Mannen har fått tilbud om å jobbe et år i Boston. I utgangspunktet er det en lukrativ kontrakt, men jeg blir ikke engasjert på noen måte

[Anonym bruker]

Han selv innrømmer at han heller ikke blir det, ikke sånn glødende superengasjert, men at han likevel tenker at det kan være en fin erfaring å ha med seg, og ikke minst noe å vokse på. Og det forstår jeg godt. Ingen av oss er helt i starten av karrieren og trenger det som et springbrett videre eller for å ha noe ekstraordinært å vise på CV'en, men jeg ser at han er litt nysgjerrig og interessert.

Dette vil bety at jeg ikke kan jobbe på et år. Barna våre har ikke nådd skolealder enda så sånn sett er det jo enklere og gjennomførbart. Jeg selv personlig har ikke de største kvaler med å kunne være hjemmeværende et ekstra år, men jeg hadde kanskje innerst inne ønsket å være det et annet sted. Boston virker litt...tørt og konformt? Noe som ikke er så rart ettersom det er en sentral plass for høyskoler, universiteter og finansinstitusjoner. Men samtidig så er det jo en gyllen lokalisering med tanke på en del perler og severdigheter som finnes langs østkysten og som er i rimelig avstand. Og USA er jo spennende og stort.

Hva tenker dere? Er sånne sjanser noe man bør satse på? Hadde du blitt med?

Anonymkode: 915e6...ce4

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde ikke blitt med, men jeg hadde ønsket mannen lykke til og god tur. 

Anonymkode: 3f647...6f1

[Anonym bruker]

Nei, jeg har ikke noe ønske om å bo utenlands et år.

Jeg hadde blitt hjemme, så fikk mannen gjøre som han ville.

Anonymkode: c912a...37f

[Anonym bruker]

Ja, jeg hadde absolutt blitt med. For en super sjanse. Jeg er ganske sikker på at Boston har mye å tilby, har du sjekket rundt litt?

Anonymkode: b37ab...572

[Anonym bruker]

Er barna i skolealder i usa, de starter jo på skolen mye tidligere enn i Norge.

Anonymkode: 0ff7b...17e

[Anonym bruker]

Jeg hadde glatt blitt med. Hadde sett på det som et spennende eventyr for barna. De hadde fått lære engelsk godt og dere hadde fått oppleve en annen kultur fra innsiden (selv om den er vestlig er den fortsatt annerledes). Men jeg hadde forberedt det godt. Hadde startet med å jobbe frem aktiviteter jeg hadde ønsket å delta med ungene på og jeg hadde startet å bygge et nettverk slik at dere har et godt startpunkt når dere kommer dit. 

Anonymkode: cb28e...c82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Nei, jeg har ikke noe ønske om å bo utenlands et år.

Jeg hadde blitt hjemme, så fikk mannen gjøre som han ville.

Anonymkode: c912a...37f

Vi er jo kjærester og gjør ting sammen. Hadde han sagt at dette var drømmen og noe han måtte gjøre, hadde jeg ikke nølt i det hele tatt. Men han er noe mer avmålt til det og slenger ballen mer over til meg. Og det er litt vanskelig.

Jeg er nok helt sikkert naiv og farget av stereotypier, for jeg innbiller meg at NY og LA og Miami hadde vært toppen og fantastisk, noe jeg innerst inne vet ikke nødvendig er. Hverdagen kommer jo til alle, overalt.

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Ja, jeg hadde absolutt blitt med. For en super sjanse. Jeg er ganske sikker på at Boston har mye å tilby, har du sjekket rundt litt?

Anonymkode: b37ab...572

Litt. Den ligger jo nærme fantastiske sommersteder og turistattraksjoner og det er praktiske flyforbindelser med SAS som gjør at man fort kan redusere flytiden med 2 timer sammenlignet med andre typiske flyplasser man som nordmann gjerne må innom til og fra USA. Og byen er jo fin etter hva man ser på bilder og google, men anonym. Den gir meg en del Oslo-vibber faktisk.Og før noen av dere arresterer meg så vet jeg inderlig godt at man ikke kan gjøre seg opp en mening om en plass før man faktisk har vært der. Så jeg er åpen for det. Innser at jeg og mannen må snakke mye mer om dette.

Anonymkode: 915e6...ce4

[Anonym bruker]

Boston er flott.

Anonymkode: 4bdcc...a07

[Anonym bruker]

Han kunne dratt uten meg

Anonymkode: b96e8...4bc

[Anonym bruker]

Ikke snakk om at jeg ville vært "husmor" i et fremmed land, og særlig ikke i USA. Hvis du kan bruke året på skikkelige studier eller også få deg en jobb er det noe litt annet.

Anonymkode: 50187...76f

[Anonym bruker]

Selvsagt - dere har jo alle andre år til å være hjemme? Noen ganger må man bare ta de sjansene som byr seg. Er dere ikke nysgjerrige på hvordan dette kan bli? 

Anonymkode: 64e56...33a

[Anonym bruker]

Herlighet ja! Ett år utenlands før barna var i skolealder var noe jeg virkelig ønsket, men ikke kunne gjennomføre 

Anonymkode: af2a1...126

[Anonym bruker]

Boston er en av få amerikanske byer jeg faktisk kunne ha bodd i. Los Angeles og Miami er da grusomme byer til sammenligning. 

Når det er sagt, hadde det sittet langt inne for meg å flytte, om så bare for et år. Jeg har fått min dose USA etter flere år i landet, og ønsker på ingen måte å bo der igjen. For meg betyr dessuten tiden med nær familie så mye at jeg ikke er villig til å ofre et år borte. Et par reiser hjem eller litt besøk kan ikke kompensere for tiden sammen i hverdagen. Men der er vi alle ulike, så det må du jo nesten bare finne ut av selv. 

Anonymkode: 3b676...7e3

[Anonym bruker]

Jeg hadde grepet muligheten. Spennende å oppleve noe helt annet. Jeg har bodd i utlandet selv, men kunne også tenkt meg å oppleve noe nytt sammen med familien. Flott for barna!

Anonymkode: c1ef5...083

[ReneRene]

Jeg vet ikke helt.

Men tror jeg hadde takket ja. Litt vanskelig å si sånn mtp hvor viktig nettverk og familie er der dere er, men tror nok at "ja" er nærmest. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Han selv innrømmer at han heller ikke blir det, ikke sånn glødende superengasjert, men at han likevel tenker at det kan være en fin erfaring å ha med seg, og ikke minst noe å vokse på. Og det forstår jeg godt. Ingen av oss er helt i starten av karrieren og trenger det som et springbrett videre eller for å ha noe ekstraordinært å vise på CV'en, men jeg ser at han er litt nysgjerrig og interessert.

Dette vil bety at jeg ikke kan jobbe på et år. Barna våre har ikke nådd skolealder enda så sånn sett er det jo enklere og gjennomførbart. Jeg selv personlig har ikke de største kvaler med å kunne være hjemmeværende et ekstra år, men jeg hadde kanskje innerst inne ønsket å være det et annet sted. Boston virker litt...tørt og konformt? Noe som ikke er så rart ettersom det er en sentral plass for høyskoler, universiteter og finansinstitusjoner. Men samtidig så er det jo en gyllen lokalisering med tanke på en del perler og severdigheter som finnes langs østkysten og som er i rimelig avstand. Og USA er jo spennende og stort.

Hva tenker dere? Er sånne sjanser noe man bør satse på? Hadde du blitt med?

Anonymkode: 915e6...ce4

Herregud for en drøm! Om dere har råd? Ungene i perfekt alder og jeg hadde elsket det! 

Anonymkode: 30e9e...f32

[Anonym bruker]

Jeg fikk det spørsmålet en gang fordi mannen fikk et tilbud om to år i utlandet via jobben. Angrer ikke et sekund på at jeg sa ja. Det er riktignok ikke bare en dans på roser å være "følge" - det kan være noe ensomt til tider og det stiller krav både til en selv og til partneren. Men det var litt av en opplevelse og jeg angrer ikke et sekund på at jeg sa jeg. For det var meg som måtte bestemme, for det var meg det ble mest forandring for. Han hadde tross alt jobben sin, så bort sett fra at vi var på en annen plass enn vi pleide, så var jo ikke livet hans så mye forandret som mitt. 

 

Anonymkode: 56e6c...525

[Gjest Danida]

Jeg hadde dratt. Når ungene begynner på skolen blir det mer klønete.
Hadde alltids klart å jobbe med noe selv om jeg var på avstand, men vi tilhører sikkert ikke samme bransje. 

[Anonym bruker]

Jeg fikk slikt tilbud en gang når barna var små. Mannen hadde jobb der han kunne jobbet "hjemmefra". Men han mente at hans karriere var viktigere, og at vi derfor ikke kunne dra. Tror det var litt misunnelse. Har aldri helt greid å tilgi han for det. Kanskje lettere når det er mannen som jobber og dama som blir med.

Anonymkode: d6709...804

[Anonym bruker]

Har overhodet ikke noe ønske om å bo i USA. Ville ikke blitt med dit 

Anonymkode: 52cbf...73d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Vi er jo kjærester og gjør ting sammen. Hadde han sagt at dette var drømmen og noe han måtte gjøre, hadde jeg ikke nølt i det hele tatt. Men han er noe mer avmålt til det og slenger ballen mer over til meg. Og det er litt vanskelig.

Jeg er nok helt sikkert naiv og farget av stereotypier, for jeg innbiller meg at NY og LA og Miami hadde vært toppen og fantastisk, noe jeg innerst inne vet ikke nødvendig er. Hverdagen kommer jo til alle, overalt.

Litt. Den ligger jo nærme fantastiske sommersteder og turistattraksjoner og det er praktiske flyforbindelser med SAS som gjør at man fort kan redusere flytiden med 2 timer sammenlignet med andre typiske flyplasser man som nordmann gjerne må innom til og fra USA. Og byen er jo fin etter hva man ser på bilder og google, men anonym. Den gir meg en del Oslo-vibber faktisk.Og før noen av dere arresterer meg så vet jeg inderlig godt at man ikke kan gjøre seg opp en mening om en plass før man faktisk har vært der. Så jeg er åpen for det. Innser at jeg og mannen må snakke mye mer om dette.

Anonymkode: 915e6...ce4

Mye heller Boston enn Miami.

Her hadde jeg gjerne blitt med, men jeg har barn på VGS som etter vanskelige år på ungdomsskolen nå blomstrer. Det er overhode ikke aktuelt å endre på det. Så vi er nok rotfast her til barna flytter ut, men da kan jeg godt bli med på eventyr.

Anonymkode: 6a43e...e74

[Anonym bruker]

Kunne aldri bodd i USA. Det er virkelig et bedritent land. Men mannen kunne reist dit og kommet tilbake når oppdraget var ferdig.

Anonymkode: a638c...51b

[Anonym bruker]

Jeg ble med på noe lignende, var ennopplevelse for livet.

Nå er ungene på ungdomsskolen ig videregående, så måtte si nei til en ny runde.

Gjør det nå mens dere har mulighet!

Anonymkode: c5636...fc6

[Anonym bruker]

Boston er en fantastisk by.  Hadde sagt ja på sekundet. 

 

Anonymkode: 9eb0c...5bd

[Anonym bruker]

Med barn i barnehage så hadde jeg dratt. En gang i livet sjanse. Men med barn på skolen så hadde jeg sagt nei.

Har ikke vært i Boston, men tror det er en fin by å ha base i og heller reise litt rundt.

Anonymkode: a1b16...5ff