Eldre som krever mer enn man kan gi

[Anonym bruker]

Min samboer er enebarn på morsiden, og hans mor har aldri funnet seg en nye etter bruddet med faren hans.

Tidligere bodde hun ca 30 km fra oss, og ikke så langt fra jobben til samboer.
Da kunne han stille innom en gang i blant etter jobb dersom hun trengte hjelp til noe.

Så for noen år siden flyttet hun og bor nå nesten 2 timers kjøring fra oss.
Det siste året har hun blitt veldig skrøpelig.
Vil ikke ha hjemmehjelp siden hun ikke ønsker fremmedfolk i hus.
Hun forventer at samboer eller jeg kommer ned til henne og hjelper til med både det ene og det andre.
Det er ekstra soverom i boligen hennes, men de bruker hun som lagringsplass så det går ikke an å sove over der heller.

Vi har begge full jobb og 3 barn i barneskolen samt hund.
Det sier seg selv at vi ikke bare kan sette oss i bilen å kjøre til henne når det passer henne, og heller ikke hver eneste helg.

Hun ringer mins hver annen dag med ting hun påstår hun trenger hjelp til, og klager veldig dersom vi ikke har tid til å komme å hjelpe henne, "jammen, XXX er jo mitt eneste barn, og må jo stille opp når jeg ikke klarer alt selv" "XXX er jo den eneste jeg har" "hvordan kan dere avvise meg når jeg trenger hjelp, er dere helt hjerteløse?" og så videre.

Vel det er hun som valgte å flytte langt unna oss, ikke motsatt.

Nå begynner vi å få nok, men vet virkelig ikke hva vi skal gjøre for at situasjonen skal bli bedre.

Noen råd
 

Anonymkode: 558c7...e39

[Gjest Danida]

Din mann må øve inn en replikk han sier hver gang. "Mamma, du har selv satt deg i en håpløs situasjon og gjort deg utilgjengelig for hjelp. Enten får du bosette deg her, eller så får du søke hjemmehjelp. Jeg kommer (sett inn dato her)"

[Anonym bruker]

Danida skrev (2 minutter siden):

Din mann må øve inn en replikk han sier hver gang. "Mamma, du har selv satt deg i en håpløs situasjon og gjort deg utilgjengelig for hjelp. Enten får du bosette deg her, eller så får du søke hjemmehjelp. Jeg kommer (sett inn dato her)"

Hun ringer oss begge, og ja, vi sier nei hele tiden og oppmuntrer henne til å søke om hjemmehjelp.
Vi trenger ikke å øve oss på det, men den evige sytingen, og beskyldningene om at vi svikter henne som hun også forteller andre i familien, vi virkelig ikke orker mer av

Anonymkode: 558c7...e39

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hun ringer oss begge, og ja, vi sier nei hele tiden og oppmuntrer henne til å søke om hjemmehjelp.
Vi trenger ikke å øve oss på det, men den evige sytingen, og beskyldningene om at vi svikter henne som hun også forteller andre i familien, vi virkelig ikke orker mer av

Anonymkode: 558c7...e39

Jeg tenker at beskyldningene hun sier til andre, dem kan dere ikke hindre henne i å spre. Men dere kan si til dem som blir utsatt for det, at hun er helt uten magemål når det gjelder hva dere skal stille opp med.

Når det gjelder sytingen så kanskje telefonen bør få gå til svarer når hun ringer...

[Anonym bruker]

"Nei, vi hverken avviser deg eller er hjerteløse, men døgnet har bare 24 timer for oss også. Det er ikke nok timer i døgnet til å være i full jobb, ta seg av tre barn og kjøre i 4 timer til sammen for å hjelpe deg. Du må enten flytte nærmere igjen eller ta imot hjelp fra kommunen"

Det er ikke så mye annet å gjøre enn å si det samme igjen og igjen. 

Anonymkode: db6f0...630