Pårørende til eldre - forventninger

[Anonym bruker]

På fritiden har jeg en del med eldre å gjøre. Her har jeg sett mye rart både fra pårørende og de eldre selv. 

De fleste pårørende er flinke til å hjelpe, men noen er helt i utakt med virkeligheten. Spesielt synes jeg det gjelder de som har fått mye hjelp av foreldrene godt inn i voksenalder. Når dette nå snur blir de pårørende helt satt ut. Det er et så stort gap mellom det å motta hjelp hele tiden til å måtte hjelpe, at de blir helt satt ut om de må handle til sine eldre foreldre innimellom. De føler selv at de gjør fryktelig mye, mens de knapt hjelper. De eldre som har støttet og hjulpet så mye blir selvsagt skuffet og føler at barnet er utakknemlig. Andre søsken blir også oppgitt, spesielt siden det gjerne er barnet som bor nærmest og har fått mest støtte som ikke evner å bidra selv. Er det mulig å realitetsorientere slike pårørende? Er det mulig å finne en måte å oppmuntre dem til å hjelpe mer til eller må man rett og slett bare avskrive dem? 

Anonymkode: 2a167...d80

[Anonym bruker]

Har observert det samme gjennom mange år. Enkelte "voksne" har fått så mye hjelp og støtte av foreldrene sine at når foreldrene blir hjelpetrengende er de ikke i stand til å håndtere sitt eget liv uten hjelp, langt mindre hjelpe sine hjelpetrengende foreldre.

Jeg har sett en far på dødsleiet måtte sette sine egne behov til side for å støtte en datter i 50-årene som ikke takler å skulle miste en far. Jeg har sett en dame i 40-årene legge sine bekymringer på en dement far som ikke har forutsetninger for å hjelpe men likevel gjør sitt ytterste for henne mens alt raser rundt ham. Jeg har sett en kreftsyk dame holde diagnosen hemmelig og miste muligheten for å søke hjelp og støtte i nettverket, fordi sønnen er "sårbar akkurat nå".

Jeg tror rett og slett at man kan avskrive muligheten for at disse menneskene skal plutselig begynne å fungere.

Anonymkode: 5f89d...495

[Anonym bruker]

Har du forsøkt å være pårørende til skrøpelige foreldre? Det er sikkert mange som tenker at jeg har fått mye hjelp. I virkeligheten har jeg blitt utslitt av å finne oppgaver foreldrene mine kunne klare for å føle seg nyttige. Hver dag har de vært på døra, stadig har de ringt meg på jobb fordi jeg ikke har rakt alt løvet, strøket duker, pyntet døra til jul, bakt rundstykker som ungene kan ha i matboksen eller noe annet som de kunne "hjelpe" med. Jeg har vurdert å flytte mange ganger for å slippe "hjelpen". Nå har de blitt eldre og klarer ikke så mye som før, men det de egentlig vil er at vi fortsatt skal gjøre ting på en måte som gjør at de skal føle at det er en glede for oss. En ting er å handle for dem, men det de vil er å være med så de kan "hjelpe" meg å handle. Jeg kan måke snø  men jeg blir gal av å bruke timesvis på å måke sammen med dem både hos meg og dem. Det tar 3 ganger så lang tid. Jeg kan vaske yøy, men jeg orker ikke at de skal stå over meg, rekke meg et og et plagg mens de "lærer meg" hvordan det skal behandles. De har penger og kan kjøpe seg hjelp.

Anonymkode: 3f9b8...37f

[Anonym bruker]

Etter ørten runder med gamle, og etter hvert døende (og nå døde) i familien, så er jeg, med skam å bekjenne, rimelig utslitt av å være omsorgsperson. Det er knapt nok grenser for hva slags oppgaver jeg og min kjernefamilie har tatt oss av gjennom mange år. Nå har vi én gammel person igjen i nærmeste krets, og jeg yter nå kun den aller nødvendigste bistand. Den gamle har endelig fått sykehjemsplass, og selv om jeg vet at de "alltid" er for få ansatte til å ta unna alle arbeidsoppgaver, så tenker jeg at det faktisk likevel er deres oppgave å ta vare på mitt gamle familiemedlem. Jeg orker ikke mer. Det samme gjelder for en av mine søsken, hun har hatt omtrent tilsvarende, om ikke enda større, arbeidsoppgaver med familie, hun orker heller ikke mer. Men - hun og jeg bor nærmest, og gjett hvem som blir oppringt. 

Husk at også pårørende kan oppleve stor slitasje. Ikke at det forsvarer udugelighet, men det kan nok i noen tilfeller forklare fravær av bistand. 

Anonymkode: 15a3a...51d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Har du forsøkt å være pårørende til skrøpelige foreldre? Det er sikkert mange som tenker at jeg har fått mye hjelp. I virkeligheten har jeg blitt utslitt av å finne oppgaver foreldrene mine kunne klare for å føle seg nyttige. Hver dag har de vært på døra, stadig har de ringt meg på jobb fordi jeg ikke har rakt alt løvet, strøket duker, pyntet døra til jul, bakt rundstykker som ungene kan ha i matboksen eller noe annet som de kunne "hjelpe" med. Jeg har vurdert å flytte mange ganger for å slippe "hjelpen". Nå har de blitt eldre og klarer ikke så mye som før, men det de egentlig vil er at vi fortsatt skal gjøre ting på en måte som gjør at de skal føle at det er en glede for oss. En ting er å handle for dem, men det de vil er å være med så de kan "hjelpe" meg å handle. Jeg kan måke snø  men jeg blir gal av å bruke timesvis på å måke sammen med dem både hos meg og dem. Det tar 3 ganger så lang tid. Jeg kan vaske yøy, men jeg orker ikke at de skal stå over meg, rekke meg et og et plagg mens de "lærer meg" hvordan det skal behandles. De har penger og kan kjøpe seg hjelp.

Anonymkode: 3f9b8...37f

Ja, jeg har vært pårørende alvorlige syke foreldre. Jeg hadde det samtidig som mann og et barn var alvorlig kronisk syke og midt i intensiv behandling. Så ja, jeg vet dessverre godt hvordan det er å prøve å få alt for få timer til å gå opp og samtidig få til å gå på jobb (ganske utfordrende når man skal følge til mange behandlinger midt på dagen). 

Det er mange forskjellige eldre der ute og mange forskjellige pårørende. Det er ikke slike forhold som ditt jeg snakker om. Det er mange forhold som ikke fungerer optimalt. Det er f.eks. eldre som ikke får hjelp av barna fordi de har påført barna så mye lidelse i oppveksten at de måtte bryte kontakten. Det er barn som får mye hjelp av sine foreldre fordi de har dårlig helse og virkelig trenger hjelper og slett ikke har kapasitet til å bidra når de i tillegg har mistet hjelp som for dem var ekstremt viktig. Det er heller ikke disse pårørende jeg refererer til. 

Anonymkode: 2a167...d80

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg har vært pårørende alvorlige syke foreldre. Jeg hadde det samtidig som mann og et barn var alvorlig kronisk syke og midt i intensiv behandling. Så ja, jeg vet dessverre godt hvordan det er å prøve å få alt for få timer til å gå opp og samtidig få til å gå på jobb (ganske utfordrende når man skal følge til mange behandlinger midt på dagen). 

Det er mange forskjellige eldre der ute og mange forskjellige pårørende. Det er ikke slike forhold som ditt jeg snakker om. Det er mange forhold som ikke fungerer optimalt. Det er f.eks. eldre som ikke får hjelp av barna fordi de har påført barna så mye lidelse i oppveksten at de måtte bryte kontakten. Det er barn som får mye hjelp av sine foreldre fordi de har dårlig helse og virkelig trenger hjelper og slett ikke har kapasitet til å bidra når de i tillegg har mistet hjelp som for dem var ekstremt viktig. Det er heller ikke disse pårørende jeg refererer til. 

Anonymkode: 2a167...d80

Problemet er at du sannsynlig vis ikke vet hvem det er som har blitt dårlig behandlet av foreldre, hvem som har det som meg, hvem som faktisk har trengt hjelpen osv. Det er så enkelt å stå på utsiden og å dømme uten å kjenne hele bildet.

Anonymkode: 3f9b8...37f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Problemet er at du sannsynlig vis ikke vet hvem det er som har blitt dårlig behandlet av foreldre, hvem som har det som meg, hvem som faktisk har trengt hjelpen osv. Det er så enkelt å stå på utsiden og å dømme uten å kjenne hele bildet.

Anonymkode: 3f9b8...37f

De jeg eventuelt hadde prøvd å motivere, vet jeg hele historien til. Jeg ville aldri gjort noe i en situasjon jeg ikke kjente godt nok til. For å kunne diskutere/komme med forslag til det jeg lurer på så må man ta som forutsetning at situasjonen er slik jeg beskriver.
Gitt en slik situasjon, finne det måter å motivere/tilrettelegge slik at disse kan bidra eller må man bare se på det som en umulig oppgave? 

Anonymkode: 2a167...d80

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

De jeg eventuelt hadde prøvd å motivere, vet jeg hele historien til. Jeg ville aldri gjort noe i en situasjon jeg ikke kjente godt nok til. For å kunne diskutere/komme med forslag til det jeg lurer på så må man ta som forutsetning at situasjonen er slik jeg beskriver.
Gitt en slik situasjon, finne det måter å motivere/tilrettelegge slik at disse kan bidra eller må man bare se på det som en umulig oppgave? 

Anonymkode: 2a167...d80

Hvorfor er det din oppgave å motivere og oppfordre?

Anonymkode: 3f9b8...37f

[Anonym bruker]

Det er stoooor forskjell på å være pensjonist med all tid i verden til å kunne hjelpe, og det å være småbarnsfasen med full jobb og samtidig skulle være pårørende det blir stil store forventninger til. 

Min far som er pensjonist kan fint bruke noen timer på å hjelpe oss. Jeg har ikke sjans til å bidra like mye for dem. Der strekker tiden faktisk ikke til med full jobb og tre barn i barnehage. 
 

 

Anonymkode: 4900f...d12

[Anonym bruker]

Om du er utenforstående, hvorfor skal du oppmuntre og motivere pårørende? Hvorfor ser du det som din oppgave? Selv om du tenker at du kjenner situasjonen ut og inn, så kan det fortsatt være mye du ikke vet. 

Anonymkode: 2e173...ec4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Om du er utenforstående, hvorfor skal du oppmuntre og motivere pårørende? Hvorfor ser du det som din oppgave? Selv om du tenker at du kjenner situasjonen ut og inn, så kan det fortsatt være mye du ikke vet. 

Anonymkode: 2e173...ec4

Jeg har ikke noe ønske her om å gå inn på hvordan jeg vet og hvorfor jeg har lyst til å oppmuntre. Jeg er ikke ute etter en vurdering på hva som er riktig eller om jeg har misforstått. 
Gitt at jeg vet hele situasjonen og har lyst til å oppmuntre - har noen et forslag til hva som er mulig å gjøre for å involvere også disse menneskene eller har andre en erfaring som gjør at rådet da blir å avskrive mer innsats for dem og finne andre løsninger?

Anonymkode: 2a167...d80

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg har ikke noe ønske her om å gå inn på hvordan jeg vet og hvorfor jeg har lyst til å oppmuntre. Jeg er ikke ute etter en vurdering på hva som er riktig eller om jeg har misforstått. 
Gitt at jeg vet hele situasjonen og har lyst til å oppmuntre - har noen et forslag til hva som er mulig å gjøre for å involvere også disse menneskene eller har andre en erfaring som gjør at rådet da blir å avskrive mer innsats for dem og finne andre løsninger?

Anonymkode: 2a167...d80

Hvis du ikke ER barnet deres og har vokst opp i hjemmet deres, så vet du ingenting om hvilken relasjon de har. 

Noen gamle mennesker er faktisk ensomme fordi de har vært slemme mot familiemedlemmer da de var yngre. Du aner ikke om den datteren som nekter å handle inn for sin gamle far ble voldtatt av ham i barndommen. Du vet ikke om den krokete gamle damen som ikke får hjelp av sønnen sin, pleide å slå ham med et belte da han var liten. I det hele tatt er du veldig skråsikker og cocky i dette innlegget. 

Anonymkode: d8d4d...01c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Hvis du ikke ER barnet deres og har vokst opp i hjemmet deres, så vet du ingenting om hvilken relasjon de har. 

Noen gamle mennesker er faktisk ensomme fordi de har vært slemme mot familiemedlemmer da de var yngre. Du aner ikke om den datteren som nekter å handle inn for sin gamle far ble voldtatt av ham i barndommen. Du vet ikke om den krokete gamle damen som ikke får hjelp av sønnen sin, pleide å slå ham med et belte da han var liten. I det hele tatt er du veldig skråsikker og cocky i dette innlegget. 

Anonymkode: d8d4d...01c

Så om jeg hadde vært barnet deres så kunne du svart, men siden jeg ikke gir deg bakgrunnsinfo så er jeg selvsikker og cocky og da svarer man ikke på spørsmålet? Her er det et spørsmål som kan svares på helt uavhengig av hvem jeg er og hvem jeg har truffet. Man trenger ikke å validere meg eller min historie først. Det er ikke slik at svaret er annerledes på et slikt generelt spørsmål basert på hvem som spør.  

Men det var kanskje litt urealistisk å tro at jeg kunne få svar på dette. Veldig kjekt med de som svarte på spørsmålet selvsagt (tusen takk  ), men de fleste valgt å ikke gjøre det. Jeg har jo sett det før her, at mange kaster seg inn i bakgrunnshistorien og prøver å vri den fra hverandre. Om man svarer utfra historien i HI så er det jo ingen som arresteres om historien var skrevet om. Av og til er det noen som skriver "vi får jo bare din side av historien". Ja? Det er jo historien slik den legges frem den skal svares på, ikke hvordan den muligens, kanskje er om det er flere involverte? Hvis man alltid må legge frem alles synspunkt og vinkler så blir det jo nærmest umulig å få svar på spørsmål her, spesielt med tanke på at flere med f.eks. samlivsspørsmål gjerne skriver om historien litt for ikke å bli gjenkjent. 

Anonymkode: 2a167...d80

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Så om jeg hadde vært barnet deres så kunne du svart, men siden jeg ikke gir deg bakgrunnsinfo så er jeg selvsikker og cocky og da svarer man ikke på spørsmålet? Her er det et spørsmål som kan svares på helt uavhengig av hvem jeg er og hvem jeg har truffet. Man trenger ikke å validere meg eller min historie først. Det er ikke slik at svaret er annerledes på et slikt generelt spørsmål basert på hvem som spør.  

Men det var kanskje litt urealistisk å tro at jeg kunne få svar på dette. Veldig kjekt med de som svarte på spørsmålet selvsagt (tusen takk  ), men de fleste valgt å ikke gjøre det. Jeg har jo sett det før her, at mange kaster seg inn i bakgrunnshistorien og prøver å vri den fra hverandre. Om man svarer utfra historien i HI så er det jo ingen som arresteres om historien var skrevet om. Av og til er det noen som skriver "vi får jo bare din side av historien". Ja? Det er jo historien slik den legges frem den skal svares på, ikke hvordan den muligens, kanskje er om det er flere involverte? Hvis man alltid må legge frem alles synspunkt og vinkler så blir det jo nærmest umulig å få svar på spørsmål her, spesielt med tanke på at flere med f.eks. samlivsspørsmål gjerne skriver om historien litt for ikke å bli gjenkjent. 

Anonymkode: 2a167...d80

Herregud for noe bla, bla, bla.  Du kan jo ikke si at "jeg syns at noen oppfører seg dårlig og jeg vil kjefte på dem" uten å gi litt mer kjøtt på beinet. Da ber du jo bare om støtte. 
et må faktisk underbygges med et scenario. Råder deg til å gå inn på subredditen Am I the asshole? Der får du se veldig mange eksempler på slike dilemmaer. Forskjellen er at de gir deg den bakgrunnsinfoen som skal til for å vurdere det som skal vurderes. 

Anonymkode: d8d4d...01c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Herregud for noe bla, bla, bla.  Du kan jo ikke si at "jeg syns at noen oppfører seg dårlig og jeg vil kjefte på dem" uten å gi litt mer kjøtt på beinet. Da ber du jo bare om støtte. 
et må faktisk underbygges med et scenario. Råder deg til å gå inn på subredditen Am I the asshole? Der får du se veldig mange eksempler på slike dilemmaer. Forskjellen er at de gir deg den bakgrunnsinfoen som skal til for å vurdere det som skal vurderes. 

Anonymkode: d8d4d...01c

Nei. Det er fullt mulig å svare på his spørsmål på premissene hun setter. Men det er jo gjengs her inne på dib at idet man føler seg truffet, så setter man heller inn energien på å ta hi.

Anonymkode: cec52...7e2

[Anonym bruker]

Du har da ingenting med å realitetsorientere noen som helst i den situasjonen. Folk velger selv hvor mye de vil bidra, og det er kun en sak mellom familiemedlemmene. Du som utenforstående skal gjøre jobben/oppgaven din og ellers holde fred. Så lenge det ikke er snakk om mishandling eller utnytting, selvsagt. 

Anonymkode: 2ee4e...743

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Du har da ingenting med å realitetsorientere noen som helst i den situasjonen. Folk velger selv hvor mye de vil bidra, og det er kun en sak mellom familiemedlemmene. Du som utenforstående skal gjøre jobben/oppgaven din og ellers holde fred. Så lenge det ikke er snakk om mishandling eller utnytting, selvsagt. 

Anonymkode: 2ee4e...743

Så svaret ditt på his spørsmål er altså at disse menneskene bare må avskrives. Du klarte å svare!

Anonymkode: cec52...7e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Så svaret ditt på his spørsmål er altså at disse menneskene bare må avskrives. Du klarte å svare!

Anonymkode: cec52...7e2

Hvorfor blander du deg inn? Jeg har ingen interesse av å diskutere noe som helst med deg. Mitt svar var til hi. 

Anonymkode: 2ee4e...743

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Hvorfor blander du deg inn? Jeg har ingen interesse av å diskutere noe som helst med deg. Mitt svar var til hi. 

Anonymkode: 2ee4e...743

Fordi jeg har lyst, og jeg blåser ganske heftig i hvorvidt du er interessert i å diskutere med meg eller ikke. 

Anonymkode: cec52...7e2

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt rimelig provosert om en eller annen ansatt på sykehjemmet til min far skulle «motivere» meg til å hjelpe mer. Da har du tråkket langt over en grense. Jeg bor langt vekke og sist jeg var på besøk brukte jeg hele dagene fra jeg stod opp til jeg la meg på å vaske og rydde i huset, vaske klær osv. Var på besøk et par ganger om dagen - resten jobbet jeg i huset. Hadde du prøvd deg på en motivasjon hadde sjefen din fått høre det. 

Anonymkode: 42403...91e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg har ikke noe ønske her om å gå inn på hvordan jeg vet og hvorfor jeg har lyst til å oppmuntre. Jeg er ikke ute etter en vurdering på hva som er riktig eller om jeg har misforstått. 
Gitt at jeg vet hele situasjonen og har lyst til å oppmuntre - har noen et forslag til hva som er mulig å gjøre for å involvere også disse menneskene eller har andre en erfaring som gjør at rådet da blir å avskrive mer innsats for dem og finne andre løsninger?

Anonymkode: 2a167...d80

Ok, men da er mitt svar til deg: Ikke gjør det. Du beskriver at dette er noen du er borti på fritiden og at du er helt sikker på at du kjenner alle detaljer og har det fulle bildet. Jeg vil derfor råde deg til å tenke gjennom om det faktisk kan være noe du ikke vet. Som regel er det sjelden en vet alt om sine medmennesker. Ikke en gang om man er søsken eller forelder og barn. En del voksne mennesker får mye hjelp fra foreldrene sine for en grunn de skjuler veldig godt for resten av omverdenen. Det kan være en grunn som gjør dem ute av stand til å yte gjengjeld og i så fall vet hele familien det. Det er svært utidig av deg å blande deg opp i slike anliggende om du ikke er nært familiemedlem. Om du er et familiemedlem kan du heller bruke engasjementet ditt på å utføre den hjelpen du vil "motivere" andre til å gjøre. 

Anonymkode: 2e173...ec4

[Anonym bruker]

Jeg opplever akkurat nå at et nært eldre familiemedlem som nylig har mistet sin ektefelle, får altfor mye hjelp av en utenforstående. Det er fortvilende, for den eldre vil ikke «bry» familien med den jobben og vi får ikke hjelpe til siden den eldre vet at de nærmeste allerede står i mye. Vi føler oss tilsidesatt og har mistet oversikten over  en del forhold som vi burde hatt innsikt i for å kunne være til hjelp om f.eks. den eldre blir dårligere. Oss kunne du gjerne prøvd å motivere, så ville vi fortalt deg hvordan det ligger an og så kunne vi ha fått overtatt den hjelpen du gir, som vi ønsker å gi. Jeg foreslår at du snakker med de nærmeste pårørende på en åpen og ikke forutinntatt måte og får høre deres side av saken. Det kan være at du blir overrasket og at ting er annerledes enn du tror. Skulle ønske «hjelperen» i vår familie tok kontakt.

Anonymkode: bf132...488

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 21.1.2024 den 0.10):

Nei. Det er fullt mulig å svare på his spørsmål på premissene hun setter. Men det er jo gjengs her inne på dib at idet man føler seg truffet, så setter man heller inn energien på å ta hi.

Anonymkode: cec52...7e2

«Truffet?»
Jeg har svart i denne tråden og mener HI bør passe sine egne saker. Men her er ingen ting jeg blir «truffet» av. Foreldrene mine er ikke engang pensjonerte; de jobber og har ikke behov for hjelp. Så hva det er jeg skal være truffet av skjønner jeg ikke. 

Anonymkode: b1756...453