Gå til innhold

Jeg har ikke mors kjærlighet til barna, leve i skam


Anbefalte innlegg

Jeg har 2 barn men fikk aldri naturlig mor instinkt. Jeg passer på dem fordi det er min plikt, men elsker ikke dem som mor. Har blitt glad i dem og man blir jo også glad i venner og kjæledyr.

Mor kjærlighet og bånd til barna kom aldri i meg. Jeg lever i denne skammen og later som jeg elsker mine barn som en mor.  Folk vil ikke forstå at dette er mulig.

Akkurat som noen religiøse ikke forstår at homofili ikke er et valg.

Jeg må lyve til barna at jeg elsker dem. Kanskje dette er mer vanlig enn man tror, men det er skam og tabu å snakke om det?

Mange barn har opplevd "kalde" mødre.  

Anonymkode: f2482...9fa

Fortsetter under...

Har du opplevd å elske andre? Kjenner du igjen den følelsen? 

Syns man skal snakke mer om det, jeg. Jeg elsker barna mine, og jeg hadde hoppa foran ett tog for dem, men jeg føler ikke på noe overveldende morsfølelse. Jeg blir ikke «varm i hjertet» eller spesielt rørt av ting de sier eller gjør. 

Anonymkode: d1b96...b91

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har 2 barn men fikk aldri naturlig mor instinkt. Jeg passer på dem fordi det er min plikt, men elsker ikke dem som mor. Har blitt glad i dem og man blir jo også glad i venner og kjæledyr.

Mor kjærlighet og bånd til barna kom aldri i meg. Jeg lever i denne skammen og later som jeg elsker mine barn som en mor.  Folk vil ikke forstå at dette er mulig.

Akkurat som noen religiøse ikke forstår at homofili ikke er et valg.

Jeg må lyve til barna at jeg elsker dem. Kanskje dette er mer vanlig enn man tror, men det er skam og tabu å snakke om det?

Mange barn har opplevd "kalde" mødre.  

Anonymkode: f2482...9fa

Hvilke konsekvenser har dette for barna dine? 

Annonse

Du skal ikke skamme deg. Du tar deg godt av barna. Men du trenger å ta deg av deg selv. Du kan ha en vedvarende depresjon som ligger over alle følelsene dine. Ta kontakt med fastlegen og få hjelp.

Anonymkode: 33bb4...586

Sikker på at du ikke overanalyserer dette veldig?

Hva er morskjærlighet for deg?

Du sier du bryr deg om dem og er glad i dem, og tar deg godt av dem fordi det er din plikt som mamma. Betyr ikke det at du er helt normal? Er du sikker på at det ikke er det som er morskjærlighet?

Anonymkode: f4016...d9f

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Narsissisme?

Anonymkode: b4ca7...ec1

De forutsetter at hun anser deg selv som veldig viktig og har behov for at alle spotter peker mot henne. Det er fullt mulig å ikke ha en dyp følelsesmessig tilknytning til andre, og mislike oppmerksomhet og se på seg selv som irrelevant. 

Anonymkode: 5c3a5...843

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

De forutsetter at hun anser deg selv som veldig viktig og har behov for at alle spotter peker mot henne. Det er fullt mulig å ikke ha en dyp følelsesmessig tilknytning til andre, og mislike oppmerksomhet og se på seg selv som irrelevant. 

Anonymkode: 5c3a5...843

Det du beskriver er main karakter syndrom. Narsissisme er når man ikke kan føle kjærlighet for noen.

Anonymkode: b4ca7...ec1

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det du beskriver er main karakter syndrom. Narsissisme er når man ikke kan føle kjærlighet for noen.

Anonymkode: b4ca7...ec1

Narsissisme er når oppriktig mener seg selv og sine behov er viktigere enn andres. Når man gjør det så er det opplagt at man er følelsesmessig avstumpet og ikke føler kjærlighet for noen, siden det å føle kjærlighet vil ha helt motsatt effekt.

Narsissister kan føle kjærlighet, og i mange tilfeller er den på akkurat samme måte som andre føler det : sette opp en liste med krav sånn at vedkommende er og gjør nytte for nettopp en selv. Akkurat som på div appper hvor det blir mer at mennesker blir produkter en kan nyttiggjøre seg av altså. De fleste har dette narsissistiske trekket. Narsissister er bare mer parodi på andre, altså overdriver dette trekket og tar aldri på seg skyld om forhold ryker. 

Jeg tenker at Ts kan ha lest og blitt fortalt hvordan man "bør" elske barna sine. Det er enormt mye kritikk mot mødre spesielt, og utsagn som jeg har lest her inne også, utallige ganger : du har feilet som mor! ) 

Det kan også være en distanse til egne følelser, eller at hun har helt rett. 

Uansett hva det handler om, så er ikke følelsene det viktigste. Det er som nær sagt alltid effekt og konsekvens som er det avgjørende. 

 

 

Endret av ReneRene

Annonse

Hva om det du beskriver faktisk er det vanlige? Vi er jo glade i ungene, bevares! Vi sørger for at de har mat og klær, og gjør det som forventes av gode foreldre, men vi kjenner oss kanskje ikke igjen i medias rosemaling av foreldrefølelse, den vanvittige himmelhøye, altoppslukende kjærligheten, som det ropes, skrikes og skrives om? Nybakte mødre blir deprimerte fordi de ikke umiddelbart etter fødsel føler at den sinnsyke morsfølelsen kommer veltende straks hun får Den Kongelige Høyhet (prinsen eller prinsessa) på brystet. Vi blir jo pepret med høytsvevende beskrivelser om denne salige morsfølelsen! Selvsagt er det ingen som tørr å motsi dette, da blir man jo stemplet som elendig forelder.

Noe var bedre i gamle dager, dette er en slik sak: Å få barn var en velsignelse, men også et slit! De var fullstendig klar over byrden som fulgte med den voksende ungeflokken. Uten prevensjon var det vanskelig å regulere. Det var mang en fortvilet mor og far når de forsto at en ny var på vei. Hvordan klare med alt, og enda en munn og mette! 

Heldigvis hadde de ikke media som lagde fantasihistorier om den store lykken barn var! 

Barn er lykke og glede, men fader for et slit  det kan være! Og det holder i lange baner om man er vanlig glad i dem og sørger for at de har et vanlig godt liv.

Anonymkode: 39ae4...ea7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...