Hvor sosial har dere vært i det nye året?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

I følge din logikk skulle vennene dine være ubetydelig for deg for du tar jo aldri kontakt, men venter på initiativ fra dem.

Jeg har brukt hele helgen på en hobby jeg har. Sosial med mange mennesker jeg ikke kjenner så godt. Superhyggelig. Har ikke sett en eneste venninne/venn. Familien gikk ut og spiste på restaurant en dag. I morgen skal jeg treffe min bror som er på jobbtur her jeg bor.

Ingen venninner har tatt kontakt for å finne på noe. Ingen gjorde det i julen heller. For øyeblikket er det snøkaos så ikke så lett å komme seg ut heller. Likevel kommer jeg ikke til samme konklusjon som deg. Jeg tror jeg betyr noe selv om ingen har rent ned døra eller bombardert meg med meldinger.

Anonymkode: 11a90...f55

Så kjekt at du har hatt fine opplevelser med hobby, ukjente og at du har hatt litt sosialt med familien. Og ikke minst at du er tilfreds med det. Den største forskjellen her er at du er sikker på at du betyr noe for dem og jeg får en skepsis på grunnen og om de vil osv. Jeg tar kontakt med dem så er ikke bare enveis. 

Anonymkode: 74201...61d

[Anonym bruker]

Fikk lyst å ta et eksempel. Tung tid ja og tenkte at jeg skulle skrive en nyttårshilsen til en venninne. La mye i det (ikke om meg bare får å understreke det) og sendte. Fikk svar. Takk og svarer deg i morgen. Nå er det den 18 januar. 

Anonymkode: 74201...61d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

De har så klart betydning for meg og bryr meg om dem. Jeg tar jo initavti selv også. Jeg sitter ikke bare å venter på andre som det går frem her. Det jeg har sagt at jeg var mye flinkere før enn jeg har vært i den siste tiden. Jeg er inne i en dårlig periode og har vært mye lei meg og da har jeg ikke hatt lyst til å spørre. Da hadde det som en skrev vært lettere å si ja til et initativ fra en annen. For jeg hadde trengt det. Men det har ikke kommet. 

Anonymkode: 74201...61d

Det har jo kommet. Du ble invitert i romjulen. Du har hatt en tung periode i åresvis nå. Det er på tide å gjøre noe for å komme ut av den. Ikke bare fortsette i samme spor hele tiden. Da blir ingenting bedre. Få hjelp til å komme deg ut av depresjonen!

Anonymkode: fdece...39d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg kjente godt på den situasjonen du fortalte der. Den må ha vært vondt! Fint at du tenker motsatt av det jeg hadde tenkt/gjort og har tatt sosiale  initativ siden jul. Fint å lese! Kanskje jeg gjør det om jeg kommer meg litt opp igjen. 

Anonymkode: 74201...61d

Jeg sier ikke at det er lett altså. Det gjør fortsatt litt vondt å tenke på. Og det har vært mange slike eksemper, og de snapene der "alle" er samlet uten meg gjør like vondt hver gang. Jeg har dessverre litt bagasje fra jeg vokste opp som gjør at ryggmargsrefleksen min er at folk ikke vil være sammen med meg. Men jeg ser jo at hvis jeg inviterer så sier de ja hvis de får det til. Jeg må rett og slett legge fra meg følelsene som roper at jeg er for kjedelig og kjip, og bare hoppe i det. Ingen quick fix, men jeg vil jo være sosial og da må jeg bare aktivt invitere.

Anonymkode: 78cef...581

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Den største forskjellen her er at du er sikker på at du betyr noe for dem og jeg får en skepsis på grunnen og om de vil osv.  

Anonymkode: 74201...61d

Det der er jug. Den skepsisen dikter du opp helt alene, inni hodet ditt. Jeg har selv lest den tråden der du forteller at du ringte på døra hos noen som dessverre ikke var hjemme. Alle her sa "husk å ringe eller sende melding neste gang du vil treffe noen", men DIN reaksjon var at disse menneskene hadde avvist deg, for "hvis de hadde ønsket å treffe meg, så hadde jeg vært bedt!"

Enden på visa var at du faktisk satt og var fornærma og såra på noen arme folk som ikke engang ante at du ringte på dørklokka deres; det eneste gale de hadde gjort var å ikke være hjemme da du helt spontant bestemte deg for å dra dit! DU kokte opp en story inni hodet om at de hadde unnlatt å invitere deg og dermed ikke vil møte deg!

Men denne regelen gjelder bare de andre - aldri deg selv. Den logiske konsekvens må jo være at du hater alle og ikke vil møte noen som helst - for du ber dem ikke hjem til deg! Men det øret hører du ikke på.
 

Anonymkode: c67f7...cbd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Fikk lyst å ta et eksempel. Tung tid ja og tenkte at jeg skulle skrive en nyttårshilsen til en venninne. La mye i det (ikke om meg bare får å understreke det) og sendte. Fikk svar. Takk og svarer deg i morgen. Nå er det den 18 januar. 

Anonymkode: 74201...61d

Ja, du legger veldig mye i det. Du legger enormt mye "i" alt. En sms er liksom selve hjerteblodet, det koster deg svette og tårer å skrive - og da er det helt umulig for deg å forestille deg at andre lever et annet liv og at de pepres med sms'er, både det som gjelder private ting, ungenes venner og aktiviteter, jobbrelaterte ting og rein reklame. At de ikke svarer like inngående som det du mener du fortjener, er ikke slemt eller uhøflig. Det er bare ikke sånn den relasjonen skal fungere i deres liv. De skal ikke sitte og formulere forblommede vendinger og sikre seg at du ikke kjenner på et snev av noe ubehagelig. De kan dyrke sine relasjoner mye eller lite, det er deres rett. De kan dyrke dem via meldinger eller kun via praktisk handling, det er også deres rett. Personlig hadde jeg blitt gæren dersom jeg måtte sitte i telefonen og snakke med noen, men jeg vet folk som bygger hele sitt vennskap på det. Jeg blir også gæren av lange og kunstferdige meldinger som legger opp til "samtale" via skrift. Bl a min egen bror driver på det viset. Bla, bla, bla på sms - jeg orker ikke sånt. Jeg vil gjøre en avtale om hvor og når vi skal møtes, og så tar vi praten når vi begge har tid; med en kaffekopp eller et glass vin. 

Anonymkode: c67f7...cbd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Jeg trenger vel ikke forklare noe til deg for du har lagt deg opp et veldig negativt syn på meg generelt kan jeg se.

Et spørsmål: hvordan tenker du at noen skal kunne bli påvirket til å få et POSITIVT syn på deg? Hvilken innsats gjør du for å fremstå på en positiv måte?

Og hvorfor bruker du ikke de rådene du får? 

Anonymkode: c67f7...cbd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Det har jo kommet. Du ble invitert i romjulen. Du har hatt en tung periode i åresvis nå. Det er på tide å gjøre noe for å komme ut av den. Ikke bare fortsette i samme spor hele tiden. Da blir ingenting bedre. Få hjelp til å komme deg ut av depresjonen!

Anonymkode: fdece...39d

Du har rett. Fikk et tilbud jeg takket ja til i romjulen. Ja, det er sant. Vært av og på siden 2020. Takk. Skal igjen prøve å gjøre et iherdig forsøk. 

Anonymkode: 74201...61d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Det der er jug. Den skepsisen dikter du opp helt alene, inni hodet ditt. Jeg har selv lest den tråden der du forteller at du ringte på døra hos noen som dessverre ikke var hjemme. Alle her sa "husk å ringe eller sende melding neste gang du vil treffe noen", men DIN reaksjon var at disse menneskene hadde avvist deg, for "hvis de hadde ønsket å treffe meg, så hadde jeg vært bedt!"

Enden på visa var at du faktisk satt og var fornærma og såra på noen arme folk som ikke engang ante at du ringte på dørklokka deres; det eneste gale de hadde gjort var å ikke være hjemme da du helt spontant bestemte deg for å dra dit! DU kokte opp en story inni hodet om at de hadde unnlatt å invitere deg og dermed ikke vil møte deg!

Men denne regelen gjelder bare de andre - aldri deg selv. Den logiske konsekvens må jo være at du hater alle og ikke vil møte noen som helst - for du ber dem ikke hjem til deg! Men det øret hører du ikke på.
 

Anonymkode: c67f7...cbd

Kan være det er hos meg ja. Jeg vet hvilke situasjon du nevner og det var sånn jeg følte det der og da. Det gjelder for meg og skal høre på det. 

Anonymkode: 74201...61d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Ja, du legger veldig mye i det. Du legger enormt mye "i" alt. En sms er liksom selve hjerteblodet, det koster deg svette og tårer å skrive - og da er det helt umulig for deg å forestille deg at andre lever et annet liv og at de pepres med sms'er, både det som gjelder private ting, ungenes venner og aktiviteter, jobbrelaterte ting og rein reklame. At de ikke svarer like inngående som det du mener du fortjener, er ikke slemt eller uhøflig. Det er bare ikke sånn den relasjonen skal fungere i deres liv. De skal ikke sitte og formulere forblommede vendinger og sikre seg at du ikke kjenner på et snev av noe ubehagelig. De kan dyrke sine relasjoner mye eller lite, det er deres rett. De kan dyrke dem via meldinger eller kun via praktisk handling, det er også deres rett. Personlig hadde jeg blitt gæren dersom jeg måtte sitte i telefonen og snakke med noen, men jeg vet folk som bygger hele sitt vennskap på det. Jeg blir også gæren av lange og kunstferdige meldinger som legger opp til "samtale" via skrift. Bl a min egen bror driver på det viset. Bla, bla, bla på sms - jeg orker ikke sånt. Jeg vil gjøre en avtale om hvor og når vi skal møtes, og så tar vi praten når vi begge har tid; med en kaffekopp eller et glass vin. 

Anonymkode: c67f7...cbd

Takk for denne. Jeg tar nok ting alt for alvorlig og legger for mye i ting om det er meld eller hva det er. Jeg klar ikke helt å la vær. Klart de har rett til å velge og tenker ikke på meg i det. Jeg skal prøve å skjerpe meg på dette. 

Anonymkode: 74201...61d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Et spørsmål: hvordan tenker du at noen skal kunne bli påvirket til å få et POSITIVT syn på deg? Hvilken innsats gjør du for å fremstå på en positiv måte?

Og hvorfor bruker du ikke de rådene du får? 

Anonymkode: c67f7...cbd

Jeg håper jo at noe av det jeg skriver ikke bare er negativt, men at jeg av og til glimter til med noe som kan være positivt. Jeg har brukt mange av rådene jeg har fått. Jeg skal prøve å gjøre en god innsats nå på diverse punkter som jeg har store svakheter på. 

Anonymkode: 74201...61d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Jeg sier ikke at det er lett altså. Det gjør fortsatt litt vondt å tenke på. Og det har vært mange slike eksemper, og de snapene der "alle" er samlet uten meg gjør like vondt hver gang. Jeg har dessverre litt bagasje fra jeg vokste opp som gjør at ryggmargsrefleksen min er at folk ikke vil være sammen med meg. Men jeg ser jo at hvis jeg inviterer så sier de ja hvis de får det til. Jeg må rett og slett legge fra meg følelsene som roper at jeg er for kjedelig og kjip, og bare hoppe i det. Ingen quick fix, men jeg vil jo være sosial og da må jeg bare aktivt invitere.

Anonymkode: 78cef...581

Det skjønner jeg ikke er lett og forstår det godt. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver her. Fint å se at du tar tak og gjør noe med de sosiale initativene. Jeg skal prøve å henge meg på tiltaket ditt der! Lykke til! 

Anonymkode: 74201...61d

[Anonym bruker]

Viktigste tror jeg er akseptere at veldig mange andre har rikere sosiale liv enn meg og at ingen har meg som sin nr 1. 

Anonymkode: 74201...61d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Viktigste tror jeg er akseptere at veldig mange andre har rikere sosiale liv enn meg og at ingen har meg som sin nr 1. 

Anonymkode: 74201...61d

De fleste har jo partneren sin som nr. 1, deretter barn og sine egne foreldre og annen familie. Så kommer venner og kolleger. Hos noen stopper det opp allerede ved kjernefamilien, og de har ikke overskudd til større nettverk, annet enn ved sjeldne møter. Så vi har alle hver vår versjon av begrepet "sosialt liv". Noen har lite og skulle gjerne hatt mer, andre har lite av eget valg. Noen har mye og er fornøyde med det, andre har mye og er utslitt av forventninger og forpliktelser utenfra. Så det å akseptere at du neppe er på norgestoppen i sosiale aktiviteter er nok riktig og viktig. Og deretter kan du finne ut hva du skal gjøre hvis du vil at det blir en endring. Og der har jeg 2 tips til deg: 

Det absolutt MEST NEGATIVE du kan finne på, er den strategien der du går inn på forum for å klage, eller for å spørre et tverrsnitt av befolkningen om de møter venner oftere enn du. Det bare ødelegger. Du har hatt desperate tråder med "hvem har du hørt fra denne uken?" og beskrivelser av at venninner drikker kaffe i tospann uten at du nødvendigvis er med. (Det siste betyr ikke at de er hverandres nummer 1, men at de faktisk har en relasjon som eksisterer uavhengig av deg...) Å spørre sånn fører nødvendigvis med seg en "bekreftelse" på at andre her har det morsommere enn du. Det blir på linje med å skrive "veier du mer eller mindre enn meg?" Det vil alltid finnes noen som er tynnere og som forteller at de veier 48 kilo. Men det betyr ikke at det er feil å veie 70. Slike tråder blir til en selvoppfyllende profeti: leter du etter nederlag, vil du alltid finne det! Og når trådene inneholder klaging, da er det jo en rød klut for alle som har lest dine tråder i 3-4 år nå...

Det MEST POSITIVE du kan finne på er å tenke ut en aktivitet eller et treffpunkt du selv vil ha, og få med deg noen andre på det. Ring, skriv, snapp, møt opp (det siste bare hvis du tåler å komme til tomt hus...) Ikke vent på at det skal komme "invitasjon" selv om en invitasjon ivaretar stoltheten din. Den er faktisk ikke viktig, hvis målet er å få et sosialt liv! Da kan du ikke drive og ha opptelling over hvem som ringer først og hvem som inviterer oftest!! Og i alle fall ikke i den formen du har, der du legger ut feller og prøver å teste alle vennene dine på dette feltet. De vet ikke engang at de er med i en konkurranse, og uansett hva de gjør, vil de jo feile hvis de ikke holder daglig uoppfordret kontakt med deg. Du legger lista kjempehøyt. Slutt med det, bit hodet av stoltheten og ta kontakt med alle du kjenner og liker. (Det inkluderer også din egen familie. Du gnog og gnog på at du ikke hadde noen juleinvitasjon, men å ringe og annonsere til din egen mor og far at du ville besøke dem på julaften, det skulle du FAEN ikke! Og alle vi som spurte om du ikke snart hadde tatt kontakt, vi ble ignorert i juletråden din...)

Det aller siste jeg vil si deg, det er dette: for ditt barn er det DU som er nr. 1. 
En tenåring viser det ikke nødvendigvis, og sier det i alle fall ikke i reine ord, men jeg har også sønner og vet at jeg er den aller, aller viktigste i deres liv. Jeg er båten som bærer dem og ankeret som holder dem fast, og de stoler på meg 100%. Samme hvilken krise de kommer i, er jeg den første de vil tenke på å ringe. De skal bli voksne og rive seg løs og alt det der, men han som er 22 ringer fortsatt og lurer på framgangsmåten hvis en koffert er kommet bort eller flyet er innstilt. Jeg kommer til å være nr. 1 for dem helt til de selv etablerer seg med en kjæreste, og jeg kommer til å være deres plattform hele livet. Du skriver som om du er alene i verden, ikke har familie, ikke har noen som er avhengig av deg og som har plassert all sin tillit i deg. Og det syns jeg er opprørende å lese. Du er mor, du har et ansvar, og det er kun du som kan bli den beste versjonen av deg selv. Det bør du ta på alvor, i stedet for å sippe og glo deg i navlen som en femteklassing som mangler innpass i venninnegjengen. Du er voksen. Begynn å oppføre deg voksent. 

 

 

Anonymkode: c67f7...cbd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

De fleste har jo partneren sin som nr. 1, deretter barn og sine egne foreldre og annen familie. Så kommer venner og kolleger. Hos noen stopper det opp allerede ved kjernefamilien, og de har ikke overskudd til større nettverk, annet enn ved sjeldne møter. Så vi har alle hver vår versjon av begrepet "sosialt liv". Noen har lite og skulle gjerne hatt mer, andre har lite av eget valg. Noen har mye og er fornøyde med det, andre har mye og er utslitt av forventninger og forpliktelser utenfra. Så det å akseptere at du neppe er på norgestoppen i sosiale aktiviteter er nok riktig og viktig. Og deretter kan du finne ut hva du skal gjøre hvis du vil at det blir en endring. Og der har jeg 2 tips til deg: 

Det absolutt MEST NEGATIVE du kan finne på, er den strategien der du går inn på forum for å klage, eller for å spørre et tverrsnitt av befolkningen om de møter venner oftere enn du. Det bare ødelegger. Du har hatt desperate tråder med "hvem har du hørt fra denne uken?" og beskrivelser av at venninner drikker kaffe i tospann uten at du nødvendigvis er med. (Det siste betyr ikke at de er hverandres nummer 1, men at de faktisk har en relasjon som eksisterer uavhengig av deg...) Å spørre sånn fører nødvendigvis med seg en "bekreftelse" på at andre her har det morsommere enn du. Det blir på linje med å skrive "veier du mer eller mindre enn meg?" Det vil alltid finnes noen som er tynnere og som forteller at de veier 48 kilo. Men det betyr ikke at det er feil å veie 70. Slike tråder blir til en selvoppfyllende profeti: leter du etter nederlag, vil du alltid finne det! Og når trådene inneholder klaging, da er det jo en rød klut for alle som har lest dine tråder i 3-4 år nå...

Det MEST POSITIVE du kan finne på er å tenke ut en aktivitet eller et treffpunkt du selv vil ha, og få med deg noen andre på det. Ring, skriv, snapp, møt opp (det siste bare hvis du tåler å komme til tomt hus...) Ikke vent på at det skal komme "invitasjon" selv om en invitasjon ivaretar stoltheten din. Den er faktisk ikke viktig, hvis målet er å få et sosialt liv! Da kan du ikke drive og ha opptelling over hvem som ringer først og hvem som inviterer oftest!! Og i alle fall ikke i den formen du har, der du legger ut feller og prøver å teste alle vennene dine på dette feltet. De vet ikke engang at de er med i en konkurranse, og uansett hva de gjør, vil de jo feile hvis de ikke holder daglig uoppfordret kontakt med deg. Du legger lista kjempehøyt. Slutt med det, bit hodet av stoltheten og ta kontakt med alle du kjenner og liker. (Det inkluderer også din egen familie. Du gnog og gnog på at du ikke hadde noen juleinvitasjon, men å ringe og annonsere til din egen mor og far at du ville besøke dem på julaften, det skulle du FAEN ikke! Og alle vi som spurte om du ikke snart hadde tatt kontakt, vi ble ignorert i juletråden din...)

Det aller siste jeg vil si deg, det er dette: for ditt barn er det DU som er nr. 1. 
En tenåring viser det ikke nødvendigvis, og sier det i alle fall ikke i reine ord, men jeg har også sønner og vet at jeg er den aller, aller viktigste i deres liv. Jeg er båten som bærer dem og ankeret som holder dem fast, og de stoler på meg 100%. Samme hvilken krise de kommer i, er jeg den første de vil tenke på å ringe. De skal bli voksne og rive seg løs og alt det der, men han som er 22 ringer fortsatt og lurer på framgangsmåten hvis en koffert er kommet bort eller flyet er innstilt. Jeg kommer til å være nr. 1 for dem helt til de selv etablerer seg med en kjæreste, og jeg kommer til å være deres plattform hele livet. Du skriver som om du er alene i verden, ikke har familie, ikke har noen som er avhengig av deg og som har plassert all sin tillit i deg. Og det syns jeg er opprørende å lese. Du er mor, du har et ansvar, og det er kun du som kan bli den beste versjonen av deg selv. Det bør du ta på alvor, i stedet for å sippe og glo deg i navlen som en femteklassing som mangler innpass i venninnegjengen. Du er voksen. Begynn å oppføre deg voksent. 

 

 

Anonymkode: c67f7...cbd

Tusen takk for et fint innlegg til meg. Skal ta til meg og prøve å gjøre dette. Jeg er klar over at jeg vipper over på dette med å se hvem som tar kontakt og først osv. Skal ta mer kontakt selv og ikke tenke så mye på hvem som gjør hva og da inkludert foreldrene mine. Så får jeg se om det fungerer. Skal og prøve å bli flinkere til å ikke sammenligne  meg med andre på dette punktet. 
 

Barnet mitt er nr 1. Jeg håper jeg er ungdommens nr 1, men faren er vel og det. Siden det er delt boforhold blir det deler uten barn. Det er normalen og løsrivelse nå side snart myndig, men jeg håper det blir som med dine at det ringes til meg om diverses og plattform hele livet. Nå er det skole og venner som er nesten all tiden brukes på. 
 

Likte og det er sant at ingen andre kan bli den beste utgaven av meg. Jeg kan ihvertfall prøve å bli litt bedre. Helt bra blir det gjerne ikke. 
 

Igjen takk for innlegget ditt! 

Anonymkode: 74201...61d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Tusen takk for et fint innlegg til meg. Skal ta til meg og prøve å gjøre dette. Jeg er klar over at jeg vipper over på dette med å se hvem som tar kontakt og først osv. Skal ta mer kontakt selv og ikke tenke så mye på hvem som gjør hva og da inkludert foreldrene mine. Så får jeg se om det fungerer. Skal og prøve å bli flinkere til å ikke sammenligne  meg med andre på dette punktet. 
 

Barnet mitt er nr 1. Jeg håper jeg er ungdommens nr 1, men faren er vel og det. Siden det er delt boforhold blir det deler uten barn. Det er normalen og løsrivelse nå side snart myndig, men jeg håper det blir som med dine at det ringes til meg om diverses og plattform hele livet. Nå er det skole og venner som er nesten all tiden brukes på. 
 

Likte og det er sant at ingen andre kan bli den beste utgaven av meg. Jeg kan ihvertfall prøve å bli litt bedre. Helt bra blir det gjerne ikke. 
 

Igjen takk for innlegget ditt! 

Anonymkode: 74201...61d

Lykke til!

Anonymkode: c67f7...cbd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Lykke til!

Anonymkode: c67f7...cbd

Tusen takk! 

Anonymkode: 74201...61d

[Anonym bruker]

Går du til psykolog?

Anonymkode: 6ddc0...b5c

[Anonym bruker]

Haha… har ikke en gang tenkt på at jeg burde ha møtt noen venner. Så sosial er jeg. Vært på jobb, tatt hånd om syk nærstående, ellers hjemme. Det er det jeg har gjort i det nye året. 

Anonymkode: cf4ef...350

[Anonym bruker]

Jobber i barnehage, orker dessverre ikke være så sosial på fritiden. Er kun med på ting som «går av seg selv», som handball og slikt.

Ber aldri noen hjem til meg, og blir heller ikke bedt bort. Periodevis litt kjipt, men nå på vinters tid tenker jeg mindre på det.
Vet jeg kan rekke ut hånden til en og annen venninne, men «tar det senere»…

Anonymkode: 3e093...f56

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 17.1.2024 den 15.28):

Var helt alene hele julen. Var ikke verken med noen eller på noe. Trist jul. 
 

Synd du er syk og ikke tåler så mye 🌺
 

 

Anonymkode: 74201...61d

Sa familien nei til å komme når du inviterte de i jula?

Anonymkode: 36e83...56c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Sa familien nei til å komme når du inviterte de i jula?

Anonymkode: 36e83...56c

Nei, jeg ba de ikke og ikke de meg. 
 

For min del er jeg glad julen er over. Jul er tid med familie. 

Anonymkode: 74201...61d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Nei, jeg ba de ikke og ikke de meg. 
 

For min del er jeg glad julen er over. Jul er tid med familie. 

Anonymkode: 74201...61d

Verken vil eller skal tenke mer på det! 

Anonymkode: 74201...61d

[Anonym bruker]

Tilleggs spm. Når drakk du sist? 

Anonymkode: 74201...61d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Tilleggs spm. Når drakk du sist? 

Anonymkode: 74201...61d

Det hørte vel hjemme i alkohol tråden din?

Anonymkode: 5a633...c25