Jeg er uenig i at barnet kommer alltid først

[seropa]

Min mann har giftet med meg og gitt meg lovnader og erklært ekte kjærlighet. Jeg er da uenig i at min mann har rett til å ofre meg på bekostning av hans datter.

Jeg er glad i stedatter, men han har plikt til å bry seg om meg like mye.

Dere som sier barnet kommer først, må ta feil. Hva med lovnader til meg?

Strdatteren har jo alt:

- Rik og priviligert familie

- Aldri måttet jobbe

- Populær på VGs og utseende

- Elsket av familie, slektninger og venner

- Får mye oppmerksomhet

Jeg:

- Oppvokst i dysfunksjonell familie, der moren min foretrukket søstera

- Fattig familie og mye jobbing

- Dårlig selvtillit.

- Ingen far eller slektninger

Så kom mannen i livet mitt han erklærte kjærlighet til meg. Så hvorfor sier folk at stedatteren kommer først hvis det skulle oppstå konflikt? Han bør ha like stort ansvar for meg. Jeg har gitt opp livet mitt og tatt i mot hans. Jeg bidrar mye i sosialt fellesskap.

Jeg blir oppgitt. Jeg elsker stedatteren selv om jeg gjorde en stor feil.

Men tenk, hva om stedatteren gjorde en stor feil mot meg?  Ville folk da ha sagt at han må forlate datteren?  Så hvorfor sier noen at han må forlate meg.

Hun var jo "uvenn" med sin far i store deler av livet. Jeg har vært i livet hans i større del og hjulpet han i vanskelig tid.

Stedatteren har jo bare levd priviligert liv og kjenner ikke til den ekte verden. Hun er oppdratt med bommulsdotter rundt seg og overbeskyttet

Jeg gjorde alvorlig feil da hun flyttet til oss etter at moren døde. Jeg ble sjalu på hennes utseende og oppmerksomheten hun fikk. 

Men jeg angrer og elsker henne. Men hun nekter å gi meg ny sjanse. Mens alle hadde forventet at jeg hadde gitt stedatter ny sjanse hvis det var hennes feil.

Jeg er også relativ ung. Hun er snart 17 og jeg 30.  Mannen 50.

 

[Anonym bruker]

Hvor mange tråder skal du skrive om dette?

Vi har alle forklart deg at barn kommer foran alt annet i livet, og at måten du oppførte deg mot hans datter var forkastelig. Det er faktisk et under at han fortsatt er gift med deg.

Anonymkode: 71153...f58

[Anonym bruker]

Du mener at om man er privilegert og har en familie som er glad i en, så er det greit å bli satt til side fordi andre har det verre?

Barna mine kommer alltid først. De er 50% meg, og de er mitt ansvar til de klarer seg selv, og litt til. Jeg elsker dem ubetinget uten å ha lovet det, jeg har ikke gjennomgått en seremoni for å vise «verden» at jeg elsker dem. De betyr mer for meg enn en mann, og om noen behandler dem dårlig, vil jeg slutte å elske dem tvert. Han har null ansvar for deg. Du ønsker å bære en privilegert rikmannskone som ikke trenger å jobbe. Du vil bli behandlet som en dronning, få alt du peker på og vandre hjemme og dille med småtteri. Du må lære å ta ansvar for deg selv. Klare seg selv, ikke være avhengig av mannens penger og ikke bli misunnelig om det drypper på andre. Vær takknemlig for mannen, og vær takknemlig for datteren hans. Hun vil så klart alltid komme foran deg. Hun er blod. Og blod er, og skal være, tykkere enn vann. Hun er blod, du er vann.

Jobb med deg selv. Du er der kun fordi han faktisk er glad i deg. Han forsøker om og om igjen å fikse alt for deg, og du venter på at det skal skje. For du er jo hans ansvar? Ta deg sammen og ta ansvar for dine egne handlinger!

Anonymkode: f1025...111

[Anonym bruker]

Verken han eller barnet har noe ansvar for å gjøre livet ditt til en gullgruve. Jeg er godt gift med far til mine barn, men om jeg skulle måtte velge hadde jeg jo lett ofret han til fordel for barna? Hvilken desorientert verden er det du egentlig lever i??

Anonymkode: 9cad0...cd5

[Anonym bruker]

Du elsker ikke stedatteren din, du er et ondskapsfull sjalu lite troll. Du angrer kun fordi oppførselen din har fått litt følger for deg,  men desverre ikke følger i nærheten av hva du fortjener. Og jo, datteren han skal komme først. At han ikke har sparket deg ut for lenge siden er en tragedie for datteren hans.

Anonymkode: ef1ae...6af

[Anonym bruker]

Hva er det hun har gjort mot datteren?

Anonymkode: 6bc08...e25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hva er det hun har gjort mot datteren?

Anonymkode: 6bc08...e25

Misunnelse som førte til at hun iscenesatte flere ting som førte til at far og datter ble splittet. 

Anonymkode: f1025...111

[the amazing spidermamma]

Selvfølgelig kommer barnet først. 

Du er en voksen, det et ikke hun. 

[Anonym bruker]

Du er igjen helt på jordet, barna kommer alltid først, alltid.

 

Anonymkode: 650dd...683

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være troll, for hvem er så dumme at de poster sånt under brukernavn, igjen og igjen.

Anonymkode: ef1ae...6af

[Anonym bruker]

seropa skrev (37 minutter siden):

Min mann har giftet med meg og gitt meg lovnader og erklært ekte kjærlighet. Jeg er da uenig i at min mann har rett til å ofre meg på bekostning av hans datter.

Jeg er glad i stedatter, men han har plikt til å bry seg om meg like mye.

Dere som sier barnet kommer først, må ta feil. Hva med lovnader til meg?

Strdatteren har jo alt:

- Rik og priviligert familie

- Aldri måttet jobbe

- Populær på VGs og utseende

- Elsket av familie, slektninger og venner

- Får mye oppmerksomhet

Jeg:

- Oppvokst i dysfunksjonell familie, der moren min foretrukket søstera

- Fattig familie og mye jobbing

- Dårlig selvtillit.

- Ingen far eller slektninger

Så kom mannen i livet mitt han erklærte kjærlighet til meg. Så hvorfor sier folk at stedatteren kommer først hvis det skulle oppstå konflikt? Han bør ha like stort ansvar for meg. Jeg har gitt opp livet mitt og tatt i mot hans. Jeg bidrar mye i sosialt fellesskap.

Jeg blir oppgitt. Jeg elsker stedatteren selv om jeg gjorde en stor feil.

Men tenk, hva om stedatteren gjorde en stor feil mot meg?  Ville folk da ha sagt at han må forlate datteren?  Så hvorfor sier noen at han må forlate meg.

Hun var jo "uvenn" med sin far i store deler av livet. Jeg har vært i livet hans i større del og hjulpet han i vanskelig tid.

Stedatteren har jo bare levd priviligert liv og kjenner ikke til den ekte verden. Hun er oppdratt med bommulsdotter rundt seg og overbeskyttet

Jeg gjorde alvorlig feil da hun flyttet til oss etter at moren døde. Jeg ble sjalu på hennes utseende og oppmerksomheten hun fikk. 

Men jeg angrer og elsker henne. Men hun nekter å gi meg ny sjanse. Mens alle hadde forventet at jeg hadde gitt stedatter ny sjanse hvis det var hennes feil.

Jeg er også relativ ung. Hun er snart 17 og jeg 30.  Mannen 50.

 

Barn kommer alltid først. Hvorfor fant du deg ikke en mann uten barn? Du får takke deg selv.  Føler litt at du er på jakt etter en farsfigur? En som skal ta seg av deg, og bare deg?

Du som hadde en dårlig barndom,burde skjønt at barnet hans må komme først.

Jeg håper dere går fra hverandre. Rett og slett. Skal du bli sjalu den dagen han blir bestefar? Uff. Syns virkelig synd på denne dattern.

Anonymkode: d9d0b...730

[Anonym bruker]

Relativt ung? Du er 30!!!!! Du er godt voksen!!! Ta ansvar for eget liv!!

Anonymkode: 59bde...f16

[Anonym bruker]

Søk hjelp, du er riv ruskende gal. På ordentlig. Jeg har sagt det på hyggelig måte før. Men det finnes ikke flere ord. Bare søk hjelp. 

Anonymkode: 9140c...331

[Anonym bruker]

At han fortsatt ikke har beskyttet datteren sin er bare trist.. 

Anonymkode: b7b1c...2e5

[Anonym bruker]

seropa skrev (53 minutter siden):

Min mann har giftet med meg og gitt meg lovnader og erklært ekte kjærlighet. Jeg er da uenig i at min mann har rett til å ofre meg på bekostning av hans datter.

Jeg er glad i stedatter, men han har plikt til å bry seg om meg like mye.

Dere som sier barnet kommer først, må ta feil. Hva med lovnader til meg?

Strdatteren har jo alt:

- Rik og priviligert familie

- Aldri måttet jobbe

- Populær på VGs og utseende

- Elsket av familie, slektninger og venner

- Får mye oppmerksomhet

Jeg:

- Oppvokst i dysfunksjonell familie, der moren min foretrukket søstera

- Fattig familie og mye jobbing

- Dårlig selvtillit.

- Ingen far eller slektninger

Så kom mannen i livet mitt han erklærte kjærlighet til meg. Så hvorfor sier folk at stedatteren kommer først hvis det skulle oppstå konflikt? Han bør ha like stort ansvar for meg. Jeg har gitt opp livet mitt og tatt i mot hans. Jeg bidrar mye i sosialt fellesskap.

Jeg blir oppgitt. Jeg elsker stedatteren selv om jeg gjorde en stor feil.

Men tenk, hva om stedatteren gjorde en stor feil mot meg?  Ville folk da ha sagt at han må forlate datteren?  Så hvorfor sier noen at han må forlate meg.

Hun var jo "uvenn" med sin far i store deler av livet. Jeg har vært i livet hans i større del og hjulpet han i vanskelig tid.

Stedatteren har jo bare levd priviligert liv og kjenner ikke til den ekte verden. Hun er oppdratt med bommulsdotter rundt seg og overbeskyttet

Jeg gjorde alvorlig feil da hun flyttet til oss etter at moren døde. Jeg ble sjalu på hennes utseende og oppmerksomheten hun fikk. 

Men jeg angrer og elsker henne. Men hun nekter å gi meg ny sjanse. Mens alle hadde forventet at jeg hadde gitt stedatter ny sjanse hvis det var hennes feil.

Jeg er også relativ ung. Hun er snart 17 og jeg 30.  Mannen 50.

 

Du hadde ikke noe liv fra før, så du har ikke gitt opp noe, du har opportunistiske hivd deg inn på et eventyr der du krever å få være den eneste prinsessa og furter når du ikke får det. Jo, hans barn er viktigere enn deg. 

Anonymkode: e64b2...7e0

[Anonym bruker]

Det er da ingen som bryr seg om hva du mener. 

Anonymkode: ce81a...4a3

[Anonym bruker]

Barnet går foran deg. Bare finn det i deg eller avslutt forholdet. Du virker ikke i vater. 

Anonymkode: 33cc1...260

[Gjest Danida]

Hva er dette korstoget ditt, egentlig? Mener du at en ungdom skal frasi seg noen av sine "privilegier" for at du skal få et plaster på din mislykkede barndom? 

Og helt ærlig: blir man virkelig lykkeligere av å gjøre andre mennesker mer elendige? I så fall er man en meget, meget syk person!

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Verken han eller barnet har noe ansvar for å gjøre livet ditt til en gullgruve. Jeg er godt gift med far til mine barn, men om jeg skulle måtte velge hadde jeg jo lett ofret han til fordel for barna? Hvilken desorientert verden er det du egentlig lever i??

Anonymkode: 9cad0...cd5

Just det. Tenk om man selv var mor, og fikk en sutrete kjæreste som mente at hans velvære burde gå framfor barnas fordi han hadde vokst opp fattigslig?? 
Enhver mor som hadde falt for den argumentasjonen, fortjener ikke å være mor. Og det samme må man jo si når det gjelder en far. 

[Anonym bruker]

Danida skrev (1 time siden):

Just det. Tenk om man selv var mor, og fikk en sutrete kjæreste som mente at hans velvære burde gå framfor barnas fordi han hadde vokst opp fattigslig?? 
Enhver mor som hadde falt for den argumentasjonen, fortjener ikke å være mor. Og det samme må man jo si når det gjelder en far. 

Helt enig med deg! Går jo faktisk ikke an. Alle vettuge foreldre setter barna først uansett 

Anonymkode: 9cad0...cd5

[ReneRene]

Mannen din bør snart ta grep her. 

Han har sviktet både deg og datteren sin, åpenbart. 

[Anonym bruker]

seropa skrev (8 timer siden):

Min mann har giftet med meg og gitt meg lovnader og erklært ekte kjærlighet. Jeg er da uenig i at min mann har rett til å ofre meg på bekostning av hans datter.

Jeg er glad i stedatter, men han har plikt til å bry seg om meg like mye.

Dere som sier barnet kommer først, må ta feil. Hva med lovnader til meg?

Strdatteren har jo alt:

- Rik og priviligert familie

- Aldri måttet jobbe

- Populær på VGs og utseende

- Elsket av familie, slektninger og venner

- Får mye oppmerksomhet

Jeg:

- Oppvokst i dysfunksjonell familie, der moren min foretrukket søstera

- Fattig familie og mye jobbing

- Dårlig selvtillit.

- Ingen far eller slektninger

Så kom mannen i livet mitt han erklærte kjærlighet til meg. Så hvorfor sier folk at stedatteren kommer først hvis det skulle oppstå konflikt? Han bør ha like stort ansvar for meg. Jeg har gitt opp livet mitt og tatt i mot hans. Jeg bidrar mye i sosialt fellesskap.

Jeg blir oppgitt. Jeg elsker stedatteren selv om jeg gjorde en stor feil.

Men tenk, hva om stedatteren gjorde en stor feil mot meg?  Ville folk da ha sagt at han må forlate datteren?  Så hvorfor sier noen at han må forlate meg.

Hun var jo "uvenn" med sin far i store deler av livet. Jeg har vært i livet hans i større del og hjulpet han i vanskelig tid.

Stedatteren har jo bare levd priviligert liv og kjenner ikke til den ekte verden. Hun er oppdratt med bommulsdotter rundt seg og overbeskyttet

Jeg gjorde alvorlig feil da hun flyttet til oss etter at moren døde. Jeg ble sjalu på hennes utseende og oppmerksomheten hun fikk. 

Men jeg angrer og elsker henne. Men hun nekter å gi meg ny sjanse. Mens alle hadde forventet at jeg hadde gitt stedatter ny sjanse hvis det var hennes feil.

Jeg er også relativ ung. Hun er snart 17 og jeg 30.  Mannen 50.

 

Du er voksen. Hun er barn.

Se hva du selv skriver - du var sjalu på og oppførte deg fælt mot et barn som nettopp hadde mister moren sin. Du sier ungdommen har alt - det har hun ikke. Hun har mistet mor sin. 

Anonymkode: e84da...a7a

[Anonym bruker]

Du må slutte med det barmhjertige samaritan tullet ditt. Ikke minst slutt å projisert dine egne følelser av utilstrekkelighet over på din stakkars stedatter som aldri ba om å få deg inn i livet. 
 

Det er ikke din manns oppgave å gjøre deg lykkelig og tilfreds, det er din egen! 

Anonymkode: 024e4...b21

[Anonym bruker]

Du høres ut som en slik psyko-dame fra en dårlig Netflix true crime-serie.

Anonymkode: acf0e...b68

[Anonym bruker]

Barn kommer alltid først, men ikke på bekostning av alt og alle, slik mange ser ut til å mene. 17 år er ikke barn, det er ungdom og halvt voksen.

Enkelte lar til og med hunden eller katta komme foran en partner. Det er mange usle relasjoner der ute.

Anonymkode: 41c2e...553