Mistet omsorgen for barnet mitt - flytte?

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 13 år jeg nylig har mistet omsorgen for. Grunnen er mye min egen feil- jeg har hatt en forferdelig tøff høst og begynte å misbruke stoffer. Dette har jeg innrømmet og barnet er nå hos sin far. Jeg sliter så utrolig mye og har lyst til å flytte utenlands - alt minner meg om gutten min her jeg bor. Far har ikke lyst til å gi meg omsorgen tilbake selv om jeg er rusfri nå og har vært det i seks uker. Barneverntjenesten er på hans side. Jeg er så sliten av alt jeg har opplevd på hjemplassen min, alt fra overgrep til rykter og nå omsorgsovertakelse at jeg såvidt tør å gå på butikken. Jeg ser ikke for meg å få tilbake omsorgen før barnet er minst 16 år. Er jeg en forferdelig mor om jeg flytter utenlands? Jeg får ikke sett barnet utenom noen timer i måneden slik det er nå, forventer heller ikke at det vil endre seg. Jeg er regelrett suicidal.

Anonymkode: 52a40...904

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at du ønsker å flytte utenlands og ikke bare til ett annet sted i Norge? Og hva med jobb/inntekt? 

Anonymkode: f0b14...ff3

[mamma til adhd gutt<3]

Rapportert innlegget av hensyn til deg hi. Dette bør du ta med fagfolk❤️

[Anonym bruker]

Selv om jeg er suicidal, betyr det ikke at jeg ville gjennomført det - det er snakk om få år til barnet er myndig og trenger meg. Det er kun følelsen av å ikke ha kontroll som sliter meg ut. Men følelsen av å gå rundt og slite hele tiden unner jeg ingen. Angående inntekt har jeg inntekt da jeg er ufør, og kan flytte utenlands om jeg ønsker. 

Anonymkode: 52a40...904

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg! Har jobbet såpass mye med barn som ikke kan bo hos en av eller begge foreldrene at jeg har lært at foreldre som ikke kan ha barna sine boende hos seg ikke nødvendigvis er dårligere personer selv om de er dårlige foreldre / eller litt penere sagt: Ikke klarer å gi barna sine de de trenger. 

Så fint at du har vært rusfri i 6 uker nå!  Det er bra, men 6 uker er (heldigvis) ikke lenge nok til at barnet bør komme tilbake til deg. Fortsett å jobbe - ikke for å få barnet tilbake først og fremst, men for deg selv!  Å "stikke av" til utlandet er ikke løsningen. Om du føler at du må bort fra der du bor nå, så flytt bort fra der du bor nå, men ikke lenger enn at du kan holde kontakten med barnet ditt.  Noen timer i måneden er mye bedre enn ingenting. Flytter du til utlandet vil du kanskje ikke få noen ting? Tror du det er bra for barnet?  Du er ikke nødt til å ha hovedomsorg for barnet ditt for å ha et godt eller bygge opp igjen et godt forhold til barnet. 

Det er mye "jeg, jeg, jeg" hos deg nå, og det må det kanskje være for at du skal komme deg best mulig på beina igjen.  Men ikke steng barnet ute av livet ditt, selv om barnet kanskje stenger deg ute en periode. Det går i alle fall ikke over av å rømme. 

Lykke til!

Anonymkode: 4d261...218

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Selv om jeg er suicidal, betyr det ikke at jeg ville gjennomført det - det er snakk om få år til barnet er myndig og trenger meg. Det er kun følelsen av å ikke ha kontroll som sliter meg ut. Men følelsen av å gå rundt og slite hele tiden unner jeg ingen. Angående inntekt har jeg inntekt da jeg er ufør, og kan flytte utenlands om jeg ønsker. 

Anonymkode: 52a40...904

Jeg tenker at du ikke klarer å være rasjonell nå, og det er helt forståelig. Jeg tror også at du bør snakke med noen om dette, for å få ryddet opp i tankene dine. 

Bare vit en eneste ting, og det er at sønnen din trenger deg. Det viktigste for ham nå er at du får det bra! Det er 100% sant. 

❤️

[Anonym bruker]

6 uker er alt for kort tid til å overbevise noen om at du har lagt om livet for godt. Hadde det vært 6 år hadde det vært en annen sak. Du må bevise over tid at du kan være en god mor. At du holder deg rusfri er første steg.

Snakk med barneverntjenesten om hva som vil være best for gutten din og hva du må gjøre og bevise for å kunne være en best mulig mor.

Anonymkode: ff03d...693

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig i at barnet trenger at jeg har det bra. Og her jeg bor nå tror jeg ikke at jeg kan bli lykkelig igjen, det florerer rykter om meg som jeg er redd også kommer barnet for øre etterhvert som det blir større. Far er en god omsorgsperson og kommer til å kjempe for at barnet har det bra. Men selvfølgelig trenger han også en mor, spesielt nå som tenårene står for døren. Jeg tror far ville latt barnet komme på besøk til utlandet etterhvert, og der ville jeg kunne bygd meg opp på nytt uten å føle meg observert og snakket om konstant. Jeg bor på en liten plass der rykter aldri dør, dessverre. Ja jeg er nok kanskje egoistisk nå, men jeg klarer ikke se hvordan jeg skal klare å være en lykkelig og god mor for ham slik som situasjonen er nå. Kanskje om jeg ser det an i ett år og deretter flytter? Så har jeg noe å se fram til. Jeg føler meg som verdens verste mor og har nok egentlig mest lyst til å flytte fra alt, da jeg hater hva jeg selv har stelt i stand. Jeg tviler på at tiden vil endre dette.

hi

Anonymkode: 52a40...904

[Anonym bruker]

Realistisk sett er det mindre sjans for at far sender barnet til utlandet for å treffe deg enn om du bor i Norge.

Hvordan kan far være trygg på at du holder deg rusfri i utlandet? 

Jeg jobber i rusmiljøet og 6 uker er ingenting ift å være rusfri. Du har nettopp startet jobben med å holde deg rusfri. 

Anonymkode: 17c4b...060

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres ut som om du hadde hatt godt av å komme deg bort fra det stedet du bor på nå. Gammelt grums og rykter kan virkelig drive deg rett tilbake til rusen om det får gnage på deg lenge nok. Det er nesten garantert!

Siden du har et barn er det ikke særlig lurt å rømme til utlandet. Det vil si noe om deg og din kampvilje, eller mangel på sådan. I forhold til barnevernet så vil nok ikke det akkurat styrke saken din.

Hva med å flytte til et nytt sted? I sånn passelig avstand til hjemmet til gutten din? Det er stor forskjell på bygder med bare en times kjøring mellom feks.

Bruk litt tid og krefter nå på å fokusere på at du flytter til et nytt sted så kan du heller tenke at en måneds ferie til utalndet kan være gulroten når flytteprosessen er i boks?

Jeg har vært det barnet som bodde hos ene forelderen min og den andre flyttet laaaaangt unna. Følelsen av å bli forlatt var fryktelig og jeg sliter med den i voksen alder. Så tenk godt gjennom om du virkelig ønsker å utsette gutten din for det. 

 

Drit i fortiden. Du har sikkert gjort mye rart,men det kan du ikke gjøre noe med nå. Fokuser på fremtiden og bevis for deg selv( og bygd ? ) at du kan! Du klarer og du mestrer.

Anonymkode: 4d151...8e0

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er helt enig i at barnet trenger at jeg har det bra. Og her jeg bor nå tror jeg ikke at jeg kan bli lykkelig igjen, det florerer rykter om meg som jeg er redd også kommer barnet for øre etterhvert som det blir større. Far er en god omsorgsperson og kommer til å kjempe for at barnet har det bra. Men selvfølgelig trenger han også en mor, spesielt nå som tenårene står for døren. Jeg tror far ville latt barnet komme på besøk til utlandet etterhvert, og der ville jeg kunne bygd meg opp på nytt uten å føle meg observert og snakket om konstant. Jeg bor på en liten plass der rykter aldri dør, dessverre. Ja jeg er nok kanskje egoistisk nå, men jeg klarer ikke se hvordan jeg skal klare å være en lykkelig og god mor for ham slik som situasjonen er nå. Kanskje om jeg ser det an i ett år og deretter flytter? Så har jeg noe å se fram til. Jeg føler meg som verdens verste mor og har nok egentlig mest lyst til å flytte fra alt, da jeg hater hva jeg selv har stelt i stand. Jeg tviler på at tiden vil endre dette.

hi

Anonymkode: 52a40...904

Jeg er redd sønnen din vil bli mer uttrygg om du flytter til utlandet uten å snakke med ham og forberede ham.

Når det kommer til rykter, så er selvfølgelig små steder rene vepsebol, men samtidig er det jo veldig oversiktelig. De fleste vil vel heller synes det er bra at du kom deg ut av ting istedenfor å være skadefro, men dessverre er det jo de sist nevnte man gjerne hører fra og om. 

Jeg kan likevel støtte deg i å flytte fra stedet du bor, men det er en god ide å bruke et år på å tenke grundig over det og eventuelt planlegge.