Ikke tid til jobb?

[Anonym bruker]

Hvordan bør familie, venner, arbeidsgivere, nærmiljø forholde seg til mennesker som ikke har tid til jobben sin og som er i ferd med å møte veggen? Jeg kjenner til en som går så opp i barna sine at hun ikke har tid til å gjøre en god jobb. Hun har en 100% jobb, men jobber nok ikke mer enn max 60%. Barna får fritt velge aktiviteter. De driver med mye og noe er langt unna. Hun må alltid gå mye tidligere for å kjøre barna. Ikke før sent på kvelden har hun mulighet til å jobbe litt igjen. Hun sover derfor alt for lite og er helt utslitt. Samkjøring går som regel ikke da de andre barna kommer fra motsatt retning. Det er uaktuelt for henne at barna ikke skal få velge det de vil. De har heller ikke råd til at hun kan gå ned i stillingsprosent.

Anonymkode: 4d9d7...1a2

[ReneRene]

Legg vekk mobil og skjermtid. Det blir mye tid bare av det. 

Mye tid også. Det sitter mennesker med både to og fem barn og klager over at de ikke har tid og "alenetid"

Og gjennomsnittlig bruker nordmenn fire timer på nett hver dag. 

[Anonym bruker]

Som man reder, så ligger man. 

Anonymkode: f4cc8...6f8

[Anonym bruker]

Arbeidsgiver kan ta det opp hvis hun ikke utfører jobben sin, venner og familie kan ta det opp om de er bekymret. 
 

Hun styrer sitt eget liv, så bortsett fra arbeidsgiver så kan ikke så mange andre gjøre noe. 

Anonymkode: 7f6ec...67a

[Anonym bruker]

Forutsatt at beskrivelsen din gir et riktig bilde på saken bør arbeidsgiver kalle henne inn til et møte der hun blir forklart at det ikke er akseptabelt å nedprioritere jobb og at om det fortsetter vil hun bli sakt opp. Dette bør hun også få som skriftlig advarsel. Hvordan hun organiserer hjemmelaget bør ikke arbeidsgiver blande seg i.

Anonymkode: fcbcc...180

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Hvordan bør familie, venner, arbeidsgivere, nærmiljø forholde seg til mennesker som ikke har tid til jobben sin og som er i ferd med å møte veggen? Jeg kjenner til en som går så opp i barna sine at hun ikke har tid til å gjøre en god jobb. Hun har en 100% jobb, men jobber nok ikke mer enn max 60%. Barna får fritt velge aktiviteter. De driver med mye og noe er langt unna. Hun må alltid gå mye tidligere for å kjøre barna. Ikke før sent på kvelden har hun mulighet til å jobbe litt igjen. Hun sover derfor alt for lite og er helt utslitt. Samkjøring går som regel ikke da de andre barna kommer fra motsatt retning. Det er uaktuelt for henne at barna ikke skal få velge det de vil. De har heller ikke råd til at hun kan gå ned i stillingsprosent.

Anonymkode: 4d9d7...1a2

Det er et valg man tar. Hun må bare gå ned i stilling, viss hun prioriterer alt annet.

Alle vil jo at barna skal kunne gjør aktiviteter og være sosiale, Men så skjer livet! Alt koster, og « normale» foreldre vet at det bare ikke går at barna kan ha ørten ting å gå på, og en skal jobbe 100%!

Her i huset har vi funnet en balanse , slik at ikke ting skal gå over til stress og slit.

Kollegaene hennes er og folk dette går ut over, og det er heller ikke bra.

 

Anonymkode: 3ef60...1c9

[Anonym bruker]

Arbeidsgiver bør ta fra henne fleksitiden og kreve at hun er på jobb faste tider. Går hun før tiden, må hun trekkes i lønn.

å få 100% lønn når man sniker seg unna og kun jobber 60% er faktisk ikke greit og må tas tak i.

Viss dette gjelder deg HI, så bør du organisere livet ditt på en helt annen måte. 

Anonymkode: 7ba6d...f77

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet med ei som var slik, endte med at jeg sluttet, siden ledelsen ikke tok tak i det. 
 

Arbeidsgiver må bruke sin styringsrett. Ett arbeidsforhold er en avtale, transaksjonen er din tid/kompetanse mot betaling. Hun bryter sin del av den avtalen. Det er en prossess, innkalle til møte, skriftlig advarsel, oppfølging, ny skriftlig advarsel, videre oppfølging, dialogmøte, oppsigelse. Hvis leder unnlater det, vil nok alternativet bli at de som faktisk drar lasset får nok og forsvinner i stedet. 

Anonymkode: d99ca...f7f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Hvordan bør familie, venner, arbeidsgivere, nærmiljø forholde seg til mennesker som ikke har tid til jobben sin og som er i ferd med å møte veggen? Jeg kjenner til en som går så opp i barna sine at hun ikke har tid til å gjøre en god jobb. Hun har en 100% jobb, men jobber nok ikke mer enn max 60%. Barna får fritt velge aktiviteter. De driver med mye og noe er langt unna. Hun må alltid gå mye tidligere for å kjøre barna. Ikke før sent på kvelden har hun mulighet til å jobbe litt igjen. Hun sover derfor alt for lite og er helt utslitt. Samkjøring går som regel ikke da de andre barna kommer fra motsatt retning. Det er uaktuelt for henne at barna ikke skal få velge det de vil. De har heller ikke råd til at hun kan gå ned i stillingsprosent.

Anonymkode: 4d9d7...1a2

hvordan vet du at hun kun jobber 60%? 

Anonymkode: af41e...3c1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

hvordan vet du at hun kun jobber 60%? 

Anonymkode: af41e...3c1

Det er nok hi selv?

Anonymkode: 7ba6d...f77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

hvordan vet du at hun kun jobber 60%? 

Anonymkode: af41e...3c1

Jeg er ikke interessert i fortelle hvordan jeg vet dette. Det har ingenting med diskusjonen å gjøre. Forteller jeg det minsker anonymiteten i historien. I tillegg får man fort en underdiskusjon på om jeg virkelig vet, om jeg har misforstått etc. og det ønsker jeg ikke. 

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Det er nok hi selv?

Anonymkode: 7ba6d...f77

Nei, jeg er ikke HI.  

Hun bruker ikke mye tid på skjerm. Det er ikke tid til det. 

Takk til alle dere som har svar
Ser det er noen som har truffet på slike personer på jobb og har sluttet. Der hvor ledelsen var unnvikende lurer jeg litt på om noen av kollegaene sa noe før de sluttet. I de fleste tilfeller er det jo en merbelastning på de andre. 
Noen av dere som har hatt en slik person i sin personlige sfære? Kanskje er det mulig å få til noen endringer før vedkommende går i veggen eller mister jobben? 

Anonymkode: 4d9d7...1a2

[Sommerkroppen 2029]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er ikke interessert i fortelle hvordan jeg vet dette. Det har ingenting med diskusjonen å gjøre. Forteller jeg det minsker anonymiteten i historien. I tillegg får man fort en underdiskusjon på om jeg virkelig vet, om jeg har misforstått etc. og det ønsker jeg ikke. 

Nei, jeg er ikke HI.  

Hun bruker ikke mye tid på skjerm. Det er ikke tid til det. 

Takk til alle dere som har svar
Ser det er noen som har truffet på slike personer på jobb og har sluttet. Der hvor ledelsen var unnvikende lurer jeg litt på om noen av kollegaene sa noe før de sluttet. I de fleste tilfeller er det jo en merbelastning på de andre. 
Noen av dere som har hatt en slik person i sin personlige sfære? Kanskje er det mulig å få til noen endringer før vedkommende går i veggen eller mister jobben? 

Anonymkode: 4d9d7...1a2

hvis du ikke kan si hvorfor du vet at hun ikke jobber fullt eller ikke vil si hele settingen, så er det også vanskelig å gi konkrete tilbakemeldinger til deg. Og du får i allefall underdiskusjoner med å svare sånn som du gjør nå. 

Endret 2. februar 2024 av Sommerkroppen 2029

[Anonym bruker]

Sommerkroppen 2029 skrev (19 minutter siden):

hvis du ikke kan si hvorfor du vet at hun ikke jobber fullt eller ikke vil si hele settingen, så er det også vanskelig å gi konkrete tilbakemeldinger til deg. Og du får i allefall underdiskusjoner med å svare sånn som du gjør nå. 

Så det er ikke mulig for deg å diskutere på prinsipielt grunnlag? Kan du ikke bare ta for gitt at hi vet, og ta utgangspunkt i det i den videre diskusjonen? Så slipper vi en lang tråd som utelukkende går på hvor lite troverdig hi er?

Anonymkode: 52054...382

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Hvordan bør familie, venner, arbeidsgivere, nærmiljø forholde seg til mennesker som ikke har tid til jobben sin og som er i ferd med å møte veggen? Jeg kjenner til en som går så opp i barna sine at hun ikke har tid til å gjøre en god jobb. Hun har en 100% jobb, men jobber nok ikke mer enn max 60%. Barna får fritt velge aktiviteter. De driver med mye og noe er langt unna. Hun må alltid gå mye tidligere for å kjøre barna. Ikke før sent på kvelden har hun mulighet til å jobbe litt igjen. Hun sover derfor alt for lite og er helt utslitt. Samkjøring går som regel ikke da de andre barna kommer fra motsatt retning. Det er uaktuelt for henne at barna ikke skal få velge det de vil. De har heller ikke råd til at hun kan gå ned i stillingsprosent.

Anonymkode: 4d9d7...1a2

Øh. Hun har en 100% jobb, men du tror hun jobber max 60%? 

Anonymkode: 4e52b...0a6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Så det er ikke mulig for deg å diskutere på prinsipielt grunnlag? Kan du ikke bare ta for gitt at hi vet, og ta utgangspunkt i det i den videre diskusjonen? Så slipper vi en lang tråd som utelukkende går på hvor lite troverdig hi er?

Anonymkode: 52054...382

Det er helt innafor å reagere på slike spekulasjoner om andre.

Har selv hatt perioder der jeg sov lite pga kraftig hoste og skuldersmerter om natten, og avtalte da med leder at jeg kunne jobbe mindre på dagtid og heller noe på kvelden så lenge jeg tilsammen jobbet antall timer jeg skulle. Hadde blitt forbannet om kolleger synset om årsak. 

 

Anonymkode: 4e52b...0a6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er helt innafor å reagere på slike spekulasjoner om andre.

Har selv hatt perioder der jeg sov lite pga kraftig hoste og skuldersmerter om natten, og avtalte da med leder at jeg kunne jobbe mindre på dagtid og heller noe på kvelden så lenge jeg tilsammen jobbet antall timer jeg skulle. Hadde blitt forbannet om kolleger synset om årsak. 

 

Anonymkode: 4e52b...0a6

Men det er da fullt mulig å ta utgangspunkt i det hi sier, og diskutere utifra de forutsetningene. Det er så klassisk dib å skulle diskutere alt annet enn det hi ønsker å diskutere, og det blit jo helt orgasmisk stemning om man gjennom å grave i irrelevante detaljer for diskusjonen samtidig finner noe å ta hi på.

Jeg antar at dersom en ansatt gjør avtale med arbeidsgiver om å jobbe redusert eller til andre tidspunkt, så blir medarbeiderne informerte om dette.

Anonymkode: 52054...382

[Sommerkroppen 2029]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Så det er ikke mulig for deg å diskutere på prinsipielt grunnlag? Kan du ikke bare ta for gitt at hi vet, og ta utgangspunkt i det i den videre diskusjonen? Så slipper vi en lang tråd som utelukkende går på hvor lite troverdig hi er?

Anonymkode: 52054...382

nei jeg ønsker ikke å diskutere noe HI svarer at hun ikke ønsker å begrunne. Da mister hele innlegget sin troverdighet, og vi får ikke hele historien. Det bør ikke være noe problem å svare på hvorfor hun mener kollegaen kun jobber 60% ut fra sin 100% stilling. 

[Anonym bruker]

Sommerkroppen 2029 skrev (2 minutter siden):

nei jeg ønsker ikke å diskutere noe HI svarer at hun ikke ønsker å begrunne. Da mister hele innlegget sin troverdighet, og vi får ikke hele historien. Det bør ikke være noe problem å svare på hvorfor hun mener kollegaen kun jobber 60% ut fra sin 100% stilling. 

Men det har jo ikke noe å si hvordan hun vet det.

Anonymkode: bdd2a...647

[Sommerkroppen 2029]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men det har jo ikke noe å si hvordan hun vet det.

Anonymkode: bdd2a...647

jo det har det. Hun forteller bare halvveis-fakta her. 

[Anonym bruker]

Sommerkroppen 2029 skrev (1 minutt siden):

jo det har det. Hun forteller bare halvveis-fakta her. 

Det vet vel ikke du noe om. Og det har heller ikke noe å si. Bare svar på spørsmålet. 

Anonymkode: bdd2a...647

[Anonym bruker]

Sommerkroppen 2029 skrev (7 minutter siden):

nei jeg ønsker ikke å diskutere noe HI svarer at hun ikke ønsker å begrunne. Da mister hele innlegget sin troverdighet, og vi får ikke hele historien. Det bør ikke være noe problem å svare på hvorfor hun mener kollegaen kun jobber 60% ut fra sin 100% stilling. 

Da trenger du heller ikke å svare i tråden.

Anonymkode: 11b03...773

[Sommerkroppen 2029]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Da trenger du heller ikke å svare i tråden.

Anonymkode: 11b03...773

Neivel? Bare fordi jeg stiller spørsmål??

[Den perfekte mor, påan igjen]

Dersom hun reelt sett bare jobber 60%, men har full lønn, bør jo arbeidsgiver begynne å sette litt krav til produksjon. Om hun ikke mestrer å kombinere familie/fritid sammen med hjemmekontor bør hun heller ikke ha det. Det er en balansegang der som kan være utfordrende, men hjemmekontor er ikke det samme som fri. Som arbeidsgiver ville jeg derfor ha startet der. Som kollega ville jeg også stilt krav, konfrontert der det var naturlig, og tatt praten om viktigheten av å kunne prioritere om vi hadde et forhold der det ville være naturlig.
Som nær venn ville jeg snakket ganske tydelig om at det løpet hun kjører nå er urealistisk å holde på med, og at hun må ta noen valg. Arbeidslivet fungerer ikke slik at man kan bruke arbeidstiden på å kjøre barn hit og dit. Man kan heller ikke bare velge å få full lønn uten å gjøre jobben. Dersom hun ikke vil sette grenser for barna, er konsekvensen at hun må redusere inntekten. Selv om intensjonen hennes er god, er hun jo faktisk et ganske dårlig forbilde for dem. Ønsker hun at barna hennes skal gjøre som henne når de blir voksne? 
Som partner hadde jeg satt foten ned. Dersom vi ikke hadde hatt råd til at hun reduserte stilling, hadde jeg tatt ansvar for å sette grenser for barna. Sammen med min partner hadde vi sett over hva de hadde pr nå, og hva som var viktigst for dem. Kan noen aktiviteter kombineres, og vil noen av dem kunne forenkles ved samkjøring?

Litt ellers avhengig av både hvem vi var, hvor sunn økonomi vi hadde og hvilke tilbud som fantes der vi bodde, hadde jeg bedt henne ta timer hos noen som kunne veilede og motivere henne til å bli bedre til å ta valg og prioriteringer, og også ivareta hennes psykiske helse om hun tror hun blir en dårligere mor av å sette sunne grenser.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ikke interessert i fortelle hvordan jeg vet dette. Det har ingenting med diskusjonen å gjøre. Forteller jeg det minsker anonymiteten i historien. I tillegg får man fort en underdiskusjon på om jeg virkelig vet, om jeg har misforstått etc. og det ønsker jeg ikke. 

Nei, jeg er ikke HI.  

Hun bruker ikke mye tid på skjerm. Det er ikke tid til det. 

Takk til alle dere som har svar
Ser det er noen som har truffet på slike personer på jobb og har sluttet. Der hvor ledelsen var unnvikende lurer jeg litt på om noen av kollegaene sa noe før de sluttet. I de fleste tilfeller er det jo en merbelastning på de andre. 
Noen av dere som har hatt en slik person i sin personlige sfære? Kanskje er det mulig å få til noen endringer før vedkommende går i veggen eller mister jobben? 

Anonymkode: 4d9d7...1a2

Ja, jeg sa i fra. Jeg gikk ikke inn i den jobben for å jobbe i fritiden for å dekke inn for en kollega med samme avtale og lønn, fordi kollegaen min ikke møtte på jobb og gjorde sin del. Det ble ikke fulgt opp. Min kollega synes nok jeg var en forferdelig person som ikke tok hensyn til enhver usynlig ting som kom i veien. Hulking og tårer, er jeg virkelig den vriene som setter grenser for min egen del og min familie? Da tenkte jeg, gjør den ene tingen jeg har kontroll over, velge hvor jeg vil jobbe. Sa opp, firmaet eksisterer ikke i dag. Du får det du ber om og satser på. 

Anonymkode: d99ca...f7f

[Anonym bruker]

Men, hva med dem som følger familie og barn så tett som beskrevet av HI og attpåtil må følge med på serier om kvelden slik at de får for lite søvn, fordi det yngste barnet våkner 5.30, og dermed etterhvert blir så slitne at de må sykemeldes?

Staten betaler altså for at man ikke klarer å prioritere i livet, men får en diagnose, utbrenthet.

Jeg kjenner noen slike, jeg synes det er provoserende. Men, skal jeg være moralpoliti og si at sykmelding skyldes dumskap og feil prioriteringer? Det virker som om mange voksne synes de "fortjener" voksentid om kvelden etter barna er lagt, på hverdager.... Så blir det er dårlig spiral...

Anonymkode: dc488...dd6