Jeg er en brølemamma

[Anonym bruker]

Ikke skyt meg, jeg ønsker å gjøre en endring. Jeg har også mange gode egenskaper som mamma, men jeg er altså en brølemamma. Ikke første, andre eller tredje gangen, men så.. 

Jeg gir en beskjed til barna, jeg føler den gis tydelig, jeg sier navn eller får øyenkontakten først, gir så beskjeden. Den er sjeldent mer enn ettleddet, og jeg syns den er innafor (eks er «gå å ta på jakke»). Men jeg blir ikke hørt. De svarer sjelden, gjennomfører sjeldnere, skal bare ett eller annet.. og jeg blir sprø. Dette er barnslig, men jeg tror det handler om at jeg blir ignorert. Den følelsen trigger noe i meg, og jeg hater det. Det fremkaller sinnet mitt, og da brøler jeg «men det må da gå an å høre!». Jeg er flink til å be om unnskyldning, men jeg skjønner at jeg må jobbe med meg selv.. tips til hva jeg bør gjøre annerledes? 
Barna er 9 og 6, oppegående og normale barn uten andre diagnoser enn selektiv hørsel. 

Anonymkode: 2808d...281

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Ikke skyt meg, jeg ønsker å gjøre en endring. Jeg har også mange gode egenskaper som mamma, men jeg er altså en brølemamma. Ikke første, andre eller tredje gangen, men så.. 

Jeg gir en beskjed til barna, jeg føler den gis tydelig, jeg sier navn eller får øyenkontakten først, gir så beskjeden. Den er sjeldent mer enn ettleddet, og jeg syns den er innafor (eks er «gå å ta på jakke»). Men jeg blir ikke hørt. De svarer sjelden, gjennomfører sjeldnere, skal bare ett eller annet.. og jeg blir sprø. Dette er barnslig, men jeg tror det handler om at jeg blir ignorert. Den følelsen trigger noe i meg, og jeg hater det. Det fremkaller sinnet mitt, og da brøler jeg «men det må da gå an å høre!». Jeg er flink til å be om unnskyldning, men jeg skjønner at jeg må jobbe med meg selv.. tips til hva jeg bør gjøre annerledes? 
Barna er 9 og 6, oppegående og normale barn uten andre diagnoser enn selektiv hørsel. 

Anonymkode: 2808d...281

De har nok fått lov til å ignorere deg da de var 2, 3 og 4, og så er det blitt en vane. De vet at du ikke kommer til å gjennomføre...

Jeg var "heldig" og fikk en unge med ADHD som førstemann. Jeg visste ikke at det var det han hadde, jeg trodde bare at alle unger var like stridige og like distré. Så jeg måtte bestemme meg for en metode, og den var slik: du får én sjanse til å gjøre det rett. Jeg kan ikke mase og gnage på samme beskjed, så når jeg registrerer at den ikke blir gjort, tar jeg barnet med meg, om jeg så må slepe det, og setter på jakka (eller hva det nå er.) Og jeg teller aldri til 10, jeg teller til 2. Da hadde han som regel gjort det før jeg rakk å si to, fordi han visste at alternativet var at jeg gjorde det på ham. 
Jeg hadde alltid alternativer, men de endte opp med mitt mål likevel. "Vil du ha grønn eller blå lue?" Eller, da han slo seg vrang ved tannpussen: "Vil du bli holdt fast mens jeg pusser, eller vil du stå og gape?"

Skal ikke si at jeg aldri har brølt. Men da jeg etterpå fikk to unger uten diagnoser var jeg helt overraska. "Er det SÅ lett å oppdra barn, altså? Trenger man ikke holde dem fast med begge hender?"

 

Anonymkode: b3213...e5f

[ReneRene]

At vi kan heve stemmen er ingen katastrofale en sjelden gang, men du vet sikkert selv hvor ubehagelig det er å bli brølt til, så det skal jo ikke være en vanlig måte å reagere på.

Hvis de ikke vil ta på jakken, så kan du jo enten føre dem dit jakken er eller hente den og påse at de tar den på. Tålmodighet er en dyd. 

Jeg tror ikke at det nødvendigvis handler om manglende respekt i alle tilfeller, men hvis du har for vane å brøle, så kan det være at de trigger deg med vilje, og det er jo en god grunn til å slutte med det. 

[Anonym bruker]

Ikke gi dem flere advarsler og la konsekvensene værs så naturlige som mulig. HR de ikke tatt på jakka når du har sakt det en gang. Ok. Da må de gå uten jakke. Kommer de ikke når du sier det er mat må de vente til neste måltid osv.

Anonymkode: 9eae0...05a

[Anonym bruker]

Sånn oppførsel er uholdbart!  Håper bvt tar barna fra deg asap 

Anonymkode: 70f31...630

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (3 timer siden):

At vi kan heve stemmen er ingen katastrofale en sjelden gang, men du vet sikkert selv hvor ubehagelig det er å bli brølt til, så det skal jo ikke være en vanlig måte å reagere på.

Hvis de ikke vil ta på jakken, så kan du jo enten føre dem dit jakken er eller hente den og påse at de tar den på. Tålmodighet er en dyd. 

Jeg tror ikke at det nødvendigvis handler om manglende respekt i alle tilfeller, men hvis du har for vane å brøle, så kan det være at de trigger deg med vilje, og det er jo en god grunn til å slutte med det. 

Enig i dette, og tenker at det også kan ha blitt et mønster i dynamikken, de vet du vil brøle når det virkelig haster og gjør derfor ikke noe for det. 

Mitt forslag er å sette deg ned og se en og en inn i øynene når du rolig og tydelig  gir beskjeden, og bruk navnet deres. 

Anonymkode: 3ade4...b60

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Enig i dette, og tenker at det også kan ha blitt et mønster i dynamikken, de vet du vil brøle når det virkelig haster og gjør derfor ikke noe for det. 

Mitt forslag er å sette deg ned og se en og en inn i øynene når du rolig og tydelig  gir beskjeden, og bruk navnet deres. 

Anonymkode: 3ade4...b60

... gjør ikke noe FØR det... 

Anonymkode: 3ade4...b60

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Sånn oppførsel er uholdbart!  Håper bvt tar barna fra deg asap 

Anonymkode: 70f31...630

Dummeste jeg har hørt

Anonymkode: 3ade4...b60

[Anonym bruker]

Takk for råd! De vet at jeg følger opp, men de vet nok også har de har flere sjanser. Nøkkelen ligger nok der. Jeg har begynt p si fra litt før enn vi virkelig må, slik at jeg har litt slingringsmonn. Det hjelper nok ikke. Takk! 

Anonymkode: 2808d...281

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Sånn oppførsel er uholdbart!  Håper bvt tar barna fra deg asap 

Anonymkode: 70f31...630

Da må de ta mine også. Garantert flere brølemammaer der ute som av ulike årsaker er kommet inn i feilsporet dynamikk, som jobber med seg selv, men som likevel ikke helt får det til. Vi (ja, jeg snakker i flertall fordi jeg antar jeg omtaler andre normalt oppegående gode, kjærlige mødre som på dette punktet har feilet) snakker med barna i fredstid, vi unnskylder og forklarer, vi forteller hvordan vi ønsker ting skal foregå i hjemmet. I alle fall her er barna enige og kan være med å legge en plan. Her vet de også at konsekvensene blir gjennomført. Likevel gidder de ikke, vil ikke, hører ikke, skal bare osv. Sorry, kjipt å gå avsted på morgenen i -15 uten jakke, men nei, jeg omrokkerer ikke min dag for at du skal slippe å fryse på vei hjem. Beskjeden fikk du flere ganger og responderte tydelig, du bare angret deg siden. Du dør ikke av å fryse de meterne hjem fra skolen, men jeg skjønner det er kaldt. Eller når de glemmer badetøy og ikke får delta sammen med klassen. Jeg prøvde å si fra 4 ganger at "nå må du legge badetøy og håndkle i sekken". Det ble ikke gjort og barnet får ikke delta. Jeg har ikke mulighet til å endre hele dagen min for at barnet skal slippe å kjenne på konsekvensene. Man skulle tro de etterhvert lærte, men nei. Da er det lett å ty til brøling for å få gjennomført oppgaver hvor responsen er like lav, men konsekvensene ikke trer like naturlig frem. 

Anonymkode: e0a78...97b

[Anonym bruker]

Ingen trenger mer enn én sjanse.

Anonymkode: 5c4b1...971

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Da må de ta mine også. Garantert flere brølemammaer der ute som av ulike årsaker er kommet inn i feilsporet dynamikk, som jobber med seg selv, men som likevel ikke helt får det til. Vi (ja, jeg snakker i flertall fordi jeg antar jeg omtaler andre normalt oppegående gode, kjærlige mødre som på dette punktet har feilet) snakker med barna i fredstid, vi unnskylder og forklarer, vi forteller hvordan vi ønsker ting skal foregå i hjemmet. I alle fall her er barna enige og kan være med å legge en plan. Her vet de også at konsekvensene blir gjennomført. Likevel gidder de ikke, vil ikke, hører ikke, skal bare osv. Sorry, kjipt å gå avsted på morgenen i -15 uten jakke, men nei, jeg omrokkerer ikke min dag for at du skal slippe å fryse på vei hjem. Beskjeden fikk du flere ganger og responderte tydelig, du bare angret deg siden. Du dør ikke av å fryse de meterne hjem fra skolen, men jeg skjønner det er kaldt. Eller når de glemmer badetøy og ikke får delta sammen med klassen. Jeg prøvde å si fra 4 ganger at "nå må du legge badetøy og håndkle i sekken". Det ble ikke gjort og barnet får ikke delta. Jeg har ikke mulighet til å endre hele dagen min for at barnet skal slippe å kjenne på konsekvensene. Man skulle tro de etterhvert lærte, men nei. Da er det lett å ty til brøling for å få gjennomført oppgaver hvor responsen er like lav, men konsekvensene ikke trer like naturlig frem. 

Anonymkode: e0a78...97b

Takk! Jeg er nok i overkant redd for konsekvensene dersom barna ikke gjennomfører. Jeg er eneforsørger på fulltid og er panisk redd for at det skal de dårlig ut at ungene til hu alenemora kommer uten svømmetøy. Så da kjefter og maser jeg da. Kanskje jeg må tørre å stå mer i det, konsekvensene altså. Jeg er god på noe av det, det blir ikke barne-TV før sånn og sånn, eller jeg reiser faktisk uten at du får sitte på til skolen. Men hvis jeg merker de kommer til å komme for sent så kjører jeg jo, jeg bare roper først. Fader. Men jeg ser det nå. Her må gjennomføres enda mer. 

Anonymkode: 2808d...281

[Anonym bruker]

Det er fort gjort, spesielt om morgen, å la seg stresse når det er lite rom i kalenderen. Mammaer er bare mennesker de også. Å rope « det må da gå an å høre» er da ikke det verste. 
 

Kan du legge mer til rette for de oppgavene som er tidskritiske? Pakke sekken, smøre matpakke, legge frem klær kvelden før. Involver de, slik at de har ett forhold til det. Kanskje mer fokus på gulrot enn pisk akkurat i de settingene. Hvis de er kjappe, så vanker det rom for 5 min med litt hygge. 
 

Dra frem konsekvensene er lettere å gjennomføre når du vet det ikke er krise hvis det går litt i stå. Komme for sent til jobb og skole er ikke så lett å ta på strak arm som det å komme for sent til en fritidsaktivitet. 
 

 

Anonymkode: 4a607...188

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Sånn oppførsel er uholdbart!  Håper bvt tar barna fra deg asap 

Anonymkode: 70f31...630

Som om ikke barnevernet har alvorligere ting å ta seg av!

Tenker forøvrig ikke barn som er såpass store har vondt av å se at mor blir frustrert av at de ikke hører etter, dersom du sier unnskyld og forklarer dem hvorfor du blir frustrert. Kjenner ofte på det samme som deg, det er helt forferdelig frustrerende å ikke bli hørt! 

Anonymkode: 9ffed...803

[Anonym bruker]

Dette er som å lese om meg selv! Jeg jobber stadig med min egen tålmodighet, men jeg og jenta mi (5) har laga ein avtale. Ho blir ukomfortabel når jeg brøler, forståelig nok, så jeg har bedt henne om å minne meg på å ikke brøle. So far, so good med den teknikken. Hun lærer også å stå opp for seg selv når noen behandler henne urettferdig. Så langt er det vinn-vinn for oss begge to. Synd at det er sånn, men det er bare meg og henne, så vi hjelper hverandre.

Anonymkode: 9e2b6...f54

[Anonym bruker]

Det er godt å lese at flere er i samme situasjon. Det er jo vindt å ikke bli hørt. Men jeg har tatt til meg rådene, jeg skal jobbe med tydeligere gjennomføring av konsekvens og minne dem på st hvis de nå ikke hører blir de sene/kalde eller hva det enn måtte være. 

Anonymkode: 2808d...281

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Som om ikke barnevernet har alvorligere ting å ta seg av!

Tenker forøvrig ikke barn som er såpass store har vondt av å se at mor blir frustrert av at de ikke hører etter, dersom du sier unnskyld og forklarer dem hvorfor du blir frustrert. Kjenner ofte på det samme som deg, det er helt forferdelig frustrerende å ikke bli hørt! 

Anonymkode: 9ffed...803

Det er alvorlig nok ! Man bør virkelig ta seg et kurs eller to i det minste !

Anonymkode: 70f31...630

[Optatium]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er alvorlig nok ! Man bør virkelig ta seg et kurs eller to i det minste !

Anonymkode: 70f31...630

Alvorlig talt. Det er ikke krise at noen roper til barn som ikke hører. Det som er alvorlig er hvis man hisser seg opp over ingenting, slår i bordet eller ødelegger ting. Volden og uforutsigbarheten er alvorlig. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Enig i dette, og tenker at det også kan ha blitt et mønster i dynamikken, de vet du vil brøle når det virkelig haster og gjør derfor ikke noe for det. 

Mitt forslag er å sette deg ned og se en og en inn i øynene når du rolig og tydelig  gir beskjeden, og bruk navnet deres. 

Anonymkode: 3ade4...b60

Hun sier jo at hun gjør det.

Anonymkode: b3213...e5f