Gutten min har utfordringer

[Anonym bruker]

Skal ha møte med skolen i morgen. Skal snakke om tilrettelegging, pga han har skolevegring. 

Men han har ingen skikkelig diagnose... han har kun forbigående tics diagnose. Bup vil ikke utrede han skikkelig. Bup ønsker heller å sjekke om jeg er en god omsorgsperson. Jeg er så sliten av den kjempingen! 

Hvordan få skikkelig hjelp? Og hvordan forklare til skolen om problemene ? Uten diagnose.. er visst jeg som mor som er problemet 😭😡

Anonymkode: 32cb5...cd3

[Anonym bruker]

Typisk patriarkatet. Når gutter og menn er utagerende er det kvinner som får skylden.

Anonymkode: a30e7...251

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Typisk patriarkatet. Når gutter og menn er utagerende er det kvinner som får skylden.

Anonymkode: a30e7...251

Hvorfor er det sånn? Jeg føler meg svært alene og må kjempe konstant for å bli trodd ! Kjempe for å få hjelp!  Føler meg hysterisk 😡😡

Anonymkode: 32cb5...cd3

[Anonym bruker]

Slik va det for min bror og, endte bare med at barnet ikke fikk noen diagnose

Anonymkode: 03942...716

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Skal ha møte med skolen i morgen. Skal snakke om tilrettelegging, pga han har skolevegring. 

Men han har ingen skikkelig diagnose... han har kun forbigående tics diagnose. Bup vil ikke utrede han skikkelig. Bup ønsker heller å sjekke om jeg er en god omsorgsperson. Jeg er så sliten av den kjempingen! 

Hvordan få skikkelig hjelp? Og hvordan forklare til skolen om problemene ? Uten diagnose.. er visst jeg som mor som er problemet 😭😡

Anonymkode: 32cb5...cd3

Du har skrevet veldig veldig mange innlegg om barnet ditt. Og du har fått utrolig mye tips og veiledning her inne. 
 

Du har selv bedt om hjelp. Bup sjekker ikke om du er en god omsorgsperson. Det gjør i tilfelle barnevernet. Har bup henvist deg til barnevernstjenesten? Du har jo bedt om hjelp til hvordan du som mor skal fungere og hvordan du kan hjelpe sønnen din. Det kan nettopp barnevernet hjelpe med. 

Anonymkode: 0d40b...ee0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Slik va det for min bror og, endte bare med at barnet ikke fikk noen diagnose

Anonymkode: 03942...716

Ok. Så barnet er friskt ?

Anonymkode: 32cb5...cd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Du har skrevet veldig veldig mange innlegg om barnet ditt. Og du har fått utrolig mye tips og veiledning her inne. 
 

Du har selv bedt om hjelp. Bup sjekker ikke om du er en god omsorgsperson. Det gjør i tilfelle barnevernet. Har bup henvist deg til barnevernstjenesten? Du har jo bedt om hjelp til hvordan du som mor skal fungere og hvordan du kan hjelpe sønnen din. Det kan nettopp barnevernet hjelpe med. 

Anonymkode: 0d40b...ee0

Joda. Vi må til lekeobservasjon. Sjekke samspillet mellom oss, deretter skal jeg få veiledning hos bup.

Vi er I barnevernet, jeg har blitt vurdert opp og ned i mente. 

Anonymkode: 32cb5...cd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Joda. Vi må til lekeobservasjon. Sjekke samspillet mellom oss, deretter skal jeg få veiledning hos bup.

Vi er I barnevernet, jeg har blitt vurdert opp og ned i mente. 

Anonymkode: 32cb5...cd3

Og da vil dere jo få hjelp. BUP vil veilede deg i hvordan du kan møte barnet ditt i samspill. Det er ingen utredning om hvorvidt du er en god omsorgsperson.

I tillegg får du altså hjelp av barnevernet.

Utfordringene til barnet kan du fint beskrive uten annen gagnose enn den han allerede har. En diagnose i seg selv sier fælt lite om barnets fungering eller hjelpebehov.

Anonymkode: 0d40b...ee0

[Anonym bruker]

Da viser du Bup at dere har godt samspill. Grudde meg voldsomt til slik observasjon selv, men vi fikk lekeoppgaver og lekte vanlig og jeg fikk kun gode tilbakemeldinger. De sa at de var glade for at de gjorde den testen, for da kunne de utelukke at det var noe galt der. Vet det er en stor påkjenning å gå gjennom slike tester, men enten går det bra og da går de videre med noe annet eller så får du forhåpentligvis veiledning i det du eventuelt trenger veiledning i.

 

Lykke til og klem til deg! Vet godt hvor ubehagelig det kan være å forholde seg til Bup i perioden før diagnose, når de holder alle muligheter åpne.

Anonymkode: f2c00...388

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Skal ha møte med skolen i morgen. Skal snakke om tilrettelegging, pga han har skolevegring. 

Men han har ingen skikkelig diagnose... han har kun forbigående tics diagnose. Bup vil ikke utrede han skikkelig. Bup ønsker heller å sjekke om jeg er en god omsorgsperson. Jeg er så sliten av den kjempingen! 

Hvordan få skikkelig hjelp? Og hvordan forklare til skolen om problemene ? Uten diagnose.. er visst jeg som mor som er problemet 😭😡

Anonymkode: 32cb5...cd3

Det er fullt mulig at barnet agerer som det gjør pga deg som mor. Er ikke sikkert du har anelse om hvordan, men det er vel det som skal sjekkes ut nå. 

Jeg har ikke vært under noen instanser, men har lurt på sønnen siden han var 4 år. Har mistenkt ASD diagnose, men ikke pushet på utredning fordi jeg har vært veldig usikker. Han ble mobbet fra 2. klasse, vi måtte flytte og starte på nytt. Etter ett år hos barnepsykolog, kjempegod oppfølging på skolen og masse arbeid med sosial kompetanse, var det fortsatt vanskelig for sønnen. 

For oss endte det med at han flyttet til pappaen. Etter å ha bodd der i 1 mnd, er han "problemfri". Jeg merker en stor endring i ham når han er hos meg, en positiv endring. 

Så da har jeg måttet gå i meg selv. For jeg har fortsatt behov for forutsigbarhet, rammer, unngå raske endringer og vil fortsatt ikke oppsøke store menneskemengder og blir fort overstimulert. Alt jeg har ment sønnen har hatt. Men så viser det seg at han ikke har de samme vanskene hos pappaen. Så er det kanskje jeg som har en ASD diagnose? I så fall er jeg vel fornøyd med "jobben" jeg gjorde som alenemor i 10 år. 

Poenget er at vi sjeldent ser oss selv. Det kan være fint å få noen andres vurdering og det er viktig å være åpen for at man faktisk kan påvirke barnet sitt negativt, helt ubevisst. 

Anonymkode: 30c38...d32

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Da viser du Bup at dere har godt samspill. Grudde meg voldsomt til slik observasjon selv, men vi fikk lekeoppgaver og lekte vanlig og jeg fikk kun gode tilbakemeldinger. De sa at de var glade for at de gjorde den testen, for da kunne de utelukke at det var noe galt der. Vet det er en stor påkjenning å gå gjennom slike tester, men enten går det bra og da går de videre med noe annet eller så får du forhåpentligvis veiledning i det du eventuelt trenger veiledning i.

 

Lykke til og klem til deg! Vet godt hvor ubehagelig det kan være å forholde seg til Bup i perioden før diagnose, når de holder alle muligheter åpne.

Anonymkode: f2c00...388

Tusen takk ❤️ ja, må jo bare det. Men jeg syns det er urettferdig at de ser ned på meg!

Anonymkode: 32cb5...cd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Det er fullt mulig at barnet agerer som det gjør pga deg som mor. Er ikke sikkert du har anelse om hvordan, men det er vel det som skal sjekkes ut nå. 

Jeg har ikke vært under noen instanser, men har lurt på sønnen siden han var 4 år. Har mistenkt ASD diagnose, men ikke pushet på utredning fordi jeg har vært veldig usikker. Han ble mobbet fra 2. klasse, vi måtte flytte og starte på nytt. Etter ett år hos barnepsykolog, kjempegod oppfølging på skolen og masse arbeid med sosial kompetanse, var det fortsatt vanskelig for sønnen. 

For oss endte det med at han flyttet til pappaen. Etter å ha bodd der i 1 mnd, er han "problemfri". Jeg merker en stor endring i ham når han er hos meg, en positiv endring. 

Så da har jeg måttet gå i meg selv. For jeg har fortsatt behov for forutsigbarhet, rammer, unngå raske endringer og vil fortsatt ikke oppsøke store menneskemengder og blir fort overstimulert. Alt jeg har ment sønnen har hatt. Men så viser det seg at han ikke har de samme vanskene hos pappaen. Så er det kanskje jeg som har en ASD diagnose? I så fall er jeg vel fornøyd med "jobben" jeg gjorde som alenemor i 10 år. 

Poenget er at vi sjeldent ser oss selv. Det kan være fint å få noen andres vurdering og det er viktig å være åpen for at man faktisk kan påvirke barnet sitt negativt, helt ubevisst. 

Anonymkode: 30c38...d32

Takk for at du deler dette ❤️ veldig tøft gjort av deg. De med asd har jo problemer med selvinnsikt.

Jeg har allerede blitt vurdert opp og ned i mente hos barnevernet, har kun fått gode tilbakemeldinger.  Jeg syns det er urettferdig at de dømmer meg og lurer på om det er jeg som er problemet 

Anonymkode: 32cb5...cd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Skal ha møte med skolen i morgen. Skal snakke om tilrettelegging, pga han har skolevegring. 

Men han har ingen skikkelig diagnose... han har kun forbigående tics diagnose. Bup vil ikke utrede han skikkelig. Bup ønsker heller å sjekke om jeg er en god omsorgsperson. Jeg er så sliten av den kjempingen! 

Hvordan få skikkelig hjelp? Og hvordan forklare til skolen om problemene ? Uten diagnose.. er visst jeg som mor som er problemet 😭😡

Anonymkode: 32cb5...cd3

Skolevegring er ingen diagnose. Skjønner Bup utmerket godt. Send ham på skolen. Be ham slutte å syte. 

Anonymkode: 1e9cc...5f9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Skolevegring er ingen diagnose. Skjønner Bup utmerket godt. Send ham på skolen. Be ham slutte å syte. 

Anonymkode: 1e9cc...5f9

Lykke til videre i livet med den holdningen 

Anonymkode: 32cb5...cd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Lykke til videre i livet med den holdningen 

Anonymkode: 32cb5...cd3

Nei, lykke til til deg.

Anonymkode: 1e9cc...5f9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nei, lykke til til deg.

Anonymkode: 1e9cc...5f9

Lykke til med hva, tenker du?

Anonymkode: 32cb5...cd3

[Anonym bruker]

Barnet trenger ikke å ha noen diagnose for å ha skolevegring.  De kan ha det, og det kan være underliggende problemer enten på skolen, hjemme eller andre steder som gjør at barnet ikke vil gå på skolen.  Men selvfølgelig kan det være en diagnose bak der som "hjelper til" også. Det er en ganske kompleks sak.  I noen tilfeller kan det også ubevisst overføres fra foreldre til barnet, f.eks om en av foreldrene har hatt en vanskelig skolegang eller vært utsatt for ting i skoleårene som har satt spor. Det kan også være en form for angst - enten for noe på skolen eller for noe hjemme eller en angst som ikke kan kobles direkte opp mot noe. 

Noen ganger må man prøve å feile for å finne løsningen og noen ganger finner man ikke årsaken heller.  Da må man heller lete etter løsningen, og det kan medføre noe prøving og feiling.  Håper dere får god hjelpe på skolen! Du kan gjerne tenke gjennom om det er noe du / dere hjemme bevisst eller ubevisst gjør eller som skjer som kan påvirke barnet til å ikke ville gå på skolen. Men dere trenger ikke å gjøre noe som helst "galt" å likevel ha et barn med skolevegring.

Og husk at selv om hjelpeapparatet stiller spørsmål som kan være såre eller vanskelige, så er det ikke sikkert de gjør det for å henge ut dere som foreldre eller fordi de mistenker dere for å gjøre noe feil eller noe forferdelig med barnet!  Dessverre kan vi ikke trykke på en "Print"-knapp og få en utskrift av problemene i sånne saker. 

 

Anonymkode: 7a4c2...0e4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Barnet trenger ikke å ha noen diagnose for å ha skolevegring.  De kan ha det, og det kan være underliggende problemer enten på skolen, hjemme eller andre steder som gjør at barnet ikke vil gå på skolen.  Men selvfølgelig kan det være en diagnose bak der som "hjelper til" også. Det er en ganske kompleks sak.  I noen tilfeller kan det også ubevisst overføres fra foreldre til barnet, f.eks om en av foreldrene har hatt en vanskelig skolegang eller vært utsatt for ting i skoleårene som har satt spor. Det kan også være en form for angst - enten for noe på skolen eller for noe hjemme eller en angst som ikke kan kobles direkte opp mot noe. 

Noen ganger må man prøve å feile for å finne løsningen og noen ganger finner man ikke årsaken heller.  Da må man heller lete etter løsningen, og det kan medføre noe prøving og feiling.  Håper dere får god hjelpe på skolen! Du kan gjerne tenke gjennom om det er noe du / dere hjemme bevisst eller ubevisst gjør eller som skjer som kan påvirke barnet til å ikke ville gå på skolen. Men dere trenger ikke å gjøre noe som helst "galt" å likevel ha et barn med skolevegring.

Og husk at selv om hjelpeapparatet stiller spørsmål som kan være såre eller vanskelige, så er det ikke sikkert de gjør det for å henge ut dere som foreldre eller fordi de mistenker dere for å gjøre noe feil eller noe forferdelig med barnet!  Dessverre kan vi ikke trykke på en "Print"-knapp og få en utskrift av problemene i sånne saker. 

 

Anonymkode: 7a4c2...0e4

Takk for svar.

Jeg har 3 barn som går på skole, er kun dette barnet som sliter. Han var hjemme fra skolen på onsdag og har det så mye bedre i dag. Mye lettere til sinns. Og ser frem til skole i morgen. Han trenger mye pauser. Skolen stresser han. Friminuttene er stressende. Det er mye stress og lyder på skolen sier han. Han blir sliten.

Han har vokale og motoriske tics, veldig umoden. Mye angst, søvnproblemer, misfoni, dysgrafi, veldig sensitiv, lekser er uaktuelt.. osb 

 

Anonymkode: 32cb5...cd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for svar.

Jeg har 3 barn som går på skole, er kun dette barnet som sliter. Han var hjemme fra skolen på onsdag og har det så mye bedre i dag. Mye lettere til sinns. Og ser frem til skole i morgen. Han trenger mye pauser. Skolen stresser han. Friminuttene er stressende. Det er mye stress og lyder på skolen sier han. Han blir sliten.

Han har vokale og motoriske tics, veldig umoden. Mye angst, søvnproblemer, misfoni, dysgrafi, veldig sensitiv, lekser er uaktuelt.. osb 

 

Anonymkode: 32cb5...cd3

Nettopp! Der kan du ha årsaken eller deler av årsaken. Og kanskje til og med deler av løsningen.  Kanskje barnet trenger en rolig start på dagen på skolen. Kanskje på et grupperom sammen med en assistent / miljøarbeider eller en annen voksen. Kanskje trenger barnet å bli møtt litt før eller litt etter normal skolestart for å få samlet seg og finne roen før skolen starter. Kanskje trenger han å starte dagen alene, ha en mulighet til å trekke seg tilbake når det er mye bråk rundt ham, eller eventuelt om han ikke orker å være inne i klassen pr i dag, trengs det en ny og langsom tilvenning .  Kanskje må man prøve å feile litt før man finner det rette, men en god dialog mellom de voksne rundt barnet og de voksne og barnet, kan gjør underverker. 

 

Anonymkode: 7a4c2...0e4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar.

Jeg har 3 barn som går på skole, er kun dette barnet som sliter. Han var hjemme fra skolen på onsdag og har det så mye bedre i dag. Mye lettere til sinns. Og ser frem til skole i morgen. Han trenger mye pauser. Skolen stresser han. Friminuttene er stressende. Det er mye stress og lyder på skolen sier han. Han blir sliten.

Han har vokale og motoriske tics, veldig umoden. Mye angst, søvnproblemer, misfoni, dysgrafi, veldig sensitiv, lekser er uaktuelt.. osb 

 

Anonymkode: 32cb5...cd3

Etter å ha hatt en sønn som omtrent ikke viste seg på ungdomsskolen, har jeg kun én ting å si til deg: husk at barnet ditt bare har denne ene barndommen. Den skal ikke foregå i angst, slit og vantrivsel! 

Jeg slo fast at psykologen hadde rett - hun sa nemlig "Vi må ta det første først, og det er helsa, deretter kan vi snakke om læring". For det er INGEN som kan lære noe hvis de er slitne, stressa, redde eller lar seg forstyrre av støy og mas. Det viktigste er å ha det bra, så kommer det neste. 

Og det man har rett og plikt til i Norge, er opplæring. Ikke oppmøte. De to tingene er ikke det samme! Vi har som foreldre plikt til å tilby ungene opplæring, men skolen fins der for å hjelpe oss med det. Og dersom det betyr at skolen skal sende på teams til sønnen din, eller sende en lærer til en alternativ opplæringsarena, så har de mulighet til det, og barnet har krav på det.

Se for deg at ungen har noe annet, f eks kreft. Og ligger på Radiumhospitalet i perioder, med medisiner og bivirkninger og operasjoner og det hele. Tenker du at det barnet kan møte opp til like mange timer som de andre? Være like opplagt? Følge samme progresjon som de andre? Vi forstår vel alle at det ikke er mulig! Men siden sykdommen er så konkret og fysisk, så blir det liksom ingen diskusjon utav det. Man tilbyr i stedet undervisning på sykehuset, eller til og med en robot som sitter i klasserommet og som representerer denne eleven! Og man godtar at eleven har tilpassede læringsmål. 

Da pandemien traff Norge, hadde skolen her i byen en modell der ungdommene gikk halve tida, siden klassene var halvert. Ene uka gikk de mandag, onsdag, fredag, uka etter gikk de tirsdag og torsdag. For min lille skolevegrer var det perfekt! Da ble det litt kontakt med klassen/kompisene, men mye ro og hvile imellom. 

Så gikk man tilbake til fulle klasser, full tid, og det drev ham til vanvidd. Og jeg måtte bare slå fast at det er viktigere å ha det godt enn å ha godt oppmøte. Men jeg hjalp ham å fullføre læringsmål hjemme. Jeg tenker at ditt barn kanskje kunne hatt godt av en annenhver dag-modell? Få litt timeout og litt ro i ørene?
 

Anonymkode: 8f9c0...799