Introduksjon av mer forskjellig mat - autisme

[Anonym bruker]

Kjent sak: barn (og voksne) med autisme klarer ikke mange typer mat, og derfor er de ganske ensidige i kostholdet. Men for å like noe, må de jo introduseres for ny mat, og samtidig vite hva det er slik at de skjønner at du ikke lurer dem når du sier «du likte poteter sist vi hadde det». Min spiser alt han får servert. Men kun fordi han er høflig. Det er ikke ofte han liker det, men er redd for å såre, og spiser derfor minimalt og kaster opp etterpå. Alle tror han er «altetende», og så stemmer det ikke. Jeg forsøker diverse varianter av ris, poteter, pasta osv, men det er kun spaghetti og potetmos som har falt i smak. Da blir variasjonene små. Spiser kun kjøttdeig og kylling (ikke filet) av kjøtt, og det meste bortsett fra løk av grønnsaker, veldig lite frukt. Spiste eple frem til for en mnd siden da en bit av skallet satt seg fast mellom to tenner.

Men nå er jeg så lei av å enten ha et barn som kaster opp etter/under middag, ensformig kosthold eller to middager.

Hvordan introduserte dere andre i samme situasjon ny mat?

Anonymkode: fd85c...47c

[Anonym bruker]

Jeg har to stykker som er slik, og har autisme, og vi har egentlig bare endt opp med å lage vanlig middag og så ha ting liggende de enkelt kan lage selv. Nå vet jeg ikke hvor gammel din sønn er, men mine er nå tenåringer og vi har derfor snakket en del om dette. Begge har har sannsynligvis selektiv spisevegring, ARFID, og det kan høres ut som din kanskje har dette også, det er i hvert fall svært vanlig ved autisme. Jeg har sannsynligvis selv noe av dette, for jeg kjenner det godt igjen, og jeg kan love deg at det ikke er noe kjekt å ha store vanskeligheter med konsistens på mat, frykt for hva som vil skje hvis man prøver noe, brekke seg/kaste opp av normal mat andre liker osv. Det lureste er egentlig bare å ha minst mulig fokus på maten. La ham spise det han tolerer og nyt egen mat. Spør en gang i blant om han vil smake. Blir det veldig utfordrende, må han kanskje få hjelp via BUP. Du kan i hvert fall ikke behandle en med autisme som et nevrotypisk barn.

Anonymkode: 76212...7d1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har to stykker som er slik, og har autisme, og vi har egentlig bare endt opp med å lage vanlig middag og så ha ting liggende de enkelt kan lage selv. Nå vet jeg ikke hvor gammel din sønn er, men mine er nå tenåringer og vi har derfor snakket en del om dette. Begge har har sannsynligvis selektiv spisevegring, ARFID, og det kan høres ut som din kanskje har dette også, det er i hvert fall svært vanlig ved autisme. Jeg har sannsynligvis selv noe av dette, for jeg kjenner det godt igjen, og jeg kan love deg at det ikke er noe kjekt å ha store vanskeligheter med konsistens på mat, frykt for hva som vil skje hvis man prøver noe, brekke seg/kaste opp av normal mat andre liker osv. Det lureste er egentlig bare å ha minst mulig fokus på maten. La ham spise det han tolerer og nyt egen mat. Spør en gang i blant om han vil smake. Blir det veldig utfordrende, må han kanskje få hjelp via BUP. Du kan i hvert fall ikke behandle en med autisme som et nevrotypisk barn.

Anonymkode: 76212...7d1

Ingen frykt heldigvis. Men han vil ikke såre noen og spise derfor ting han ikke liker. Han er 13 år, men kan ikke lage noe særlig mat selv. Han er redd for stekeovnen, redd for kokeplatene. Men kan det tas i airfryer, så lager han det. Og det kan stort sett ikke maten han liker. Vi snakker om det å prøve noe nytt. Kanskje prøve ris, for det er en stund siden sist. Og da bare bitte litt. Og så smaker han, men tygger ikke en gang før han bestemmer seg for at det liker han ikke. Men han tygger og svelger det. Men han er jo selv litt lei av å spise det han liker. Det er pizza, lasagne, hamburger, taco og spaghetti med kjøttdeig og ketchup. Det er det han spiser. Og det er det jeg kaller «helgemat» som ikke er spesielt sunn eller næringsrik. Lager alt fra bunnen, men likevel…. Han vil gjerne, men får det ikke til. Men han er en stor gutt også. Spiser gjerne en hel langpanne med pizza alene. Han er 187 høy, og 65 kg, så han trenger mat. 

Anonymkode: fd85c...47c

[Anonym bruker]

Problemer med mat er jo selvfølgelig noe du blir lei og sliten av, men samtidig noe man bare må regne med når man har barn med autisme.

Jeg er tante til en gutt med autisme, og problemene med mat har alltid vært der. Han er veldig mager, og skammer seg over det. Han går i langbukse, og gjerne langermet også, hele sommeren, fordi han synes han har så tynne ben og får kommentarer på det. Men han klarer ikke spise nok til å legge på seg.

Han er noen år eldre enn gutten din da, og han skjønner jo med intelligensen sin at kroppen trenger riktig "bensin", men han klarer ikke gjøre noe med sine særheter på mat. Han ønsker jo å være som alle andre, men må også akseptere at han ikke er det...

Dere kan jo prøve å lage noe av maten han spiser litt sunnere, litt grovt mel i pizzabunnen, litt mer grønnsaker i lasagnen (revet gulrot o.l.) og kosttilskudd kanskje. Lag store porsjoner av maten han liker og putt i fryseren så det bare er å varme, ta han med på det, han må jo lære seg å lage maten han liker og vil ha. Bruk f.eks en søndag og lag mange porsjoner med lasagne i aluminiumsformer så det bare er å varme en porsjon til han når han ønsker senere.

Anonymkode: 48519...1f4

[Stuegrisen]

I en periode er det nok mulig du må fortsette å lage «to middager». Men fremover: la ham leke litt med den maten dere har. I første omgang tar han bare til seg litt av det dere har på sin tallerken ved siden av sin egen, trenger ikke verken smake, lukte eller ta på det.

Når han er komfortabel med å ha det på tallerken kan han begynne å lukte på det, ta det mot munn etc. neste steg er å smake.

Det tar TID, og det er ikke sikkert han blir altetende av dette, men verdt et forsøk.

Og så må han få hjelp til hvordan han kan takke nei/si ifra at han ikke liker noe. Stakkars gutten skal ikke trenge å tvinge i seg noe, og det hjelper ikke på trygghet rundt mat heller 🙈

 

(Endret fordi jeg postet for fort)

Endret 16. januar 2024 av Stuegrisen

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Problemer med mat er jo selvfølgelig noe du blir lei og sliten av, men samtidig noe man bare må regne med når man har barn med autisme.

Jeg er tante til en gutt med autisme, og problemene med mat har alltid vært der. Han er veldig mager, og skammer seg over det. Han går i langbukse, og gjerne langermet også, hele sommeren, fordi han synes han har så tynne ben og får kommentarer på det. Men han klarer ikke spise nok til å legge på seg.

Han er noen år eldre enn gutten din da, og han skjønner jo med intelligensen sin at kroppen trenger riktig "bensin", men han klarer ikke gjøre noe med sine særheter på mat. Han ønsker jo å være som alle andre, men må også akseptere at han ikke er det...

Dere kan jo prøve å lage noe av maten han spiser litt sunnere, litt grovt mel i pizzabunnen, litt mer grønnsaker i lasagnen (revet gulrot o.l.) og kosttilskudd kanskje. Lag store porsjoner av maten han liker og putt i fryseren så det bare er å varme, ta han med på det, han må jo lære seg å lage maten han liker og vil ha. Bruk f.eks en søndag og lag mange porsjoner med lasagne i aluminiumsformer så det bare er å varme en porsjon til han når han ønsker senere.

Anonymkode: 48519...1f4

Grovere skal man ikke ha. Da er visst maten grå og det er i alle fall skummelt. Lærte det etter å ha kjøpt fullkornspaghetti. Eller da jeg hadde grovt mel i vaffelrøren.

Han lærer nok å lage maten selv. Og han KAN lage det. Men han liker ikke maskiner som bråker og varme, så den kampen tar jeg senere. Inntil videre kan han bruke airfryer og mikro, og da kan han varme noe. Han spiser brødmat altså. Og det lager han selv, og varierer også. Favoritten er eggesalat med røkelaks… Det er middager jeg sliter med. 

Stuegrisen skrev (1 time siden):

I en periode er det nok mulig du må fortsette å lage «to middager». Men fremover: la ham leke litt med den maten dere har. I første omgang tar han bare til seg litt av det dere har på sin tallerken ved siden av sin egen, trenger ikke verken smake, lukte eller ta på det.

Når han er komfortabel med å ha det på tallerken kan han begynne å lukte på det, ta det mot munn etc. neste steg er å smake.

Det tar TID, og det er ikke sikkert han blir altetende av dette, men verdt et forsøk.

Og så må han få hjelp til hvordan han kan takke nei/si ifra at han ikke liker noe. Stakkars gutten skal ikke trenge å tvinge i seg noe, og det hjelper ikke på trygghet rundt mat heller 🙈

 

(Endret fordi jeg postet for fort)

Han forsyner seg av alt han. Er ikke noe som er ukomfortabelt på tallerkenen. og ikke er han redd for å smale heller. Og han spiser alt. I dag hadde vi nuggets med diverse dip, ris og wok-grønnsaker til middag. Han spiste litt av alt, men ris og vannkastanjer lå det noe igjen av. Jeg forklarte han at han ikke må spise alt, og at jeg ikke blir lei meg om han ikke liker alt. Det er helt greit for meg. Da sa han at risen ikke var god og at vannkastanjene var rare å spise. Men han spiste brokkoli, gulrot, minimais og nuggetene. Men han måtte «skrelle» nuggetene da.

Det ligger ikke for han å takke nei. Vi har snakket masse om det. Det eneste han tør å takke nei til er pølser. Det er noe av det verste han vet, og mange voksne synes det er kult at han ikke liker det (av en eller annen grunn). Ellers foretrekker han å kaste opp fremfor å takke nei. Det hender at jeg for beskjed i forkant, men han forsyner seg likevel. 

Anonymkode: fd85c...47c

[Anonym bruker]

Man må ikke ha middag da, lever fint på brød om han varierer pålegg der.

Anonymkode: 48519...1f4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Man må ikke ha middag da, lever fint på brød om han varierer pålegg der.

Anonymkode: 48519...1f4

Det gjør han. Men han må ha middag hver dag. Rutiner er veldig viktig. Spiser han første måltid klokken 12 på en lørdag feks, så må han ha et til før middag. Frokost, lunsj, middag og kvelds. Alle måltider er definert. 

Anonymkode: fd85c...47c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 16.1.2024 den 18.07):

Kjent sak: barn (og voksne) med autisme klarer ikke mange typer mat, og derfor er de ganske ensidige i kostholdet. Men for å like noe, må de jo introduseres for ny mat, og samtidig vite hva det er slik at de skjønner at du ikke lurer dem når du sier «du likte poteter sist vi hadde det». Min spiser alt han får servert. Men kun fordi han er høflig. Det er ikke ofte han liker det, men er redd for å såre, og spiser derfor minimalt og kaster opp etterpå. Alle tror han er «altetende», og så stemmer det ikke. Jeg forsøker diverse varianter av ris, poteter, pasta osv, men det er kun spaghetti og potetmos som har falt i smak. Da blir variasjonene små. Spiser kun kjøttdeig og kylling (ikke filet) av kjøtt, og det meste bortsett fra løk av grønnsaker, veldig lite frukt. Spiste eple frem til for en mnd siden da en bit av skallet satt seg fast mellom to tenner.

Men nå er jeg så lei av å enten ha et barn som kaster opp etter/under middag, ensformig kosthold eller to middager.

Hvordan introduserte dere andre i samme situasjon ny mat?

Anonymkode: fd85c...47c

For min hjalp det da vennene introduserte henne for mat. Men har du prøvd toast? Og ostesmørbrød? Det funker her (men da med en type ost, en type skinke - firkanta, ikke rund osv).  Og tomatsuppe laget på fløte og vann med makaroni. Har funnet ut at jo mildere i smaken ting er jo lettere er det. Eggerøre med salt..

Anonymkode: d90b9...f08

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

For min hjalp det da vennene introduserte henne for mat. Men har du prøvd toast? Og ostesmørbrød? Det funker her (men da med en type ost, en type skinke - firkanta, ikke rund osv).  Og tomatsuppe laget på fløte og vann med makaroni. Har funnet ut at jo mildere i smaken ting er jo lettere er det. Eggerøre med salt..

Anonymkode: d90b9...f08

Spiser toast og ostesmørbrød. Da med firkantet skinke, grillkrydder, ketchup og cheddarost. Eggerøre med salt og pepper, og det samme i eggesalat. Tåler greit med krydder, men ikke chili eller den type sterke krydder. Men for han er det lunsj eller kvelds. Middag er middag. Det må han ha

Anonymkode: fd85c...47c