det er jeg egentlig ikke så interessert i følge barna deres opp. Eller bryr meg lite om dem, og så går det en stund før vi treffes igjen da nybakt mor trenger sin tid osv. jeg skjønner at en ammende mor ikke kan dra fra baby helt fair, men ellers ønsker jeg å treffe dem uten baby/barn til stedet da de oftest tar 90% av oppmerksomheten og umulig og fullføre en voksen samtale uten og bli avbrutt for hver eneste minste ting baby/barn gjør. 

Jeg er bittelitt mer interessert i tantebarn men det er fordi de er familie og jeg er tanta deres. Med venninners barn så har jo disse barna tanter og valgt fadder. 
Når de får barn er jo ikke det noe stort i mitt liv som skjer.

Engasjerer dere dere i venninners barn?

Anonymkode: e052e...61a

[Anonym bruker]

Synes å engasjere seg litt i venners liv er en fin ting. Som da innebærer barn osv. 

Anonymkode: 005e1...cff

[Anonym bruker]

Herlighet. Få deg en katt eller noe. Så mye som du styrer med at venninnene dine får barn! Er det så fælt at du ikke er deres førsteprioritet lenger?

Anonymkode: ad4d5...047

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Herlighet. Få deg en katt eller noe. Så mye som du styrer med at venninnene dine får barn! Er det så fælt at du ikke er deres førsteprioritet lenger?

Anonymkode: ad4d5...047

Hvorfor så ufin?  Stått opp feil side av sengen? 
Anyways finn annen tråd eller la være 

Anonymkode: e052e...61a

[Anonym bruker]

Det er helt vanlig å føle det sånn i en mellomfase når venninnene begynner å få barn, og du selv ikke har barn. Da kan man føle seg litt forlatt, og føle sorg over den perioden som er ugjenkallelig forbi, eller kanskje misunnelse fordi man ikke selv har det venninnen har. 

Min erfaring er at det går over når man selv får barn. 

Anonymkode: 9e18c...1f9

[Anonym bruker]

Greit nok at du ikke bryr deg om venninners barn, men vit at barna er deres alt og det første året (hvis ikke flere år) er det barna de fokuserer på. Det igjen betyr at de du kaller venninner ikke er venninner lenger da du er egoist og bare vil treffe de uten barn, og det kommer ikke til å skje. Venninnegjengen min besto av 14 jenter og vi hadde ei som deg. Nå består venninnegjengen av 13 og 8 av oss har fått barn. De 5 som ikke har fått barn engasjerer seg i venninners babyer/barn, mens den siste som er som deg ble faset helt ut og ingen har noen interesse av henne lenger etter at vi forsto hvor egoistisk hun er.

Anonymkode: 3445d...670

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Greit nok at du ikke bryr deg om venninners barn, men vit at barna er deres alt og det første året (hvis ikke flere år) er det barna de fokuserer på. Det igjen betyr at de du kaller venninner ikke er venninner lenger da du er egoist og bare vil treffe de uten barn, og det kommer ikke til å skje. Venninnegjengen min besto av 14 jenter og vi hadde ei som deg. Nå består venninnegjengen av 13 og 8 av oss har fått barn. De 5 som ikke har fått barn engasjerer seg i venninners babyer/barn, mens den siste som er som deg ble faset helt ut og ingen har noen interesse av henne lenger etter at vi forsto hvor egoistisk hun er.

Anonymkode: 3445d...670

Hva taler som egoistisk? 
Jeg er venn med dem ikke barna deres. 
greit om dem forteller litt men jeg er ikke interessert i å bare snakke om barna deres uansett hvor viktige de er for dem. Det er heller ikke så lett å være den barnløse. 

Anonymkode: e052e...61a

[Anonym bruker]

Jeg har barn selv og forventer ikke at andre er hodestups opptatt av mine, og jeg er heller ikke det i andres. Kan godt snakke om de hvis det er noe nytt eller spennende, men å snakke om barn bare for å snakke om de er like givende som å se maling tørke

Anonymkode: f4c22...490

[Anonym bruker]

Engasjere seg i venner handler vel om å engasjere seg i de fasene de er inne i. Selvfølgelig trenger en noe voksentid, men det er naturlig med liten blanding. Spesielt når de er nybakte. 
 

Det er jo mye i livet som ikke nødvendigvis er hyperaktuelt for de rundt, men store opplevelser som barn, giftemål, husbygging, fullført utdanning, barnebarn osv er da ting man til en viss grad engasjerer seg i. Det tar mye av dagen til den det gjelder og er da naturlig litt med på lasset. Litt av alt, tenker jeg. 

Anonymkode: f41d6...3e9

[Twintipp]

Hvis du tilbringer tid med barna så kanskje du også begynner å få følelser for de, bry deg om dem osv.? 
Jeg er veldig glad i mine venninners barn, og har et veldig godt forhold til dem. 
De helt små gjør jo ikke noe, men etterhvert vil de vise glede når de ser deg, komme til deg om det er noe, og se på deg som en ressurs i deres liv! Det synes jeg er fantastisk!! 
 

Når det er sagt så er jeg mest sammen med venninner uten barna.. så det er jo mulig å gjøre begge deler!! Men ungene kan jo ikke overlates til seg selv når de er små.. 

[Anonym bruker]

Selvsagt gjør jeg det. Det er da normalt å engasjere seg i venners liv. 
Du høres litt selvsentrert ut. Hva er egentlig et vennskap for deg?

Anonymkode: d5c76...9d2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Hva taler som egoistisk? 
Jeg er venn med dem ikke barna deres. 
greit om dem forteller litt men jeg er ikke interessert i å bare snakke om barna deres uansett hvor viktige de er for dem. Det er heller ikke så lett å være den barnløse. 

Anonymkode: e052e...61a

Og det er greit nok det, men da må du være forbredt på å mister venninnene dine.

Anonymkode: 3445d...670

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Selvsagt gjør jeg det. Det er da normalt å engasjere seg i venners liv. 
Du høres litt selvsentrert ut. Hva er egentlig et vennskap for deg?

Anonymkode: d5c76...9d2

Jeg er enig i at i gode vennskap så engasjerer man seg i vennenes liv og hva de er opptatt av, inkludert babyer. Men de nybakte mødrene har også et ansvar for å engasjere seg i livet til venninnene sine. Noen mødre går så opp i babyene sine uten forståelse for at å utelukkende snakke om amming og bleier er ganske kjedelig for andre, og at de også burde vise engasjement for andres liv.

Anonymkode: b770b...a82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg er enig i at i gode vennskap så engasjerer man seg i vennenes liv og hva de er opptatt av, inkludert babyer. Men de nybakte mødrene har også et ansvar for å engasjere seg i livet til venninnene sine. Noen mødre går så opp i babyene sine uten forståelse for at å utelukkende snakke om amming og bleier er ganske kjedelig for andre, og at de også burde vise engasjement for andres liv.

Anonymkode: b770b...a82

Helt enig i det du sier med at nybakt mødre har også et ansvar får å vise engasjement i venners liv

og ikke bare snakke «meg meg meg, baby baby baby» som noen gjør. 

Anonymkode: e052e...61a

[Anonym bruker]

Jeg har mange ulike venner i litt ulik alder og i ulike livssituasjoner, og tenker at HI faktisk har et poeng i at det er fullt mulig å være venner med noen uten å være (mye) med barna deres, men at dette kanskje i større grad gjelder venner man får utover i livet og kanskje ikke de man tar med seg fra barndommen og ungdomstiden. Jeg hadde aldri en stor vennegjeng, men noen venninner, og vi fikk også barn omtrent samtidig. Da ble det også naturlig å møtes med barna våre og bli kjent med dem også. De to som ikke fikk barn da så jeg mindre til i de årene, rett og slett fordi jeg sjeldent hadde muligheten til å treffes uten barn om ettermiddagen og var for trøtt til sene kvelder særlig ofte, men vi møttes jo av og til.

Nå har mine barn blitt store og jeg har fått flere nye venner via både jobb, fritidsaktiviteter og ved å bli kjent med foreldrene til venner av barna mine, samtidig som jeg fortsatt har kontakt med flere fra ungdomstiden og ung-voksen-tiden (jeg fikk barn relativt tidlig, da jeg var 21 år). Flere av de nye vennene mine, spesielt de jeg har fått via jobb, har små barn nå. Vi møtes alltid uten barna, med unntak av da de var små babyer og selvsagt måtte være med pga amming ol., men det er jo ikke snakk om veldig ofte. Der blir kontakten i hovedsak opprettholdt på jobb og via chatting på Snap ol., og fysiske treff kanskje en gang i måneden eller så utenom. 

Uansett, så er det hyggelig å høre litt om barna deres, og jeg forteller litt om mine, men for det meste snakker vi om andre ting. Selv med fire egne barn, så synes jeg faktisk ikke at man kun må og kan snakke om barna. Jeg har alltid hatt behov for andre samtaleemner, selv midt i verste ammetåken, og det har heldigvis vennene mine også, selv om det naturlig nok blir mer snakk om barna når de er helt små, spesielt om det er førstemann. Unntaket er en venninne fra ungdomstiden hvor vi fikk barn akkurat samtidig, faktisk bare med et par ukers mellomrom, og har sett hverandres barn vokse opp og nærmest blitt tanter til hverandres barn. Vi kan snakke ganske mye om barna, om bekymringer og gleder osv, men da er vi jo også begge genuint interessert i og glad i hverandres barn. 

Anonymkode: bf2b6...e4a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Jeg er enig i at i gode vennskap så engasjerer man seg i vennenes liv og hva de er opptatt av, inkludert babyer. Men de nybakte mødrene har også et ansvar for å engasjere seg i livet til venninnene sine. Noen mødre går så opp i babyene sine uten forståelse for at å utelukkende snakke om amming og bleier er ganske kjedelig for andre, og at de også burde vise engasjement for andres liv.

Anonymkode: b770b...a82

Men det er jo ikke det som er temaet her. Jeg svarer på overskriften. 

Anonymkode: d5c76...9d2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 5.2.2024 den 14.31):

Jeg har barn selv og forventer ikke at andre er hodestups opptatt av mine, og jeg er heller ikke det i andres. Kan godt snakke om de hvis det er noe nytt eller spennende, men å snakke om barn bare for å snakke om de er like givende som å se maling tørke

Anonymkode: f4c22...490

Dette. Akkurat dette.

Anonymkode: fcf48...59e