Søsken med stor forskjell i økonomi

[Anonym bruker]

Hvordan ha et godt søskenforhold om man har relativt stor forskjell i økonomien? 

Disse eksemplene er for å illustrere det jeg mener - ikke for å starte en debatt rundt detaljene her. 
I en familie var det to brødre. Den ene festet og levde livet i unge år uten å bry seg med utdannelse. Den andre jobbet beinhardt mot drømmen sin og forsaket mye på veien. Førstemann har ingen utdannelse og en jobb med lav inntekt, den andre har høy utdannelse og har fått drømmejobben sin og har god inntekt. Førstemann mente at det burde deles og at han burde forsørges av sin bror. De snakker ikke sammen i dag. 

En annen familie er på vei ut i samme krangel. Der eldste har god jobb og ønsker å bygge hytte, mens yngste er ufør, og dermed ikke selv mulighet til å bedre sin økonomi mye, og bor i en liten leilighet. Yngste mener eldste først burde kjøpe større leilighet til henne og deretter spare til hytte. 

I begge disse tilfeller er det jo familie på begge sider - partner har jo også søsken.  

Hvordan klarer man å ta vare på et godt søskenforhold når den ene har god økonomi og den andre ikke har det? Og om man skal dele med et søsken med dårlig råd, må man da dele like mye med søsken på andre siden som også ikke har verdens beste økonomi? Stiller det seg annerledes om dette er penger man har jobbet opp ved å forsake mye og være god på å spare vs. en lottogevinst? Og er det annerledes om søsken har levd i nuet uten å planlegge eller har dårlig økonomi grunnet sykdom eller skade? 

Anonymkode: c04ef...895

[Anonym bruker]

Selvfølgelig så skal man ikke forsørge søsken.
Man har ikke ansvar for dem

Anonymkode: 064fd...771

[Anonym bruker]

Dette høres jo helt idiotisk ut! Vi er fire søsken, min søster er nok rikest, jeg har halvveis nedbetalt bolig og mine brødre leier boliger. Sånn er det. Det kommer ikke mellom oss på noen måte, og det har aldri vært på tale å forsørge hverandre.

Anonymkode: 552f6...743

[Anonym bruker]

An skaø så klart ikke forsørge søsken. Men å hjelpe til for at søsken som har det tøft økonomisk skal få et bedre liv er ikke å forakte det heller. Men ofte er det sånn at jo mer penger som kommer inn, desto større blir egoismen. Det skader ingen å hjelpe søsken som sliter. 

Anonymkode: a12d7...180

[Anonym bruker]

Høres ut som noen sære og unike (og muligens usanne) eksempler du kommer med 

Anonymkode: 145c0...ca3

[Anonym bruker]

Er disse utlendinger? I mange andre land er lønn for arbeid nærmest familiens penger, og de som tjener er forpliktet til å sende avgårde en stor del av lønna til familien. Har jobbet sammen med flere fra land i Midtøsten og Asia der dette er vanlig. 

Her i Norge høres dette heldigvis helt tullete ut! Vi plikter kun å forsørge oss selv og barna og ektefelle.

Anonymkode: 8cdee...bd9

[Anonym bruker]

Dette er IKKE vanlig i norske familier. 

Anonymkode: 3badb...63b

[Anonym bruker]

Man er ansvar for sin egen økonomi. 

Jeg ble ufør, fikk en sum penger som skal holde livet ut. Ble sure miner av det. Jeg som kommer dårligst ut av det uansett. 

Hvis noen i familien sliter med økonomien stiller jeg opp,selvom jeg ikke har mye selv. 

Man velger selv. Ingen burde forvente noe av andre.  Vinner jeg penger i lotto blir det familiehytte.  

Anonymkode: a5d7f...ec5

[Anonym bruker]

Det er helt urimelig.

Eksempel nummer 1 er jo sinnsvakt. Man mener begges lønn skal legges i en samlet pott og deles. Absolutt ikke!

Eksempel nummer 2 er litt annerledes med søsken som er ufør. Her mener jeg man kan være rausere, men fullstendig galskap å mene at søsken skal kjøpe leilighet til en.

Anonymkode: 50855...da2

[Anonym bruker]

Bare hæ

Anonymkode: 18a9d...628

[Anonym bruker]

Dette er helt unormalt og ikke en interessant problemstilling. Ingen forventer forsørgelse av søsken.

Anonymkode: 32a07...8b4

[Anonym bruker]

Hva slags mennesker er dette? Aldri vært borti noen som seriøst mener at man skal forsørge sine voksne søsken, må jo være noe "galt" med søskenene som mener det? Psyksisk sykdom?

Vi er fire søsken, ganske forskjellig økonomi. Den som har minst er ufør på minstesats, vært syk siden tenårene, den som har mest har høy utdannelse og en jobb med mye ansvar. Det har blitt litt skjevt fra våre foreldre, og det synes jeg er helt greit. For at den uføre skulle kunne kjøpe seg en liten leilighet og ikke bare leie fikk hun kausjonere i boligen til våre foreldre pluss at mamma vel sto som medlånetaker når hun kjøpte. Det kunne da ikke vi andre, men det er ikke noe noen av oss har reagert på.

Det er også en liten skjevhet i gaver. Vi gir ikke veldig dyre gaver i vår storfamilie, men den som alltid får mest er hun som er ufør på minstesats. Hun som aldri kan unne seg noe dyrt, hun kan få noe skikkelig, noe hun ønsker seg, som er litt dyrere enn det man gir til andre i familien.

Men å forvente at søsken skal forsørge hverandre er helt fremmed for meg, er det virkelig noen som mener det?

Anonymkode: 0d0a9...a1c

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg tenker at disse eksemplene egentlig ikke handler om økonomi, men om personlighet. Spesielt i eksempel nr en hadde nok broren med dårligst råd funnet  på grunner for å mene seg rett til den andres penger.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Dette er helt unormalt og ikke en interessant problemstilling. Ingen forventer forsørgelse av søsken.

Anonymkode: 32a07...8b4

Det tror jeg flere som forventer penger av søsken enn som sier det høyt. Jeg tror også en del rundt og i nærmiljøet til den med dårlig råd forventer at den med god råd hjelper til. 

Jeg ble presentert for nederste eksempel/problemstilling og spurt hva jeg synes og det var underforstått hva jeg skulle mene. Den som spurte mente at eldste burde kjøpe leilighet til yngste før den kjøpte hytte til egen familie. Eldste ville la familien låne den vederlagsfritt, men yngste mente at det var større bruk for større leilighet. Da jeg lurte på hva da med den eldste sin ektefelle sine søsken som heller ikke hadde verdens beste økonomi så fikk jeg til svar at "det var annerledes".     

Det øverste eksempelet er eldre. Begge eksemplene er sanne, men det er ikke dermed sagt at de er veldig normale eller representativ. Og det kan fint være personlighet som gir utslag. De er norske alle sammen. 

Selv vet jeg ikke helt hva jeg synes generelt om problemstillingen. Jeg vil synes det er vanskelig å ikke hjelpe til om jeg har bedre økonomi enn søsken. Om det er mye penger som trengs/forventes så har man jo aldri selv mulighet til å kjøpe f.eks. hytte. Det er jo gjerne der de fleste er økonomisk. Skal de delvis forsørge en familie til, vil jo de fleste ikke ha mulighet til å spare selv. Og hadde noen f.eks. bestemt seg for å gi 100 000 til det søskenet med dårligst økonomi tror jeg både andre søsken med dårlig økonomi (på begge sider) kunne reagert og det er jo ofte ikke vært rom for å gi til alle. 

Anonymkode: c04ef...895

[Anonym bruker]

Det høres ikke normalt ut.

Her så er jeg alene, og ufør på minstesats og har boliglån. Men søster tjener bra, og har en mann som tjener bra, de har og ikke noe gjeld. Så de reiser veldig mye, og er ute og spiser og koser seg ofte. Jeg forventer virkelig ikke en krone av min søster. Jeg er kanskje med de ut og spiser en gang i året, og jeg betaler for meg selv. En sjelden gang spanderer min søster på meg. Men det er noe jeg virkelig ikke forventer. Og jeg er da glad i søsteren min, og unner henne alt godt.

Anonymkode: 353b3...28e

[Anonym bruker]

Du har ikke forsørgeransvar for søsken. 
 

Når det er sagt, jeg har langt bedre råd enn min søster, som er ufør og har blitt dumpet av mann før uten ett sted å bo. Ville selvfølgelig strukket meg langt for å hjelpe, ingen i min familie skal være uten ett hjem så lenge jeg har penger på konto. Nå er ikke den økonomiske situasjonen der selvforskyldt.  
 

 

Anonymkode: 8fb63...189

[Anonym bruker]

Søsken skal ikke måtte forsørge søsken. Selv er jeg ufør og leier leilighet. Søsteren min og mannen har over 1 mill i årslønn hver. Jeg forventer ikke noe fra henne, men det er betryggende å vite at jeg kan låne om nøden er stor. Gikk på en smell i fjor sommer. Hadde betalt for ferien, men så røk bilen, vaskemaskinen og oppvaskmaskinen. Da var det godt å låne frem til forsikringspengene kom. Jeg mener det er viktig å være raus, så lenge en har respekt for hverandre. De fikk tilbakebetalt hele summen innen 2 mnd.

Anonymkode: c5824...51c

[Anonym bruker]

Her høres det vel ut som om de som er dårligst stelt også er en smule bortskjemte og vant med at andre ordner opp for dem. Jeg har tre barn med veldig ulik økonomi og forutsetninger. Eldste ble lokfører, eier eget hus og tjener 900 tusen i året. Mellomste jobber med kundeservice, tjener rundt 300 i året, leier, men bor latterlig billig, 5500 i mnd med alt inkludert. Liten hybelleilighet. Yngste, autist med tilleggsvansker i form av depresjon, tvangshadlinger og selvskading. Skal flytte i kommunal bemannet bolig. Vil få 12000 i husleie, aap som ikke dekker husleia og veldig dårlig økonomi. Ingen av de to yngste forventer at de eldste betaler noe som helst, men eldste legger til rette så mellomste kan være med på ting som å så på ski, tilbyr seg å kjøre, tar det i nærheten av der mellomste bor osv. Han gir også rause gaver til yngste. Men alle tre vet at de er ulike, de har spilt kortene sine ulikt og endt opp der de er. Og de to yngste føler ikke at eldste skylder dem noe. 

Anonymkode: c1782...242

[Anonym bruker]

Jeg har en bror som er ufør, med store psykiske vansker. Jeg vet han synes det er urettferdig at vi har hus, hytte og to biler, mens han leier. Det er det jo også, men jeg har jo jobba for min utdannelse og jobber også mye nå. Han får selvfølgelig dyrere gaver av oss, enn vi får av ham, men utover det synes jeg ikke det er mitt ansvar å forsørge ham. 

Anonymkode: dd77c...4d0